Nytt fra revisjon av Nasjonae retningsinjer for behanding og rehabiitering ved hjernesag og Pakkeforøp hjernesag Frank Becker kinikkoverege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oso Nytt fra revisjon av Nasjonae retningsinjer for behanding og rehabiitering ved hjernesag Nasjona retningsinje for behanding og rehabiitering ved hjernesag Hvor finner jeg (nåværende) retningsinje? http://www.hesebibioteket.no/ retningsinjer/hjernesag/ Finnes som Nettversjon Pdf-fi Kortversjon pdf-fi (20 sider) Pågående revisjon I regi av Hesedirektoratet (HDir), seniorrådgiver Liv Hege Kateraas & Cesiie Aasen Redaksjonskomité edet av Bent Indredavik, St.Oavs/NTNU 3 arbeidsgrupper: Akuttbehanding Rof Savesen (Nordandssykehuset Bodø/UNN) Sekundærforebygging Havor Næss (Hese Bergen/UiB) Rehabiitering Frank Becker (Sunnaas sykehus/uio) Medemmer i arbeidsgruppe rehabiitering Frank Becker (Hese Sør-Øst, eder) Gro E. Aasand (Hese Sør-Øst) Oe Marius Ekeberg (Hese Vest) Cathrine Arntzen (Hese Nord) Inger Johansen (Kommunehesetjenesten) Eva Bovim (Hese Midt) Hid Fjærtoft (Hese Midt) Brukerrepresentanter i DECIDE-møter: Roger Amundsen (LFS) Grethe Lunden (NFS) Isein Løvhøiden (LHL hjernesag) Hva går revisjonen ut på? Føringer fra Hesedirektoratet: Det ska brukes ny nasjona metode og ma for retningsinjearbeid Innebærer ny metodikk for å komme frem ti anbefainger: «GRADE» & «DECIDE» I utgangspunkt har HDir som må kun å komme med anbefainger som er utarbeidet etter GRADE/DECIDE-metoden GRADE/DECIDE er imidertid en svært tid- og ressurskrevende prosess Derfor ov å ta mange «game» anbefainger (fra 2010) over ti den reviderte versjonen, men med visse modifikasjoner: Anta anbefainger ska reduseres (så sammen, fjerne dubetter og «unødvendige» anbefainger, ovkrav etc.) Anbefainger kan kun endres (substansiet) og nye anbefainger kan kun ages etter GRADE/DECIDE-metoden. Gå gjennom og bearbeide teksten 1
Fra «gamme» nettøsning ti HDirs nye nettøsning for veiedere GRADE/DECIDE P I C O Outcome Important Outcome Systematic review Not Guideine deveopment Formuate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditiona (strength) By considering: Quaity of evidence Baance benefits/harms Vaues and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Summary of findings & estimate of effect for each outcome High Moderate Low Very ow Grade overa quaity of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Iustration from Hoger Schunemann and Yngve Fack Ytter Hvorfor? Systematisk utarbeidet og transparent besutningsgrunnag GRADE: Systematisk oppsummering av eksisterende forskning Formuere PICO-spørsmå (spørsmåene som anbefaingen ska gi et svar på) Søke og gå gjennom reevant itteratur Oppsummere forskningsresutater DECIDE: Strukturert utarbeidese av retningsinje basert på GRADE Vurdere kvaiteten på kunnskapsgrunnaget Gi struktur ti diskusjonen, sikre transparente vurderinger reatert ti fordeer og uemper ved intervensjonen, identifisere og begrunne uenigheter Bestemme styrken på anbefaingen («anbefaer»/«foresår») ved å ta hensyn ti kunnskapsgrunnaget, verdier og preferanser, nasjonae forhod, ressursbehov PICO-spørsmå Formå: Formuere nøyaktig hviken kinisk probemstiing vi ønsker å få svar på. P = Patient I = Intervention C = Contro O = Outcome Eksempe: «Hos sagpasienter med pareser fører motorisk trening med høy intensitet for å bedre arm-/gangfunksjon eer baanse ti bedre funksjon enn trening med av intensitet?» P I C O Outcome Important Outcome Systematic review Not Guideine deveopment Formuate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditiona (strength) By considering: Quaity of evidence Baance benefits/harms Vaues and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Summary of findings & estimate of effect for each outcome High Moderate Low Very ow Grade overa quaity of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Iustration from Hoger Schunemann and Yngve Fack Ytter 2
