RAPPORT Nasjonal tilsynskampanje 2008 DRIKKEVANN

14.04.2009 RAPPORT Nasjonal tilsynskampanje 2008 DRIKKEVANN Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 1 av 20

Innhold Kapittel 1. Sammendrag...3 Kapittel 2. Bakgrunn og gjennomføring...5 2.1. Bakgrunn... 5 2.2. Målsetning... 5 2.3. Organisering... 6 2.3.1. Kontakt med bransjen...6 2.4. Regelverk... 6 2.5. Gjennomføring... 6 2.5.1. Intern opplæring - koordinering...6 2.5.2. Omfang...7 2.5.3. Gjennomføring av tilsyn og rapportering...7 Kapittel 3. Hovedprosjekt - godkjenningspliktige...8 3.1. Resultater og vurdering generelt... 8 3.2. Resultater og vurderinger av kravpunkter... 11 3.2.1. Hygienisk betryggende vann...13 3.2.2. Leveringssikkerhet, beredskap og opplysningsplikt...14 3.2.3. Internkontroll...15 3.2.4. Godkjenning...15 3.3. Vurderinger av resultater under effektmål og resultatmål... 16 3.3.1. Effektmål...16 3.3.2. Resultatmål...17 Kapittel 4. Evaluering...18 Kapittel 5. Konklusjon...19 Vedlegg 1 - Drikkevannskampanjen 2008; Pilotprosjektet Vedlegg 2 - Oversikt over alle vannverk det er ført tilsyn med i hovedprosjektet Vedlegg 3 - Resultatene for hele landet og fordelt på størrelse, eierforhold og godkjenning Vedlegg 4 - Resultatene fordelt på regionene Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 2 av 20

Kapittel 1. Sammendrag Mattilsynet har i 2008 gjennomført en nasjonal tilsynskampanje som en del av handlingsplanen for tilsyn med drikkevann. Oppdraget var å føre tilsyn med godkjenningspliktige vannverk som ikke hadde hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. I tillegg skulle det gjennomføres et pilotprosjekt med tilsyn av et utvalg av meldepliktige vannverk. Mattilsynet ønsker å opptre enhetlig og forutsigbart i sitt tilsyn, og hadde opplæring og koordinering av tilsynspersonell som en del av kampanjen. Mattilsynet holder på å innføre et nytt fagdatasystem, MATS (MAttilsynet TilsynsSystem), for å sikre mer enhetlig tilsyn. Drikkevannskampanjen ble den første tilsynskampanjen som brukte MATS. En viktig del av forberedelsene ble opplæring av inspektørene i hvordan MATS skulle benyttes i kampanjen. Det var i alt 808 godkjenningspliktige vannverk som skulle ha tilsyn. 651 (81 %) av disse vannverkene ble inspisert i 2008. Hovedårsaken til at målet ikke helt ble nådd var at noen distriktskontor med svært mange små vannverk ikke hadde kapasitet til å gjennomføre alle tilsynene i kampanjeperioden. Disse vil bli gjennomført i 2009. Det var forventet at det var mest små vannverk som ikke hadde hatt tilsyn siden 1.1.2004. Kampanjen dekket tilsyn med et forholdsvis stort antall vannverk, men det utgjorde allikevel vannforsyningen til kun en liten del av befolkningen (7 %). Vannverkene som ble inspisert leverer til fastboende, skoler/barnehager, turistvirksomheter, hyttefelt, campingplasser med mer. Selv om vannverkene er små er det viktig at de leverer hygienisk trygt vann og har god leveringssikkerhet. Sluttrapporten viser status på vannverket da inspeksjonen ble gjennomført. I og med at prosjektperioden er såpass lang, vil mange av vannverkene allerede ha rettet opp feilene som ble påvist. De fleste vannverkene (81 %) leverte hygienisk betryggende vann på inspeksjonstidspunktet og 91 % av vannverkene leverte nok vann under normale forhold. Likevel er det viktig å påpeke at hele 66 % av vannverkene fikk påvist regelbrudd, som førte til varsel om om å bedre sikkerheten i vannforsyningen. I tillegg ble det på 63 % av vannverken påpekt plikt til å følge regelverket. Samme vannverk kan ha fått begge reaksjonsformene. Det var mindre enn 1 % av vannverkene som ble ansett for å utgjøre en mulig helsefare. Under halvparten av vannverkene (48 %) tilfredsstilte kravet til to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Vannverkene må etablere 2 hygieniske barrierer for å sikre at mulige sykdomsframkallende organismer, fysiske eller kjemiske stoffer ikke representerer en helsemessig fare for forbrukeren, selv om en av barrierene svikter. Kun 60 % av vannverkene hadde tilfredsstillende prøvetaking. Regelmessig prøvetaking etter en plan der risiko i hele vannforsyningssystemet er vurdert, er en viktig del av vannverkseiers internkontroll for å avdekke om de hygieniske barrierene fungerer og om drikkevannet er trygt. Mange vannverk må bedre beredskapen for å sikre vannforsyning om det oppstår uønskede hendelser. Det var kun 62 % av vannverkene som hadde tilfredsstillende beredskapsplaner. De fleste vannverkene (90 %) hadde rutiner for å varsle abonnentene hvis det oppsto ekstraordinære forhold. Det var kun 44 % av vannverkene som kunne vise til tilfredsstillende internkontroll. En del vannverk har praktiske rutiner, men kunne ikke dokumentere disse. Alle vannverkene må etablere internkontroll for å sikre at de leverer drikkevann av rett kvalitet og mengde. Kun 31 % av vannverkene var ferdig godkjent. 57 % av vannverkene fikk varsel om eller påpeking av plikt om å søke godkjenning. Det er viktig at disse vannverkene får en forvaltningsmessig oppfølging slik at de som ikke har godkjenning kommer i en Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 3 av 20

godkjenningsprosess. De som har mangler må gjøre utbedringer slik at de kan godkjennes. Mattilsynet vil prioritere arbeidet med å følge opp godkjenningspliktige vannverk, så de kan få endelig godkjenning. En del av vannverkene har søkt og fått godkjenning i etterkant av den første inspeksjonen. De godkjente vannverkene hadde bedre resultat enn de som ikke var godkjent. 47 % av de godkjente vannverkene fikk varsel om, mens 75 % av de ikke godkjente fikk varsel om. I kampanjen ble det registret om vannverket var offentlig eller privat eid. Resultatene viser at det er liten forskjell mellom de offentlige eide og de privat eide vannverkene. Videre ser vi at vannverkene som leverer til mer enn 1000 personer har bedre resultat enn vannverkene som leverer til mindre enn 1000 personer. Det var på de minste vannverkene (< 500) det ble gitt haste for forhold som kunne medføre helsefare. Det er vannverkseier som har ansvar for at de leverer trygt drikkevann og nok vann til enhver tid, men vi ser også at tilsyn fra Mattilsynet er medvirkende til at standarden på vannverkene heves, og at det er med å bidra til at forbrukerne får tryggere vann. Vannverkseierne må rette opp i alle manglene innen gitte tidsfrister, slik at vannverkene oppgraderes til å følge drikkevannsforskriften krav. Vannverkseierne kan utsette forbrukerne for unødig helserisiko ved ikke å ha forskriftsmessig styring og kontroll over driften. Ved uforutsette hendelser vil det da være større sannsynlighet for at folk blir syke av drikkevannet. Pilotprosjektet Pilotprosjektet omfattet meldepliktig vannforsyning til sjømatvirksomheter (sjøvann/ ferskvann) og produksjonsvirksomheter på animalie- og vegetabilieområdet. I pilotprosjektet ble 59 vannverk inspisert. Det var tilfredsstillende måloppnåelse i forhold til en målsetting om minimum 60. Av de 59 vannverkene var 25 sjøvannsanlegg og 34 ferskvannsanlegg. Det ansees ikke tilfredsstillende at kun 10 (29 %) av vannverkene som leverte ferskvann hadde alt i orden i forhold til de kravpunktene som ble sjekket, men det var bra at resultatene fra tilsynet viste at 97 % av anleggene har hygienisk trygt vann. Bare 3 (12 %) sjøvannsforsyningsanlegg hadde tilfredsstillende resultat på alle kravpunkt. Det mest positive i undersøkelsen var at det for 22 (88 %) av sjøvannsforsyningssystem kunne dokumenteres at vannet som ble levert fra anleggene var av mikrobiologisk tilfredsstillende kvalitet. Resultatene viser at det er behov for å prioritere tilsyn med vannforsyningen til større produksjonsbedrifter med egen vannforsyning, både sjøvannsforsyningsanlegg og ferskvannsanlegg. Sluttrapport for pilotprosjektet ligger som vedlegg 1 til denne rapporten. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 4 av 20

Kapittel 2. Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Drikkevann er et av de viktigste næringsmidlene våre, og feil drift av vannverk (vannforsyningssystem) kan påføre forbrukerne sykdom. Drikkevannsforskriften (forskrift om vannforsyning og drikkevann) har som formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Vannverkseier skal ha en tilpasset internkontroll for å sikre og dokumentere det. Mattilsynet skal føre tilsyn med at vannverkseier ivaretar sitt ansvar, avdekke eventuelle mangler og bruke virkemidler for å sikre regelverksetterlevelse der det er nødvendig Det er gitt politiske føringer fra departementet om at tilsyn med drikkevann skal prioriteres. Mattilsynet har de siste årene gjennomført flere kampanjer med tilsyn av vannverk og påvist til dels store mangler. Mattilsynet har på den bakgrunnen utarbeidet en handlingsplan for tilsyn på drikkevannsområdet. I handlingsplanen står det at gjennomføring av en nasjonal tilsynskampanje i 2008 skal være et av tiltakene. I budsjettdisponeringsskrivet for 2008 fra hovedkontoret til regionkontorene ble det bestemt at en landsdekkende tilsynskampanje på drikkevann skulle gjennomføres, og at Region Buskerud, Vestfold og Telemark ble gitt administrativt ansvar for gjennomføring av kampanjen. Kampanjen har hatt som hensikt å sikre at det innen 31.12.2008 blir ført tilsyn med alle godkjenningspliktig vannforsyningsanlegg som ikke har hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. I tillegg er det gjennomført et pilotprosjekt med tilsyn av et utvalg av meldepliktige vannverk. 2.2. Målsetning Effektmål: Norsk drikkevann skal være trygt. Eiere av vannforsyningssystemer skal sikre at de oppfyller drikkevannsforskriftens krav, at de leverer trygt drikkevann og at de leverer nok vann til enhver tid. Eiere av vannforsyningssystemer skal oppfatte at Mattilsynet opptrer enhetlig. Mattilsynet skal bruke nødvendige virkemidler i sitt tilsyn med vannverkene. Resultatmål: Ha utført tilsyn med alle godkjenningspliktige vannverk som ikke har hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. Ha gjennomført et pilotprosjekt med tilsyn av et utvalg av meldepliktige vannverk med sikte på å vurdere videre oppfølging av tilsyn med slike vannverk. Ha utarbeidet retningslinjer for tilsyn, virkemiddelveileder og annet nødvendig hjelpemateriell. Ha gjennomført regionale møter med informasjon til inspektørene, inkludert demonstrasjon/ trening i bruk av MATS (MAttilsynet TilsynsSystem). Ha informert vannverkseiere og bransjeorganisasjoner om prosjektet og om Mattilsynets forventninger til deres medvirkning. Ha fattet nødvendige for å sikre etterlevelse av drikkevannsforskriften. Ha tatt i bruk MATS for planlegging, registrering og rapportering av tilsyn. Ha informert om kampanjen, internt i Mattilsynet, eksternt til bransjen og til forbrukere. Ha oppfordret til at bransjens organisasjoner etablerer kursopplegg for små vannverk. Ha levert sluttrapport innen 31.3.2009. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 5 av 20

2.3. Organisering Prosjekteier: Regiondirektør Liv Engravslia, Regionkontoret for BVT (Buskerud, Vestfold og Telemark) Styringsgruppe: Liv Engravslia og Gry Bø, Tilsynssjef Regionkontoret for BVT Prosjektleder: May Britt Dahle, Regionkontoret for BVT Prosjektgruppe: Anlaug Indseth, Distriktskontoret for Kongsberg Ingjerd Kopperud (MATS- representant) Distriktskontoret i Drammen Anna Walde, Distriktskontoret for Bergen og omland Tor-Odd Silset, Regionkontoret for Hedemark og Oppland Roar Rabbevåg, Distriktskontoret for Nordre Vestfold (til juni 2008) Elisabeth Harrang, Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen (fra mars 2008) Geir Smolan, Hovedkontoret kampanjekoordinator Siri Haugsnes, Hovedkontoret kommunikasjonsrådgiver I tillegg er det brukt referansepersoner internt i Mattilsynet. Det er drikkevannsansvarlige på hovedkontoret og på regionkontorene. Nettverksgruppe drikkevann i Region Buskerud, Vestfold og Telemark er også brukt som referansegruppe 2.3.1. Kontakt med bransjen Under planleggingen er det lagt vekt på å ha kontakt med bransjen. Norsk Vann v/ Kjetil Furuberg var representert på oppstartsmøtet for kampanjen. Materiell til kampanjen er sendt på høring til Norsk Vann, og foreningen blir orientert om resultatene av kampanjen. 2.4. Regelverk I denne kampanjen har følgende lov og forskrift vært sentrale: Lov 19. desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven) Forskrift 4. desember 2001 nr 1372 om vannforsyningsanlegg og drikkevann (drikkevannsforskriften). I kampanjen er det ført tilsyn med godkjenningspliktige vannverk. I drikkevannsforskriften 8 står det at vannforsyningssystem skal være godkjent når det forsyner: minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer, eller helseinstitusjon eller skole/barnehage Det er Mattilsynet som gir slik godkjenning I pilotprosjektet er det ført tilsyn med meldepliktige vannverk. I drikkevannsforskriften 10a står det at enhver som vil etablere og drive vannforsyningssystem som ikke er godkjenningspliktig etter denne forskriftens 8 og som forsyner næringsmiddelvirksomhet skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. 2.5. Gjennomføring Planleggingen av kampanjen startet i februar 2008, og tilsynet med vannverkene begynte i slutten av april og pågikk ut året. Distriktskontorene hadde frist til 31.12.08 med å rapportere alt tilsynet, og prosjektledelsen skulle ha sluttrapport ferdig innen 31.3.2009. 2.5.1. Intern opplæring - koordinering Mattilsynet ønsker å opptre enhetlig og forutsigbart i sitt tilsyn og hadde opplæring og koordinering av tilsynspersonell som en del av kampanjen. Mattilsynet holder på å innføre et nytt fagdatasystem, MATS. I februar 2008 ble delleveranse 2 satt produksjon med blant annet tilsynsstøtte for drikkevann. Alt tilsyn med drikkevann skal nå registreres og rapporteres i det nye tilsynssystemet. Drikkevannskampanjen ble den første tilsynskampanjen som brukte MATS. En viktig del av forberedelsene ble opplæring av inspektørene i hvordan MATS skulle benyttes i kampanjen. I april ble det gjennomført 1-dags samling med intern opplæring/kick-off rundt i landet, i alt 6 møter. Det deltok 104 Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 6 av 20

tilsynsmedarbeidere i opplæringen. I forkant måtte alle ha gjennomgått e-læringskurs og kunnskapstest for interne brukere av MATS. På møtene var det gjennomgang av hvordan tilsynet skulle gjennomføres, gjennomgang av dokumenter som var utarbeidet til kampanjen, oversikt over virksomheter som skulle ha tilsyn og planlegging og rapportering i MATS, med praktisk bruk av programmet. Det ble utarbeidet prosjektveileder for kampanjen for å lette tilsynsarbeidet og få mer enhetlig tilsyn. Det ble laget sjekkliste for tilsyn med godkjenningspliktige vannverk med obligatorisk kravpunktmal for bruk i MATS. Det ble laget tilsvarende sjekkliste for meldepliktige vannverk, en for ferskvannsanlegg og en for sjøvannsanlegg, begge med obligatorisk kravpunktmal. Bruk av rett kravpunktmal var viktig for å kunne identifisere hvilke tilsyn som var en del av kampanjen. For å gi de aktuelle vannverkene lik informasjon om kampanjen, ble det utarbeidet et informasjonsskriv til godkjenningspliktige vannverk og et til meldepliktige vannverk. Disse ble sendt ut sammen med varsel om tilsyn. Mattilsynet skal opptre enhetlig og bruke nødvendige virkemidler i sitt tilsyn med vannverkene. For å koordinere dette, ble det utarbeidet et notat med eksempler på bruk av virkemidler ved tilsyn med vannverk i kampanjen. I tillegg henviste vi også til Mattilsynets retningslinje for virkemiddelbruk. 2.5.2. Omfang Oppdraget for kampanjen var å påse at det ble ført tilsyn med alle godkjenningspliktige vannverk som ikke hadde hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. Ut fra beregninger distriktskontorene gjorde i desember 2007, utgjorde det ca 850 vannverk på landsbasis. Ved tilsyn har det vist seg at noen av disse vannverkene allikevel ikke var godkjenningspliktige, slik at det reelle tallet ble 808 vannverk. Det var svært ulik arbeidsbelasting på de enkelte distriktskontorene. Noen kontor hadde ingen eller få vannverk som skulle ha tilsyn i kampanjen, mens andre kontor skulle ha tilsyn med mer enn 100 vannverk. Av Mattilsynets 54 distriktskontorer deltok 49 i kampanjen. Fire distriktskontor har ikke deltatt i kampanjen fordi de alt hadde ført tilsyn med alle godkjenningspliktige vannverk etter 1.1.2004, mens ett distriktskontor deltok ikke p.g.a. ressursmangel. Det ble til sammen ført tilsyn med 651 av 808 vannverk (81 %). Distriktskontorene som ikke inspiserte alle aktuelle vannverk, har rapportert at de ikke hadde ressurser til å gjennomføre alle tilsynene. Noen distriktskontor har ikke nådd målet fordi de aktuelle inspektørene har vært sykemeldt eller har hatt permisjon. Distriktskontorene melder om at gjenstående tilsyn vil bli prioritert i 2009. 2.5.3. Gjennomføring av tilsyn og rapportering I kampanjen ble det valgt å gjennomføre tilsynet som en varslet inspeksjon. Inspeksjon er en tilsynsform som vanligvis ikke varsles, men på vannverk er det hensiktsmessig å varsle for å sikre at vi treffer folk på tilsynsstedet, at de rette personer er tilstede og at aktuell dokumentasjon er tilgjengelig. Dette sikrer at vi kan få gjort jobben så effektivt som mulig. Gjennom inspeksjonen skulle inspektøren skaffe seg et helhetsinntrykk av vannforsyningen, og tilsynet skulle avdekke om det var alvorlige brudd på forskriftskrav, med særlig vekt på hygieniske mangler ved vannverket. Det skulle blant annet være fokus på vannverkenes beredskapsplaner, prøvetakingsplaner og vannkvaliteten som blir levert fra vannforsyningssystemet. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 7 av 20

Inspeksjonen skulle gi avklaring på følgende kravpunkt: 1. Internkontroll tilpasset vannverkets art og omfang er etablert, kritiske punkter er kartlagt og det er det laget rutiner for å styre disse. 2. Internkontrollen etterleves. 3. Opplysningsplikten til abonnentene oppfylles. 4. Opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene oppfylles. 5. Godkjenning - vannverket er godkjent 6. Prøvetakingsplan - tilfredsstillende plan foreligger. 7. Prøvetakingsplan - vannverket følger planen og har en tilfredsstillende vurdering av resultatene 8. Leveringssikkerhet under normale forhold, driftsplaner. 9. Beredskapsplaner er etablert. 10. Beredskapsplaner - aktuelle uønskede hendelser er kartlagt. 11. Vannet er mikrobielt hygienisk betryggende. 12. Vannet er hygienisk betryggende - fysikalsk/kjemisk. 13. Krav til 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet er oppfylt Etter inspeksjonen ble det rapportert i MATS om det enkelte kravpunktet var oppfylt. I motsatt fall skulle det gjennomføres forvaltningsmessig oppfølging. Den forvaltningsmessige oppfølgingen har vært varsel om, haste ved mistanke om helsefare og påpeking av plikt. Ved påpeking av plikt veileder Mattilsynet vannverket om kravet i regelverket. Denne reaksjonsformen brukes ved forskriftsbrudd av mindre alvorlig art der plikten fremgår klart av forskriften, og hvis vannverket forventes å rette forholdet uten bruk av andre virkemidler. Noen av vannverkene som skulle ha tilsyn, var ikke registrert i MATS. For å ha en sikker identitet på den enkelte virksomheten i MATS, var det valgt å bruke organisasjonsnummer fra Brønnøysund-registrene for å registrere virksomheten. Det er ikke alle vannverk som har organisasjonsnummer, derfor ble det utarbeidet et eget regneark der resultatene fra inspeksjonene ved disse vannverkene ble rapportert manuelt. Det gjaldt i alt 99 vannverk. I den perioden drikkevannsprosjektet har pågått har Mattilsynet hatt en organisasjonsendring der flere distriktskontor har blitt sammenslått. I rapporten følger vi den nye organiseringen med 54 distriktskontor. Kapittel 3. Hovedprosjekt - godkjenningspliktige Sluttrapporten viser status på vannverket da inspeksjonen ble gjennomført. I og med at prosjektperioden er såpass lang, vil mange av vannverkene allerede ha rettet opp feilene som ble påvist. 3.1. Resultater og vurdering generelt Det var 808 godkjenningspliktige vannverk som ikke hadde hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. 651 (81 %) av disse vannverkene ble inspisert i drikkevannskampanjen i 2008. Det dreier det seg i hovedsak om små vannverk som totalt forsyner mindre enn 7 % av befolkningen. 7 % tilsvarer maksimalt antall personer vannverkene kan leverer til, regnet i prosent av total befolkning i Norge. 90 % av vannverkene leverte til færre enn 500 personer. Flere av vannverkene leverer vann til barnehager, skoler, spisesteder, overnattingssteder, campingplasser, hytter og lignende. Det er viktig at vannverkene leverer trygt vann og nok vann, selv om de er små. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 8 av 20

Tabell 1: Oversikt over antall utførte tilsyn fordelt på region og vannverksstørrelse REGION Ant. vannverk som skulle ha tilsyn Ant. vannverk der tilsyn ble gjennomført Vannverk som har hatt tilsyn, fordelt på antall personer vannverket forsyner < 100 100-500 500-1000 1000- > 5000 5000 Buskerud, Vestfold 147 144 84 45 7 8 0 og Telemark (98 %) Hedemark og 273 184 130 40 6 6 2 Oppland (67 %) Hordaland, Sogn og 54 49 33 13 3 0 0 Fjordane (91 %) Nordland 54 35 16 11 6 2 0 (65 %) Oslo, Akershus og 52 47 29 17 0 1 0 Østfold (90 %) Rogaland og Agder 34 31 20 11 0 0 0 (91 %) Troms og Finnmark 100 89 45 32 5 6 1 (89 %) Trøndelag, Møre og Romsdal 94 72 (77 %) 38 24 1 8 1 Totalt hele landet 808 651 (81 %) 395 (61 %) 193 (30 %) 28 (4 %) 31 (5 %) 4 (<1 %) Det var forventet at det var mest små vannverk som ikke hadde hatt tilsyn siden 1.1.2004. Mattilsynet gjennomfører tilsyn etter en risikovurdering der vannverk som leverer til mange personer får en hyppigere oppfølging enn de som leverer til et mindre antall personer. 157 vannverkene (19 %) ble ikke inspisert. Årsaken var i hovedsak at noen distriktskontor med svært mange små vannverk ikke hadde kapasitet til å gjennomføre alle tilsynene i kampanjeperioden, og de har fått forlenget tilsynsperioden i 2009. Selv om vi ikke oppnådde å gjennomføre tilsyn på 100 % av de aktuelle vannverkene, så har mange distriktskontor gjort en stor jobb og fulgt lojalt opp om føringene for kampanjen. Tabell 2: Resultater fra hele landet og fordelt på Mattilsynets regioner (Samme virksomhet kan ha fått både påpeking av plikt, varsel om og haste). Ant. Forvaltningsmessig oppfølging REGION inspiserte Ingen Påpeking Varsel om vannverk plikt Haste Buskerud, Vestfold 14 105 96 0 og Telemark 144 (10 %) (73 %) (67 %) Hedmark og Oppland 184 22 (12 %) 99 (54 %) 130 (71 %) 5 (3 %) Hordaland, Sogn 4 37 23 0 og Fjordane 49 (8 %) (76 %) (47 %) 2 22 30 0 Nordland 35 (6 %) (63 %) (86 %) Oslo, Akershus og Østfold 47 3 (6 %) 23 (49 %) 36 (77 %) 2 (4 %) Rogaland og 2 18 26 0 Agder 31 (6 %) (58 %) (84 %) Troms og Finnmark 12 42 68 0 89 (13 %) (47 %) (76 %) Trøndelag, Møre og Romsdal 72 6 (8 %) 64 (89 %) 21 (29 %) 1 (1 %) Totalt hele landet 651 65 (10 %) 410 (63 %) 430 (66 %) 8 (1 %) Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 9 av 20

Det var ikke tilfredsstillende at det ble det påvist regelbrudd som førte til varsel om hos 66 % av vannverkene. Ved 6 vannverk (<1 %) ble det vurdert at regelbruddene kunne medføre helsefare, der ble det gitt haste i form av stengning eller krav til å desinfisere vannet (koking). For mindre alvorlige regelbrudd, ble det hos 410 vannverkene (63 %) påpekt plikt. Ved forrige nasjonale drikkevannskampanje ble det ikke rapportert på påpeking av plikt. I og med at såpass mange vannverk hadde fått påpeking av plikt, ble det denne gangen tatt med i rapporteringen for å få et mest mulig riktig bilde av tilstanden på vannverkene. Ved påpeking av plikt blir det ikke gitt noen tidsfrist for å rette opp i forholdene, og Mattilsynet må der det er nødvendig følge opp med å gi varsel om hvis forholdene ikke blir rettet. Til sammen 90 % av vannverkene fikk varsle om og/ eller påpeking av plikt. Selv om vi i kampanjen har vært på små vannverk som ikke har hatt tilsyn siden 1.1.2004, var dette dårligere resultat enn vi hadde forventet. Tabell 3: Reaksjoner fordelt på eierform (Samme virksomhet kan ha fått både påpeking av plikt, varsel om og haste). Forvaltningsmessig oppfølging Eierforhold Godkjent* Påpeking plikt 269 Varsel om 274 Ingen Privat 417 122 40 (64 %) (29 %) (10 %) (65 %) (66 %) Offentlig 234 82 25 141 156 (36 %) (35 %) (11 %) (60 %) (67 %) 0 * godkjente kan være litt høyere. P.g.a. omlegging til nytt tilsynssystem kan det være noen vannverk der godkjenningsstatus ennå ikke er registrert. Haste 8 (2 %) Tabellen viser at det er liten forskjell mellom de offentlige eide og de privat eide vannverkene. Det var noe uventet at de offentlige eide vannverkene ikke kom bedre ut av undersøkelsen. De minste private vannverkene driftes ofte av privatpersoner som har dette som en bijobb eller de blir drevet på dugnad. Kommunene har vanligvis driftsoperatører med fagutdanning til å drifte vannverkene. 93 % av de private vannverkene leverte til mindre enn 500 personer og 84 % av de offentlig eide vannverkene leverte til mindre enn 500 personer. Tabell 4: Reaksjoner fordelt på vannverksstørrelse (Samme virksomhet kan ha fått både påpeking av plikt, varsel om og haste). Forvaltningsmessig oppfølging personer Godkjente* Ingen Påpeking Varsel om Haste vannverket leverer til vannverk vannverk plikt < 100 395 108 30 251 274 4 (61 %) (27 %) (8 %) (64 %) 100 500 193 71 25 122 (30 %) (37 %) (13 %) (63 %) 500-1000 28 10 1 16 (4 %) (36 %) (4 %) (57 %) 1000-5000 31 14 7 19 (5 %) (45 %) (23 %) (61 %) > 5000 4 1 2 1 (< 1 %) (25 %) (50 %) (25 %) * godkjente kan være litt høyere. P.g.a. omlegging til nytt tilsynssystem kan det være noen vannverk der godkjenningsstatus ennå ikke er registrert. (69 %) (1 %) 120 4 (62 %) (2 %) 22 (79 %) 0 12 (39 %) 0 1 (25 %) 0 Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 10 av 20

Tabellen viser at vannverkene som leverer til mer enn 1000 personer har bedre resultat enn vannverkene som leverer til mindre enn 1000 personer. Det var på de minste vannverkene(< 500) det ble gitt haste for forhold som kunne medføre helsefare. Vanligvis har de som driver større vannverk bedre kompetanse og mer ressurser enn de som driver små vannverk. Noe av forskjellen i resultatene kan sannsynligvis tilskrives det. Noen av de aller minste vannforsyningene, som er knyttet opp til virksomheter som for eksempel serveringssteder og campingplasser, har ikke selv betraktet seg som et vannverk. De har manglet forståelse for at drikkevannsforskriftens bestemmelser gjelder for dem. Dette har resultert i mangelfulle driftsrutiner i forhold til vannforsyningen. 3.2. Resultater og vurderinger av kravpunkter Det ble valgt ut 13 viktige krav i drikkevannsforskriften. Disse skulle inspektøren vurdere for å skaffe seg et helhetsinntrykk av vannforsyningen og avdekke om det var alvorlige hygieniske mangler ved vannverket. Det skulle også være fokus på vannverkenes beredskapsplaner, prøvetakingsplaner og vannkvaliteten. Resultatene for de 651 vannverkene som ble inspisert vises først i en landsdekkende oversikt. Deretter blir resultatene fra de enkelte kravpunktene gjengitt og vurdert. Tabell 5: Reaksjoner gitt på 651 vannverk fordelt på de 13 kravpunktene Rapport på hvert enkelt av de 13 kravpunktene Ingen forvaltningsmessig oppfølging Påpeking av plikt Varsel om Haste Internkontroll tilpasset vannverkets art og omfang er etablert, kritiske punkter er kartlagt og det er laget rutine for å styre disse 287 174 186 0 Internkontrollen etterleves 417 104 127 0 Opplysningsplikt til abonnentene oppfylles 583 28 30 0 Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene oppfylles 480 116 53 0 Godkjenning - vannverket er godkjent 269 122 247 0 Prøvetakingsplan - tilfredsstillende plan foreligger 359 131 160 0 Prøvetakingsplan - Vannverket følger planen og har en tilfredsstillende vurdering av resultatene 417 106 124 1 Leveringssikkerhet under normale forhold, driftsplaner 593 31 25 0 Beredskapsplaner er etablert 386 128 126 0 Beredskapsplaner - Aktuelle uønskede hendelser er kartlagt 406 128 112 0 Vannet er mikrobielt hygienisk betryggende 524 42 77 5 Vannet er hygienisk betryggende - fysikalsk/kjemisk 531 45 69 0 Krav til 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet oppfylles 315 102 229 3 Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 11 av 20

Resultater for kravpunktene Ingen forvaltningsmessig oppfølging Påpeking av plikt Varsel om Haste Internkontroll tilpasset vannverkets art og omfang er etablert, kritiske punkter er kartlagt og det er laget rutine for å styre disse Internkontrollen etterleves Opplysningsplikt til abonnentene oppfylles Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene oppfylles Godkjenning - vannverket er godkjent Prøvetakingsplan - tilfredsstillende plan foreligger Prøvetakingsplan - Vannverket følger planen og har en tilfredsstillende vurdering av resultatene Leveringssikkerhet under normale forhold, driftsplaner Beredskapsplaner er etablert Beredskapsplaner - Aktuelle uønskede hendelser er kartlagt Vannet er mikrobielt hygienisk betryggende Vannet er hygienisk betryggende - fysikalsk/kjemisk Krav til 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet oppfylles 0 100 200 300 400 500 600 700 Ant vannverk Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 12 av 20

3.2.1. Hygienisk betryggende vann Et av de viktigste punktene ved en inspeksjon på vannverk er å kontrollere om vannet er hygienisk betryggende. Mangler her kan medføre helsefare. Drikkevannsforskriften 12 stiller krav om godt vann og at vannet ikke skal innholde fysiske, kjemiske eller biologisk komponenter som kan medføre helseskade i vanlig bruk. I tillegg har drikkevannsforskriften 14 krav om at vannverkseier skal gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkilden og iverksette tiltak for å sikre at vannet er hygienisk betryggende, herunder sørge for at vannbehandlingen er tilpasset råvannskvaliteten. Det skal til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet for å sikre trygt vann. Dersom den ene barrieren svikter, skal den andre sikre at forbrukeren allikevel får hygienisk betryggende vann. En av barrierene skal sørge for at vannet blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å uskadeliggjøre smittestoffer. Unntak fra desinfeksjonskravet kan gjøres for grunnvann dersom det over tid kan dokumenteres at et desinfeksjonstrinn i vannbehandlingen ikke er nødvendig Regelmessig prøvetaking er avgjørende for å avdekke om vannet er hygienisk betryggende, samt om de hygieniske barrierene funger som de skal. Drikkevannsforskriften 10 har krav om at vannverket skal ha en prøvetakingsplan. Planen skal bygge på en risikovurdering av vannforsyningssystemet og skal beskrive når prøvene skal tas ut, hvor de skal tas ut og hvilke parametere vannet skal analyseres for. Planen skal gjelde for både råvann og ferdig behandlet vann. For at vannverkseier skal kunne vite og vise at de leverer trygt vann, må vannkvaliteten dokumenteres til ulike årstider og over lang tid. Tabell 6: Resultater på kravpunktene hygienisk betryggende og prøvetaking Forvaltningsmessig oppfølging Kravpunkt Ingen Påpeking Varsel om Haste plikt Vannet er mikrobielt hygienisk betryggende Vannet er hygienisk betryggende - 81 % 7 % 11 % 1 % fysikalsk/kjemisk Krav til 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet er oppfylt 48 % 16 % 35 % 1 % Prøvetakingsplan - tilfredsstillende plan foreligger Prøvetakingsplan vannverket følger planen og har en tilfredsstillende vurdering av resultatene 60 % 19 % 21 % < 1 % Det var positivt at de fleste vannverkene (81 %) ikke fikk noen forvaltningsmessig oppfølging i forhold til krav om hygienisk betryggede vann. De som fikk påpeking av plikt eller varsel om måtte sørge for utbedringer for å trygge drikkevannet. Noen få vannverk hadde imidlertid så alvorlig svikt i vannkvaliteten at det kunne medføre helsefare. Overfor disse ble det fattet haste. Dette førte til at 1 serverings-/overnattingssted måtte stenge vannforsyningen og at 5 andre virksomheter måtte koke vannet. Litt under halvparten (48 %) av vannverkene tilfredsstilte kravet til to hygieniske barrierer. Der det ikke var tilfredsstillende, var årsakene blant annet for dårlig sikret vannkilde eller mangelfull desinfeksjon. Haste ble gitt der det var behov for strakstiltak, som varsel om koking eller stenging, jfr. forgående kravpunkt. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 13 av 20

