Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund
Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume menes overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning for det barnet eller den ungdom som utsettes for hendelsen. Vanligvis oppstår slike hendelser brått og uventet, men noen hendelser gjentar seg mer eller mindre identisk i form uten at barnet kan hindre dem. Hendelsene medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 2010) Kan «mobbing» falle inn under dette?
Type I og II traume Type I traume skyldes dramatiske enkelthendelser som blant annet ulykker, voldtekt, og/eller mishandling, tortur, for å nevne noen. Terr (1991) Type II traume kan ofte resultere i sinne, fravær av følelser og/eller tristhet. Disse følelsene eksisterer på lik linje med frykten som er overbærende ved et traume. Mange som opplever type II traume, sliter med tanker om hvorfor hendelsen rammet dem, og bruker mye tid og energi på å forebygge lignende hendelser i fremtiden (Terr, 1991). Mobbing kan oppleves som type II traume, da det ofte gjentar seg over tid, er dramatisk, overveldende og skjer flere ganger. Borge (2008) påpeker at en kronisk risiko som langvarig sykdom eller et dårlig miljø innebærer en høyere risiko enn akutte hendelser. Dette stemmer også overens med forskningsfunn som viser at de som blir utsatt for mobbing jevnlig skiller seg fra de som blir mobbet noen ganger, sett opp mot risikofaktorer for utvikling av vansker (Arseneault, et al., 2009).
F43.1 Posttraumatisk stresslidelse [PTSD], i henhold til ICD-10 Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn. Ikke sjelden oppstår selvmordstanker. Debuten kommer etter traumet med en latensperiode på fra få uker til måneder. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. Hos noen få pasienter kan tilstanden få et kronisk forløp over mange år, med eventuell overgang til en varig personlighetsforandring (F62.0).
Mobbing og PTSD symptomer Thormod Idsøe og Ella Maria Cosmovici Idsøe har forsket på mobbing og forekomst PTSD 33 prosent av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomer Når en plages av tanker om eller bilder av vonde opplevelser, og som en bruker mye energi på å holde dem på avstand, vil ha mindre kapasitet til å konsentrere seg i hverdagen. Det er ingen entydig forklaring på hvorfor noen grupper er mer utsatt for å utvikle PTSD-symptomer en andre, (det gjelder også traumer generelt). Er noen mer sårbare enn andre, som gjør at de lettere utvikler symptomer og mentale helseproblemer? Selv om mobbingen stanser, så kan PTSD-symptomene for noen vedvare over lang tid. Oppfølgingen er generelt for dårlig.
Folk søker sjelden hjelp som voksen terapi med begrunnelse av at de sliter med erfaringer knyttet til tidligere mobbing. Grunner er ofte angst, lav selvfølelse, depresjon, avhengighetsproblematikk, sinneproblematikk og andre forhold som skaper vansker i hverdagen her og nå. Men for noen er vanskene forankret i fysiske og/eller psykiske personlige grenser har blitt overskredet som følge av mobbing (Bru, Idsøe & Øverland, 2016). Selv om ikke alle psykiske vansker skyldes mobbing, sliter mobbeofre i større grad psykisk enn de som ikke har vært utsatt for mobbing (Carney, 2008; Roland, 2014).
Symptomtrekk ved «hard oppvekst» Angst Depresjon Lav selvfølelse Vansker med følelsesmessig selvregulering (sinne) Relasjonelle vansker Psykose Varige personlighetsendringer Konsentrasjonsvansker Kognitive dysfunksjoner m.m. Denne type symptomer peker mot egenskaper ved individet, men vi burde hatt en diagnose som het «hard oppvekst».
For noen blir opplevelsen av mobbingen et ikketema i ettertid. Dette skyldes ofte deres egen forventning om at når mobbingen er over, så skal også den psykiske smerten opphøre. Psykiske symptomer som kommer i etterkant, fremtrer da som uforståelige for både personen selv og andre
Symptomer på psykisk lidelse kan være spor av tidligere mestringsstrategier (Axelsen 2009). Sinne/Angrep er det beste forsvar, -> for beskyttelse Høy beredskap/reaktiv aggresjon, -> «føre var»/beskyttelse Psykosomatiske plager, fysisk sykdom. Avviser for å unngå å bli avvist -> «unngå psykisk smerte» Usynliggjøring > redusere faren for smerte Tilbaketrekking -> forventning om å bli ekskludert, -> tilbaketrekking for å unngå smerte.
En god oppvekst varer livet ut Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla