Rådmannens forslag til Budsjett 2011 01.11.2010.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 9 5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER... 11 6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER... 16 7. FORDELING PÅ ENHETENE... 17 8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT... 18 8.1 Folkevalgte styringsorganer... 18 8.2 Sentraladministrasjonen... 19 8.3 Reserverte bevilgninger... 21 8.4 PP-tjenesten... 23 8.5 Felles skole/ barnehage... 23 8.6 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole... 25 8.7 Nerskogen skole... 26 8.8 Voll skole... 27 8.9 Innset skole... 28 8.10 Innset og Vonheim barnehage... 29 8.11 Nerskogen og Voll barnehage... 30 8.12 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster... 31 8.13 NAV/ sosiale tjenester... 32 8.14 Barnevern... 33 8.15 Enheten hjemmebasert pleie og omsorg... 33 8.16 Enheten institusjonsbasert pleie og omsorg... 34 8.17 Enheten kultur og fritid... 36 8.18 Kirkelig fellesråd... 37 8.19 Enheten landbruk og miljø... 38 8.20 Næringsengasjement forøvrig... 39 8.21 Enheten teknisk drift... 42 8.22 Diverse utgifter og inntekter... 44 9. INVESTERINGSBUDSJETTET... 46 10. KOMMUNENS LÅNEGJELD, GARANTIANSVAR OG FOND... 51 11. GEBYRER OG BETALINGSSATSER FOR 2011... 53 2
1. RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 bygger i hovedsak på Rennebu kommunestyres vedtak 17.06.10 Økonomiplan 2011 2014 og regjeringas framlegg til statsbudsjett 2011. Forslag til årsbudsjett 2011 er i all hovedsak et rent økonomidokument da kommunens målsettinger og prioriteringer vedtas i økonomiplanen som behandles om våren. Hvis det da ikke fram til årsbudsjettbehandlinga skjer store endringer i kostnads- og inntektsforutsetningene vil årsbudsjettet i stor grad bli en framskriving av den drift og de rammer som ble vedtatt i økonomiplanen. Det er overfor bl.a. enhetslederne understreket at nye tiltak i hovedsak må fremmes i økonomiplanprosessen, og at det bør unngås at årsbudsjettprosessen blir en omkamp. Rådmannen vil gi honnør til enhetslederne for at de i hovedsak har forholdt seg til dette. Mindre justeringer er gjort der det er nye forutsetninger, og dette er kommentert i budsjettframlegget. Rådmannens forslag er i balanse, men som sagt er det noen nye forutsetninger i forhold til vedtatt økonomiplan. De mest omfattende endringer er økte behov for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, flere timer SFO, flere barnehageplasser og økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld, jfr. budsjettkommentarene. Kommunestyret vedtar rammer for enhetene ikke detaljbudsjett. Rådmannen kan deretter disponere rammene i.h.t. vedtatt reglement. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til enhetslederne. Rådmannen vil i forbindelse med årsavslutning 2010 foreslå et system hvor det gis mulighet for at budsjettmessig mindreforbruk det ene året kan overføres og disponeres neste budsjettår. Dette som et ledd i å øke enhetenes handlefrihet samt stimulere til rasjonell og fleksibel bruk av budsjettet. Det er store forskjeller mellom de ulike driftsenhetene og forutsetningene for å oppnå et mindreforbruk er ulike. Så langt råd er vil en søke å etablere et rettferdig system som kan hensynta disse ulike forutsetningene. Likeså foreslås i 2011 at 90% av sykepengerefusjonene tilbakeføres enhetenes budsjett mot 80% i dag. Målsettingen er at refusjonene i sin helhet tilbakeføres til enhetene. Rennebu kommune sitt gjennomsnittlige sykefravær ligger for høyt og for noen av enhetene svært høyt. I samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten arbeides det systematisk med tiltak for å få dette ned og arbeidet rettes særlig mot enhetene med høyest fravær. Rådmannens forslag til budsjett 2011 viderefører drifta omtrent på samme nivå som i dag. De frie inntektene er omtrent på samme nivå som forutsatt i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/endret fordeling mellom kommune. Bl.a. på grunn av endringer i demografi. Nedgangen ble mindre enn fryktet og i hovedsak kan vi kompensere reduserte overføringer ved hjelp av høye kraftpriser. Rådmannen vil imidlertid advare mot at vi baserer driftsnivået på konstant høye kraftinntekter. Erfaringsmessig vil disse svinge og kommunestyret bør holde fast på sin ambisjon om å bygge opp større fondsavsetninger som kan utjevne variasjoner i kraftprisene og andre økonomiske svingninger. Selv om det ikke ble funnet plass for dette i 2011 bør det absolutt være et mål å få til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Et positivt forhold i budsjettet er at vi har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på lånene enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, Samhandlingsreformen er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Omsorgsplan for Rennebu 2010 2020 som kommunestyret vedtok 29.04.2010. gir et godt utgangspunkt for å møte disse 3
