Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE... 4 1.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 4 1.4 FORMELL PROSESS... 5 2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.1 TIDLIGERE VEDTATTE MÅLSETNINGER... 5 2.2 NYE STØTTEORDNINGER FOR FORNYBAR ELEKTRISITET... 6 2.3 NYE VEDTATTE MÅLSETTINGER... 7 3 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I ØKSNES... 7 3.1 KORT OM ØKSNES KOMMUNE... 7 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 10 3.3 FORSYNINGSSIKKERHET OG NETTKAPASITET... 11 3.4 NETTILSTAND... 12 3.5 KOMMUNALE STØTTEORDNINGER, ENOVA... 12 3.6 ENERGIBRUK I ØKSNES KOMMUNE... 13 3.7 FJERNVARME... 16 3.8 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 17 3.9 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 18 4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I ØKSNES KOMMUNE... 19 5 VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I ØKSNES... 20 5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER... 20 5.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 20 5.3 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER... 20 5.3.1 Fjernvarme... 21 5.3.2 Vannbåren varme... 21 5.3.3 Biobrensel... 22 5.3.4 Spillvarme... 22 5.3.5 Varmepumpe... 22 5.3.6 Solenergi... 23 5.3.7 Vindkraft... 24 5.3.8 Småkraftverk... 25 5.3.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket... 25 6 ORDLISTE... 27 8 VEDLEGG... 37 SIDE 2 AV 38

Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har utarbeidet den lokale energiutredningen for Øksnes kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2008. Energiutredingen skal oppdateres årlig. 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. SIDE 3 AV 38

1.2 Målsetting for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Øksnes kommune. Målet med energiutredningen i Øksnes kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Øksnes kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Øksnes kommune. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen 900 23 383 stein.steffensen@vesteralskraft.no Øksnes kommune Einar Ellingsen 76 18 50 00 Einar.ellingsen@oksnes.kommune.no SIDE 4 AV 38

1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med konsulentfirmaet EC group as. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Denne samarbeidsformen er beholdt i årets utredningsarbeid. I år har det imidlertid kun blitt avholdt møte med Enova for presentasjon av støtteordninger og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet 2.1 Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra 1998-99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003-04 heter det bl.a.: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiodeerer 3 TWh innen år 2010. Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. SIDE 5 AV 38

2.2 Nye støtteordninger for fornybar elektrisitet Regjeringen har utarbeidet kriterier for en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. Vindkraftprodusenter vil få 8 øre per kwh produsert elektrisitet. Umodne teknologier, og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kwh. Vannkraft vil få 4 øre per kwh for produksjon som representerer de første 3 MW av den installerte effekten i anleggene. Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftverk vil få slik støtte. Ordningen blir innført fra 2008. Olje- og energidepartementet er imidlertid opptatt av at investeringene i nye anlegg ikke skal stoppe opp i påvente av at støtteordningen kommer på plass. Overgangsordning som ble etablert i forbindelse med forberedelsene til et svensknorsk elsertifikatmarked blir derfor videreført. Alle anlegg med byggestart etter 01.01.2004 blir omfattet av overgangsordningen. Vindkraftprodusenter som har fått investeringsstøtte fra Enova må tilbakebetale denne dersom de ønsker å gå over til produksjonsstøtte. -Det er stor interesse for å bygge vindkraft, og det er et betydelig antall små vannkraftprosjekter som er klare for bygging. Gjennom etableringen av denne støtteordningen for fornybar elektrisitet har regjeringen lagt til rette for ny kraftproduksjon. Næringen må nå på banen å ta sin del av ansvaret for at vi får mer fornybar kraft ut på nettet, sa tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i 2006. Innretningen av støtteordningen har klare likhetstrekk med såkalte feed-in ordninger som blir brukt i mange europeiske land. I Norge blir støtten forvaltet av Enova SF. Ordningen skal også finansieres over Enovas budsjett. For å styrke satsingen på fornybar energi og energieffektivisering vil regjeringen i morgendagens statsbudsjett foreslå å bevilge 10 milliarder kroner til et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Budsjettet blir derfor kraftig styrket fra 2008 når avkastningen fra Grunnfondet kommer. Ytterligere 10 milliarder kroner vil bli satt av til Grunnfondet i 2009. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 880 millioner kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 milliarder kroner. I dag forvalter Enova i overkant av 700 millioner. Med denne økte satsingen vil Enova disponere om lag 1,6 milliarder kroner årlig fra 2010. Den nye støtteordningen til fornybar elektrisitet vil bli rammestyrt. Finansieringsbehov utover rammen finansieres ved tilleggsbevilgninger. Det vil bli brukt om lag 1/3 av fondsavkastningen til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 vil bli benyttet til en økt satsing på bio-og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. SIDE 6 AV 38

