DA NORGE FIKK SIN FØRSTE VERDENSMESTER PÅ BISLETT.

DA NORGE FIKK SIN FØRSTE VERDENSMESTER PÅ BISLETT. Det er den 23.april 2008. Jeg sitter i solveggen på min veranda, en av de første dager som solen varmer i år. Skøytesesongen er for lengst over. Nå kan det være tid for de mer tidløse minner. Mellom hendene har jeg Per Ivar Moes bok Ung på isen. Utgivelsesåret er 1965. Boka jeg har lånt på Deichmann er utgitt i den såkalte Olympiaserien fra 1977. Permen er slitt, boka er velbrukt. Et godt tegn. En gang jeg ringte til Kuppern har han fortalt om en gang han trente på Røsslitjernet ovenfor Lillehammer. Dette kunne være i 1953. Han tar noen bilder, på et av bildene skimtes en liten guttepjokk. Senere fant jeg ut at dette var Per Ivar Moe, ler Knut. Dette er et tegn på tidlig interesse. I boka si forteller Per Ivar om da faren første gang tar han med på stadion på Lillehammer slik at han kan ta sine første prøvende skjær på isen. Ikke kunne man da vite at her gikk en kommende verdensmester. Likevel var det nok noe som fenget, isflaten fanger ham inn. Brått og tidlig skal han slynges ut på isen og inn i verdenseliten i denne norske nasjonalidretten. Ja det skal skje tidligere enn for de aller fleste. I 1962 stiller Per Ivar Moe i junior NM. Mester blir Åge Dalby. Per Ivar blir nummer 5. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Men likevel er han lagt merke til. Få uker senere er han med på den første elitesamlingen på hotell Helsfyr i Oslo. Den nye trener Stein Johnson holder et foredrag. Det er begynnelsen til noe helt nytt i skøytesporten både i Norge og i verden skøyterevolusjonen. Per Ivar Moe er født i november 1944. Altså som 17 åring på elitelaget skøyter. Og ingen skulle noen gang angre på valget. Han faller pent inn i laget, ja han blir en del av motoren som driver det hele fremover. Her finnes det ungdommelige pågangsmot, ingen redsel for det nye. I den kommende sesong kommer det store gjennombrudd under EM i Gøteborg, der 18 åringen tar bronse. Deretter går turen til soloppgangens rike, til VM Karuizawa i Japan. Der leder 18 åringen etter første dag! Til slutt ender han på 4.plass. 1

UPI-bilde sendt ut fra Karuizawa i 1963. 18 åringen Per Ivar Moe leder etter 1.dag. Neste sesong er olympiaår, lekene går i Innsbruck. Under NM innvarsles et generasjonsskifte. Per Ivar Moe tar kongepokalen og laurbærkransen foran selveste Knut Johannesen. En lang seiersrekke er brutt. Og etter mesterskapet inntar Per Ivar Moe toppen av Adelskalenderen. Men under OL bytter de to konkurrentene igjen plass, denne gang dreier det seg om 5000 meter, gull til Knut og sølv til Per Ivar, men med minst mulig margin, 2 tideler! 2

Seierspallen etter 5000 meter i OL i Innsbruck 1964. Gullmedalje Knut, sølvmedalje Per Ivar og bronsemedalje Fred Anton! Etter 1964 sesongen legger Kuppern opp. En epoke er over, vi må lete etter en ny konge. Det er flere om beinet, både Per Ivar, Fred Anton, Nils og Magne. I 1965 går EM i Gøteborg. Der går Per Ivar en frapperende god 1500 meter. Han møter russeren Eduard Matusevitsj, en typisk 1500- meterløper. Det er på sisterunden nordmannen imponerer. Han har siste ytre og holder russeren gjennom svingen. De skjærer målstreken på samme tid, 2.08.5, men nordmannen dømmes først og får distanseseieren. Vi skal få en reprise på dette løpet senere i sesongen. I Gøteborg får Matusevitsj laurbærkransen, men med Per Ivar Moe på sølvplassen. Meget bra. Det er så absolutt kongetakter over Per Ivar Moe. Nå mangler bare prikken over i,en. Etter EM mister Moe noe av overskuddet. Det tegner ikke bra for VM som skal gå på Bislett. Løsningen finner han ved å reise til sin barndoms by Lillehammer for å lade batteriene. Han trener bare lett, prøver å opparbeide nytt overskudd. Virkningen uteblir ikke. 3

