Verdsetting av luftforurensning og støy

Like dokumenter
Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren: Luftforurensning

Miljøkostnader ved utslipp av miljøgifter. Hvordan bør deponiavgiften beregnes i framtiden?

RAPPORT. Forprosjekt for vurdering av videre arbeid med verdsetting av lokal og regional luftforurensning i Statens vegvesens Håndbok V /47

Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren: Støy

Støttedokument til Statens vegvesens håndbok V712

Verdsettingsstudien 2010

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Forprosjekt: Metodeutvikling for utredning og prissetting av støy i veileder V712. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 2015/56

Støy fra veitrafikk. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Samfunnsøkonomiske analyser

Innhold. Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser)

Marginale kostnader ved transportvirksomhet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

RAPPORT. Marginale eksterne kostnader ved enkelte miljøpåvirkninger 2015/19. Karin Ibenholt, Kristin Magnussen, Ståle Navrud og John Magne Skjelvik

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Anbefalte tidsverdier i persontransport

VISTA ANALYSE AS RAPPORT. Marginale eksterne kostnader ved transport av gods på sjø og bane. Samferdselsdepartementet 2015/54

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Beregning av byers klimafotavtrykk

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Veitrafikk og luftforurensning

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

Utslipp fra veitrafikk

Network Statement 2016

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE)

Verdsetting av transporttid og pålitelighet i godstransport

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Nytt logistikknutepunkt Trondheim DOKUMENTKODE RIA-NOT-001

RAPPORT. Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? 2012/09

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Stort energi- og miljøpotensiale

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Forurensning av luften

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Samfunnsøkonomisk analyse

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Europas storbyer anbefaler langt høyere ambisjoner

NVF-seminar 7. april 2011

Mer om metodisk tilnærming

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Hva koster et forsinket godstog? Anvendelse av nyere forskningsresultater

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Bakgrunn 2 Jernbaneverkets godsstrategi 2. Økonomiske størrelser. Hovedresultater. 6 Tallfestet i beregningene 6 Ikke tallfestet i beregningene 7

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Næringslivets avstandskostnader - Kunnskaper og kunnskapshull"

Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Miljøakustikk AS Minister Ditleffs vei Oslo

VEDLEGG TIL SØKNAD OM STØYSKJERM BERGER LOGISTIKKBYGG

Ny varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

4 Drift og vedlikehold 4

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Anleggsdekningen i Østfold Klubbenes situasjonsrapport

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Hvordan få tak i reell usikkerhet av kost-nytte i en skjev verden? Magne Jørgensen

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Marginale miljøkostnader ved luftforurensning Skadekostnader og tiltakskostnader

Saksframlegg. OPPHOLDSTILBUD OG BETALINGSSATSER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN GJELDENDE FRA 1. FEBRUAR 2008 Arkivsaksnr.: 04/17832

ASKO er en del av NorgesGruppen

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang

Trafikantene legger igjen spor bryr de seg?

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Transkript:

Verdsetting av luftforurensning og støy Kristin Magnussen, Ståle Navrud og Orlando San Martin Kristin.magnussen@sweco.no 1

Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren Formål: Nye enhetspriser på følgende områder: Kostnader ved tap av liv, helse og trivsel som følge av luftforurensning Kostnader ved tap av livskvalitet (liv og helse) som følge av støy 2

Verdsetting av luftforurensning Metodisk utgangspunkt: Skadefunksjonstilnærming Beregning/måling av utslipp fra ulike kilder, som transport. Luftforurensnings-spredningsmodeller for å beregne endret eksponering for luftforurensning på ulike geografiske lokaliseringer, målt f.eks. som konsentrasjon av partikler (PM 2.5 og PM 10 ). Eksponering responsfunksjoner (ERF-er), mellom luftforurensningsnivåer (målt som luftforurensnings-komponenter som PM 2.5 og PM 10 ) og helse-endepunkter i form av økt hyppighet av sykdom beskrevet for eksempel som antall tilfeller av en dag med milde symptomer på luftveislidelser, antall tilfeller av sykehusinnleggelse pga. luftveisproblemer, og økt dødelighet i form av antall tilfeller prematur død eller tapte leveår. 3

