Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Like dokumenter
Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Repeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Veileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

Universitetssykehuset

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER

Ungdommers opplevelser

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Repeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Hva er gastrostomi? kunstig åpning/kanal fra hudens overflate magesekk Trygg tilførsel av ernæring, væske og medisiner

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Oppfølging av barn med trakeostomi

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov.

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Veileder for Mini ONE gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Avansert hjemmesykehus

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

KRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av Rituell omskjæring av guttebarn

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008


Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Retningslinje for barselomsorgen

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Det er no anna å gje!

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Mic-Key BRUKERMANUAL

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Brukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Prioriteringsveileder barnekirurgi

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Når barn får anlagt gastrostomi

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft

Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen Resultater og diskusjon

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Transkript:

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)

Hovedidé Foto: istockphoto Kartlegge effekter av gastrostomi Effekter på barnets helse Effekter på foreldre (mødres) psykiske helse Måle effekter ved foreldre rapporter Hovedidé

Hva er gastrostomi? Ernæringssonde Brukes når ikke pasienten får i seg nok mat via munnen Nesesonde vs gastrostomi Gastrostomi Nesesonde Gastrostomi

Hvem trenger gastrostomi? Barn med kroniske tilstander som ikke får i seg nok mat gjennom munnen Nevrologisk sykdom (f.eks cerebral parese) Hjertesykdom Lungesykdom Ulike misdannelser i ansikt eller mage-tarm systemet Kreft Andre Gastrostomi

Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) Puri, P 2006, Pediatric Surgery, Springer Berlin Heidelberg Gastrostomi

Mål med studien Hvordan påvirker gastrostomi barnets helse? Er foreldrene fornøyd med gastrostomi og dens effekter? Hvordan er mødres psykiske helse før og etter gastrostomi, og kan vi identifisere faktorer som påvirker mors psykiske helse? Hvilke komplikasjoner ser man etter gastrostomi anleggelse? Hvor vanlige er komplikasjonene? Hvordan påvirker gastrostomi måltidssituasjonen? Hensikt

Metode Gjennomgang av journaler Semistrukturert intervju med foreldre Spørreskjema om måltidssituasjonen Spørreskjema om psykisk stress og foreldre stress (kun mor) Metode

Pasienter n=121 49% gutter, 51% jenter Median alder: 2.4 år (range 0.3-13.2 år) Underliggende sykdommer: Nevrologisk sykdom 62% Hjertesykdom: 19% Andre: 19% Preoperativ oppkast/brekninger: 77% Preoperativ nesesonde: 82%

Resultater Median oppfølgingstid 5.6 år (1-10 år) Ingen døde i løpet av første 30 dager 24% var døde ved oppfølgingstidspunktet Ingen relatert til PEG

Postoperative komplikasjoner (innen 30 dager) hos 12 % (15/121) Infeksjon rundt stomi hos 8% (n=10) Pneumoni hos 1.6% (n=2) Dislokasjon av sonde hos 2.5 % (n=3)

Komplikasjoner i oppfølgingstiden hos 73% (62/85) % 100 90 80 Granulasjonsvev (n = 42) Hudproblemer (n = 34) 70 60 50 Lekkasje (n = 29) Smerter (n = 25) 40 30 20 10 0 Mindre alvorlige komplikasjoner Alvorlige komplikasjoner Infeksjon rundt stoma (n = 14) Indre feste vandrer til øsofagus (n =3) Sonde i kolon (n = 1)

Etter PEG (oppfølgingstid 5.6 år (1-10år)) 48% hadde mindre oppkast 42% spiste mer 25% hadde fjernet gastrostomi

94% av foreldre mente at barnets % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 situasjon var bedre Ja (n = 80) Nei (n = 5)

98% av foreldrene ville valgt PEG igjen % 100 90 80 70 60 50 40 Ja (n = 83) Nei (n = 2) 30 20 10 0

Pasienter n=58 57% gutter, 43% jenter Alder: 1.7 år (median, range: 0.5-14.7) Underliggende sykdom 67% nevrologisk sykdom 17% hjertesykdom 16% andre (f.eks lungesykdom, mage-tarm sykdom) Daglig oppkast: 31% Nesesonde preoperativt: 76% Varighet: 7.5 måneder (median, range: 0.5-28)

Hovedindikasjoner for gastrostomi Indikasjon n (%) Svelgvansker og/eller oralmotoriske vansker 26 (55) Dårlig vektoppgang 22 (47) Oppkast 19 (40) Spisevegring 18 (38) Måltid tar for lang tid 13 (28) Andre 4 (9)

Resultater - Vekst Vekt-for-høyde Før (n=53 a ) E. 6 mndr (n=43 a ) E. 18 mndr (n=30 a ) 2.5 persentil, n(%) 19 (36) 12 (28) 7 (23) b 10, 25 og 50 persentil, n(%) 24 (45) 26 (60) 15 (50) 75 og 90 persentil, n(%) 9 (17) 3 (7) 2 (7) 97.5 persentil, n(%) 1 (2) 2 (5) 6 (20) a Kun deltakere hvor man har vekt-data. b P= 0.18, McNemar test mellom T0 og T18.

Resultater Mat og oppkast Variabler Før (n=58) E. 6 mndr (n=50) E. 18 mndr (n=45) p-verdi Måltidsvarighet, min (range) 60 (3-180) 40 (10-240) a 35 (5-180) 0.174 b Mest per sonde, n (%) 33 (57) 33 (66) 27 (60) 1.0 c Økt peroralt inntak, n (%) 17 (34) 22 (49) Mindre oppkast, n (%) 20 (40) 19 (42) a P= 0.016 Parret t-test mellom T0 og T6. b Mixed linear model. c McNemar test mellom T0 og T18.

Spørreskjema - Måltidssituasjon

Resultater - Måltidssituasjon Måltidsfaktor T0 (n=44) T6 (n=42) T18 (n=39) p-verdi a Foreldre stress 5.10 (2.55) 4.28 (2.66) 3.77 (2.71) 0.015 Foreldres trivsel 5.40 (2.55) 4.35 (2.50) 3.50 (2.35) <0.001 Barnets trivsel 4.97 (2.40) 3.98 (2.51) 2.81 (2.04) <0.001 Kommunikasjon 4.57 (2.50) 3.78 (2.59) 2.57 (2.06) 0.002 a Linear mixed models

Mødres psykiske stress før gastrostomi, 6 mndr og 18 mndr etter gastrostomi

Effekter av gastrostomi - Oppsummering Mindre alvorlige komplikasjoner svært vanlig Høy foreldre tilfredshet Bedre situasjon for barnet Mindre stress og bedre trivsel i måltidssituasjonen Redusert psykisk stress hos mødre Oppsummering

Takk for oppmerksomheten!