Da lørdag 13.februar opprinner er alt som det skal være. Publikum i titusenvis kranser tribunene. Humøret er skrudd på topp lenge før løpene skal begynne. Tribuner som eksploderer når noen av de norske løperne tar noen oppvarmingskjær på isen. Været er også det aller beste. Temperaturen svinger omkring null grader. Vindstille og oppholdsvær. Selve stadion byr seg frem fra sin aller beste side. Banemannskapene har som vanlig jobbet dag og natt. Isflaten er fin, hard og litt ruglete is, som hamret kobber. Ja det spørs om forholdene noensinne har vært bedre på denne banen? Konkurransen begynner. De ypperlige forholdene blir bekreftet av tidene på sprinten. Spesialisten Keichi Suzuki fra Japan tar programmessig distanseseieren med 40.7. Vår egen Magne Thomassen er ikke mye bak med sine 40.9. Så kommer europamester Matusevitsj.. Vi følger Knut Bjørnsens stemme i NRK radio. Så ved inngangen til siste sving: Å så faller han! Eduard Matusevitsj faller, en av storfavorittene er ute av dansen. Det går et sukk gjennom tribunene og gjennom stuene i de tusen hjem. Men heldigvis, det er ikke en av våre. Og flere sensasjoner kommer i grunnen ikke. Per Ivar får 42.0, helt greit. Jonny Nilsson 42.7. Fred Anton 42.9. Begge tider er sterke av to langdistansespesialister. Men kanskje særlig Jonny Selvsagt er det mange som spekulerer, hva kunne Matusevitsj gått på? Ned mot 41.0? Dette blir bare teori og spekulasjoner, noe av det viktigste i skøyteløp er å holde seg på beina. Resultatlisten blant de beste blir slik: 1. Keichi Suzuki, Japan 40.7 2. Magne Thomassen, Norge 40.9 3. Valerij Kaplan, Sovjet 41.0 4. Ants Antson, Sovjet 41.1 5. Seppo Hänninen, Finland 41.3 6. Ard Schenk, Nederland 41.4 Ants Antsons løp er utvilsomt sterkt. Kanskje peker pila mot forrige års europamester nettopp her på Bislett? Det er jevnt, det er tett, alt på det uvisse. Men det er nå kampen skal begynne for alvor. På 5000 meter åpner Kees Verkerk med 7.37.2, med et slikt løp tegner nederlenderen seg på blant outsiderne. Finnen Jouko Launonen får tribunene i kok ved en frisk åpning. Selv om rundetidene går 4

