HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM

PROTOKOLL. Andre konstituert sektorsjef Ragnhild Bakken og møtesekretær Eva Bueie Nygård

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune

Barn og unge utfordringer og tiltak

Sjumilssteget i Østfold

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

«Aktiv fritid» mot barnefattigdom

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00

Nye mønstre trygg oppvekst

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier Status for oppfølging av tiltak per

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

På vei til ett arbeidsrettet NAV

Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst.

Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse

Nye mønstre trygg oppvekst

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Barneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika

Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C11 Arkivsaksnr.: 16/4775. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Temaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017

TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND

NYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

Erfaring med prosjektarbeid ved Nav Nøtterøy Linda Heidi Paulsen og Runa Løwe

Organisering av flyktningtjenesten

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

NAV Vestnes. Innsats mot barnefattigdom i Vestnes

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering

Handlingsplan mot barnefattigdom

Bekjempelse av barnefattigdom. Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Fylkemanneni Østfold 1 - j /

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Presentasjon til bystyrekomiteene

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN

Strategi for god psykisk helse ( )

Søkerverksted tilskuddsordninger Barnefattigdom og boligsosialt arbeid fra Arbeids- og velferdsdirektoratet - 2 ulike ordninger

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Partnerskapsmøte P fredag 11. september 2009

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Lokal samarbeidsavtale om introduksjonsprogrammet ved NAV [lokal]

Helhetlig forebygging for barn og unge

BOLIG FOR VELFERD EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN

ASKØY KOMMUNE Pr Askøy i utvikling

Arbeid og sysselsetting blant innvandrere i Drammen

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

Integrering gjennom kunnskap

Hvordan følges strategien opp regionalt

Handlingsprogram

Namsos kommune

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan utkast pr

Hva er BTI-modellen?

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Transkript:

HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM 2016-2020

2 Bakgrunn for handlingsplanen Planens hovedmål: Delmål 1 (langsiktig satsing): Felles strategier og tiltak for motvirkning av barnefattigdom er innarbeidet i virksomheten til alle aktuelle tjenesteområder i Lillehammer kommune med utgangspunkt i vedtatt handlingsplan. Delmål 2 (strakstiltak): Barn og unge som defineres som fattige deltar i ordinære s- og ferieaktiviteter, opplevelsestilbud, seremonier og høytider på linje med andre og skal tilbys koordinerte tjenester (jfr. handlingsveilederen) Delmål 3: Behovet for kompetanseheving og metodeutvikling på området barnefattigdom er kartlagt, og kompetansehevende tiltak er ivaretatt der det er påkrevd i kommuneorganisasjonen. De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det familier som faller utenfor på grunn av dårlige levevilkår, svak økonomi eller begge deler. Dette rammer barna. Barnekonvensjonens artikkel 27 gir barn rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Dette er først og fremst foreldrenes ansvar, men det offentlige har gjennom dette også en plikt til å støtte foreldrene. Det viktigste tiltaket mot barnefattigdom er å få flest mulig av de foresatte ut i lønnet arbeid. Videre må de foresatte som har behov for det, tilbys råd, støtte og veiledning for å bli i stand til å gi barna best mulig omsorg og en god oppvekst. Aktiv Lillehammer kommune mottok i perioden 2011-2014 prosjektmidler fra Arbeids-og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen i Oppland til styrking av innsats mot barnefattigdom. Tilskuddet ble brukt til prosjektet "Aktiv Fritid". Prosjektet har lagt vekt på at alle barn skal ha tilgang til saktiviteter/kulturaktiviteter og inkluderende møteplasser, uavhengig av økonomi og sosial status. Prosjektets mål: Barn og unge som defineres som fattige deltar i ordinære s- og ferieaktiviteter, opplevelsestilbud, seremonier og høytider på linje med andre og skal tilbys koordinerte tjenester (jfr. handlingsveilederen) Felles strategier og tiltak for motvirkning av barnefattigdom er innarbeidet i virksomheten til alle aktuelle tjenesteområder i Lillehammer kommune med utgangspunkt i vedtatt handlingsplan. Behovet for kompetanseheving og metodeutvikling på området barnefattigdom er kartlagt, og kompetansehevende tiltak er ivaretatt der det er påkrevd i kommuneorganisasjonen. Avslutningen på prosjektperioden skulle være at viktige satsinger videreføres i ordinær drift, i tillegg til at det utarbeides en handlingsplan mot barnefattigdom. Prosjektet er avsluttet,

3 evaluering viser at satsingen har vært suksessfull og prioriterte tiltak er videreført i Lillehammer kommune. Kommunen er imidlertid fortsatt avhengig av å kunne søke nasjonale og regionale tilskudd. Kommuneplan og nasjonale føringer Kommuneplan for Lillehammer samfunnsdel 2014-2017 omtaler mange av de forhold som berører fattigdomsproblematikken. I arbeidet med å utvikle strategier for å bekjempe fattigdom og konsekvenser av fattigdom blant barn og unge, er det tatt utgangspunkt i inndeling og beskrivelser i kommuneplanen, og sett på konsekvenser for fattigdomsfeltet. Med bakgrunn i dette ble det i K- sak 23/15 den 26.mars vedtatt fem strategier som skal være grunnlag for tiltakene i planen. I ettertid er det kommet en strategi seks om kompetanse i tillegg, i tråd med nasjonale forventninger. De seks strategiene danner grunnlaget for handlingsplan mot barnefattigdom. Nasjonalt er det også lagt opp til en større satsing i forhold til barnefattigdom jfr. strategi; «Barn som lever i fattigdom Regjeringens strategi 2015 2017» Denne strategien tar utgangspunkt i at barnefattigdom er et sammensatt problem. Det er viktig å påpeke at ikke alle barn i lavinntektsfamilier nødvendigvis har dårlige levevilkår, men samspillet mellom sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringer over tid forsterker ofte hverandre og gir økt risiko for marginalisering og fattigdom. For å bekjempe fattigdom er det derfor nødvendig med en bred og samordnet innsats, både på kort og lang sikt. Strategien har sju innsatsområder: Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier Gjennomføre utdanningsløp barnehage og skole Deltakelse og inkludering, kultur og idrett Et godt helsetilbud til alle barn og unge Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre Forskning og statistikk Ansvars- og kompetansedeling stat, kommune og frivillig sektor I følge Statistisk sentralbyrå tilhørte 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år en husholdning med vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2011-2013. I 2013 levde 13,4 % av alle under 18 år i risiko for fattigdom eller sosial ekskludering. Tallet er økende og barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Forskning viser også at barn fra familier med dårlige levevilkår har en større risiko for psykiske plager og lidelser. Dagens situasjon i Lillehammer Tall fra Lillehammer: År Antall familier Antall barn Andre Sum barn etnisk norske 2014 62 20 126 146 2015 101 31 172 203 Som tabellen over viser, er antall barn som lever i familier med lav inntekt økende. Sammenligningsgrunnlaget kan være misvisende pga ulik tellemåte. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvor stor økningen faktisk er.

4 Med økt mottak av flyktninger i 2016 og i årene framover, er det sannsynlig at det vil øke ytterligere. Ungdata Undersøkelsen har vært gjennomført to ganger i Lillehammer; i 2012 og 2015. Ungdata viser at ungdom i Lillehammer opplever ikke å ha dårlig økonomi bare 3% av de spurte opplever å ha dårlig råd. NAV Lillehammer tar månedlig ut statistikk som viser antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som har forsørgeransvar. I 2015 varierte det mellom 67 til 48 familier. Selve planen er satt opp i matriseform basert på kommunestyrets vedtatte strategier, tiltak, plassering av hovedansvar og evaluering/oppfølging HANDLINGSPLAN Strategi Tiltak Ansvar Evalueres 1 a: Barnefamilier skal ha førsteprioritet ved tildeling av kommunal bolig og innvilgelse av startlån, forutsatt at de oppfyller tildelingskriteriene. Strategien følges opp av boligtildelingsgruppa og saksbehandler for startlån TOTildeling Antall barnefamilier som har fått bolig/lånetilsagn 1 b: Kommuneplanens arealdel og underordnede planer skal legge til rette for sosial boligbygging. Dette er plan- og bygningsmyndighetenes ansvar 2 a: Elevene som går ut av Lillehammerskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet, og å utvikle seg som deltaker i et kunnskapssamfunn. Ny plan under utarbeidelse fra 2016. Vedtak før sommeren 2016. Strategiplan for Lillehammerskolen LOS- prosjekt for å ivareta overgangen mellom ungdomsskole og videregående Plan og miljø Vedtatt plan 2016 TO Grunnskole Fagavdeling for oppvekst, utdanning og kultur. TO Ny plan utarbeides og vedtas i løpet av 2016 Årlig rapportering til kommunestyret gjennom Kvalitetsmeldingen. Prosjektet startes opp sommeren 2016 og avsluttes i løpet av 2018. Skal gå

