Gbnr 31/35 - Saksfremlegg - klage vedr. utslippstillatelse Sakstittel: Tiltakshaver: Befaring: JA 31.10.16 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Solveig Hoem Arkivsaknr.: 2015/8155-15 Vedlegg 1. Utslippstillatelse, vedtak av 18.08.16, DS 36/16 2. Merknad til nabovarsel fra Inge Helge Kjerrgård 3. Tilsvar til nabovarsel fra ansvarlig søker 4. Klage på vedtak fra Inge Helge Kjerrgård 5. E-post korrespondanse mellom byggesak, miljørettet helsevern og ansvarlig søker 6. Rapport redegjørelse fra ansvarlig søker 7. Redegjørelse vann og avløp fra ansvarlig søker 8. Notat ber om uttale fra Byggesak og Teknisk avd. v/ Trude Bjørkaas. 9. E-post korrespondanse mellom Miljørettet helsevern og leverandør Tison-Titlestad AS v/ove Nedregotten RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalget for teknikk og miljø tar ikke klagen fra Inge Helge Kjerrgård, mottatt 05.09.16, til følge da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen Utvalget opprettholder vedtak av 18.08.16, DS 36/16 Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Saken sendes til Klagenemda for endelig avgjørelse Alternativt vedtak: Saken sendes tilbake til rådmannen for videre behandling og utforming av endelig vedtak.
SAMMENDRAG Det er søkt om utslippstillatelse fra på gnr. 31, bnr. 35. Utslippet skal gå fra fritidsboligen til minirenseanlegg med påfølgende utslipp til terreng via infiltrasjonsgrøft. Rådmannen vurderer at vilkårene for dispensasjon er oppfylt og at utslippet vil ivareta områdene rundt eiendommen på en god og tilfredsstillende måte. SAKSOPPLYSNINGER Askøy kommune mottok den 23.11.15 søknad om utslippstillatelse fra fritidsbolig på gnr. 31, bnr. 35. Det ble søkt om minirenseanlegg med utslipp til terreng via infiltrasjonsgrøft. Parallelt med utslippssøknaden søkes det også om tillatelse til tiltak ang. vesentlige reparasjoner på fritidsboligen. Utslippssøknaden ble godkjent i vedtak av 18.08.16, DS 36/16, se vedlegg 1. Ved nabovarsling av søknaden kom det inn merknad fra Inge Helge Kjerrgård, eier av gbnr. 31/6. Klagen ligger vedlagt i sin helhet som vedlegg nr. 2. Her gjengis hovedpunktene fra klagen: Ut fra koter på kart (se vedlegg) er det utelukkende fall fra hytten og ned mot min eiendom, alt av avløpsvann / kloakk vil således renne ned til min eiendom som i dag er i bruk som beite for husdyr (sau). Avstand fra hytte til grense i fallretning gjør også sitt til at filtrering i masser på egen tomt ikke vil være realistisk da avstanden fra hytte til grense er ca. 1,6m i fallretningen. Jeg vil ikke tillate noen form for utslipp av forurenset giftig avløpsvann / kloakk fra hytte eiendom Gnr31 Bnr.35. Gjør videre også oppmerksom på at jeg heller ikke vil tillate kjøring på min private veg gjennom dalen på Gnr.31 Bnr.6 med tømmebil / septikbil for eventuell tømming av septiktank, dette grunnet at veien ikke er bygget for å tåle en slik kjøring, veie og ferist tåler ikke akseltrykk over anslagsvis maks 2 tonn. Det ble gitt et tilsvar fra ansvarlig søker, hvor det også er blitt innhentet informasjon fra Tison- Titlestad AS som er leverandør for anlegget. Tilsvaret, samt ytterligere e-post korrespondanse, ligger vedlagt i sin helhet som vedlegg nr.9. Det er også lagt ved et tilsvar fra ansvarlig søker, se vedlegg nr. 3. Her gjengis hovedpunktene: Både minirenseanlegget og infiltrasjonsgrøften vil bli liggende på eiendommen til gbnr. 31/35. Vannet som kommer ut fra renseanlegget er 99,5 % rent for bakterier, samt at systemet er slik at det kommer ut 1 liter vann i minuttet, når anlegget er i bruk. Dette gir et minimalt vanntrykk, og liten avrenning ned mot eiendommen på gbnr. 31/6. Det presiseres at det planlagte avløpsanlegg ikke skal avrennes i det området der det går en bratt skrent ned til den berørte nabo, slik som det uttrykkes bekymring for i merknaden. Systemet som skal monteres her er tiltenkt hytter der veien normalt sett er i dårligere forfatning, og ikke tåler belastning med tunge kjøretøy. Administrasjonen påpeker i vedtaket at slik avløpsanlegget ligger i dag med et urenset utslipp av gråvann, er det betraktelig mer forurensing nå enn hva som vil være tilfelle med et velfungerende minirenseanlegg. Infiltrasjonsgrøften vil fungere som etterpolering og gir ytterligere rensing før avrenning ned mot gbnr 31/6. Administrasjonen har satt som vilkår at anlegget skal tømmes ved bruk av pumpe og containertransport for å ivareta veien frem til fritidsboligen. Slam vil pumpes opp i en 1 m 3 container for deretter å fraktes til egnet sted for tømming, se mailkorrespondanse mellom saksbehandler og Tison-Titlestad, vedlegg nr. 9, hvor leverandør påpeker dette som en god løsning for tømming.