opp mot slutten kommer han i mål på 7.41.7. Så kommer Jonny. Vi behøver ikke å vente lenge før vi får rede på hvilke hensikter svensken har. Her er verdensrekorden truet. På vekslingssiden har sekundantene fremme passeringstider til 7.30. Og det blir verdensrekord, han skjærer over målstreken på fantastiske 7.33.2. Han har forbedret sin egen rekord fra Karuizawa med 9 tideler. Like etter prøver Fred Anton å tukte Jonny. Det holder lenge, men i mål blir det 7.34.1, tangering av Jonnys gamle rekord. Per Ivar går nok et solid løp på 7.40.5. Til slutt ser lista på 5000 meteren slik ut: 1. Jonny Nilsson, Sverige 7.33.2 (ny verdensrekord) 2. Fred Anton Maier, Norge 7.34.1 (ny norsk rekord) 3. Eduard Matusevitsj, Sovjet 7.35.1 4. Kees Verkerk, Nederland 7.37.2 5. Per Ivar Moe, Norge 7.40.5 6. Jauko Launonen, Finland 7.41.7 Etter første dag har russeren Antson teten foran finnen Launonen. Magne Thomassen og Jonny har delt tredjeplass. Så følger den nye, unge nederlender Ard Schenk, foran Per Ivar. Etter 5000 meter er det et navn som surrer på tribuner og i garderober: Jonny Nilsson. Hans verdensrekord imponerer. Skal han gjøre det samme som i Karuizawa for to år siden. Mange mener det. Likedan peker mange på Antson, neste distanse er 1500 meter, der russeren er olympisk mester. Litt i bakgrunnen, ikke så eksponert, ligger foreløpig Per Ivar. Men nordmannen har enda sjanser, kanskje er det beregning i nordmannens disposisjoner? Etter avslapning i garderoben og en prat med Stein Johnson setter Per Ivar Moe seg i Arne Strøms bil og blir kjørt til Frognerparken, der jogger han og tøyer godt ut. Der han løper kan han skjelne Tryvannstårnet, bakenfor der ligger Nordmarka, der han har lagt ned så mang en treningsøkt. Den beinharde treningen, alt slitet og strevet skal komme han til nytte nå, neste dag når kampen om VM skal avgjøres. Kanskje han da kan ta ut noe av denne treningskapitalen? I grunnen føler han at roen og tryggheten stiger, han vet at alle forberedelsene er gjort så godt som mulig. Alt er drillet inn, både det fysiske og det psykiske. Han føler seg i grunnen i knallform. Han drar til KNA - hotellet og spiser før han tørner inn. I slike stunder kommer et godt sovehjerte til god nytte. Som vanlig sover han som en stein. 5

Jeg kan selv huske tilbake til denne lørdagskvelden. NRK radio avslutter sendingen før alle par på 5000 meter er i mål. Jeg køyer, men har en uro i kroppen, får ikke sove. Jonny Nilsson spøker i hjernen. Jeg slår til slutt på min blå Kurer radio som jeg har foran sengen. Lytter på Bjørge Lilleliens nattradio. Jeg spisser ører da han kommer inn med tidene fra de siste parene på Bislett. Og når han refererer parsammensetningen på 1500 meter. Jeg får med meg at Magne Thomassen skal gå i 1.par. Og at Per Ivar kommer i et seint par. Og Jonny enda seinere, han har dermed full kontroll. En eller annen gang har jeg sovnet. På søndag skal vi få oppleve en 1500 meter som er en av de beste, jevneste og mest spennende i skøytehistorien. Tidlig om morgenen har Per Ivar Moe igjen vært i Frognerparken og jogget. Deretter følger det vanlige ritualet med en solid frokost, så avslapning før avreise til Bislet. Han synes at alt stemmer, intet rusk i maskineriet. Han vet at mye vil avgjøres på 1500 meteren. Der må forspranget til Jonny Nilsson opparbeides, for alle vet hva svensken er god for på 10 000 meter. Han varmer opp og går noen oppmykningsrunder på indre bane. Igjen viser isen seg fra den beste siden. Lufttemperaturen svinger omkring 0 grader, helt ideelt. Vinden er varslet å øke litt utover ettermiddagen, altså under 10 000 meteren. En halv time før 1500 meter starter er Per Ivar tilbake i garderoben, han skal starte i et nokså sent par, nå er det bare å vente. Og nå skulle vi få en serie sterke og spennende 1500 meterløp som sikkert ingen vil glemme som er på banen denne dagen. Per Ivar lytter til høyttaleren der han slapper av i garderoben. I grunnen er det et nesten uhyggelig jevnt bilde som tegner seg. Ard Schenk tar teten med 2.08.5, unggutten fra Nederland bekrefter at han vil ha et ord med i laget. Matusevitsj legger seg inn med 2.08.6, men han er uinteressant etter fallet på 500 meter. Så får Launonen 2.08.7, han seiler opp, overraskende kanskje. Antson får bare 2.09.8. Magnes 2.10.0 er trolig litt for svakt. Fred Anton skriver seg ut av alle betraktninger med 2.13.4. Det samme gjør Kositsjkin med 2.11.7. 6

