Fusjonsprosjektet Fusjonsprosjektet v/prosjektleder Trond Singsaas HØRINGSUTTALELSE OM UTKAST TIL FUSJONSPLATTFORM - ARBEIDSGRUPPE FOR DISIPLINFAG I tråd med sitt mandat drøftet den faglige arbeidsgruppen for disiplinfagene utkastet til fusjonsplattform på samlingen onsdag 16. september. Gruppen konsentrerte seg naturlig nok om disiplinenes plass i det fusjonerte universitetet. Hovedkonklusjon Utkastet til fusjonsplattformen har mange gode ansatser for utviklingen av det nye NTNU. Hovedinntrykket er likevel at det gir en mangelfull framstilling av universitetet. Utkastet gir stor plass til fagområder og profesjonsstudier, mens det disiplinfaglige er beskrevet stykkevis og spredt. Det gir inntrykk av at det nye NTNU skal ha en sterkt profesjonsorientert profil. Det grunnleggende og generelle vitenskapelige som ligger i det disiplinfaglige tenderer til å bli beskrevet som støttefag. Egenverdien i disiplinfagene og deres bidrag til profesjonsutdanningene og den tverrfaglige forskningen framgår ikke på en tilfredsstillende måte. En beskrivelse av hva som er viktige faktorer for suksessfull utvikling på sikt i det nye NTNU er fraværende, og her spiller disiplinfagene en spesielt viktig rolle. Fusjonsplattformen må få fram at det menes alvor med at det nye NTNU skal være et fullverdig universitet som skal hevde seg også i forhold til internasjonalt anerkjente breddeuniversiteter. Det må også framkomme om plattformen har til hensikt å være et grunnlag/begrunnelse for fusjonen, eller en faglig plattform for det nye NTNU. Det er spesielt viktig at fusjonsplattformen endres i tråd med punkt 2G nedenfor. 1. Bakgrunn: Hva er en disiplin? Det er ingen entydig definisjon av en disiplin, men det er et begrep som brukes aktivt i vitenskapelige sammenhenger. NIFU Arbeidsnotat 10/2015 skiller mellom et disiplinbasert og et faglig tematisk organisasjonsprinsipp for universiteter. Det tydeliggjør disiplinenes sentrale rolle ved et universitet. Mens det faglig tematiske beskrives som «tett knyttet til en faglig orientering der tverrfaglighet og/eller profesjonskompetanse prioriteres høyt» (s. 11), er disiplin «tradisjonelt blitt definert ut fra hva som er studieobjektet, den fremherskende metodikken og de teoretiske tilnærminger» (s. 10). I disiplinene er det hovedvekt på metodebasert forskning og teori- og begrepsutvikling framfor tematisert forskning. Dybde og fullstendighet kombinert med nysgjerrighet kjennetegner den fremragende disiplinforskningen og -utdanningen. Det er grunnleggende vitenskapelig aktivitet Gruppe: Ansvarlig:
2 av 5 basert på klare internasjonale faglige standarder. Utdanningen er av generell karakter som ikke skal kvalifisere til bestemte yrker, men gi en kompetanse som er metodisk og teoretisk spiss og som gjøre studentene/kandidatene godt rustet til å kunne ta til seg ny kunnskap. Det oppfattes som helt sentralt at disiplinene utvikles på egne premisser i et internasjonalt forskningsfelleskap med høye internasjonale standarder. Det er i begrenset grad kortsiktige behov i samfunns-, arbeids- og næringsliv som driver utviklingen i disiplinene, men i stor grad genuine vitenskapelige oppdagelser. Profesjonsutdanningene kan bare bli fremragende og faglig a jour hvis de er basert på solid disiplinkunnskap. Hvis tverrfaglig forskning skal kunne bidra til å svare på samfunnsmessige utfordringer, må det være basert på banebrytende forskningsresultater i disiplinene og dyp disiplinkunnskap i kombinasjon med tematisk og institusjonell kunnskap. 2. Kommentarer til utkastet til fusjonsplattform A. Disiplinene har en egenverdi som tydeligere må erkjennes Disiplinfagene gir vesentlig kunnskapsproduksjon og kunnskapsetablering. Det er basisen som gir den faste grunn universitet i lengre perspektiv bygger på. Utviklingen tiår fram i tid ligger i stor grad i dagens utvikling i disiplinene. Disiplinfagene har dessuten en viktig rolle for utviklingen av nye profesjonsfag i framtiden. En viktig del av samfunnsoppdraget til et breddeuniversitet er å være akademisk kulturbærer. Dette tilligger i stor grad disiplinfagene. Disiplinutdanningen gir unik metodisk og teoretisk kompetanse og dybdeinnsikt som gir stor evne til å ta til seg ny kunnskap i et livslangt perspektiv. B. Faglig autonomi må framheves På et universitet skal det være faglig autonomi i disiplinene selv, på lik linje med øvrige fag. Disiplinfagene utvikles etter hvordan disiplinene selv ser utviklingsmulighetene i et internasjonalt forskningsfelleskap. Utvikling på egne premisser er en nødvendig betingelse for å være attraktiv for internasjonalt fremragende forskere. Det sikrer kvalitet og forskningsbasert utdanning på lengre sikt. De høye ambisjonene for høy faglig kvalitet kan på sikt kun nås hvis NTNU er en attraktiv arbeidsgiver. C. Det må tydeliggjøres at alle profesjonsutdanningene har et disiplinfaglig fundament Disiplinfagene er ikke «støttefag» for gode profesjonsutdanninger, men er en avgjørende del av profesjonsutdanningene for å sikre høy kvalitet på disse. Disiplinkunnskap må kombineres med profesjonskunnskap for sikre yrkesrelevansen i utdanningene både på kort og lang sikt. Profesjonsutdanningene må gi perspektiver ut over sin egen profesjon. Det krever emner fra disipliner som ikke er basisfag i studiet.
3 av 5 D. Det må tydeliggjøres at tverrfaglig forskning springer ut av disiplinene Tverrfaglig gjennombruddsforskning er kun mulig når dyp innsikt fra ulike disipliner kombineres med tematisk kompetanse. Faglig dybde har base i gode faggrupperinger og internasjonalt samarbeid. Rammevilkårene rundt tverrfaglig forskning er avgjørende for om NTNU skal kunne bruke den strategiske fordel som ligger i å være et stort breddeuniversitet. E. Betydningen av doktorgradsutdanningen må framheves Doktorgradsutdanningen skal være omfattende og ha høyt ambisjonsnivå i alle deler av det nye NTNU. Doktorgradsutdanning er en vesentlig del av universitetets samfunnsoppdrag. Det er driveren i den langsiktige kunnskapsutviklingen. F. Fusjonen kan styrke alle miljøene på dagens fire institusjoner Det er en potensiell stordriftsfordel ved å kombinere bredde og dybde bedre enn hver enkelt institusjon kan klare hver for seg i dag. Flere profesjonsutdanninger kan få sterkere forsknings- og disiplinforankring. Disiplinmiljøene kan styrkes ved økt omfang og forbedrete rammevilkår på lengre sikt. Historien har vist at grunnlaget for nye yrkesrelevante profesjonsutdanninger ligger i disiplinær kunnskap. G. Fusjonsplattformen må legge økt vekt på den generelle delen De ovenstående punktene er generelle forhold som gjelder alle fagområdene beskrevet i Del 3 i utkastet til fusjonsplattform. De bør derfor flyttes ut av beskrivelsene av fagområdene i Del 3 og til de generelle beskrivelsene i Del 2. Disiplinfagenes betydning (punkt A og B) må framheves i et eget underkapittel i Del 2. Det må være symmetri i hvordan det argumenteres for de ulike disiplinfagene, noe som ikke er tilfellet i Del 3 i utkastet. Disiplinenes fundamentale rolle for profesjonsutdanningene (punkt C) må framheves i et eget underkapittel i Del 2. Tverrfaglig forskning (punkt D), inkludert betingelser for å kunne nå de høye ambisjonene, bør framheves i et eget underkapittel i Del 2. Det kan for eksempel stå: «NTNU er et stort breddeuniversitet der samarbeid og tverrfaglighet mellom enheter i institusjonen er et fortrinn som skal utvikles og brukes aktivt. NTNU skal ha et økonomisk rammesystem og organisasjonsstruktur som er godt tilpasset den balanse mellom stabilitet og dynamikk som er en forutsetting for et godt universitet. Dette skal understøtte samarbeid og kreativitet innen NTNU over organisatoriske grenser og full felles benyttelse av infrastruktur.» Doktorutdanningens betydning (punkt E over) bør framheves i et eget underkapittel i Del 2.
