TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
HOVEDPROBLEMENE Intensivt landbruk Høye fosforverdier i matjordlaget noen steder Kraftige nedbørepisoder Mye åpen åker Potet- og grønnsaksarealer på lett jord i hellende terreng særlig utsatt etter høsting
Hva er problemet? Fosfor tapes selv om vi driver miljøbevisst Vi må ha rensetiltak i tillegg til best mulig gjødsling og jordarbeiding!
LØSNINGER Hindre erosjon - Dekkvekst - Permanent plantedekke - Avskjæringsgrøfter - Grasdekte vannveier og buffersoner - Flomdemping - Riktige dimensjoner Fange opp erodert materiale - Fangdam/rensepark/konstruert våtmark - Fangvoll
HVA ER EN FANGDAM ELLER RENSEDAM? Hva er en fangdam? Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget. Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon Hva er en rensepark? - En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer Hva er en fangvoll? - En fangvoll skal sikre sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget. Er aktuell særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte.
HVORDAN SER FANGDAMMER OG RENSEPARKER UT? Fangdam Rensepark Grunn dam med mye våtmarksplanter Ofte åpent vannspeil
ÅPENT VANNSPEIL ER FINT. DETTE KOMMER OFTE I KONFLIKT MED RENSEEVNEN, SOM ER BEST MED VEGETASJONSDEKKE. BILDE AV RENSEPARK FRA ROGALAND.
Slogstorp, Sverige. 11 % TP fjerning
EN TYPISK NORSK FANGDAM INNEHOLDER: Inlet a b c d Outlet Sedimentasjonskammer Vegetasjonsfiltre Overrislingssoner Vegetasjonsfilter
Hvordan fjerner fangdammer best forurensinger?
PARTIKLER I SEDIMENTET Delta (d) # Inlet Sedimentation basin (s) Wetland filter (f) 4 5 6 Threshold with V-notch # Outlet 1 2 3 Sediment (kg m -2) 400 300 200 100 A Clay: < 0.002 mm Silt: 0.002-0.06 mm Sand: 0.06-2.0 mm Gravel: > 2.0 mm 0 0 20 40 60 80 100 Meter from inlet
Aggregater gjør at leire oppfører seg som silt og sand
REGISTRERING AV FOSFORTALL I JORDSMONNET Partiklene blir mer fosforrike Ekstremgjødsling?
KART OVER FOSFORSTATUS PÅ GRUNNLAG AV JORDPRØVER
ALGETILGJENGELIG FOSFOR Berg (A) Kinn (C) Flatabekken (F) Symbolforklaring = Løst reaktivt fosfor + = Totalt reaktivt fosfor Grautholen (G) + = Partikkelbundet fosfor
ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV PARTIKLER 200000 80 Tilbakeholdt jord(kg/år) 150000 100000 50000 60 40 20 Fjerning av partiker(%) 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 111213 Alder Berg 0
ÅRLIG TILBAKEHOLDING AV FOSFOR Tilbakeholdt fosfor (g/år) 125000 100000 75000 50000 25000 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Alder Berg 60 50 40 30 20 10 0 Tilbakeholdt fosfor (%)
SLIK SER DET OFTE UT I NERKANTEN AV GRØNNSAKSAREALER
Bekkevoll eller fangvoll en ide vi fikk fra Skottland Sedimentasjonsgrøft i tillegg til vegetasjonssone Foto: A-GB.Blankenberg
EKSEMPLER PÅ FANGVOLL ELLER BEKKEVOLL Plasten kan kanskje sløyfes, da blir dammen fortere tørr Skisse: plan for fangvoll fra Randaberg
FANGVOLL NÆR SÆRHEIM ALLEREDE 20-30 CM ETTER EN SESONG
DAM FRA TRØGSTAD I ØSTFOLD Sedimentasjonskammer som lett kan tømmes Erosjonssikret overløp
Plassering av fangvoller i landskapet i utløp av dråg er det størst virkning Dråg angitt med LIDAR-data med 20 dekar nedbørfelt NIBIO 07.12.2016 32
HJØRNEDAM HJØRNENE BLIR IKKE HØSTA UANSETT Nydyrking på Fræna Bodø
FLOMDEMPING - EKSEMPEL PÅ FLOMDAM I UTMARK
Overflommingsarealer
Bilde fra Enebakk
Ide fra Slovakia, «kvistdammer»
DAM I RAVINE, SVERIGE Neddemming fremfor graving Gir et stort vann uten store gravekostnader, P-rik matjord må fjernes først
Berg 1997 BERG (A) Berg (A) 1992
VEGETASJONSUTVIKLING A C B D 120 100 Vegetation cover (%) 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 CW age (years)
EKSEMPLER PÅ FANGDAMMER:
BEST EFFEKTIVITET HVORDAN SKAL PARKEN UTFORMES?
AKTUELL LØSNING DER EN HAR ET BESTEMT AREAL SOM IKKE ER LANGSMALT.
FANGDAM PÅ SÅSTAD - GULROTVASKING
FANGDAM PÅ RØD UTVIDELSE AV ÅPEN GRØFT
SEDIMENTASJONSKAMMER FOR FINSAND NÆR FUGLERESERVAT
MIDLERTIDIGE DAMMER VED STORE PROSJEKTER
UTVIDELSE AV KANALBREDDEN, FRÆNA Miljøkanaler
KONKLUSJONER UTFORMING Overflatearealet viktigst Grunne bassenger fanger opp mer partikler enn dype, men varer kortere før de må tømmes Plantedekke er veldig viktig, men en må unngå kortslutningsstrømmer Lange og smale dammer virker bedre, fordi en unngår kortslutninger større aktivt areal Hold dammen høyt i landskapet av kostnadsmessige hensyn mindre graving
KONKLUSJONER FOR PLASSERING I LANDSKAPET Virker best med stor andel landbruksjord i nedbørfeltet Erosjonsfarlig landbruksjord mye partikler fra overflateavrenning gir høy effektivitet. Mange små dammer nær arealene virker bedre enn en stor langt nede i elva. Best virkning i skittent vann o i områder med høye fosfortall. Finn de bekkene med dårligst kvalitet størst tilførsler.
PRAKTISKE RÅD OM UTFORMING AV FANGDAMMER Sedimentasjonskammer bør utgjøre 20-30 % av fangdammens totalareal (1 2 m dypt). Størrelsen på sedimentasjonskammeret beregnes på bakgrunn av forventet partikkeltransport og ønsket tømmefrekvens Dybden på våtmarksfilteret varierer fra 10-80 cm. Det anbefales å plante med stedegne våtmarksplanter i belter på tvers i våtmarksfilteret. Sidekanter bør ikke ha brattere helling enn 1:2 og bør tilsås med gras. Tversgående grunnsoner tvinger vannet til å få en spredning i dammen, noe som gir bedre effekt pr. arealbruk. Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet. Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes i hvert enkelttilfelle. Høyest fosforrensing oppnås best i store anlegg, over 1 % av nedbørfeltet. Men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg. Nitrogenrensing og fjerning av plantevernmidler oppnås best i anlegg med lang oppholdstid og mye lys