Per Ivar Moe knebler Rudie Liebrechts i siste ytre på 1500 meter. Så blåser starteren for neste par: Per Ivar Moe, Norge Rudie Liebrechts, Nederland sier banespeakeren. Brølet løfter seg fra Bisletts fullpakkede tribuner. Moe i indre bane, lyder høyttaleren. Altså igjen siste ytre, akkurat som i Gøteborg. Denne Liebrechts er av noen kalt for onsdagsløperen, fordi han er god i småløp og i prøveolympiader. Men han er en god 1500 meterløper, ingen tvil om det. Derfor en god makker for Per Ivar. Skuddet smeller, det bærer i vei, nederlenderen smeller til fra start, opparbeider ledelse. Per Ivar har et skjema til 2.09. Ved passering 700 meter er trolig nederlenderen 10 meter foran, på vekslingssiden i 3 runde virker forspranget altfor stort. Men det betyr ingenting, det er slik Per Ivar vil ha det. Etter 900 meter er nordmannen klar for sitt støt, nå skal langspurten settes inn, det han har spart på 5000 meter kvelden før skal nå tynes ut av kroppen. Da klokken kimer ligger Rudie en 7-8 meter foran, men forspranget har begynt å krympe, de fyker nedover vekslingssiden for siste gang, Per Ivar mot siste ytre.. Løperne går omtrent likt inn i siste sving. Så skjer det igjen, Liebrechts får den samme behandlingen som Matusevitsj på Nya Ullevi 14 dager før. Ja nå ikke bare holder Per Ivar Rudie gjennom svingen, han går fra ham gjennom sin ytresving! I NRK radio skriker Knut Bjørnsen i fistel: Dette er den gamle gutten det.. Inn mot mål går det voldsomt fort, det er en demonstrasjon av kraft. Da tiden på 2.08.0 annonseres, er publikum helt i ekstase. Ny norsk rekord! Taktikken har lykkes fullt ut, verdifulle tideler er vunnet. Nå gjenstår bare et spørsmålstegn: Jonny..Skal han bite seg fast rett bak teten slik som på 1500 meterløpet i Karuizawa? 7

Per Ivar er igjen i garderoben, han kan nesten ikke huske hvordan han kom seg oppover oppløpssiden og over mål. Nå venter han på Jonny, det er nesten enda verre. Det gjøres raske overslag, de tyder på at hvis Jonny kommer under 2.10 er han trolig mester. Greier han bare rundt 2.12, øker Per Ivars sjanser. Skuddet smeller og Jonny legger i vei. Rundetidene blir ikke avskrekkende. Håpet stiger hos nordmennene, siste passering er ikke bedre enn 1.38. Og Per Ivars sisterunde er imponerende. Jonny skjærer målstreken, klokkene viser 2.11.8. Har svensken satset for mye av kapitalen i sin 5000 meter? Regnestykkene gjøres raskt opp, Per Ivar har 24.7 sekunder til gode, omkring 1 sekund pr. runde på 10 000 meteren. Det kan synes mye, men er det nok? Ingen kan forsverge noe på dette tidspunkt av mesterskapet. Det er fortsatt en thriller, det som til slutt skal avgjøre det hele er ikke bare fysisk styrke, det er i tillegg den som behersker det psykiske best. Det er dette Stein Johnson har mast om, resultatene kommer som en miks der det fysiske og det psykiske teller 50-50. Det er dette opplegg som Per Ivar Moe har fulgt helt bevisst de siste 2-3 år. La oss se på de beste på denne 1500 meteren: 1. Per Ivar Moe, Norge 2.08.0 (ny norsk rekord) 2. Ard Schenk, Nederland 2.08.5 3. Eduard Matusevitsj, Sovjet 2.08.6 4. Jouko Launonen, Finland 2.08.7 5. Rudie Liebrechts, Nederland 2.09.0 6. Ants Antson, Sovjet 2.09.8 Det er jevnt, det grunn til fortsatt å peke på Launonen, verken han eller Schenk er på noen måte ute av diskusjonen. Det foretas en partrekning for 10 000 meteren: 2.par Moe Launonen. Det er ikke all verdens tid til hvile etter 1500 meteren, men det er trolig en fordel å gå tidlig, det er varslet en økning i vinden utover ettermiddagen. Men Jonny får igjen Per Ivars tider å gå på. Ellers kan mye i teorien nå inntreffe. Det er svært jevnt. Launonen må slå Per Ivar med 1 sekund på 10 000 meteren, Antson og Schenk må slå han med 3-4 sekunder. Mange spørsmål svirrer nå i luften, i en slik situasjon kreves mental skjerpelse og ro. Nå skal det komme til nytte det som er drillet og simulert gjennom flere år. Først og fremst: hvilken sluttid skal man sikte seg inn på? Hva vil Jonny kunne prestere? Det kan bli 8