utfordringene. Der inngår strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig stor utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Om sistnevnte reform deltar vi i et større interkommunalt utredningsarbeid sammen med 12 andre kommuner og ellers kreves en systematisk oppfølging av de mange tiltak som inngår i Omsorgsplanen. Prosjektet Framtidens skoler i Rennebu ble avsluttet gjennom kommunestyrets behandling i kommunestyret 16.09.2010. Selv om det utad ble noe fokus på skolestruktur så var det positive ved prosjektet at det i hovedsak dreide seg om skolens innhold. Rennebuskolen har store felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skole- og barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold løpende må vurderes. Gjennom sitt grundige utredningsarbeid la utvalget et godt grunnlag for videre oppfølging, og arbeidsformen med brei involvering av alle berørte inkl flere folkemøter, er noe som bør brukes også i fortsettelsen. Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. Av nyere dato er NAV og barnevern eksempler på vellykkede samarbeidstiltak og aktuelle forestående tiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at det også innenfor det administrative området best oppnås innsparinger og redusert sårbarhet gjennom interkommunale løsninger og ved framtidig fornying og oppdatering av systemer bør dette vurderes. Ei utfordring for Rennebu i dette arbeidet er å finne fast(e) partner(e), men Oppdal kommune er den mest sentrale samarbeidspartner i de etablerte prosjektene. Kommuneplanens strategidel ble sluttbehandlet i kommunestyret 17.juni 2010 og den setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles, og hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Arbeidet med de framtidige økonomiplaner bør ta utgangspunkt i kommuneplanens strategidel og ellers er prosjekter som Rennebu 3000, Grendeutvikling på Nerskogen, Trondheimsveien m.v. viktige for å oppnå resultater. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Svært positivt er det i den forbindelse at Rennebu 3000 har fått prosjektmidler i tre år gjennom den nasjonale bolystsatsingen. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kultur- og organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, 4
være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE 2.1. Generelt Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på ca. 5,7 mrd kroner i 2011. Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd kroner frie inntekter (derav 2,55 mrd kroner til kommunene). Inntektsveksten i 2011 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Realveksten i frie inntekter til kommunene (ekskl. fylkeskommunene) anslås til 1,3 % i forhold til anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Nominell vekst 4,1 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Det antas at kommunene får økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen på ca. 2,4 mrd kroner. (mens realveksten i frie inntekter er på ca. 2,55 mrd kroner). Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Det foretas en forholdsvis omfattende endring av inntektssystemet. Fordelingen mellom kommunene endres en god del. Skattens andel av kommunenes samlede inntekter reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren reduseres fra 12,8 % til 11,3 %. Inntektsutjevningen økes. Dette gir en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene. Småkommunetilskuddet reduseres med ca. 900.000 kroner pr. småkommune. Mange av de minste kommunene taper på omleggingen. Dette skyldes nok først og fremst reduksjonen i småkommunetilskuddet. Det er etablert overgangsordninger som skjermer kommuner mot en brå nedgang i rammetilskudd. Regjeringen foreslår økte rammer til rehabilitering av skoler/ nybygg, nye sykehjemsplasser, nye omsorgsboliger og rehabilitering av kirker. 5
2.2 Konsekvenser for de ulike ansvarsområder Skole Undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn ble utvidet med en uketime fra høsten 2010. Utvidelsen gis helårsvirkning i 2011. Det ble innført et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for 1. til 4. trinn fra høsten 2010. Tiltaket gis helårsvirkning fra 2011. Økte kostnader som følge av tiltakene blir finansiert gjennom økt rammetilskudd. Barnehage Øremerka driftstilskudd til barnehager og tilskudd til tiltak for barn med særskilte behov innlemmes i rammetilskuddet. Kriteriene som benyttes ved fordeling av rammetilskuddet er endret som følge av denne endringen. Regjeringen opprettholder investeringstilskudd til barnehager og tilskudd til midlertidige lokaler. I tillegg styrker regjeringen satsingen på barnehagenes innhold (kompetanseheving, fylkesmannens tilsyn). Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr. 1.750 (i 2005-kroner) pr. måned. Maksimalprisen blir derfor i 2011 som i 2010, kr. 2.330 pr. måned for en heldagsplass. Manglende muligheter for prisregulering av foreldrebetalingen er kompensert gjennom rammetilskuddet. Samhandlingsreformen 2011 skal brukes til forberedelse av samhandlingsreformen. Det er lagt inn midler til forberedelse av samhandlingsreformen i kommunenes rammetilskudd. I tillegg kan kommunene søke om øremerka tilskudd til arbeidet med reformen. Kommunene vil i 2012 få overført midler fra regionale helseforetak i forbindelse med kommunal medfinansiering og ansvar for utskrivningsklare pasienter. Det legges også opp til en modell hvor de regionale helseforetakene og kommunene samarbeider om prosjekter for å bygge opp lokale tilbud som erstatter dagens behandling i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå to modeller for avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske pasienter alle opphold/behandlinger for pasienter over 80 år og medisinske opphold/behandlinger for alle aldersgrupper. Overføringen av midler til kommunene i forbindelse med innføringen av kommunal medfinansiering vil avhenge av hvilken modell regjeringen velger. I tillegg skal det utredes en modell for psykisk helsevern og rus og opphold i opptreningsinstitusjoner. Ordningen 6
innebærer at kommunene betaler en del av kostnadene når innbyggerne ligger på sykehus. Kommunal medfinansiering skal stimulere kommunene til å satse mer på forebygging og behandling i nærmiljøet. Fysioterapi Stortinget har vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Ved takstforhandlinger våren 2010 ble det fastsatt nye takster og driftstilskudd. Kompensasjon for økte utgifter til driftstilskudd er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 240 mill. kroner i 2011. Midlene fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Midlene skal i hovedsak benyttes til nye stillinger. Kommuner med tilstrekkelig antall ansatte i barnevernet kan søke om midler til andre tiltak som styrker barnevernet. Ved vurdering av søknader om stillinger skal det tas utgangspunkt i belastning i barnevernet og levekårsutfordringer. Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid skal telle positivt for små kommuner. Sør-Trøndelag er tildelt 12,9 mill. kroner. 2.3 Pris- og lønnsforutsetninger Regjeringen legger til grunn en prisvekst på kommunale varer og tjenester på ca. 2 % og en lønnsvekst på 3,25 %. Gjennomsnittlig lønns- og prisstigning anslås til 2,8 %. 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN De frie inntektene er budsjettert på omtrent samme nivå som i økonomiplanen. Rennebu kommune taper på omleggingen av rammetilskuddet/ endret fordeling mellom kommunene. Veksten i den totale rammen som fordeles på kommunene er imidlertid større enn forventet. Rennebu kommune får redusert inntekter pga endringer i demografi og andre kriterieverdier. Det er inngått avtaler som sikrer kommunen inntekter fra salg av kraft som omtrent tilsvarer de inntektene som er forutsatt i vedtatt økonomiplan. Avtalene inneholder bestemmelser som gir kommunen større inntekter dersom megler oppnår bedre priser enn den avtalte minsteprisen. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med høyere priser enn avtalt minstepris. 7
Det budsjetteres med litt lavere rente enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Det er budsjettert med litt større eiendomsskatt enn forutsatt i økonomiplanen (+ kr. 200.000). Vedtatt økonomiplan legger opp til nye driftstiltak eller økt driftsbudsjett på en del områder. Tiltakene er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Dette gjelder: - Utviklingsmidler ansatte kr. 100.000 - Kontormedarbeider innenfor helse og omsorg kr. 400.000 - Fastlønnet 60 % legestilling kr. 200.000 - Sentral drift av legekontorsystem kr. 75.000 - Ett årsverk i pleie og omsorg kr. 400.000 - Tilskudd til Birka kr. 250.000 - Rennebu 3000 kr. 150.000 - Møteutgifter folkevalgte kr. 70.000 I tillegg økt timetall i skolen og gratis leksehjelp fra skoleåret 2010/11 som er gitt helårsvirkning i 2011. Formannskapet vedtok å opprette 3 nye lærlingeplasser fra høsten 2010 under sak 23/10. Tiltaket får helårsvirkning i 2011. En lærlingeplass koster i gjennomsnitt ca. 140.000 kroner pr. år. Kostnadene er innarbeidet i økonomiplanen. Rådmannen foreslår en bevilgning på 100.000 til Utviklingsmidler tilsatte. I økonomiplanen var det budsjettert med 200.000 kroner. Rådmannen forutsetter at enhetene finner plass til et tilsvarende beløp innenfor egne budsjettrammer. En del tiltak eller kostnadsøkninger er innarbeidet i budsjettframlegget utover det som var forutsatt i vedtatt økonomiplan. Følgende: - Reserve barnehage kr. 110.000 - Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring kr. 400.000 - Økt bemanning ved Berkåk skoles SFO ca. kr. 190.000 - Barnehager kr. 180.000 - Boveiledning (HPO) kr. 70.000 - Brannlønn kr. 100.000 - Økte renter/avdrag som følge av økt lånegjeld kr. 300.000 - Diverse utgifter kapittel folkevalgte organer kr. 60.000 - Kirkelig fellesråd kr. 41.000 - Ungdomsrådet kr. 20.000 - Noen mindre tillegg kr. 100.000 SUM kr. 1.571.000 8
4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2011 2009 2008 Driftsinntekter 1. Brukerbetalinger 7 688 875 7 100 100 8 266 370 2. Andre salgs- og leieinntekter 13 889 080 13 708 500 14 768 995 3. Overføringer med krav til motytelse * 6 754 697 12 396 839 31 753 843 4. Rammetilskudd 80 800 000 66 900 000 61 780 689 5. Andre statlige overføringer 1 760 000 1 560 000 4 667 248 6. Andre overføringer 15 025 000 8 880 000 10 584 795 7. Skatt på inntekt og formue 40 300 000 42 700 000 41 976 712 8. Eiendomsskatt 10 900 000 10 700 000 10 836 476 9. Andre direkte og indirekte skatter 8 960 000 8 700 000 8 977 809 10. Sum driftsinntekter 186 077 652 172 645 439 193 612 937 Driftsutgifter 11. Lønnsutgifter 110 790 191 103 944 494 105 848 681 12. Sosiale utgifter 21 440 283 19 752 386 18 962 642 13. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 31 824 242 30 375 508 39 197 616 14. Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 6 606 400 3 375 086 4 357 580 15. Overføringer * 5 936 136 5 616 165 9 192 115 16. Avskrivninger 8 888 000 6 836 000 7 376 220 17. Fordelte utgifter -3 998 300-2 991 400-4 518 251 18. Sum driftsutgifter 181 486 952 166 908 239 180 416 604 19. Brutto driftsresultat 4 590 700 5 737 200 13 196 334 Finansinntekter 20. Renteinntekter, provisjoner og andre fin.utg. 1 400 000 1 200 000 1 375 109 21. Mottatte avdrag på utlån 20 000 20 000 1 511 875 22. Sum eksterne finansinntekter 1 420 000 1 220 000 2 886 984 Finansutgifter 23. Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 4 820 000 4 450 000 3 758 481 24. Avdrag 10 286 000 8 686 000 8 923 315 25. Utlån 20 000 20 000 4 661 000 26. Sum eksterne finansutgifter 15 126 000 13 156 000 17 342 795 27. Resultat eksterne finanstransaksjoner -13 706 000-11 936 000-14 455 811 28. Motpost avskrivninger 8 888 000 6 836 000 7 376 220 29. Netto driftsresultat -227 300 637 200 6 116 742 Interne finanstransaksjoner 30. Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 31. Bruk av disposisjonsfond 230 000 1 066 041 32. Bruk av bundne fond 3 262 300 2 632 800 7 785 470 33. Bruk av likviditetsreserve 0 34. Sum bruk av avsetninger 3 492 300 2 632 800 8 851 511 35. Overført til investeringsregnskapet 4 754 671 36. Avsetninger til disposisjonsfond 200 000 260 000 1 077 466 37. Avsetninger til bundne fond 3 065 000 3 010 000 6 575 454 38. Avsetninger til likviditetsreserven 0 39. Sum avsetninger 3 265 000 3 270 000 12 407 591 40. Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 2 560 663 9
Vi budsjetterer ikke moms og momskompensasjon. Moms og momskompensasjon inngår imidlertid i regnskapstallene for 2009. I rad nr. 3 overføringer med krav til motytelse er det inntektsført momskompensasjon med ca. 7,2 mill. kroner (kompensasjon for betalt moms i drifts- og investeringsregnskapet). I rad nr. 15 overføringer er det utgiftsført moms med ca. 3,1 mill. kroner. Vi budsjetterer ikke sykerefusjon. I 2009 regnskapsførte vi refusjonsinntekter på ca. 13. mill. kroner (Rad 3). Rammetilskudd (rad 4) øker kraftig pga innlemming av øremerka tilskudd. Dette gir en tilsvarende reduksjon i øremerka tilskudd i rad 3. Inntekter fra salg av kraft øker kraftig sammenlignet med 2009 og 2010 (rad 6) Årlige avdrag er økt pga økt lånegjeld. Det budsjetteres med en svak økning i rentenivået fra 2010 til 2011. Vi betaler pr. 1. november ei rente på 2,75 % - 2,8 % på kommunens lån. Det er budsjettert med ei gjennomsnittlig rente på 3,25 % i 2011. Netto driftsresultat er resultatet som framkommer etter at alle driftsutgifter, driftsinntekter, renter og avdrag er tatt med. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat sier oss noe om hva kommunen har igjen til avsetninger og investeringer. Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Netto driftsresultat er negativt i forslag til budsjett for 2011. dette betyr at vi bruker av oppsparte midler/fond. Netto driftsresultat utgjør ca. - 0,1 % driftsinntektene. Vi budsjetterer ikke med moms på investeringer. Momsen blir inntektsført i driftsregnskapet og overført til investeringsregnskapet til dekning av betalt moms. Dette vil bidra til et positivt netto driftsresultat i regnskapet. Men allikevel har vi et stramt budsjett. Vi har hatt flere år med gode netto driftsresultat. Resultatet ville imidlertid vært svakere uten momsen på investeringene. 10
5. KOMMUNENS FELLESINNTEKTER Budsjettskjema 1 A Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap 2011 2010 2009 1. Skatt på inntekt og formue 40 300 000 42 700 000 41 976 712 2. Ordinært rammetilskudd 80 800 000 66 900 000 61 780 689 3. Skatt på eiendom 10 900 000 10 700 000 10 836 476 4. Andre direkte og indirekte skatter 8 960 000 8 700 000 8 977 809 5. Andre generelle statstilskudd 1 760 000 1 560 000 4 667 248 6. Sum frie disponible inntekter 142 720 000 130 560 000 128 238 934 7. Renteinntekter og utbytte 1 400 000 1 200 000 1 375 109 8. Renteutg., provisjoner og andre finansutg. 4 820 000 4 450 000 3 758 481 9. Avdrag på lån 10 286 000 8 686 000 8 923 315 10. Netto finansinntekter/ utgifter -13 706 000-11 936 000-11 306 686 11. Til ubundne avsetninger 200 000 260 000 1 077 466 12. Til bundne avsetninger 3 065 000 3 010 000 6 575 454 13. Bruk av tidligere års mindreforbruk 14. Bruk av ubundne avsetninger 230 000-1 066 041 15. Bruk av bundne avsetninger 3 262 300 2 632 800 7 785 470 16. Netto avsetninger 227 300-637 200 1 198 591 17. Overført til investeringsbudsjettet 4 754 671 18. Til fordeling drift før korrigeringer 129 241 300 117 986 800 113 376 167 Skatt på inntekt og formue Det er budsjettert med en skatteinngang på 42,7 mill. kroner i 2010. Skatteinngangen tom utgangen av september 2010 er lavere enn budsjettert et avvik på ca. 250.000 kroner. Regjeringen foreslår at skattens andel av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra 45 til 40 prosent. Dette er gjennomsnittlig for kommunene. Skattøret reduseres med 1,5 prosentpoeng til 11,3 %. Regjeringen legger til grunn at kommunene i gjennomsnitt får en reduksjon i skatteinntektene på ca. 6,5 % fra 2010 til 2011. Det budsjetteres med skatt på inntekt og formue på til sammen 40,3 mill. kroner. 11