5 Helsestasjon v/ Ungdomsbasen har ansvar for den praktiske gjennomføringen over til ordinær drift etter det. Klar policy for lærlinger og lærekandidater i Lillehammer HR-enheten i samarbeid med Oppland fylkeskommune Etablert ordning 2 b: Voksne som har sluttført introduksjonsprogram for flyktninger skal mestre norsk på et slikt nivå at de er i stand til å delta i arbeidslivet. Hvis ikke, må ytterligere tiltak iverksettes. Introduksjons-programmet Grunnskoleopplæring + arbeidsrettet norskopplæring Norskopplæring med samfunnskunnskap Lillehammer læringssenter Norskprøve Statistikk over hvor mange som kommer ut i arbeid eller utdanning LLS (Lene) 40%? De som ikke er selvforsørgende tilbys videre oppfølging i NAV NAV samarbeidspartner 2.c: Kommunen skal legge til rette for flere arbeidsplasser innen industri og annen næringsvirksomhet Det er opprettet: Lillehammer regionvekst Regionrådet/ Regional næringsgruppe Kontinuerlig 3 a: Alle som kan mestre det skal hjelpes ut i inntektsgivende arbeid. Yrkesdeltakelse er det viktigste virkemidlet for å motvirke barnefattigdom 3 b: Personer som har behov for det uavhengig av alder skal ha tilbud om koordinerte, samtidige tjenester fra aktuelle Arbeids -og velferdsetaten skal bidra til at arbeidssøkere raskest mulig kommer i arbeid/aktivitet. Det skal gjøres ved å gi målrettet bistand til prioriterte grupper og foreta jevnlig oppfølging av den enkelte Definerte møteplasser: Samarbeidsforum barnefattigdom Samarbeidsmøte barn og unge NAV Kultur og Fagavdeling OUK Følges opp gjennom NAV-partnerskapet (stat og kommune) og gjennom jevnlig rapportering Kontinuerlig Kontinuerlig

6 tjenesteområder. Ulik fortolkning av lovverk og ansvarsplassering mht. økonomi må ikke bli et hinder for gode, samordnede tjenester. Individuell plan/individuell koordinator TO tildeling (koordinerende enhet) Tildeling evaluerer kontinuerlig Styrke tilknytning mellom NAV og sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannen Oppstart innen sommer 2016 4 a: Lag og foreninger skal få bistand til å drive aktiv inkludering av fattige barn og unge. Info på årlig møte med lag og foreninger, informasjonsdag i byen, kurstilbud Funksjonelle tilskuddsordninger for deltakelse + krav om foreningers egen tilrettelegging (videreført) Inkluderingsmidler til friplasser/redusert kontingent for barn/unge Tilbud om besøk av inkluderingskonsulent i foreninger Utprøve nye tiltak som: - Fadderordning - Transporthjelp mfl 4 b: Lillehammer kommune skal ha et bredt spekter av fattigdomsavhjelpende tiltak rettet direkte mot barn og unge. Tiltakene skal utvikles i samarbeid med barn, unge og familiene deres. Samarbeid med paraplyorganisasjonene, Barnetreffen 0-5 år Opplevelseskortet 40 stk deles ut til barnefamilier i målgruppa via NAV Utstyrsbanken TO park og idrett TO Helsestasjonen

7 (aktiv leierlokaler av Fretex, driftes av dem) -61 grader nord (5-7 klasse), lavterskelklubb, åpen for alle Plan B, begrense egenandeler (13 18 år +) Ungdomsbasens oppsøkende og forebyggende virksomhet Ungdata Tiltak knytta opp til viktige funn skal innarbeides i handlingsplanen TO helsesatsjon Fagavdeling OUK Hvert tredje år Tema barnefattigdom på dagsordenen i fagutvalg og ungdomsrådet hvert år Sektor OUK Videreutvikle samarbeid med frivillige lag og foreninger/org som jobber spesielt mot barn og unge, om ferietilbud v/inkluderingskon sulenten Samarbeid med skolene Friplassordning + tilrettelagte kommunale tilbud NAV vil i løpet av 2016 inngå i det statlige programmet helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. TO Grunnskole TO Kulturskole NAV Følges opp gjennom NAV-partnerskapet (stat og kommune) og gjennom rapportering.

8 5 a:prosedyrer og samarbeidsrutiner mellom tjenesteområdene i alle sammenhenger der barn, unge og barnefamilier er berørt skal følges og videreutvikles. Det skal legges vekt på klar ansvars- og oppgavefordeling og aktiv bruk av evaluering for å forbedre tjenestene 6: Lillehammer kommune skal utvikle kompetanse på relevante felt for å begrense negative virkninger av barnefattigdom Felles kompetanseheving alle aktuelle tjenesteområder Prosedyrer og rutiner (handlingsveiledere) Egnede fora for samarbeid og samhandling ½ dags seminar hvert halvår Utarbeide en temaliste for kompetanseheving årlig Fagavdeling for Oppvekst, utdanning og kultur i samarbeid med aktuelle tjenesteområder Fagavdeling for Oppvekst, utdanning og kultur Fagavdeling for Oppvekst, utdanning og kultur i samarbeid med TO kultur og Alle aktuelle TO + lag og foreninger skal få tilgang til kunnskap/informasjon Koordineres av Fagavdeling OUK Minimum årlig

9