Det ble 05.09.16 mottatt klage på vedtak 18.08.16, DS 36/16, fra berørte nabo på gbnr. 31/6, vedlegg nr. 4. Her gjengis punktene i klagen fra Inge Helge Kjerrgård: 1. Det mangler grunnlag for å gi dispensasjon Etter lokal forskrift for mindre avløpsanlegg i Askøy Kommune er det ikke tillatt med nye utslipp til terreng. Dispensasjon fra dette forbudet kan imidlertid gis ved «særlig grunn», jf. 18 i den aktuelle forskrift. Det fattede vedtaket i denne saken innebærer at det gis slik dispensasjon. Hva som menes med «særlig grunn» fremgår videre av 18. Det fattede vedtaket begrunner i dette tilfellet dispensasjon med at det gjelder «rehabilitering av eldre bolig, fritidshus eller avløpsanlegg», jf. tredje punkt i bestemmelsen. Samme punkt uttrykker imidlertid et unntak fra dette: særlig grunn gjelder «likevel ikke rehabilitering av bolighus og fritidshus uten lovlig utslipp eller ved bruksendring fra fritidsbolig til bolighus.» Ordlyden må forstås slik at dispensasjon ikke kan gis når det er tale om «fritidshus uten lovlig utslipp». Ettersom hytten i dette tilfellet ikke har hatt noe lovlig utslipp er det etter ordlyden i 18 tredje punkt heller ikke grunnlag for å gi dispensasjon. Bakgrunnen for at hytter «uten lovlig utslipp» er unntatt fra dispensasjon kan ses i sammenheng med at dispensasjonen etter punktet gjelder «rehabilitering». En naturlig forståelse av ordet «rehabilitering» er videre at man forbedrer noe som er eksisterende. En hytte som har bygget et ulovlig utslipp må videre kunne sammenstilles med en hytte som ikke har noe utslipp. I teorien skulle hytten nemlig ikke hatt noe utslipp. På en hytte uten utslipp er det videre intet å «rehabilitere». Ut fra vedtaket virker det som at saksbehandler ikke har tatt stilling til dette unntaket. Saksdokumentene viser imidlertid at saksbehandler var kjent med faktum at hytten ikke har hatt lovlig utslipp, se bl.a. saksdokumentet Gbnr. 31/35 uttale ang. utslippssøknad (datert 08.07.2016) fra Solveig Hoem til Byggesak og private planer, Trude Bjørkaas og ellers mailkorrespondanse mellom Rita Strandenes og Solveig Hoem 15.09.15 samt mellom Solveig Hoem og Trygve Berg 15.09.2015. Saksbehandler har også gjengitt 18 tredje punkt uriktig i vedtaket. Utelatelsen av ordet «eller» mellom de to alternative unntakene som medfører at «særlig grunn» likevel ikke gjelder, innebærer at ordlyden endres. Endringen av ordlyden gjør at det feilaktig fremtrer som ett unntak som kun gjelder «ved bruksendring fra fritidsbolig til bolighus». Feilen har vesentlig juridisk betydning ved at den er egnet til å gi bestemmelsen et fundamentalt annet innhold enn hva den faktisk har. Det stilles spørsmål ved om saksbehandler har forstått denne forskjellen. 2. Vedtaket medfører en krenkelse av rettsforlik mellom eier av gnr. 31 bnr.6 og tidligere eier av gnr. 31 bnr.35. Vedtaket er gitt på vilkår av at bl.a. «tømming skal følges som beskrevet., ved bruk av pumpe og containertransport frem til veien er utbedret for høyere akseltrykk.» Bruk av veien som vedtaket viser til har tidligere vært under forliksrådsbehandling. Partene inngikk rettsforlik som innebar at gnr. 31 bnr. 35 hadde rett til å «sporadisk» bruke den aktuelle veien «som adkomst til hytteeiendom». Gnr. 31 bnr. 35 har altså ikke en generell veirett over gnr. 31 bnr. 6. «Sporadisk» adkomst er videre noe ganske annet enn containertransport. Forliket har samme virkning som en rettskraftig dom, og nåværende eier av bnr. 31 bnr. 35 er bundet av forliket på samme måte som tidligere eier ble da det ble inngått. Oppfyllelse av vedtakets vilkår innebærer altså en krenkelse av rettsforliket som foreligger, og indirekte medfører også vedtaket en krenkelse av rettsforliket.