Rammetilskudd Det budsjetteres med et samlet rammetilskudd på 80,8 mill. kroner. For 2010 er det budsjettert med rammetilskudd på 66,9 mill. kroner. Tallene for 2010 og 2011 er ikke sammenlignbare. Følgende øremerka tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet fra 2011: Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn i førskolealder med særskilte behov for oppfølging Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Tilskudd til krisesentre Rammetilskuddet for 2011 består av følgende hoveddeler: Innbyggertilskudd et likt tilskudd pr. innbygger. (ca. 49,8 mill. kroner) Utgiftsutjevning (ca. 17 mill. kroner) Inntektsutjevnende tilskudd (ca. 7,4 mill. kroner) Småkommunetilskudd (ca. 4,8 mill. kroner) Skjønn (400.000 kroner) Ulike overgangsordninger m.v. (ca. 1.400.000 kroner) Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i aldersfordeling, antall psykisk utviklingshemmede, geografiske kriterier osv. Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteinntektene utjevnes fortløpende gjennom året. Skatteinngangen i 2011 (skatteinngangen i Rennebu og kommunesektoren samlet) avgjør derfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Innbyggertilskuddet og deler av det utgiftsutjevnende tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i folketall og aldersfordeling pr. 01.07.2010. Inntektsutjevnende tilskudd beregnes i forhold til folketallet pr. 01.01.2011. Skatt på formue og inntekt, naturressursskatt og rammetilskudd er til sammen budsjettert med 128,1 mill. kroner. KS har utarbeidet to alternative beregninger av kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd for 2011. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevnende tilskudd er beregnet likt i de to alternativene med basis i folketallet pr. 01.07.2010. Inntektsutjevningen i de to alternativene er beregnet med utgangspunkt i folketallet pr. hhv 01.01.2010 og 01.07.2010. Alternativet som tar utgangspunkt i folketallet pr. 01.07.2010 kommer ut med ca. 600.000 kroner i mindre inntekter enn det andre alternativet for Rennebus vedkommende. Departementet har i sine beregninger tatt utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2010 og er kommet ut med et tall som ligger midt mellom de to alternativene fra KS. Departementet kommer ut med ca. 300.000 kroner mindre enn KS når de tar utgangspunkt i samme folketall (tall pr. 01.01.2010). 12
Inntektsutjevningen skal fastsettes med basis i et folketall som enda er ukjent - folketallet pr. 01.01.2011. Rådmannen finner det derfor riktigst å ta utgangspunkt i de nyeste tallene fra SSB - og det er folketallet pr. 01.07.2010. Rådmannens forslag om samlede frie inntekter på 128,1 mill. kroner er identisk med det KS har kommet fram til med utgangspunkt i folketallet pr. 01.07.2010. Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen og boliger og næringseiendommer på Berkåk. Eiendomsskatten fra kraftanleggene beregnes av en takst på kraftanleggene. Taksten fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon og gjennomsnittlig spotpris de siste fem årene, selskapenes kostnader m.v. Det fastsettes en minimumsgrense for eiendomsskatten på kraftanlegg med utgangspunkt i gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Minimumsgrensen sikrer kommunen en viss eiendomsskatt selv om selskapene har store kostnader. Det fastsettes en tilsvarende maksimumsgrense. Rennebu kommune mottok eiendomsskatt på ca. 10,8 mill kroner i 2009. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlige inntekter fra eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner. På bakgrunn av skattetall for inneværende år budsjetteres det med eiendomsskatt på 10,9 mill. kroner i 2011. Eiendomsskatt fra verker og bruk utgjør 10,3 mill. kroner og eiendomsskatt fra boliger og næringseiendommer på Berkåk utgjør 600.000 kroner. En kraftig økning i kraftprisene over flere år har ført til en kraftig økning av eiendomsskatten i 2007 og 2008. Takstene på storparten av kraftanleggene har nådd maksimumsgrensen. Eiendomsskatteloven ble endret i 2006. Det er nå mulig å skrive ut eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatteinntektene kan økes ganske betraktelig dersom det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Rennebu har ca. 1.500 fritidsboliger (utenom setereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk Rådmannen har ingen forutsetninger for å anslå hvor stort potensiale vi har for eiendomsskatt. Dersom boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på 500.000 kroner og at det ikke etableres bunnfradrag - kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner for boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. Kommunestyret har uttalt at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. Det kan foretas en generell omtaksering av verker og bruk (utenom kraftverkene) og boliger hvert 10 år. Takstene på verker og bruk ble økt i 1999. Det er derfor mulig å foreta en ny generell omtaksering av verker og bruk. Det ble innført eiendomsskatt på Berkåk i 1994 (boliger og næringseiendommer). Det er ikke foretatt noen generell omtaksering siden skatten ble innført. Det foreslås ingen generell omtaksering i denne omgang. 13