hardt for svensken å gå særlig under 15.45. I fjor gikk Per Ivar distansen her på Bislet på rett under 15.48. Men det betviles at isen er like god nå. Kanskje kan en tid ned mot 16.00 være mulig hvis alt klaffer? Under den siste oppvarmingen på indre bane skjer noe dramatisk, Per Ivar mister eggen i den ene skøyten. Det blir en febrilsk aktivitet. Det blir å sette i gang med brynet og etter en stund kjennes skøyten ok. Dette skaper en liten usikkerhet under de første rundene av løpet, men viser seg heldigvis som en ugrunnet bekymring. Så er endelig løperne ved startstreken og skuddet smeller. I de nærmeste minuttene skal Per Ivar Moes kaldblodighet, beregning og taktikk spille på lag. Han lar uten videre finnen ta teten i løpet. Selv går han noe rolig i begynnelsen, men merker snart at rytmen finnes. Det ligger foreløpig en tilbakeholdenhet i løpet, melkesyra må ikke får overtaket for tidlig. Dernest vil det dreie seg om å tåle smerten, mobilisere alt av vilje, å kunne programmere inn et ekstra gir.. Per Ivar kan se Thormod Moum og Stein Johnson som står oppløpssiden og markerer den rette rytmen med store armbevegelser. Takten er kjapp og fin, men Launonen er stadig i føringen, 5000 meter passeres på 8.03. Per Ivar ligger tre under skjemaet. Han forbereder nå et fremstøt, men først lar han Launonen krysse foran på vekslingssiden.finnen oppfatter trolig dette som et svakhetstegn..omlag 10 runder gjenstår. Per Ivar Moe har tretthetssymptomer, likevel mobiliserer han nå reserveenergien, nå passerer han i virkeligheten en grense, det gjelder både det fysiske og psykiske. Han gjennomfører nå en overrumpling av Launonen, noe ikke finnen er i stand til å møte. Det manøvreres nå optimalt under ekstreme forhold. Han foretar en forsering gjennom to svinger, er på høyde med Launonen på neste vekslingsside, så er han forbi, ser ikke mer til sin finske parkamerat i resten av løpet. Tre runder før mål viser sekundanten 6 under skjema, neste gang han passerer vises det 7 under alle slags tanker svirrer i hodet, men fremfor alt, hold deg på beina! Han kjemper seg ut på siste oppløpsside. som en fjern torden hører han jubelen fra tribunene fra Store Stå som forplanter seg med løperen rundt hele banen. Han slenger foten frem på siste skjæret.der på dirrende bein seiler han gjennom Nordre sving, han har krefter til å løfte armene og takke for hyllesten fra tribunene Tiden annonseres til 16.00.2, Launonen er slått med 9 sekunder, en sikker margin. Intuitivt føler han at tiden er god. Siste 5000 meter har gått på 7.57, seks sekunder raskere enn den første halvdelen av milløpet. Dette er et godt tegn. 9

Per Ivar Moe rykker fra finnen Jouko Launonen halvveis i 10 000 meteren. Per Ivar kommer inn igjen i garderoben. Nå gjenstår kanskje det vanskeligste: Ventingen! Stein Johnson er en sving innom garderoben. Per Ivar sier til treneren, nå har jeg gjort mitt, nå vil jeg Bort! Jeg orker ikke høre de andre går. Bli med meg, sier Stein, vi går opp i leiligheten min rett her borte. Og slik blir det. Det passer godt at treneren bor så nær Bislett. Nå installerer Stein Johnson Per Ivar på sofaen i stua med et glass eplesaft. Nå skal du slappe av, gjerne sove, er meldingen fra treneren. Jeg skal vekke deg i god tid til kransen.. Så setter Stein seg på kjøkkenet med radioen for å følge utviklingen. Jeg synes denne episoden forteller så mye om treneren og mennesket Stein Johnson. På Bislett går nå den ene etter den andre til angrep. Først er det Jonny, han har fått en svært vanskelig oppgave, han må prester ned mot 15.35. Han gjør tapre forsøk, men er ikke i nærheten, han når til mål på 15.47.7. Dernest er det Antson: 16.12.4. Ingen trussel. Den siste anstøtstein er Ard Schenk. Han må noen sekunder under 16 minutter. Det blir for drygt for 20-åringen. Men han fullfører et meget godt løp på 16.06.1. Det mangler bare tideler på at han tar sølvmedaljen fra Launonen. Nå stormer Stein Johnson ut fra kjøkkenet. Han omfavner Per Ivar i sofaen. Og trykker han i hånden så det nesten knaker: Per Ivar, du er verdensmeter! Gratulerer! Selv kan han nesten ikke tro det er sant. Dette er toppen for alle skøyteløpere, å bli verdensmester. Han er fremme ved et mål han har sett for seg lenge. Han prøver å smile til treneren, men føler det blir en slags grimase. 10

Per Ivar og Stein! Nå bærer det tilbake til Bislett. Det går langsomt opp for Per Ivar Moe at han kan gå helt til topps. Men er det ikke noen par igjen? Vell inne i garderoben på Bislett får han beskjed om å møte på Kongetribunen, der venter både Konge og Kronprins. Og snart står han igjen foran de kongelige, slik som under NM året før der ler de og prater om litt av hvert. Samtidig har Per Ivar et øye på banen, der feier Rudie Liebrechts av sted. Nederlenderen er tydelig i form, han kommer under 16 minutter og tar 2.plassen bak Jonny Nilsson. En fin prestasjon i bitende vind og oppgått is. Men sammenlagt kan han ikke blande seg i tetkampen. Det er kronprinsen som stiller spørsmålet: Hvordan føles det å være verdensmester da, Per Ivar? Selv husker han ikke svaret. Han går igjen i garderoben, han kommer ut på banen igjen til medaljeseremonien for 10 000 meteren. La oss se på resultatene på 10 000 meteren: 1. Jonny Nilsson, Sverige 15.47.7 2. Rudie Liebrechts, Nederland 15.56.7 3. Fred Anton Maier, Norge 15.58.6 4. Per Ivar Moe, Norge 16.00.2 5. Viktor Kositsjkin, Sovjet 16.06.0 6. Ard Schenk, Nederland 16.06.1 Så kommer det store øyeblikket, verdensmesteren annonseres. For aller første gang, en norsk verdensmester på Bislett. Han glir frem til seierspallen og klatrer på toppen, for andre gang denne dagen. Han får sin gullmedalje og laurbærkransen rundt halsen. Ja vi elsker, toner ut, og verdens 11

