Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø
|
|
- Pernille Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar 2014 Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø
2 Hva er en fangdam eller rensedam? Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget. Hva er en rensepark? - En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Hva er en fangvoll? - En fangvoll skal sikre sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget. Er aktuell særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer
3 Hvordan ser fangdammer og renseparker ut? Fangdam Rensepark
4 Bekkevoll eller fangvoll en ide vi fikk fra Skottland Sedimentasjonsgrøft i tillegg til vegetasjonssone Foto: A-GB.Blankenberg
5 Eksempler på fangvoll eller bekkevoll Skisse: plan for fangvoll fra Randaberg
6 Hvordan fjerner fangdammer best forurensinger? Bent C. Braskerud Bioforsk og NVE Atle Hauge og Anne-Grete B. Blankenberg Bioforsk, jord og miljø
7 Hva er problemet? Fosfor tapes selv om vi driver miljøbevisst Vi må ha rensetiltak i tillegg til best mulig gjødsling og jordarbeiding!
8 Forsøk gjort med fangdammer Fire dammer ble fulgt over flere år. Grautholen, Rogaland Berg og Kinn, Østlandet Flatabekken, Trøndelag
9 En typisk norsk fangdam inneholder: Inlet a b c d Outlet Sedimentasjonskammer Vegetasjonsfiltre Overrislingssoner Vegetasjonsfilter
10 Algetilgjengelig fosfor Berg (A) Kinn (C) Flatabekken (F) Symbolforklaring = Løst reaktivt fosfor + = T otalt reaktivt fosfor Grautholen (G) + = P artikkelbundet fosfor
11 Grautholen (G)
12 Tilbakeholdt fosfor (%) Årlig tilbakeholding av fosfor Tilbakeholdt fosfor (g/år) Alder Berg
13 Hydraulic load (m d -1 ) Hydraulisk belastning: QA -1 Q A Wetland BERG Snitt Q/A: 2.3 m d -1. Oppholdstid: 4.3 timer
14 TP retention (%) Hydraulisk belastning og fosforrensing Legend CW-A y = 6.4x ; r 2 = 0.09; P< Hydraulic load (m d -1 ) CW-C CW-F CW-G1 CW-G2 Mod1
15 Aggregater gjør at leire oppfører seg som silt og sand
16 Q påvirker O2 innholdet i vannet A Berg N 500 m SS: 3260 TP: 2.8 TN: 41 Inlet Sedimentation basin (s) Wetland filter (f) # # Dam with V-notch Outlet Redoxelektrode
17 TRP ret. (%) Hydraulic load (m d -1 ) Avrenning og tap av alge-fosfor Wetland BERG TRP retention: 43 %
18 Tilbakeholdt jord(kg/år) Fjerning av partiker(%) Årlig tilbakeholding av partikler Alder Berg 0
19 Berg (A) 1992 Berg 1997
20 Undersøkelse av fangdammer på Jæren i 2007 ca 5 år gamle dammer Annet Bebyggelse i nedbørfeltet Kommune Dam År Nei Dyrka jord i nedbørfeltet % Time Skrudland 4 Mye myrjord Nei 98 Time. Fotland 4,5 Nytt byggefelt. Utslipp? Ja, mange hus, 77 Sandnes Svebestad 6,5 Sandnes Håland 5 Lite vegetasjon i dam mye beite Lukket bekk inn. Noen få hus Noen hus? 68 Klepp Mossige 10 Nydyrk/beite Noen hus + driftsb 85 Hå Friestad 3,5 Lukt av kloakk. Utslipp? Noen hus + driftsb, 85 Hå Høyland 4,5 95
21 Metode for analyse av effektivitet - Måling av dybde på sediment flere steder i dammen - Prøver av tetthet for sedimentet - Fosforinnhold i blandprøver
22 Sammenstilling av oppsamlet fosfor for 7 dammer på Jæren Tot kg P i dammen Kg P/År kg P/år/dekar dam Skrudland 385,6 96,4 56,7 Fotland 1093,9 243,1 93,5 Svebestad 409,9 63,1 52,6 Håland 34,6 6,9 10,6 Mossigeb. 887,3 88,7 46,7 Friestad 671,7 191,9 79,9 Søyland 242,3 53,8 67,2
23 Vegetation cover (%) Vegetasjonsutvikling A C B D CW age (years)
24 Resuspension (%) Vegetasjonen hindrer utspyling (resuspensjon) y = -9.4x r 2 = 0.80, P< Years after construct ion Fig. 3-11
25 Tilbakeholding av nitrogen 8 % TN-retention NO3 Inlet NH4 Org-N Outlet Nitrat: 3 % Ammonium: 1 % Organisk-N: 22 %
26 Konklusjoner UTFORMING Overflatearealet viktigst Grunne bassenger fanger opp mer partikler enn dype, men varer kortere før de må tømmes Plantedekke er veldig viktig, men en må unngå kortslutningsstrømmer Lange og smale dammer virker bedre, fordi en unngår kortslutninger større aktivt areal Hold dammen høyt i landskapet av kostnadsmessige hensyn mindre graving
27 Konklusjoner for plassering i landskapet Virker best med stor andel landbruksjord i nedbørfeltet Erosjonsfarlig landbruksjord mye partikler fra overflateavrenning gir høy effektivitet. Mange små dammer nær arealene virker bedre enn en stor langt nede i elva. Best virkning i skittent vann o i områder med høye fosfortall. Finn de bekkene med dårligst kvalitet størst tilførsler.