Verdsetting av luftforurensning - skadefunksjonstilnærming (forts.) Beregning av totalt antall tilfeller for hvert helseendepunkt (både sykdom og dødelighet) ved hjelp av ERF-er og informasjon om størrelsen på den eksponerte befolkningen. Økonomisk verdsetting av hvert helse-endepunkt foretas ved hjelp av nye verdsettingsstudier eller overføring av verdier fra tidligere verdsettingsstudier ( benefit transfer ). Økonomisk verdi per enhet av hvert helseendepunkt, for eksempel kroner per dag med symptom på luftveislidelser eller verdien av et statistisk liv (VSL) i kroner summeres så over det beregnede antall tilfeller av hvert helse-endepunkt for å få total samfunnsøkonomisk verdi. 4

Verdsettingsmetoder og gjennomføring Hovedmetode: Betinget verdsetting (Contingent Valuation Method CVM), supplert med Valgeksperimenter. Verdsetting av statistisk liv (VSL) og leveår (VOLY) i kontekst luftforurensning. Verdsetting av VSL i kontekst luftforurensning og trafikkulykker i noen utvalg med valgeksperimenter. 5

Trinnene i en betinget verdsettingsstudie Spørreskjemaets deler og oppbygging: Innledende informasjon og spørsmål : Scenariobeskrivelse (beskrivelse av godet som skal verdsettes) Beskrivelse av tiltaket (verbalt og visuelt) Betalingsmåte (økte avgifter) Betalingsvillighetsspørsmål for - (VSL og VOLY i ulike utvalg) Bakgrunnsspørsmål Om gjennomføring: Innhenting av verdsettingsdata sampling Utvalg og utvalgsstørrelse Analyse og rapportering 6

Delutvalg VSL Delutvalget for VSL bestod av følgende delutvalg: VSL I: Utgangsnivå høyt: Stor endring liten endring. VSL II: Utgangsnivå høyt: Liten endring stor endring. VSL III: Utgangsnivå lavt: Stor endring liten endring. VSL IV: Utgangsnivå lavt: Liten endring stor endring. UH = Utgangsnivå høyt = 20.000 dødsfall i Norge. Tilsvarer 40 per 10.000 innbyggere. Stor endring (UH): Fra 20.000 til 5.000 i Norge. Tilsvarer reduksjon fra 40 til 10 per 10.000. Liten endring (UH): Fra 20.000 til 10.000 i Norge. Tilsvarer reduksjon fra 40 til 20 per 10.000. 7

Betalingsvillighets-spørsmål: VSL (Eksempel: Høyt utgangsnivå - stor reduksjon Vi ber deg først vurdere tiltakene som gir STOR REDUKSJON, deretter vil du bli bedt om å vurdere tiltakene som gir MINDRE REDUKSJON. Tiltakene som gir STOR REDUKSJON vil redusere antall for tidlig døde i Norge fra 20 000 til 5 000 i løpet av den kommende tiårsperioden. Om vi igjen tenker oss en kommune med 10 000 innbyggere, tilsvarer dette at vi reduserer antallet for tidlig døde i løpet av en 10-årsperiode fra 40 til 10 av de 10 000 innbyggerne. Det tilsvarer også at DIN risiko for å dø reduseres fra 40 av 10 000 til 10 av 10 000. Husk at du har begrenset med penger. Dersom du bruker mer på disse tiltakene, betyr det at du har mindre igjen til andre ting. Hva er det meste du er villig til å betale ekstra per år, i form av en øremerket avgift, for tiltakene som gir STOR REDUKSJON, dvs. for å redusere din egen risiko for å dø for tidlig som følge av luftforurensning i løpet av tiårsperioden fra 40 av 10 000 til 10 av 10 000? 8

9

Delutvalg VOLY Delutvalget for VOLY bestod av følgende delutvalg: VOLY I: Stor endring i forventet levealder (12 mnd) liten endring (6 mnd). VOLY II: Stor endring (6 mnd) liten endring (3 mnd). VOLY III: Liten endring (6 mnd) stor endring (12 mnd). VOLY IV: Liten endring (3 mnd) stor endring (6 mnd). 10