Fremdrift PICO-spørsmå ikke-rehabiitering (eksemper) Opprinneig panagt ferdigstit sommeren 2016 Forsinkeser spesiet fordi GRADE/DECIDE-prosessen er krevende og det er begrensede ressurser Pan per 26.10. k 1530 (med muighet for endringer ): Medio desember 2016: Utkast for retningsinjen sendes ti intern høring i HDir Medio januar 2017: Retningsinjen sendes ti ekstern høring Primo apri 2017: Retningsinjen pubiseres Akutt: Emboektomi Hemikraniektomi Kontinuerig monitorering i akuttfasen Sekundærforebygging: Medikamente forebygging (koesterosenkende) ved hjernebødning NOAK vs. Marevan ved atriefimmer og sag Effekten av fysisk aktivitet PICO-spørsmå rehabiitering Utkast ti anbefainger rehabiitering 1. Hva er den heseøkonomiske effekten av tidig støttet utskriving hos sagpasienter sammenignet med rehabiitering på institusjon? 2. Hos sagpasienter med pareser fører motorisk trening med høy intensitet for å bedre arm-/gangfunksjon eer baanse ti bedret funksjon enn trening med av intensitet? a) utført i tidig fase (< 3 mnd) b) utført i sen fase (> 3 mnd) 3. Har pasienter med synsvansker etter hjernesag effekt av synsforbedrende titak sammenignet med ingen titak? 4. Fører speiterapi ti en bedring av håndfunksjonen hos sagpasienter med parayse eer avorig parese i overekstremiteten? 5. Bedrer intensiv språktrening i kronisk fase språkfunksjonen hos sagpasienter med språkvansker sammenignet med ingen eer avintensiv språktrening? 6. Fører intensiv visue skanning trening hos sagpasienter med negekt ti mindre grad av negekt enn konvensjone negektrehabiitering? 7. Hva er effekten av CIMT i tidig og sen fase (> 3 mnd) hos pasienter med hjernesag? Forbehod! Arbeidsgruppen har ikke ferdigstit finarbeidet med formueringene Dette er arbeidsgruppens forsag ti anbefainger, disse vi ev. bi revidert etter en intern høringsrunde i Hesedirektoratet før anbefaingene sendes ti ekstern høring. Hesedirektoratets tideingsbrev fra Hese- og omsorgsdepartementet: Pakkeforøp hjernesag «I forbindese med revidering av Nasjonae fagige retningsinjer Behanding og rehabiitering ved hjernesag ska Hesedirektoratet utarbeide pakkeforøp for pasienter med hjernesag etter mode for kreftområdet.» 28 pakkeforøp for kreft be innført i 2015 Lysbider ånt fra Hesedirektoratet (devis suppert/redigert): Anne Hafstad, prosjektdirektør pakkeforøp kreft Bjørnar Aexander Andreassen, seniorrådgiver 3
Forskjeen på pakkeforøp og andre standardiserte pasientforøp På hjernesagområdet be det aerede i 2010 utarbeidet et anbefat pasientforøp. Dette er ikeve ikke et pakkeforøp. Hva er forøpstider? Forøpstidene i et pakkeforøp beskriver den maksimae tid de uike faser i forøpet bør ta. Forøpstidene angis i kaenderdager. Forøpstidene er normgivende. Forøpstidene er utarbeidet ut fra standard pasientforøp og tar ikke hensyn ti eksisterende kapasitets og ressursbegrensninger. Forøpstider 4
På nettsidene ti sykehusene ska det igge informasjon om regiona og oka organisering og oppysninger om forøpskoordinatorer med teefonnummer og teefontider. Momenter som diskuteres i arbeidet med pakkeforøp hjernesag Bør det være fere pakkeforøp innen hjernesag? (f.eks. ut fra diagnose, funksjonsnedsettese, avorighetsgrad ) Ved sag nødvendig med spesie fokus på forøpstider etter at utredning og diagnostisering er utført atså videre utover i forøpet Ikke atid er raskest muige forøpstider å foretrekke. Noen ganger er korte forøpstider best, andre ganger bedre med engre forøpstider så enge (hhv. for å sikre at) innhodet i tjenestene er av høy kvaitet Utfordring hvordan forøpstidene ska kodes, og hviket register de ska kodes inn i (NPR, NHR, IPLOS, KPR eventuet kombinasjoner av disse) Tidspan: Paneggings-/innspismøte gjennomført Tett samarbeid med retningsinjerevisjonen, viktig at det fagige grunnaget kommer derfra og er ferdigstit Oppstartsmøte for arbeidet 18.11. Lansering: våren 2017 Frank Becker Sunnaas sykehus 1450 Nesoddtangen Universitetet i Oso Institutt for kinisk medisin frank.becker@sunnaas.no Twitter: @hjernerehab 5