Tabellen viser at bare 60 % vannverkene hadde en tilfredsstillende prøvetaking. Avvik som har ført til varsel om eller påpeking av plikt kan skyldes mangler ved prøvetakingsplanen, eller at den oppsatte planen ikke følges i praksis. Ved et vannverk ble det gitt haste på prøvetaking, fordi det ikke fantes dokumentasjon av vannkvaliteten, og forholdene ved vannforsyningen var så usikker at det var nødvendig med en øyeblikklig kontroll av vannet Denne tilsynskampanjen viser at de fleste (81 %) vannverkene leverte vann som var helsemessig betryggende. Imidlertid er det viktig at vannverkseierne som har fått avvik følger opp med nødvendige sikringstiltak og utbedringer slik at de etterlever drikkvannsforskriftens krav. Utbedringer i forhold til kravet til to hygieniske barrierer må prioriteres. 3.2.2. Leveringssikkerhet, beredskap og opplysningsplikt Ved inspeksjoner på vannverk er det viktig å kontrollere at vannverket kan levere trygt vann og nok vann til enhver tid, både under normal drift og ved ekstraordinære forhold. I drikkevannsforskriften 11 er det stilt krav om at vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelig mengder vann under normale forhold. Selv om anlegget driftes godt, kan det oppstå feil p.g.a. teknisk eller menneskelig svikt eller feilvurdering, samt andre kriser eller katastrofer. Drikkevannsforskriften pålegger derfor vannverkseier å utarbeide beredskapsplaner for vannforsyningen for å sikre levering av tilstrekkelig mengder drikkevann også under kriser og katastrofer. Kravene til tiltak, driftsplaner og beredskapsplaner avhenger av vannverkets størrelse, antallet abonnenter og om det er spesielt sårbare abonnenter mv. Størsteparten av vannverkene i kampanjen er små vannverk. Ved inspeksjonene er det tatt hensyn til at mindre vannverk kan klare seg med noe enklere planer, hvis de er tilpasset vannverkets størrelse og driftsforhold. I drikkevannsforskriften 6 er det krav til at vannverkseier etter anmodning skal gi mottakere av vannet relevant informasjon om drikkevannskvaliteten, og at vannverkseier uoppfordret skal gi relevant informasjon om forhold som kan medføre helsemessig risiko eller vesentlig endring i vannkvalitet. Tilsvarende står det i drikkevannsforskriften 7 at vannverkseier har opplysningsplikt til tilsynsmyndighet. Tabell 7: Resultater for kravpunktene leveringssikkerhet, beredskap og opplysningsplikt. Forvaltningsmessig oppfølging Kravpunkt Ingen Påpeking plikt Varsel om Leveringssikkerhet under normale forhold, 91 % 5 % 4 % driftsplaner Beredskapsplaner er etablert. Beredskapsplaner - Aktuelle uønskede 62 % 20 % 18 % hendelser er kartlagt Opplysningsplikten til abonnentene oppfylles 91 % 4 % 5 % Opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene oppfylles 74 % 8 % 18 % Det var positivt at de fleste vannverkene (91 %) hadde nødvendige driftsplaner og tilfredsstillende leveringssikkerhet under normale forhold. I tillegg til å sørge for at abonnentene har nok og trygt vann i krana, er det viktig at vannverket kan levere tilstrekkelig mengde vann for å opprettholde trykket på hele ledningsnettet for å hindre inntrengning av forurenset vann. Det var færre vannverk (62 %) som hadde kartlagt aktuelle uønskede hendelser og laget beredskapsplan. Selv om vannverket har gode driftsrutiner, jobber forebyggende og har god Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 14 av 20

avvikshåndtering gjennom internkontrollen kan det oppstå uønskede hendelser der vannverket ikke kan levere vann eller at vannet ikke kan drikkes. Det var ikke tilfredsstillende at 38 % av vannverkseierne ikke hadde gode nok planer for alternativ vannforsyning. Ved de minste vannverkene kan f. eks tilkjøring av vann i tank aksepteres som ekstraordinær vannforsyning i krisetilfeller, evt. supplert med kjøp av vann på flaske til drikke. Det var positivt at de fleste vannverkene (91 %) hadde rutiner for å varsle abonnentene ved ekstraordinære forhold. Det er viktig at abonnentene raskt får beskjed hvis vannet har blitt utrygt, for å hindre at bruk av vannet kan medføre helsefare. Vannverkets opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene var noe mindre kjent (78 %). Vannverket skal varsle tilsynsmyndighetene når analyseresultater eller feil i drift gir mistanke om at vannet kan gi helserisiko. Tilsynsmyndighetene vil om nødvendig delta i vurderingene for hva som må gjøres for å hindre at forbrukerne får helseskadelig drikkevann. 3.2.3. Internkontroll Ved tilsyn er det viktig å kontrollere at vannverket har tilpasset internkontroll og at den følges i praksis. I drikkevannsforskriften 5 er det krav til vannverkseier om å påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av forskriften, og at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang. Prøvetaking er også en viktig del av internkontrollen. Prøvetaking er omtalt under kap. 3.2.1 Hygienisk betryggende vann. Tabell 8: Resultater for kravpunkt internkontroll. Kravpunkt Internkontroll tilpasset vannverkets art og omfang er etablert, kritiske punkter er kartlagt og det er det laget rutiner for å styre disse Forvaltningsmessig oppfølging Ingen Påpeking plikt Varsel om 44 % 27 % 29 % Internkontrollen etterleves 64 % 16 % 20 % Det var ikke tilfredsstillende at mindre enn halvparten av vannverkene (44 %) hadde utarbeidet tilpasset internkontroll, herunder kartlagt de kritiske punktene og laget rutiner for å styre de. Mange vannverk manglet opplisting av hvilke punkter som er kritiske i vannforsyningen. En kartlegging av disse er vesentlig for å få en oversikt over hva som er viktig å ha kontroll og styring med for å sikre nok og trygt vann til abonnentene. Det var også mangler ved rutinene vannverken hadde for å rett avvik og hindre at nye avvik oppsto. Det var heller ikke tilfredsstillende at kun 64 % av vannverkene som hadde laget egen internkontroll, dokumenterte at de fulgt den opp i praksis. Det som kjennetegner mange av de små vannverkene er at det trolig utøves internkontroll i praksis, men at det ikke finnes noe skriftlig materiale eller dokumentasjon av den kontrollen som blir utført. Noen hadde fått laget et system som ikke var tilpasset vannverket, ev. at internkontrollen ikke var oppdatert i tråd med endringer som var gjort i vannforsyningssystemet. 3.2.4. Godkjenning Drikkevannsforskriftens 8 stiller krav til at vannverk av en viss størrelse og type skal gjennomgå en godkjenningsprosess. Vannverket må søke om godkjenning av planer og få plangodkjenning, før det kan gis oppstartstillatelse. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 15 av 20