Andre direkte og indirekte skatter Her inngår naturressursskatt fra kraftverkene og konsesjonsavgifter. Naturressursskatt Det budsjetteres med en naturressursskatt fra kraftverkene på 7 mill. kroner. I 2009 utgjorde naturressursskatten 7.014.000 kroner. (naturressursskatten inngår i rad nr. 4 i budsjettskjema 1 A). Kommunen mottar en naturressursskatt på 1,1 øre pr. kwh. Gjennomsnittlig kraftproduksjon den siste 10-årsperioden legges til grunn for beregning av naturressursskatten. Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiftene fastsettes av NVE. Avgiftene prisreguleres hvert 5 år. Avgiften ble prisregulert siste gang i 2009. Det er budsjettert med samme beløp som vi fikk tildelt i 2009. Konsesjonsavgiftene avsettes til næringsfondet. Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon Staten kompenserer renter og avdrag på samlede lån på ca. 14 mill. kroner til omsorgsboliger, sykehjem og skole. Kompensasjonen økes fra budsjettet for 2010 til 2011 fra 1,5 til 1,7 mill. kroner. Det er budsjettert med rentekompensasjon på et nytt lån til Berkåk skole på 7,7 mill. kroner. Andre andre generelle statstilskudd I 2009 mottok vi et særskilt skjønnstilskudd til barnehager. Skjønnstilskuddet varierer fra år til år avhengig av antall barn pr. en fastsatt telledato. Skjønnstilskuddet skal benyttes til barnehagene. Det føres kontroll med hvordan pengene benyttes. Skjønnstilskuddet inngår i rammetilskuddet fra og med 2011 I 2009 mottok vi tilskudd til landbruksvikar. Ansvaret for landbruksvikaren er overtatt av avløserlaget. Det er budsjettert med 60.000 kroner i boligtilskudd. Kommunen formidler boligtilskudd fra Husbanken. 14
Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er tilleggskraft fra Grana som kommunen innløser for en pris tilsvarende konsesjonskraftpris + 50 % tillegg. Kommunen kjøper konsesjonskrafta til en pris som fastsettes av NVE etter bestemte regler. Denne prisen er vanligvis rimelig i forhold til markedsprisen. Kraftmengden selges via megler. Kommunen er garantert en minstepris. Inntektene blir imidlertid større dersom megler oppnår bedre priser. I 2009 hadde kommunen 9,8 mill. kroner i inntekter fra salg av kraft. Det er budsjettert med 8,3 mill. kroner i 2010. Vi mottar antagelig ca.8,8 mill. kroner i 2010. I økonomiplanen er det budsjettert med ei inntekt på 13,5 mill. kroner i 2011. Avtalene som er inngått for 2011 sikrer kommunen ei inntekt som omtrent tilsvarer 13,5 mill. kroner. Avtalene gir en minstepris som varierer mellom 33,3 og 33,5 øre/kwh. Det foreslås å budsjettere med inntekter på 14,4 mill. kroner i 2011. Inntektene fra salg av kraft inngår i rad nr. 6 (andre overføringer) i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4. Forskjellen mellom garantert minstepris og budsjettert inntekt utgjør 900.000 kroner som tilsvarer en forskjell i strømprisen på ca. 1,5 øre/kwh. Avtalen om garantert minstepris ble inngått på et tidspunkt med forholdsvis høye priser. Dette taler for at vi bør være forsiktig med å budsjettere inntektene vesentlig høyere enn garantiprisen. Bruk av fond Det budsjetteres med følgende bruk av fond: Bruk av enhetenes disposisjonsfond 230.500 Bruk av næringsfondet * 2.010.000 Bruk av tiltaksfondet 625.000 VAR. 296.800 Enhetenes fond 330.000 SUM 3.492.300 * Pr. utgangen av 2009 har Rennebu kommune et lån på kr. 1.200.000 i næringsfondet. Lånet ble tatt opp i forbindelse med kjøp av aksjer i NCP. Dette lånet skal ifølge vedtak i kommunestyret nedbetales med 150.000 kroner pr. år. Det budsjetteres med at det brukes av årets avkastning av næringsfondet til å betale ned på dette lånet. Dette kommer i tillegg til ovennevnte bruk av næringsfondet. 15