2.3 Nye vedtatte målsettinger -Dette er en langsiktig satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger. Det har skapt rom for å sette et mål på 30 TWh fornybar elektrisitet, varme og energieffektivisering for perioden 2001 til 2016. Sammenlignet med dagens mål på 12 TWh fra 2001 til 2010 er dette meget ambisiøst. Her følger vi opp ambisjonene for energipolitikken som ble varslet i Soria Moria-erklæringen og stadfester Norges posisjon som en ledende nasjon innen utviklingen av fornybar energi, sier olje- og energiministeren. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Øksnes 3.1 Kort om Øksnes kommune Øksnes kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Øksnes er en aktiv fiskerikommune med ca. 4700 innbyggere i 2001, hvorav kommunesenteret Myre har ca. 2850. Mesteparten av kommunens areal på 317,3 km m2 kan oppleves i en reise gjennom dens arktiske natur som bl.a. består av ett tjuetalls øyer. Figur 3.1 Kart over Øksnes kommune (kilde: www.oksnes.kommune.no) SIDE 7 AV 38

Fiske, fiskeindustri og oppdrett er den dominerende næringen i Øksnes kommune. Kombinasjonen gunstig beliggenhet i forhold til rike fiskefelter og tilgang til skjermede fjordbasseng med ren sjø har naturlig medført at fiskeri- og havbruksnæringen er krumtappen i næringslivet i Øksnes. Ca. 40 % (774 personer) av arbeidskraften i kommunen er beskjeftiget med fiske-, fiskeindustri og havbruk. Omsetningen innen sjøbasert virksomhet inkl. fòrproduksjon utgjør ca. 1100 mill.kr. Både nærheten til den fiskerike eggakanten med kjente steder som Jennegga, Langnesegga og Bleiksegga kombinert med drift på mer lokale fiskefelter har ført til utviklingen av en omfattende og variert flåte. Det er i kommunen registrert en kystflåte på ca. 160 fartøyer med lengde inntil 30 meter, hvorav 79 over 10m, samt 5 havgående fartøyer (Trålere) som drifter i fjernere farvann. Totalt er ca. 354 helårsfiskere beskjeftiget på fartøyene. Fiskeindustrien og oppdrettsnæringen sysselsetter ca 420 personer. Tilreisende fiskefartøyer fra Finnmark til Rogaland finner det formålstjenlig å benytte havnene på Myre, Stø og Alsvåg som utgangspunkt for vinterfiske på grunn av kort avstand til fangstfeltet i forbindelse med skreiens gytevandring langs yttersida av Vesterålen. I toppåret 1997 ilandbrakte lokal- og fremmed flåte 33.278 tonn råstoff i Øksnes, derav 82 % hvitfisk (torsk/sei/hyse). På Myre, Alsvåg og Stø tas råstoffet hånd om av teknologisk høyt utviklede fiskeindustribedrifter som tilfredsstiller de strengeste kvalitetskrav. Den største bedriften, Myre Fiskeindustri AS, har ca. 200 ansatte. Totalt ansatte i fiskeindustrien er ca. 375 personer Kommunen har videregående skoletilbud som grunnkurs i Hotell- og næringsmiddelfag, Helse- og sosialfag, samt Allmenne, øk. og adm. fag samt VK1 Fiskeindustri/Industriell næringsmiddelproduksjon. Vesterålen Fiskeripark og Opplæringskontoret for Fiskerifag i nordre Nordland ligger på Myre. Våren 2002 startet bygging av nytt skolebygg for Videregående skole på Myre. Øksnes har en godt utbygget helse- og sosialsektor med et felles helsesenter og bl.a. to sykehjem. Privat øre- nese- og halsklinikk finnes på Myre. Reiselivsnæringen som er i vekst, bruker naturlig nok havet som opplevelseskilde. Flere bedrifter har bl.a. tilbud om hval, sel og fuglesafari. Vår spennende kystkultur kan oppleves ved besøk i Langnes Vær, Nyksund, Alsvåg hovedgård, Øksnes Bygdemuseum, Øksnes, Skipnes, Tinden eller noen av andre stedene med eldre sjøtilknyttet kultur i kommunen. SIDE 8 AV 38