Vannverk som forsyner vann til mer enn 20 husstander/ hytter eller minst 50 personer, eller til helseinstitusjon, skole/barnehage skal være godkjent. Kravet om godkjenning når vannverk forsyner minst 50 personer innebærer at spisesteder med mer enn 50 stoler og overnattingssteder med mer enn 50 senger er godkjenningspliktige. På spørsmålet om vannverket var godkjent fikk 42 % av vannverkene ingen forvaltningsmessig reaksjon, 19 % fikk påpeking av plikt og 39 % fikk varsel om. 31 % av vannverkene hadde godkjenning og de resterende som ikke fikk forvaltningmessig oppfølging hadde allerede en plangodkjenning eller var i en annen fase i godkjenningsprosessen. godkjente kan være litt høyere. P.g.a. omlegging til nytt tilsynssystem kan det være noen vannverk der godkjenningsstatus ennå ikke er registrert. godkjente vannverk er lav, men i forbindelse med rapporteringen har det kommet fram at flere av vannverkene har fått godkjenning i løpet av kampanjeperioden. Vannverkene som ikke har godkjenning må søke om godkjenning. Ettersom noen vannverk har fått varsel om om å søke godkjenning og andre kun har fått påpeking av plikt om det samme avviket, viser dette ulik virkemiddelbruk. Noen kontor kan kjenne vannverket så godt eller har tiltro til at avviket følges opp uten at det fattes, mens andre varsler når det er et forskriftsbrudd. Der det er påpekt plikt, må tilsynet følge opp med varsel om dersom vannverket ikke sender søknad innen rimelig tid. De godkjente vannverkene hadde bedre resultat enn de som ikke var godkjent. 47 % av de godkjente vannverkene fikk varsel om, mens 75 % av de ikke godkjente fikk varsel om. Dette kan tyde på at kontakt med tilsynsmyndigheten gjennom tilsyn på vannverkene og i godkjenningsprosessen har hatt en positiv effekt for vannverkene. Vi ser også at selv om et vannverk ikke har godkjenning kan det driftes på en god måte og levere tilfredsstillende vannkvalitet, mens et godkjent vannverk ikke nødvendigvis oppfyller forskriftskravene. Det aller viktigste er at vannverkseier har nødvendig kompetanse for å drifte vannforsyningen, kjenne til forskriftskravene og vite hvilke ansvar dette er, for å kunne levere trygt og godt vann. 3.3. Vurderinger av resultater under effektmål og resultatmål 3.3.1. Effektmål 1. Norsk drikkevann skal være trygt. Eiere av vannforsyningssystemer skal sikre at de oppfyller drikkevannsforskriftens krav, at de leverer trygt drikkevann og at de leverer nok vann til enhver tid. Resultatene fra tilsynet i kampanjen viser at de fleste vannverkene (81 %) leverte hygienisk betryggende vann på inspeksjonstidspunktet og 91 % av vannverkene leverte nok vann under normale forhold. Likevel er det viktig å påpeke at hele 66 % av vannverkene fikk påvist regelbrudd, som førte til varsel om om å bedre sikkerheten i vannforsyningen. I tillegg ble det på 63 % av vannverken påpekt plikt til å følge regelverket. Samme vannverk kan ha fått begge reaksjonsformene. De viktigste regelbruddene som ble påvist var at under halvparten av vannverkene (48 %) tilfredsstilte kravet til to hygieniske barrierer og kun 62 % av vannverkseierne hadde gode nok beredskapsplaner for alternativ vannforsyning til abonnentene ved ekstraordinære hendelser. Kun 60 % av vannverkene kunne dokumentere tilfredsstillende kontroll med vannkvaliteten gjennom prøvetaking, og bare 44 % av vannverkene kunne vise til tilfredsstillende internkontroll. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 16 av 20

Det var bare 10 % av vannverkene som ikke fikk noen forvaltningsmessig oppfølging fra Mattilsynet. Selv om det fleste vannverkene levert trygt vann og nok vann på inspeksjonstidspunktet, kan vannverkseierne utsette forbrukerne for unødig helserisiko ved ikke å ha forskriftsmessig styring og kontroll over driften. Vi forventer at vannverkseierne etterkommer kravene fra Mattilsynet innen gitte frister. Det er vannverkseier som har ansvar for at de leverer trygt drikkevann og nok vann til enhver tid, men vi ser også at tilsyn fra Mattilsynet er medvirkende til at standarden på vannverkene heves, og at det er med å bidra til at forbrukerne får tryggere vann. 2. Eiere av vannforsyningssystemer skal oppfatte at Mattilsynet opptrer enhetlig. Mattilsynet skal bruke nødvendige virkemidler i sitt tilsyn med vannverkene. Drikkevannskampanjen var den først tilsynskampanjen som brukte MATS. MATS er lagt opp slik at alle inspektørene må følge en bestemt måte å planlegge, registrere og rapportere tilsynet på. Dette skal føre til mer enhetlig tilsyn. Det ble laget en kravpunktliste som ble brukt ved alle inspeksjonene. Det ble gjennomført opplæringsdager med lik bruk av MATS som hovedtema. Det er vanskelig å vurdere om vannverkseierne oppfatter at Mattilsynet opptrer enhetlig. Det er ikke gjennomført noen undersøkelse på det, og prosjektledelsen har ikke fått signaler som vi kan vurdere ut ifra. Brudd på forskriften ble fulgt opp med virkemidler. Det kan tyde på at det er noe ulik rutine for bruk av påpeking av plikt og varsel om ved distriktskontorene. Dette vil sannsynligvis ha liten konsekvens for vannverkseierne. Hvis forskriftbruddet ikke rettes opp, vil Mattilsynet gjennomføre opptrappende virkemiddelbruk. 3.3.2. Resultatmål 1. Ha utført tilsyn med alle godkjenningspliktige vannverk som ikke har hatt dokumentert tilsyn etter 1.1.2004. Måloppnåelsen var på 81 %. 808 vannverk skulle ha tilsyn i kampanjen, mens det ble utført tilsyn på 651 vannverk. Som forventet var det i hovedsak små vannverk som ikke hadde hatt tilsyn etter 1.1.2004. Mattilsynet gjennomfører tilsyn etter en risikovurdering, der vannverk som leverer til mange personer får en hyppigere oppfølging enn de som leverer til et mindre antall personer. Selv om kampanjen dekker tilsyn med et forholdsvis stort antall vannverk, så utgjør det vannforsyning til en liten del av befolkningen (7 %). Årsaken til at målet ikke ble nådd var i hovedsak at noen distriktskontor med svært mange små vannverk ikke hadde kapasitet til å gjennomføre alle tilsynene. Disse vil bli gjennomført i 2009. Mange distriktskontor har gjort en stor jobb og lojalt fulgt føringene i kampanjen. 2. Ha gjennomført et pilotprosjekt med tilsyn av et utvalg meldepliktige vannverk med sikte på å vurdere videre oppfølging av tilsyn med slike vannverk. Inspeksjon av 59 vannverk i forhold til en målsetting om minimum 60, må sies å være tilfredsstillende måloppfyllelse. inspiserte sjøvannsforsyningsanlegg ble imidlertid noe lavt i forhold til målsettingen (25 av 30). Resultatene viser at det er behov for å prioritere tilsyn med vannforsyningen til større produksjonsbedrifter med egen vannforsyning, både sjøvannsforsyningsanlegg og ferskvannsanlegg. Selv om virksomhetene har ansvaret for å etterleve regelverket, er nok Mattilsynet sin tilsynsaktivitet medvirkende til at standarden i virksomhetene heves. Dette vil bidra til at forbrukerne får trygg mat. Det anbefales derfor at Mattilsynet i arbeidet med risikovurdering av tilsynsobjekter også gir sentrale føringer om tilsynsfrekvens på denne type vannverk. Rapporten fra pilotprosjektet ligger som vedlegg 1 til denne rapporten. Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 17 av 20