4 av 5 Del 3 vil dermed være konkret på det spesielle for hvert enkelt fagområde. Slik kan man unngå uheldig repetering av de samme elementene for hvert fagområde, delvis med ulik språkdrakt og ulikt ambisjonsnivå. Kapittelet bør beskrive eksplisitt at fagområdene er spesifikke områder som fusjonen spesielt bidrar positivt til. Det bør framheves at disse fagområdene i stor grad styrkes fordi de kan videreutvikles i et universitetskonsept der disiplinene bidrar grunnleggende til kunnskapsutviklingen. H. Hva er formålet med plattformen? Det bør tydeliggjøres hva som er formålet med fusjonsplattformen. Basert på utkastet til fusjonsplattform som foreligger virker det som at formålet er å gi føringer på selve fusjonsprosessen, noe som kan forsvare det sterkt fagtematiske fokuset. Hvis dette skal være en mer langsiktig faglig plattform for det nye NTNU, er det helt nødvendig at disiplinfagenes rolle som grunnleggende forutsetning for et internasjonalt fremragende universitet framkommer eksplisitt. I. Andre synspunkter Doktorgradsutdanningen bør inn i listen med kulepunkt i Del 1. Plattformen bør si noe om den generelle kunnskapen studenter ved NTNU skal tilegne seg, for eksempel de fire verdiene i NTNUs strategi (kreativ, konstruktiv, kritisk, og respektfull og omtenksom) eller «dannelse». Utsagnet om at utdanningene skal «kjennetegnes av samme kvalitetskrav» (s. 3) er forvirrende. Siden utdanningene har ulikt innhold virker det rimeligere at utdanningene skal «kjennetegnes med høye kvalitetskrav». Siste setning i andre avsnitt i Del 1 bør strykes. Den gir inntrykk av at energi skal være det eneste helt sentrale forskningsområdet ved NTNU. Første kulepunkt i Del 1 bør omformuleres. Det kan gi inntrykk av at noen (Rektor?) kan velge ut noen områder, og så «fostre» verdensledende fagmiljøer i disse. En bedre formulering vil være: «ligger i front av kunnskapsutviklingen internasjonalt ved å gi gode utviklingsmuligheter for særlig lovende fagmiljøer». Hva menes med «internasjonalt ledende med hensyn til undervisningskvalitet» i kapittel 2.1, nest siste avsnitt? Det vil være bedre med «NTNU vil legge vekt på høy utdanningskvalitet». Neste setning i utkastet bør strykes. Nye læringsformer og teknologistøttet læring er ikke det som er mest avgjørende for høy undervisningskvalitet og hører derfor kanskje ikke hjemme i dette dokumentet. 3. Om faglig organisering Den nye NTNU må legge til rette for at disiplinene får gode rammevilkår til å utvikles på egne premisser, at disiplinene bidrar aktivt og tydelig til profesjonsutdanninger av høy kvalitet og at den tverrfaglige forskningen når et høyt internasjonalt nivå. Disiplinmiljøene bør normalt ha ansvar for all undervisning av basisfag. Det er viktig at ikke bare det faglig-tematiske får synlighet i
5 av 5 organisasjonen, men også det disiplinfaglig vitenskapelige. Dette krever sannsynligvis at man ser faglig organisering, styring, ledelse og økonomisk ressursfordeling i sammenheng. 4. Om utarbeidelsen av høringsuttalelsen Denne høringsuttalelsen er utarbeidet etter workshop i arbeidsgruppa i disiplinfag 16.6.2015. Gruppa inkluderte vitenskapelig ansatte fra alle fire institusjonene og et bredt spekter av disipliner (naturvitenskap, matematikk, samfunnsvitenskap, humaniora, m.m.). Et arbeidsutvalg bestående av Torberg Falch (leder), Institutt for samfunnsøkonomi/fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU, Per Eivind Kjøl (sekretær), Harald Aspen, Sosialantropologisk institutt, NTNU, Hans Engenes, Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, HiG, Mari Nygård, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST, Einar Rønquist, Institutt for matematiske fag, NTNU, Per Thomas Martin Tybell, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, Erik Wahlström, Institutt for fysikk, NTNU, og Randi Bjørshol Wærdahl, Institutt for historiske studier, NTNU, har utarbeidet teksten. Vennlig hilsen Torberg Falch/s/ Leder av den faglig arbeidsgruppen for disiplinfagene