Kommunikasjoner: Lokalbåtrute: Daglige avganger mellom Myre og Øksnes Vestbygd. Trafikkeres flere ganger daglig av hurtigbåten M/S Tinden. Fly: Nærmeste flyplass, Stokmarknes Lufthavn, 63 km unna. Båt: Nærmeste hurtigruteanløp, Sortland, 40 km unna. Tog: Nærmeste jernbane, Fauske, ca. 240 km unna. Buss: Myre/Sortland, 5 avganger t/r på ukedager Øksnes kommune har per 1.1.2006 4567 innbyggere. Det har vært en svak gradvis økning i innbyggertallet siden 2003. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Øksnes kommune vil fortsette den svake og jevne økningen frem mot 2020. 4850 4800 4750 Befolkning 4700 4650 4600 4550 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4.2 Folkemengde 1991-2003 og fremskrevet 2004-2020 (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 2006 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 SIDE 9 AV 38

3.2 Infrastruktur for energi Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Øksnes kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. Figur 4.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet 660 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca 10.900 offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Området er preget av svak befolkningsøkning, og nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad). Det er også noe småproduksjon og salg av ved. SIDE 10 AV 38

3.3 Forsyningssikkerhet og Nettkapasitet Forsyningssikkerheten i Øksnes er god, med brukbare linjer fra transformatorstasjonen til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet. Nettet i Øksnes er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk over feil- og avbrudd i nettet til myndighetene, og Vesterålskraft har også laget slik statistikk til intern bruk. Hittil har denne statistikken blitt utarbeidet pr. forsynende stasjon, spenningsnivå, osv, og ikke f.eks. pr. kommune. Feil- og avbruddshyppighet avhenger først og fremst av ytre forhold, bl.a. vær og vind. Innenfor et så kort tidsrom vil derfor enkelt - hendelser kunne slå kraftig ut. Med disse forbeholdene har vi likevel presentert denne statistikken i figur 4.4 Vær oppmerksom på at det her ikke er skilt mellom varige og forbigående feil. En forbi - gående feil er vanligvis ikke en feil på selve delene i nettet, men skyldes f.eks. at greiner eller fugler kommer i kontakt med leder og jord. I slike tilfeller gjenopprettes som regel forsyningen etter bare noen sekunder. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter en ordning som gjør at avbrudd i nettet har økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I Vesterålskraft Nett bruker vi X Power som tilstandskontrollsystem. Det blir bla brukt til å kartlegge alderssammensettingen og tilstanden ute i nettet slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens komponenter der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. SIDE 11 AV 38

3.4 Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det imidlertid vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Vi holder på med utarbeiding av en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med som har dårlig tilstand/alder legges inn i en utskiftingsplan. 3.5 Kommunale støtteordninger, Enova Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Virkemidlene vi tar i bruk for å nå målene er omfattende og differensierte. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre prioriteringer. Det er satt klare mål for vår virksomhet, vi skal derfor dokumentere resultatene fra vårt arbeid. Kommunal energi og miljøplanlegging Kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og effektivisering av energibruken i Norge. Kommunen opptrer som planmyndighet, samtidig forvalter den også egen bygningsmasse. Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. SIDE 12 AV 38

Målsetning Å bevisstgjøre administrasjon og politisk apparat til å gjøre strategiske valg innenfor energi. Å konkretisere og avtale en prosess for energistrategiske valg. Støttebeløp Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. Krav til forprosjekt for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg Forprosjektet skal omfatte majoriteten av eksisterende kommunale bygninger og anlegg og alle planlagte/ kjente kommunale byggeprosjekt de neste 3-5 år Forprosjektet skal vise en oversikt over total energibruk og m2 i den eksisterende kommunale bygningsmassen og en summarisk oversikt over gjennomførte tiltak Forprosjektet skal vise en totaloversikt over energibruk i eksisterende anlegg: idrettsanlegg, lysløyper, VAR-sektor (vann/avløp/rensing) og veglys Gjennom forprosjektet skal det utarbeids en liste/oversikt over tiltaksområder som anbefales gjennomført Det skal utarbeides en overordna strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg Forprosjektet skal behandles og godkjennes politisk Forprosjektet skal tjene som et beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til en evt. søknad til Enovas program for Bygg, bolig og anlegg. For nærmere informasjon om programmet: se: http://www.enova.no/?pageid=3003 Kontaktperson Boy Kåre Kristoffersen, boy.kaare.kristoffersen@enova.no, tlf. 73 19 04 42 3.6 Energibruk i Øksnes kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til 2001. Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SIDE 13 AV 38

SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 3.1 til Tabell 3.6 viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Øksnes fordelt på ulike grupper, mens Tabell 3.7 viser samlet energiforbruk. Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - - - - Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.1 Energibruk til primærnæringer 1991-2001 Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 7,7 8,1 8,5 8,4 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - 0,1 0,1 Gass 0,1 2,7 10,9 15,7 Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,5 8,7 0,9 4,3 Tungolje, spillolje - - - 0,1 Avfall - - - - Tabell 3.2 Energibruk til industri, bergverk 1991-2001 Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,8 0,9 0,9 0,9 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - - - - Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.3 Energibruk til produksjon fjernvarme 1991-2001 Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 6,9 7,2 7,5 7,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,5 0,2 0,5 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting 1991-2001 SIDE 14 AV 38

Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 15,3 16,0 16,8 16,7 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - 0,1 - Gass - 0,2 0,2 0,1 Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,3 1,8 1,3 1,2 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.5 Energibruk til privat tjenesteyting 1991-2001 Husholdninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 37,0 38,9 40,8 37,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 - - - Ved, treavfall, avlut. 3,1 2,9 7,5 7,2 Gass - - - 0,1 Bensin, parafin 2,9 3,3 2,8 2,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,0 1,2 0,8 0,8 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.6 Energibruk til husholdning 1991-2001 Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 68,1 71,7 75,1 71,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 - - - Ved, treavfall, avlut. 3,1 2,9 7,7 7,3 Gass 0,1 2,9 11,1 15,9 Bensin, parafin 2,9 3,3 2,8 2,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 10,5 12,2 3,3 6,9 Tungolje, spillolje - - - 0,1 Avfall - - - - Totalt energiforbruk 84,8 92,8 99,9 104,8 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 80,3 % 77,2 % 75,1 % 68,6 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 17,6 19,4 21,0 22,3 Tabell 3.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet 1991-2001 SIDE 15 AV 38

120,0 100,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 80,0 Mengde [GWh] 60,0 40,0 20,0-1991 1995 2000 2001 År Figur 3.5 Total energibruk 1991-2001 fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 3.5 og Tabell 3.7 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Øksnes kommune. Tre andre nevneverdige energikilder er gass, diesel-, gass- og lett fyringsolje, samt ved, treavfall og avlut. Gass har blitt mer dominerende den senere tid. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 23,5 % fra 1991-2001. Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden vært relativt stabilt. 3.7 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det finnes fjernvarmeanlegg i Øksnes kommune. Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Myre, Øksnes kommune. Anlegget ble satt i drift ca. 1988, og overtatt av Vesterålskraft Produksjon AS i 2003, anlegget ble fullrenovert og satt i drift april 2005. Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 1,5 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 400kW Spisslast Elkjele 770kW Spisslast Oljekjele 400kW Samlet installert effekt varmesentral: 1570kW SIDE 16 AV 38

3.8 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Øksnes finnes næringsvirksomhet registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 4.8 og figur 4.5. Forventet tilknytning i 2007 200 MWh og forventet tilknytning i 2008 400 MWh. kwh Effekt (KW) Type Energibehov Hovedveksler Tappevann Myreheimen/ helsesenter.. 600 000 385 0 Rådhuset 300 000 150 0 Skolekvartalet 700 000 390 0 Videregående Myre 100 000 110 50 1 700 000 1 035 50 Tabell 3.8 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Myre, Øksnes kommune. SIDE 17 AV 38

Lysoepning 1,4x1,95 DN 125 DN 65 DN 40 DN 100 DN 50 DN 65 DN 100 DN100 DN 50 Figur 3.6 Kart over fjernvarme i Myre, Øksnes kommune, per oktober 2006 3.9 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er ikke registrert lokal elektrisitetsproduksjon i Øksnes kommune. SIDE 18 AV 38

4 Forventet utvikling av energibruk i Øksnes kommune I Øksnes kommune er det ikke registrert planer om vesentlig boligbygging. Det er heller ikke registrert planer om utbygging av ny industri, nærings- eller offentlig virksomhet. I og med at det for Øksnes kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. Figur 4.7 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Øksnes kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. 120,0 100,0 80,0 Mengde [GWh] 60,0 40,0 20,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet - 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Figur 4.7 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder 2002-2014 i Øksnes Som det fremgår av figuren vil forbruket, som følge av den svake befolkningsveksten, være relativt stabilt fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. SIDE 19 AV 38

5 Vurdering av alternative energiløsninger i Øksnes 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger. SIDE 20 AV 38