3. Ha utarbeidet retningslinjer for tilsyn, virkemiddelveileder og annet nødvendig hjelpemateriell. Ha gjennomført regionale møter med informasjon til inspektørene, inkludert demonstrasjon/trening i bruk av MATS. Det ble utarbeidet prosjektveileder og sjekklist for tilsyn med godkjenningspliktige vannverk med obligatorisk kravpunktmal for bruk i MATS. Det ble laget tilsvarende sjekkliste for meldepliktige vannverk. Det ble utarbeidet et notat med eksempler på bruk av virkemidler ved tilsyn med små vannverk. Dette materiellet sammen med opplæringsmøtene og bruk av MATS har bidratt til at tilsynet i kampanjen har blitt gjennomført mer enhetlig. 4. Ha informert vannverkseiere og bransjeorganisasjoner om prosjektet og om Mattilsynets forventninger til deres medvirkning. Vannverkseierne ble varslet om inspeksjonene, og samtidig ble de informert om at tilsynet var en del av en nasjonal kampanje der resultatene ville bli offentliggjort i en sluttrapport. Under planleggingen ble det lagt vekt på å ha kontakt med bransjen. Norsk Vann var representert på oppstartsmøtet for kampanjen. De ble informert om kampanjemateriellet og at Mattilsynet forventet at de orientert videre til sine medlemsbedrifter. Mange av de små private vannverken er ikke knyttet til noen bransjeorganisasjon, og har mindre mulighet til å få slik oppfølging som en bransjeorganisasjon kan gi. 5. Ha fattet nødvendige for å sikre etterlevelse av drikkevannsforskriften. Det ble gitt varsel om til 430 vannverk, haste til 8 vannverk og påpeking av plikt til 410 vannverk. Samme vannverk kan ha fått flere reaksjonsformer. 65 vannverk fikk ingen forvaltningsmessig oppfølging. Ved forrige nasjonale drikkevannskampanje ble det ikke rapportert på påpeking av plikt. I og med at såpass mange vannverk hadde fått påpeking av plikt, ble det tatt med i rapporteringen for å få et mest mulig riktig bilde av tilstanden på vannverkene. 6. Ha tatt i bruk MATS for planlegging, registrering og rapportering av tilsyn. I kampanjen er tilsyn med 528 vannverk planlagt, registrert og rapportert i MATS. Tilsyn med de resterende vannverkene er registrert i MA3 (det gamle tilsynssystemet) og rapportert manuelt på regneark. De fleste av disse hadde ikke organisasjonsnummer og MATS kunne derfor ikke brukes i denne omgang. 7. Ha informert om kampanjen, internt i Mattilsynet, eksternt til bransjen og til forbrukere. Informasjon om kampanjen ble sendt internt i Mattilsynet gjennom forventningsbrev til regionkontorene og distriktskontorene, samtidig som informasjon har blitt lagt på intranettet. Informasjon til bransjen er omtalt ovenfor. Forbrukerne er informert via Mattilsynets internettsider og Matportalen. 8. Ha oppfordret til at bransjens organisasjoner etablerer kursopplegg for små vannverk. Denne oppfordringen ble gitt i oppstartsmøtet for kampanjen. Det vil også være aktuelt å ta det opp som en oppfølging etter at sluttrapporten er offentliggjort. 9.Ha levert sluttrapport innen 31.3.2009. Sluttrapporten offentliggjøres på Mattilsynets internettside 31.3.09. På grunn av en feil i datagrunnlaget ble offentliggjøring av rapporten utsatt til 16.4.09. Kapittel 4. Evaluering Drikkevannskampanjen 2008 har vært omfattende med tilsyn på mange vannverk, og samtidig er det tatt i bruk et nytt datasystem i tilsynet. Prosjektledelsen har fått tilbakemeldinger fra mange Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 18 av 20

distriktskontor om at dette har vært svært utfordrende og at rapporteringen har blitt ekstra tidkrevende. Samtidig ser vi at inspektørene gjennom denne kampanjen har fått spesifikk opplæring i bruk av MATS for tilsyn med drikkevann, og at det antakelig har bidratt til at tilsynssystemet raskere er tatt i bruk på dette området. Rapportdelen i MATS er ennå ikke ferdig utbygd, og det har ført til mye arbeid med rapportering og kvalitetssikring av dataene på distriktskontorene og for prosjektledelsen. Det har vært mye manuell håndtering og bearbeiding av resultatene. Prosjektledelsen har hatt hjelp av prosjektleder i MATS Eivind Lund til å hente ut data fra MATS- systemet. Seniorrådgiver Lars Magnar Flage ved hovedkontorets IKT Stab har vært til uvurderlig hjelp til å samle inn data fra vannverkene som ikke var i MATS og til å bearbeide regnearkene med datauttrekk fra MATS. Vi har fått en noen tilbakemeldinger om at en del av punktene i kravpunktmalene burde vært slått sammen, for eksempel der 2 kravpunkt omhandler internkontroll, prøvetaking og beredskap. Det er viktige innspill å ta med til planlegging av nye kampanjer. Det er ikke gjennomført en aktiv evaluering av kampanjen i Mattilsynet, heller ikke hos vannverkene. Kapittel 5. Konklusjon De fleste vannverkene (81 %) leverte hygienisk betryggende vann på inspeksjonstidspunktet og 91 % av vannverkene leverte nok vann under normale forhold. Likevel er det viktig å påpeke at hele 66 % av vannverkene fikk påvist regelbrudd, som førte til varsel om om å bedre sikkerheten i vannforsyningen. I tillegg ble det på 63 % av vannverkene påpekt plikt til å følge regelverket. Samme vannverk kan ha fått begge reaksjonsformene. Det var mindre enn 1 % av vannverkene som ble ansett for å utgjøre en helsefare. Vannverkseierne kan utsette forbrukerne for unødig helserisiko ved ikke å ha forskriftsmessig styring og kontroll over driften. Ved uforutsette hendelser vil det da være større sannsynlighet for at folk kan bli syke av drikkevannet. I kampanjen ble det avdekket viktige områder som må forbedres. 90 % av vannverkene må forbedre en eller flere av disse: Vannverkene må etablere 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Vannverkene må sikre at kvaliteten på vannet er hygienisk og fysikalsk/kjemisk betryggende Vannverkene må innføre tilpasset internkontroll og internkontrollen må etterleves. Vannverkene må lage tilfredsstillende prøvetakingsplan, planen må følges, resultatene må vurderes og avvik må følges opp. Vannverkene må lage beredskapsplan for å sikre vannforsyning ved uønskede hendelser Forslag til oppfølging: Vannverkseierne må rette opp i alle manglene innen gitte tidsfrister og sørge for å drive vannverkene slik at forbrukerne til enhver tid er sikret hygienisk trygt vann og nok vann. Mattilsynet må følge opp at dette skjer om nødvendig med opptrappende virkemiddelbruk. Vannverkseier må søke om godkjenning for vannverk som ikke er godkjent. Mattilsynet må prioritere å behandle godkjenningssøknader fra vannverkene Mattilsynet vil i 2009 prioritere tilsynet med de godkjenningspliktige vannverkene som skulle hatt tilsyn i 2008, men som ikke ble inspisert Sluttrapport Nasjonal tilsynskampanje 2008, Drikkevann Side 19 av 20