Betalingsvillighets-spørsmål: VOLY Vi ber deg først vurdere tiltakene som gir stor forbedring, dvs. gir en økning i forventet levealder på "xx" måneder, deretter vil du bli bedt om å vurdere tiltakene som gir mindre forbedring, dvs. gir en økning i forventet levealder på "yy" måneder. Husk at du har begrenset med penger. Dersom du bruker mer på disse tiltakene, betyr det at du har mindre igjen til andre ting. Hva er det meste du er villig til å betale ekstra per år, i form at en øremerket avgift for tiltak som gir stor forbedring, dvs. øker din egen forventede levealder med xx måneder? 11

Eksempel for noen som er 50 år nå Evne til å overleve Gevinst av leveår Med god helse Nåværende luftforurensning = Leveårs-gevinst Redusert luftforurensning 50 6 0 70 8 0 Alder Leveår, nåværende luftforurensning Leveår, redusert luftforurensning 12

Betalingskort Følgende betalingskort ble benyttet i alle utvalg: Helt sikkert ja Sannsynligvis ja Usikker Sannsynligvis nei Helt sikkert nei kr 100 kr 500 kr 1 000 kr 2 500 kr 25 000 Figur 1: Betalingskort 13

Verdien av statistisk liv (VSL) Tabell 17: Verdien av statistisk liv regnet ut fra betalingsvillighets-estimatene i tabell 16. VSL i kroner Risiko-endring Beregnet for helt sikkert ja og sannsynligvis ja til oppgitt beløp Beregnet for helt sikkert ja til oppgitt beløp 40 10 per 10 000 17 817 547 8 966 977 40 20 per 10 000 20 637 665 10 018 540 20 0 per 10 000 25 893 520 13 100 000 20 10 per 10 000 40 891 440 20 069 480 14

Verdien av et leveår (VOLY) Tabell 19 Verdien av et leveår (VOLY) regnet ut fra betalingsvillighets-estimatene i tabell 18. VOLY Verdsatt endring i forventet levealder Beregnet for helt sikkert ja og sannsynligvis ja til oppgitt beløp Beregnet for helt sikkert ja til oppgitt beløp 12 mnd. 184 840 87 939 6 mnd. (stor endring) 255 963 109 565 6 mnd. (liten endring) 326 982 149 846 3 mnd. 451 611 212 886 15

Enhetspriser for luftforurensning Faktorer som må vurderes med tanke på nye enhetspriser: Hvilke komponenter skal inkluderes? Hvilke inndelinger mht. lokale og regionale utslipp? Hvilke inndelinger mht. geografisk inndeling (storby, byer, tettsted, spredtbygd)? Bør utslippskostnadene være like for ulike transportmidler? Hvordan vil de nye norske estimatene for verdsetting av liv og leveår spille inn på resultatene? Hvordan bør/kan estimatene for øvrig oppdateres? 16

Forslag til enhetspriser - luftforurensning Anbefalte enhetsverdier for skadekostnader av luftforurensning Skadekostnad, kr per kg utslipp Partikler (PM 10 ) Nitrogenoksider (NO x ) Storby Andre større byer Tettsteder med mer enn 15.000 innbyggere Storby (Oslo, Bergen, Trondheim Andre større byer Andre områder Alle transportmidler 3600 1640 440 200 100 50 Oslo Trondheim Bergen 3900 3900 2900 17

Hva med CO2? Ikke verdsatt i vårt prosjekt Foreslår at Klimakurs anbefaling benyttes (320 kr per tonn i 2020/ 800 kr per tonn i 2030) 18

Verdsetting av støy fra transport Ikke rom for ny verdsettingsundersøkelse. Brukte re-analyse av norsk undersøkelse i 2005 som var del av europeisk studie HEATCO - samt vurdering av utenlandske resultater. HEATCO benyttet skadefunksjonsmetoden og betinget verdsettingsmetode for vei- og jernbanestøy. HEATCO spurte respondenter som bodde i ulike støysoner. Delte respondenter i voldsomt plaget mye plaget ganske plaget litt plaget ikke plaget i det hele tatt (i tråd med ISOstandard). 19