6. KOMMUNENS FELLESUTGIFTER Renter Kommunen betaler ei rente på 2,75 % i Kommunalbanken pr. utgangen av oktober 2010. Storparten av kommunens lån er i Kommunalbanken. Kommunalbankens rente er vanligvis 0,75 prosentpoeng høyere enn styringsrenta i Norges Bank. Norges Bank har i en rapport anslått ei gjennomsnittlig styringsrente på 2,25 2,5 % for 2011. Vi kan derfor regne med at renta i Kommunalbanken i gjennomsnitt blir mellom 3,0 og 3,25 % i 2011 dersom Norges Bank får rett i sine prognoser. Rådmannen budsjetterer med ei rente på 3,25 %. Samme forutsetning er lagt til grunn for budsjettert rentekompensasjon. Avdrag Det er budsjettert med avdrag iht inngåtte låneavtaler. Rennebu kommune har ei kortere gjennomsnittlig avdragstid på sine lån enn gjennomsnittlig i kommunesektoren. Avsetninger til fond Det budsjetteres med følgende avsetninger til fond: Konsesjonsavgifter avsettes til næringsfondet 1.960.000 Renter av næringsfondet avsettes til næringsfondet 200.000 Renter av andre bundne fond avsettes til respektive fond 280.000 Regionale utviklingsmidler avsettes til tiltaksfondet 625.000 Avsetning til forsikringsfond 80.000 Avsetning bilfond hjemmesykepleien * 120.000 SUM 3.265.000 * Det avsettes årlig et beløp til hjemmesykepleiens bilfond. Fondet benyttes når hjemmesykepleien skal kjøpe ny(e) bil(er). Den årlige avsetningen er for liten til å dekke det årlige verditapet. Avskrivninger Det beregnes kalkulatoriske avskrivninger av kommunens anlegg innenfor VAR-sektorene. De kalkulatoriske avskrivningene kostnadsføres på budsjettkapitlene innenfor VAR og dekkes inn gjennom avgifter. Regnskapet belastes avskrivninger på kommunens eiendommer iht de avskrivningsregler som er fastsatt av departementet. Avskrivninger kommer i tillegg til den netto budsjettramma som vedtas for hver enkelt enhet. Avskrivningene påvirker ikke kommunens netto driftsresultat ettersom de både kostnadsføres og inntektsføres med samme beløp (hhv. rad nr. 16 og 28 i tabellen økonomisk oversikt drift kapittel 4). 16
7. FORDELING PÅ ENHETENE Disponibelt beløp fra budsjettskjema 1 A (kapittel 5) fordeles på enhetene. Til fordeling drift før korrigeringer 129 241 300 117 986 800 113 376 167 Korrigeringer: Generelle statstilskudd ført på enhetene -60 000-60 000-2 798 087 Skjønnstilskudd ført på enhetene -315 000 Ubundne avsetninger ført på enhetene 200 000 260 000 969 526 Bundne avsetninger ført på enhetene 0 0 2 749 477 Bruk av ubundne fond ført på enhetene -230 000 0-1 066 041 Bruk av bundne fond ført på enhetene -2 688 300-2 103 800-3 120 470 Renteutgifter ført på enhetene 320 000 320 000 565 981 Renteinntekter ført på enhetene 0 0-66 441 Avdrag ført på enhetene 1 086 000 986 000 1 597 254 Mottatte avdrag ført på ansvar 900 1 119 975 Utlån og kjøp av aksjer ansvar 800 og 900-4 500 000 Momskompens. investeringer ansvar 900 4 094 437 Nto driftsinnt. ført på ansvar 800 og 900 14 181 000 8 151 000 10 037 026 (salg av kraft og premieavvik) Tilskudd ressurskrevende brukere 1 000 000 900 000 999 250 Avskrivninger ført på ansvar 800-8 500 000-6 500 000-7 047 810 Motpost avskrivninger 8 888 000 6 836 000 7 376 220 Mindreforbruk -2 560 663 Andre korrigeringer 352 961 Korrigert sum til fordeling: 143 438 000 126 776 000 121 763 764 Budsjettskjema 1 B Opprinnelig Budsjett Budsjett Regnskap Fordeles slik på enhetene: 2011 2010 2009 Folkevalgte organer og kontroll 2 859 600 2 418 000 2 654 355 Sentraladministrasjonen og fellesutgifter 15 146 300 14 551 065 15 184 717 Reserverte bevilgninger 3 937 936 2 774 465-536 279 Felles skole og felles barnehage 2 150 000 2 251 000 2 671 586 PPT 849 600 819 138 837 943 Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole 17 570 746 17 268 000 17 282 327 Nerskogen skole 2 023 783 1 832 947 1 621 563 Voll skole 6 738 984 6 263 751 6 115 330 Innset skole 3 390 409 3 045 298 3 422 903 Nerskogen og Voll barnehage 3 309 800 1 199 100 1 055 107 Innset og Vonheim barnehage 8 357 000 2 474 900 2 384 040 Sosiale tjenester 2 367 400 1 991 735 1 894 422 Barnevern 2 976 000 2 855 700 3 784 541 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster 5 501 740 5 096 821 4 634 277 Hjemmebasert pleie og omsorg 26 598 837 24 963 441 23 424 501 Institusjonsbasert pleie og omsorg 22 346 965 20 864 544 20 001 898 Enheten kultur og fritid 3 411 600 3 285 295 3 192 708 Kirkelig fellesråd 2 414 000 2 308 000 2 239 000 Enheten landbruk, miljø og tiltak 1 928 900 1 873 200 1 932 471 Næringsengasjement 237 400 388 300 Enheten teknisk drift 8 536 000 7 966 300 7 830 112 Diverse 785 000 285 000 136 242 Sum fordelt på enhetene 143 438 000 126 776 000 121 763 764 Enhetenes rammer er oppgitt ekskl. avskrivninger. 17
8. ENHETENES/ ANSVARSOMRÅDENES BUDSJETT 8.1 Folkevalgte styringsorganer Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk 2011 2010 2009 1.1010 Folkevalgte styringsorganer 1,25 2 274 400 1 971 800 2 100 801 1.1030 Overformynderiet 29 000 21 000 29 559 1.1040 Kontrollutvalg 162 000 160 000 159 159 1.1050 Kommunerevisjon 235 000 228 000 221 000 1.1060 Politiske partier 37 200 37 200 37 200 1.1070 Valg 122 000 106 635 Sum netto utgifter 2 859 600 2 418 000 2 654 355 Forslag til budsjett overskrider vedtatt økonomiplan med til sammen 60.000 kroner. Følgende: - Tilskudd/sponsing kr. 10.000 (en konto som disponeres av ordfører) - Servering martnasgjester kr. 20.000 - Markedsføring kr. 30.000 (har tidligere blitt dekt av næringsfondet) Bla. annonsering i martnasavisa. Folkevalgtes godtgjøringer Folkevalgtes godtgjøringer for kommende valgperiode ble vedtatt av kommunestyret under sak 15/10. Økte utgifter som følger av reglementet er innarbeidet i budsjettet. Ordførers godtgjøring utgjør 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Varaordførers