mest sakkyndige publikum synger med. Selv kjenner Per Ivar to følelser: Befrielse og takknemlighet. Det er dype tradisjoner han har ført videre her på Bislet denne søndags ettermiddag. Han flankeres på seierspallen av Jouko Launonen og Ard Schenk. Finnen har gjort sitt livs mesterskap. Ingen finne har siden den dag fått en bedre plassering i et allround VM. For Ard Schenk, 20 åring slik som Per Ivar, er det hans første internasjonale medalje. Senere, på starten av 1970 årene skal nettopp han løfte nivået i skøytesporten enda et hakk oppover. La oss se på resultatlisten for de beste sammenlagt: 1. Per Ivar Moe, Norge 178.727 2. Jouko Launonen, Finland 179.165 3. Ard Schenk, Nederland 179.178 4. Jonny Nilsson, Sverige 179.338 5. Ants Antson, Sovjet 179.547 6. Rudie Liebrechts, Nederland 180.325 Per Ivar Moe glir sin æresrunde. Får sin store hyllest, ingen har gått hjem enda. Og publikum, som under løpene har heiet og båret løperen frem, sparer ikke på applausen. Det hele er uforglemmelig, både for Per Ivar Moe og for publikum. Per Ivar har nådd sitt mål, og publikum på verdens mest berømte skøytearena kan endelig hylle en egen verdensmester. I boka si Ung på isen, skriver verdensmesteren følgende: Jeg var trett og inderlig strålende lykkelig da jeg nærmet meg mållinjen for siste gang denne februarsøndagen. Så vinket jeg en siste hilsen til tribunefolket som ennå sprudlet av seiersfryd. Norge har kronet en ny skøytekonge. Og dette mesterskapet gav ikke bare en norsk verdensmester på Bislett, det var et av de jevneste og mest spennende jeg kan huske. Og etter 1965 sesongen får vi et nytt begrep i skøytesportens sjargong: Å ta en Per Ivar Moe. Dette spiller på Per Ivars knebling, først av Matusevitsj i EM og Liebrechts i VM, i sine siste ytresvinger på 1500 meter. 12

Mandagen. Dagen etter VM. Jeg sitter igjen på skolebussen mine halvannen mil. Rett innenfor skoleporten møter jeg en klassevenninne, Jorunn. Vi veksler blikk slik vi ofte gjorde. Det gikk bra med VM, sier hun. Ja det kunne jo ikke gå bedre, svarer jeg. Fint det ble Per Ivar, sier hun. Nå har vi fått en ny konge, svarer jeg. Slike små bagateller. Men de forteller så mye om hva tankene spant om disse dagene, hva folk var opptatt av og gledet seg over. Per Ivar Moe med gullmedalje og laurbær. Til høyre på pallen sees Launonen. 13

Og hva sier Per Ivar Moe i dag, med 43 års avstand til begivenhetene?: Du føler takknemlighet og ydmykhet mot publikum som berømmer deg. Det blir en uforklarlig kontakt med Bislett Per Ivar Moe på vei mot NM-tittel i 1964. Det lyser konsentrasjon og innsatsvilje. Her på 5000 meter der han tok en klar distanseseier (7.41.5), og som han selv betrakter som sitt aller beste løp. publikumet og alle som fulgte begivenheten. Det var en nasjonal oppmerksomhet. Du føler at du har gitt noe til dem alle, en glede, og de gir noe tilbake. Bislett var sentrum for nasjonens oppmerksomhet. Jeg hadde synliggjort noe som løftet og gledet alle.. 14

Så sant som det er sagt. Og la oss tilføye, verdensmestertittelen ble vunnet etter 3 års intens trening og forberedelser, der det ble trent etter vitenskapens prinsipper, det har dreid seg om både fysisk og mental trening. Per Ivar Moe avrunder 1965 sesongen, han har nådd det gjeveste en skøyteløper kan nå. Så blir han sengeliggende med blindtarmbetennelse. En bok blir skrevet. Han stiller opp i 1966 sesongen uten å nå til topps i noe mesterskap. Etter en tid tar han avgjørelsen: Han legger opp som toppløper. En beslutning som sikkert er vanskelig. Men han finner tiden inne til å prioritere andre ting i livet. Nå begynner han for alvor på en utdannelse. Og også dette går bra, han blir siviløkonom. Og så tar han med seg prinsippene han har lært i idretten og treningen ut i arbeidslivet. Han prøver å motivere og inspirere. I dag er han assisterende banksjef i Nordea. Og de som måtte tvile på at han den dag i dag har en ufattelig glød og et varmt hjerte for skøytesporten kan slutte å tvile! Bislett stadion slik det lå der under VM på skøyter 13.-14.februar 1965. 15

Steinar Åge Brenden, 7.mai 2008 Kilder: Per Ivar Moe: Ung på isen. Oslo 1965. Bildene i denne artikkelen er stort sett hentet fra samme boka. 16