3. Vedtaket er fattet på feil faktisk grunnlag Slik det fremtrer er vedtaket fattet på et faktisk grunnlag om at det vil være bedre med et renseanlegg enn «råkloakk til spredning», se bl.a. uttalelser i saksdokumentet Gbnr. 31/35 uttale ang. utslippssøknad (datert 8.7.2016) fra Solveig Hoem til byggesak og private planer, Trude Bjørkaas. På den andre siden fremgår det av det fattede vedtaket samt øvrige saksdokumenter at det er tale om å endre fra «snurredo» til renseanlegg med utslipp. Poenget med en «snurredo» er at det faktisk er null-utslipp. Dvs. at urin fordampes, mens andre ekskrementer samt papir blir til kompost. Det er dermed feil å bygge på et faktisk grunnlag om at vedtaket medfører en miljømessig gevinst. Klagen er oversendt ansvarlig søker for kommentar. VURDERING Administrasjonen legger til grunn at klagen er innkommet innen tidsfristen, jfr. Forvaltningslovens 29. Det er ikke kommet inn noen kommentar fra ansvarlig søker vedrørende klage på vedtak. Vurdering av de enkelte punkter i klagen: 1. Det mangler grunnlag for å gi dispensasjon Utslipp av sanitært avløpsvann regnes som forurensning etter forurensingsloven 6 og kan ikke settes i verk uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene (her kommunen), jfr. Forurensningsloven 7 og 11. Administrasjonen har tidligere mottatt en beskrivelse på avløpsanlegget fra Straume Byggkompetanse ifbm. byggesaken, datert 11.6.15, saksnr. 2014/6701, se vedlegg nr. 7. Her er det beskrevet at fritidsboligen har et biosystem når det gjelder toalettløsningen, og denne løsningen har vedvart siden 1982. Slik utslippet foreligger i dag, skal svartvann gå til et toalettsystem med tank i kjelleren. Tanken inneholder varmekabler til fordamping av væske, samt ment til prosessen for nedbrytning av fast masse. Det er også etablert et avløp i bunn av tanken, hvor det er etablert et rør som går ned i avløp i gulvet. Disse rør, samt gråvann fra kjøkken og bad går i rørføring til dalen nedenfor hytten til en veit for spredning. Dette vil si at gråvann går urenset til spredning, samt at det skal ikke forekomme avløp på en tett biotank. Dersom tanken da går i overløp, vil urenset svartvann gå rett ut i terrenget. Det første lovverket som regulerte utslipp av sanitært avløpsvann trådte i kraft 15. mai 1972, og alle utslipp etablert før den tid må anses som lovlig. Dvs. at utslippet fra gnr. 31, bnr. 35 slik som det foreligger i dag er ulovlig, da det ikke er søkt om utslippstillatelse for utslipp av gråvann med biodo. Etter dagens regelverk må også gråvann renses, jfr. 1 i lokal forskrift om mindre avløpsanlegg i Askøy kommune. Tiltakshaver må dermed søke om utslippstillatelse. Pga. en vesentlig oppgradering av hytten i senere tid, var det nå ønskelig å oppgradere avløpsanlegget, se vedlegg 6. Tiltakshaver ønsker nå å installere en renseløsning som tilfredsstiller rensekrav i både normale og følsomme områder. Det er et stykke til offentlig avløp, og det er i dag ingen krav til at fritidsboliger skal knytte seg til offentlig avløp. Alle eiendommer som er i området er registrert med slamavskiller som rensetiltak med spredning av utslippet til stedlige masser. Dette er en betraktelig dårligere renseløsning som kun