godtgjøring utgjør 6 % av ordførers godtgjøring inneværende valgperiode, 10 % av ordførers godtgjøring i neste valgperiode. Formannskapets øvrige medlemmer gis en godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførers godtgjøring og lederne i HOO og MTL gis ei godtgjøring tilsvarende 5 % av ordførers godtgjøring. Ordfører utbetales etterlønn i 2 måneder etter eventuelt skifte av ordfører. Tilskudd m.v. Iht tidligere vedtak/ etablert praksis foreslås at det gis tilskudd til følgende tiltak i 2010: - Incestsenter 8.000 - Krisesenteret i Orkdal 20.000 - Rasteplass Stamnan 2.000 - Kontingent samarbeidsorgan Orkdalsregionen 22.000 - Svennebrevutdeling i Meldal 5.000 - Mottak for overgrepsofre 12.000 Mottak for overgrepsofre i Sør-Trøndelag har vært drevet og finansiert av St. Olav. De har signalisert at de ikke lengre kan påta seg finansieringsansvaret da de mener at dette er et kommunalt ansvar. 18
Inntil nærmere avklaring av ansvarsforholdene ble St. Olavs og kommunene enige om en deling av kostnadene i 2010. Rennebu kommune bidrar med kr. 12.000,-. Det er fortsatt ikke oppnådd noen endelig avklaring vedr. framtidig finansiering av Mottak for overgrepsofre. Det foreslås derfor at ordningen med deling av finansieringsansvaret blir videreført i 2011. Det budsjetteres med et tilskudd på kr. 12.000 Politiske partier Partiene som er representert i kommunestyret mottar et årlig tilskudd iht K.sak 12/06. Det gis et basistilskudd pr. kommunestyre-gruppe og et tilskudd pr. kommunestyrerepresentant. For inneværende valgperiode gis et tilskudd på kr. 3.000 pr. gruppe og kr. 1.200 pr. representant. Revisjon og kontrollutvalg Budsjettet er identisk med forslaget fra kontrollutvalget og representantskapene for hhv Revisjon Fjell IKS og Kontrollutvalg Fjell IKS. 8.2 Sentraladministrasjonen Ansvar Budsjett Budsjett Regnskap Årsverk 2011 2010 2009 1.1150 Fellesutgifter administrasjonen 945 000 838 000 1 233 727 1.1151 Fellesutg. Sentraladm. 90 000 87 000 96 253 1.1152 Personaltiltak 1 383 000 1 252 000 1 135 263 1.1160 Rennebu Nytt 274 000 267 500 143 585 1.1180 IKT 1 765 000 1 647 000 1 554 656 1.1190 Kantina 0,6 167 500 149 925 176 217 1.1200 Administrativ ledelse 3 2 409 000 2 379 000 2 445 651 1.1210 Tjenester fra plankontoret 548 000 530 000 788 423 1.1220 Lønnskontoret 1,2 620 700 558 500 562 907 1.1230 Rådgivningstjenesten 8,4 3 445 000 3 454 000 3 357 360 1.1232 Innflytterprosjekt 24 142 1.1234 Samferdselsprosjekt 60 000 1.1240 Kommunekassa 3,1 1 509 300 1 474 640 1 400 687 1.1250 Servicetorg 4,2 1 989 800 1 913 500 1 981 421 1.1352 Energi- og klimaplan 224 426 Sum netto utgifter 20,5 15 146 300 14 551 065 15 184 717 Iht vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med: - Utviklingsmidler ansatte 100.000 - Sentral drift av legekontorsystem 75.000 19
Utover vedtatt økonomiplan er sentraladministrasjonens budsjett økt med - Fellesutgifter (telefon) 25.000 - Lisenser på felles dataprogram 15.000 - Lisenser knyttet til planarkiv 15.000 - Vanndirektivet 25.000 Fellesutgifter administrasjon Budsjettet for fellesutgifter (telefon) er økt med 25.000 kroner på bakgrunn av regnskapstall for 2009. Det er inngått avtaler om bruk av programvare som er felles for flere enheter. Kostnadene er budsjettert på fellesutgifter.. Tilrettelegging for elektronisk tilgang til arealplaner og etablering av elektronisk arealplanregister er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Investeringskostnadene er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ikke lagt inn driftsmidler i økonomiplanen. Årlige utgifter til lisenser er anslått til 15.000 kroner. Vannregionutvalget har opprettet 12 vannområder i Vannregion Trøndelag. Rennebu kommune blir involvert i 2 vannområder Gaula og Orkla. Kommunens kostnader knyttet til tiltaket anslås til 25 50.000 kroner. Det budsjetteres med en kostnad på 25.000 kroner. Personaltiltak De største utgiftspostene er bedriftshelsetjeneste (240.000 kr), kunngjøring av stillinger (170.000 kr), Yrkesskadeforsikring (390.000 kr) og kontingent til et tariff-festet organisasjons- og utviklingsfond (235.000 kr). Iht vedtatt økonomiplan er det budsjettert med utgifter til Utviklingsmidler ansatte. I økonomiplanen er det budsjettert med 200.000 kroner fra 2011. Rådmannen foreslår en bevilgning på 100.000 kroner. Det forutsettes at enhetene bidrar med et tilsvarende beløp. Det er ikke tatt stilling til hvordan bevilgningen skal disponeres, men det vil være fokus på behovene innenfor helse og pleie/omsorg (jfr. kommunestyrets budsjettkommentarer for 2010). IKT Iht vedtatt økonomiplan budsjetteres det med 75.000 kroner til sentral drift av legekontorsystemet. Samferdselsprosjekt Formannskapet vedtok under sak 81/08 å ta initiativ til etablering av et felles samferdselsutvalg for Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu kommuner. Utvalget skal arbeide med å tilrettelegge for utbedring av stamveiene E6 og Rv 3, samt andre saker som angår jernbane og togtilbudet i de tre kommunene. Midtre Gauldal og Oppdal kommuner har blitt medlemmer av utvalget. 20