28 Registrering av fosfortall i jordsmonnet Partiklene blir mer fosforrike Ekstremgjødsling?
29 Kart over fosforstatus på grunnlag av jordprøver
30 Eksempler på fangdammer:
31 Slogstorp, Sverige. 11 % TP fjerning
32 Åpent vannspeil er fint. Dette kommer ofte i konflikt med renseevnen, som er best med vegetasjonsdekke. Bilde fra Rogaland.
33 Dam i ravine, Sverige Neddemming fremfor graving Gir et stort vann uten store gravekostnader, P-rik matjord må fjernes først
34 62 % TP fjerning Form er viktig -For god rensing -For estetikken Hovi, FIN
35 Best effektivitet hvordan skal parken utformes?
36 Aktuell løsning der en har et bestemt areal som ikke er langsmalt.
37 Fangdam på Såstad - gulrotvasking
38 Fangdam på Rød utvidelse av åpen grøft
39 Praktiske råd om utforming av fangdammer Sedimentasjonskammer bør utgjøre % av fangdammens totalareal (1 2 m dypt). Størrelsen på sedimentasjonskammeret beregnes på bakgrunn av forventet partikkeltransport og ønsket tømmefrekvens Dybden på våtmarksfilteret varierer fra cm. Det anbefales å plante med stedegne våtmarksplanter i belter på tvers i våtmarksfilteret. Sidekanter bør ikke ha brattere helling enn 1:2 og bør tilsås med gras. Tversgående grunnsoner tvinger vannet til å få en spredning i dammen, noe som gir bedre effekt pr. arealbruk. Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet. Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes i hvert enkelttilfelle. Høyest fosforrensing oppnås best i store anlegg, over 1 % av nedbørfeltet. Men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg. Nitrogenrensing og fjerning av plantevernmidler oppnås best i anlegg med lang oppholdstid og mye lys
40 Sedimentasjonskammer for finsand nær fuglereservat
41 Midlertidige dammer ved store prosjekter
42 Utvidelse av kanalbredden, Fræna Miljøkanaler
43 Hjørnedam hjørnene blir ikke høsta uansett Fræna Bodø
44
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerRetention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds
Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What
DetaljerTiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerKantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
Detaljer4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerKantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
DetaljerLandbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
DetaljerFangdamsedimenter på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 133 2006 Fangdamsedimenter på Jæren Undersøkelse av mengden og kvaliteten av sedimentene for å finne renseeffekten i 7 fangdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerUndersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune
NOTAT Vår ref.: Anita Austigard - 01861 Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging
DetaljerFORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE
FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 8. januar 2018 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd
DetaljerFosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011
Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon
DetaljerFORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE
FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE Dato: 9. august 2016 Plan med beskrivelse og kartfesting av miljøtiltaket Innledning I forbindelse med Granvin Maskinstasjon AS sitt planlagte natursteinsbrudd
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerINNLEDNIG REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 515211-01 Reguleringsplan Svingen Pukkverk, Halden Dato: 18.04.2016 Skrevet av: Nina Lønmo Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN INNHOLD Innlednig...
DetaljerTilbakeholding av fosfor og jordpartikler i fangdammene rundt Akersvannet
Tilbakeholding av fosfor og jordpartikler i fangdammene rundt Akersvannet Ragnhild Bach, Bent C. Braskerud og Hans Olav Eggestad. Jordforsk rapport nr. 30/03 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor:
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerTilbakeholding av partikler i konstruerte våtmarker/fangdammer
Tema 3. Tema Tilbakeholding av partikler i konstruerte våtmarker/fangdammer Av Bent Christen Braskerud, NVE Menneskelig aktivitet kan skape erosjon og grumset vann. Fangdammer lages for å bedre vannkvaliteten
DetaljerPilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00
DetaljerEvaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 140 2008 Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL Atle Hauge Anne-Grete Buseth Blankenberg Ola Stedje Hanserud Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerHervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE
200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått
DetaljerFAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING
FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013
DetaljerØkononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak
Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak Karen Refsgaard 1 og Marianne Bechmann 2 1 karen.refsgaard@nilf.no Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 marianne.bechmann@bioforsk.no
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerFOKUSBioforsk Vol 3 Nr. 12 2008
FOKUSBioforsk Vol 3 Nr. 12 2008 Fangdammer for partikkelog fosforrensing Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no www.bioforsk.no Denne utgivelse: Bioforsk
DetaljerCase 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
DetaljerRESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerGIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk
GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Hva er GIS? = stedfestede data Eksempel på stedfestede data: Et målepunkt/ utslippspunkt
DetaljerForurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak.
Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak. Vannseminar Vannregion Trøndelag. Stjørdal 19.-20. april 2016 Leif Simonsen, Norconsult AS Målsetting og innhold
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerBioforsk Rapport. Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland. Bioforsk Report Vol. 7 Nr.
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 139 2012 Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland Håkon Borch, Svein Skøyen, Inga Greipsland, Atle Hauge Anne Grete Blankenberg
DetaljerRådgivende Biologer AS
Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerKOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling
DetaljerKOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
DetaljerKunstig våtmark som avløpsvannbehandling
Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte
DetaljerJEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn
JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerEffekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren.
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 90, 2014 Effekt av randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren. - delprosjekt 2 Anne-Grete Buseth Blankenberg Bioforsk Jord og miljø Anne-Grete Buseth Blankenberg.
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
Detaljer25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015
Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerSett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm
Bioforsk Rapport Vol.2 Nr.8 2007 Fangdamsedimenter på Østlandet Undersøkelse av mengde og kvalitet av sedimenter i fangdammer i Ringsaker, Eidskog, Hobøl og Våler Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no
DetaljerRANDABERG KOMMUNE HÅLANDSVATNET - DETALJPROSJEKTERING AVLØPSANLEGG LEIKVOLL - FRIHEIMOMRÅDET - FORPROSJEKT
RANDABERG KOMMUNE HÅLANDSVATNET - DETALJPROSJEKTERING AVLØPSANLEGG LEIKVOLL - FRIHEIMOMRÅDET - FORPROSJEKT SEPTEMBER 2007 DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS www.asplanviak.no NO 910 209 205 MVA I Oppdragsgiver:
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Avløpsslam. Gunnhild Liva Austvoll Fylkesmannens Miljøvernavdeling
Avløpsslam Gunnhild Liva Austvoll Fylkesmannens Miljøvernavdeling Vannforskriften Ny vannforvaltning fra 2007 Innen 2015/2021 skal vannområdene ha oppnådd GOD ØKOLOGISK og KJEMISK vanntilstand 9 forvaltningsplaner
DetaljerHvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerTiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi
Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi Tyra Risnes Høyås Fykesmannen i Østfold Ulike virkemidler Hva vil vi oppnå Mindre pløying God jordstruktur Kantsoner langs bekker og vann
DetaljerUtfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv
Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,
DetaljerHoldninger til jordvern i befolkningen
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Holdninger til jordvern i befolkningen Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 1 2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerLovfestet rett til miljøinformasjon i Norge
Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge Befolkningens rett til miljøinformasjon er grunnlovsfestet Miljøinformasjonsloven (2004) gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter
DetaljerEffektivitetsundersøkelsen 2008
Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.
DetaljerFlom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør
Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Foto: Thomas Stratenwerth NVE har
DetaljerKostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet
Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerStatus i arbeidet med vann
Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerWATERMARK. Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual
WATERMARK Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual Jorden fungerer som et vannreservat som oppbevarer vann mellom vanninger og regnfall, slik at det er tilgjengelig for avlingen eller plantene
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerVedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerInnparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
DetaljerFRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.
FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd
DetaljerKALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren
KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerGjenåpning av lukka bekker
Gjenåpning av lukka bekker mange positive effekter Landbruket har hatt stor påvirkning på bekkene i jordbrukslandskapet. Mange er lukket i rør, mens andre er rettet ut, senket eller kan være sterkt belastet
DetaljerRestaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013
Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for
DetaljerKommunalteknikk 2008. Dimensjoneringskrav og fordeler/ulemper ved ulike løsninger for fordrøyning. Innlegg ved Svein Endresen Rambøll Norge AS
1 Kommunalteknikk 2008 Dimensjoneringskrav og fordeler/ulemper ved ulike løsninger for fordrøyning Innlegg ved Svein Endresen Rambøll Norge AS Hvorfor bygger vi fordrøyningsanlegg? Unngå overbelastning
DetaljerRAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.
Kastellveien 4 4841 Arendal Risør kommune Arendal 30.08.11 v. administrasjonen. RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Stikkord: Uteliv, sentrum, støy, søvnproblemer, forstyrrelser. Formål: Støymålingene
DetaljerSøknad om kjøp av tomt i Trollåsen - Even Claudi
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.10.2014 67869/2014 2014/5713 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/208 Formannskapet 19.11.2014 Søknad om kjøp av tomt i Trollåsen - Even Claudi
DetaljerKorleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerJordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko
Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,
DetaljerGBNR 3/186 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD
GBNR 3/186 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD Sakstittel: Gbnr 3/186 - Dam Tiltakshaver: Helge Bull Åsebø Befaring: Ja Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Jørn-André
Detaljer