Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Like dokumenter
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Hva kjenner tegner 68 rne

«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Aktivitet og deltakelse for eldre et middel for å nå helsepolitiske mål om aktiv aldring

- hva erfarer brukerne?

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand

Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre?

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Implementering av velferdsteknologi med fokus på de ansatte. Funn fra forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Etty Nilsen, professor

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Verdal kommune Rådmannen

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Sykehjemmet i Snillfjord kommune

Lenger i eget liv- omsorgsinnovasjon i Lister. Hægebostad kommune

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform

Hjelp når du trenger det

Multisenterstudie om barn som pårørende

Behovsdrevet innovasjon

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Fylkesmannen i Rogaland

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg

En pasient to verdener

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Pårørendesamarbeid. Utarbeidet av: Linda Marie Kjøniksen, Gry Tjernshaugen Gjefle og Irena Stjepanovic

NSF fylkesmøte

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Ageing at home: Innovation in homebased elderly care in rural parts of Northern Norway

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGGEKUNST, PROSJEKTERING OG FORVALTNING

Byrådssak /19 Saksframstilling

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

AVLASTNINGSHJEMMET IKS VIRKSOMHETSPLAN KJERNEVIRKSOMHET / FORMÅL

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Nytt: Skala for pleie i hjemmet (BSFC: Burden Scale for Family Caregivers) på 20 europeiske språk

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene

Hverdagsrehabilitering

Vil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker. Sissel Horghagen og Eva Magnus

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Hverdagsrehabilitering

En følelsesmessig berg- og dalbane

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Vestby kommune. Heltidskultur. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

Ledelsesparadokser i hjemmesykepleien - Resultater fra et forskningsarbeid

Transkript:

Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Professional caregivers and elderly persons perspectives on participation Få kunnskap om: hvordan eldre som mottar hjemmetjeneste deltar i hverdagslivet. hvordan hjemmetjenesten arbeider for å støtte eldres deltakelse Foto: Jonny Ohlson

Prosjektgruppen 1 professor, 1 post-doc, 1 stipendiat 3-delt prosjekt: Intervjuer av flere personalgrupper i hjemmetjenesten Spørreundersøkelse av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester Kvalitative dybdeintervjuer av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester Finansiering NFR

Å utforske hvordan personal erfarer de kan fremme deltakelse for eldre som mottar hjemmetjeneste. Hensikt

Metode Fokusgruppe diskusjon: Gruppe 1 Omsorgstjenesten (Spl/Hjelpl,5) Gruppe 2 Ergoterapeuter (5) Gruppe 3 Rehabiliteringsteam (Spl,ft,et,akt,5) Gruppe 4 Helse- og velferdskontor (Sosio, spl, et, 4) Gruppe 5 Omsorgstjenesten (Spl,Vernepl, 6) Gruppe 6 Omsorgstjenesten (Spl,5) Kvalitativ analyse Grounded theory

Resultat Å være på vippen Eldre tjeneste mottakere vippe over i passivitet For ansatte å ikke orke jobben lenger For tjeneste apparatet å aldri innfri behovene

Å vippe over i passivitet?

Når behov for hjemmetjenester oppstår Søker tjenester for sent Venter til det ikke går lenger Vil klare seg selv og ikke ta i mot hjelp Noen eldre har begynt å etterspørre tjenester tidliger

Personalets erfaringer med eldre (og pårørendes) forventninger Å være aktiv engasjert Å bestemme eller la seg bli bestemt over (av familien) Å hvile det har de gamle fortjent

Omgivelsesmessige forhold - Familie viktig for sosial deltakelse - Står på for sine med fare for passivisering - Fysiske omgivelser - Senior boliger, hjelpmidler, klima

Møte med hjemmetjenesten Standardpakker Fokus på passive tjenester Venter - på ansatte som ikke kommer Konsekvenser: Passive og ensomme gamle??

Å være på vippen som personal I møte med behov de ikke klarer å innfri Møte med behov presentert som standard pakker Å være mellom barken og veden Mellom pårørende og brukernes behov Mellom øknomi og brukernes behov

Forventninger til deltakelse Engasjement Utføre stor og små gjøremål - de som vil gjøre mest mulig selv og hvor de ikke har fått tidsresurs - de som vil at særlig spl/hjp skal hjelpe med alt selv om de kan gjøre selv Selvbestemmelse/brukermedvirkning - Å la brukerne bestemme mest mulig selv - de som vil bestemme alt og aldri blir fornøyd - de som bestemmer at personale skal bestemme

Organisering av tjenesten Mangel på tid og mangel på kontinuitet Administrative ting tar tid fra brukerne Å ikke kunne ivareta brukernes behov Hvordan tids bruk blir regnet ut IPLOS et menneskefiendtlig system

Faglige idealer Å kjenne brukerne Å jobbe i samsvar med brukernes ønsker Å snakke med brukerne Å møte brukernes behov for sosial kontakt eller eget behov for kontakt - Å fremme deltakelse forutsetter - å bli kjent å - observasjon - samarbeid

Organisering av tjenesten TID Konsekvenser for bruker liten tid å bli kjent til å fremme deltakelse - liten tid til observasjon - liten tid til samarbeid - de gangene en har tid blir high på jobben

Kontinuitet Følge bruker over tid Mellom ansatte (som slutter er syke) Konsekvenser mindre mulighet: - å bli kjent til å - liten tid til observasjon - liten tid til samarbeid

Å vippe over i passivitet?

Organisering Rammevilkår for tjenesteyting - Institusjonaliserte og passive tiltak Tilby minste felles multiplum Tildelingsprosessen De får det vi har, men ikke alltid det som er behovet Vedtak sikrer brukerrettighet, skaper ambivalens hos utførere Tjenesteyting Å fremme aktivitet og deltakelse krever samarbeid Deltakelse for personalet fremmer deltakelse for tjenestemottakerne

Noe å diskutere Om søke tjenester før en slutter å delta? Eldre/pårørende vil ikke ha offentlig innblanding, tror de må være veldig dårlige, pressens ansvar? Eller vil de bare bli passivisert av standardpakker Eller går det an å tilby god utredning som gir rom for at eldre selv kan finne ut hva de har behov for?

Diskusjon Politiske føringer og personalets faglige standarder er sammenfallende? Gap mellom mulighet å oppfylle myndighetenes krav og rammene på kommunalt nivå? Er de gamle så ensomme som personalet tror? Utbrent og utslitt eller stolte fagutøvere?

Dilemma i lokal utforming IPLOS i møte mulighet for deltakelse Registrerer pleie behov Registrere ikke fluktuerende behov som personalet møter Standarder i møte med profesjonelle normer og idealer Personalet kan synes det gjøre god jobb når de går ut over standarder og gjør det de synes er rett