Anbefalte enhetspriser for støy Følgende enhetspriser for støy anbefales til bruk i etatens håndbøker for samfunnsøkonomisk analyser: Kr per db(a) per år per person som er ganske, mye eller voldsomt plaget (2009-kr) Veitrafikk 335 Tog / bane 335 Sjøtransport (inkl. ferge) 335 Fly 450 For å finne total årlig støykostnad til bruk i samfunnsøkonomiske analyser må denne enhetsverdien per db(a) multipliseres med antall decibel endring i støynivå i ulike påvirkede områder og endringen i antall personer i tilsvarende områder i de tre høyeste kategoriene av ISO-klassifiseringen av støyplagethet: Ganske plaget, mye plaget og voldsomt plaget. Om en ikke har data for dette, kan en bruke totalt antall personer som berøres av endringen i støynivå som et øvre estimat for samlet årlig støykostnad. Kun for veitrafikkstøy kan vi ut fra eksisterende studier anbefale en verdi per plaget person (PP) per år lik kr 2750, og dette er igjen for alle personer i de samme tre plagethetskategoriene. 20

Konkluderende merknader Verdsetting av VSL og VOLY knyttet til luftforurensning var første verdsettingsstudie av VSL og VOLY i denne konteksten i Norge og helt nødvendig for å vurdere tidligere benyttede estimater for VSL og VOLY. Fortsatt behov for nye originale norske verdsettingsstudier av støy fra transport, særlig fly, men også veitrafikk og jernbane (og ferger/båttrafikk). Alltid en viss usikkerhet knyttet til slike verdsettingsestimater, men slike nye studier som her er gjennomført og stadig forbedret metodikk kan bidra til å redusere usikkerheten. Til tross for en viss usikkerhet, har informasjonen som ligger i verdsettingsestimatene viktig informasjonsverdi som kan bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. 21

22

0-svar og protestsvar Tabell 12 Årsaker til nullsvar: VSL største endring Oppgitt årsak Frekvens Prosent Kumulativ prosent 1 Har ikke råd. 0 0 0 2 Endringen i egen forventet levealder var for liten. 2 2,56 2,56 3 Andre ting er viktigere. 4 5,13 7,69 4 Jeg betaler nok i avgifter allerede. 38 48,72 56,41 5 6 Helsetilstanden er bra nok som den er. Tror ikke tiltakene vil gi den beskrevne endringen. 1 1,28 57,69 9 11,54 69,23 7 Tror ikke tiltakene vil bli gjennomført. 8 10,26 79,49 8 Jeg vil ikke vurdere menneskeliv og priser opp mot hverandre. 5 6,41 85,9 9 Jeg protesterer mot spørsmålsstillingen. 4 5,13 91,03 10 Jeg synes spørsmålene var for uklare. 3 3,85 94,87 11 Annet 4 5,13 100 Total 78 100 23

0-svar og protestsvar Tabell 12 Årsaker til nullsvar: VSL største endring Oppgitt årsak Frekvens Prosent Kumulativ prosent 1 Har ikke råd. 0 0 0 2 Endringen i egen forventet levealder var for liten. 2 2,56 2,56 3 Andre ting er viktigere. 4 5,13 7,69 4 Jeg betaler nok i avgifter allerede. 38 48,72 56,41 5 6 Helsetilstanden er bra nok som den er. Tror ikke tiltakene vil gi den beskrevne endringen. 1 1,28 57,69 9 11,54 69,23 7 Tror ikke tiltakene vil bli gjennomført. 8 10,26 79,49 8 Jeg vil ikke vurdere menneskeliv og priser opp mot hverandre. 5 6,41 85,9 9 Jeg protesterer mot spørsmålsstillingen. 4 5,13 91,03 10 Jeg synes spørsmålene var for uklare. 3 3,85 94,87 11 Annet 4 5,13 100 Total 78 100 24