tilfredsstiller rensekravene for mindre følsomme områder. Utslipp fra slamavskiller etter dagens krav krever en god sjøresipient. Minirenseanlegg er en renseløsning som blir mer og mer utbredt i Askøy kommune, og Vestlandet generelt. Klargester BioDisc minirenseanlegg, som det er gitt utslippstillatelse til, har oppnådd renseeffekter i tester i henhold til EN 12566-3 og tilfredsstiller forurensingsforskriftens krav til bruk i følsomt og normalt område med brukerinteresser i tilknytning til resipienten. Det vil si at anlegget kan brukes på utslippssted i områder der det stilles krav om minimum 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av organisk materiale. Anlegget slipper ut 1 liter renset avløpsvann pr. minutt. Dette er en betraktelig forbedring fra forholdet som eksisterer på eiendommen i dag, uten rensing av gråvann. Se vedlegg 9, mail datert 30.8.16 fra Tison-Titlestad, som er leverandør av anlegget. Med de brukerinteresser som finnes i området, som beitedrift og kulturlandskap er anlegget godt egnet. Infiltrasjon av avløpsvann i stedlige jordmasser er en sikker og velprøvd avløpsløsning. Utslipp til terreng er derimot ikke tillatt ihht. lokal forskrift for mindre avløpsanlegg i Askøy kommune. Det må dermed søkes om dispensasjon fra kravene i lokal forskrift, jfr. 18 som gir bestemmelse ved at dispensasjon kan gis ved særskilt grunnlag, men gjelder likevel ikke ved «rehabilitering av fritidshus uten lovlig utslipp.» Administrasjonen var klar over situasjonen med ulovlig utslipp fra fritidsboligen, og har tatt stilling til 18 i lokal forskrift. Det som menes i forskriften 18 i forhold til ulovlige utslipp, er at utslipp som er ulovlige ikke skal kunne lovliggjøres slik de er. Dersom man søker om nytt utslipp, skal søknaden behandles ihht. gjeldende forskrift og krav uavhengig om eksisterende er ulovlig eller ikke, eller i de tilfeller det ikke er eksisterende utslipp på eiendommen. Det vil ikke bli gitt dispensasjon dersom det søkes om å beholde et utslipp som er ulovlig etter dagens krav. Administrasjonen mener dermed at vilkårene for dispensasjon i denne søknaden er oppfylt. Slik avløpsløsningen fremstår i dag med bruk av biodo med påfølgende urenset gråvannsutslipp hvor det tidligere ikke er søkt om utslippstillatelse, er dette et ulovlig forhold. Dersom dette er en løsning som ønskes å beholdes, må det på plass et gråvannsrenseanlegg med påfølgende infiltrasjon. Også dette forholdet krever en utslippstillatelse, hvor det må søkes om dispensasjon for utslipp til terreng via infiltrasjonsgrøft. Spørsmål om tillatelse skal gis beror på forvaltningens skjønn. Kommunen har innenfor lovens rammer og hensyn til forsvarlig saksbehandling frihet til å avgjøre om søknaden skal innvilges eller avslås. Det er i forurensningslovens 11 5. ledd angitt retningslinjer for utøvelse av skjønnet. Etter bestemmelsen skal forurensningsmyndigheten ved avgjørelsen «legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.» Det skal legges stor vekt på hvilke miljøproblemer denne typen utslipp bidrar til, og hvilke aktuelle brukerinteresser som er tilstede i utslippsområdet. Det skal ikke fattes avgjørelser som er vilkårlige, sterkt urimelige, uforholdsmessige eller medfører usaklig forskjellsbehandling. Det følger av forurensningslovens 1 at det skal legges stor vekt på de forurensningsmessige hensyn ved skjønnsutøvelse i saksbehandlingen. Eier ønsker nå å rydde opp i sitt avløpsforhold ved å installere et renseanlegg for å lovliggjøre utslippet, og administrasjonen legger til grunn for dispensasjonen at minirenseanlegg med utslipp til terreng via infiltrasjonsgrøft er en god løsning for rensing av avløpsvann.
Det er beklagelig at siste punkt i 18 lokal forskrift er blitt gjengitt uriktig i vedtak av 18.08.16, DS 36/16, men administrasjonen påpeker at dette er kun oppramsing av lovverket, og det er ikke denne ordlyden som ligger til grunn for vedtaket. 2. Vedtaket medfører en krenkelse av rettsforlik mellom eier av gnr. 31 bnr.6 og tidligere eier av gnr. 31 bnr.35. Administrasjonen har ikke tidligere blitt opplyst om at det foreligger et rettsforlik mellom eier av gnr. 31, bnr. 6 og tidligere eier av gnr. 31, bnr. 35. Administrasjonen har lagt til grunn merknad til nabovarsling som ble mottatt fra eier av gnr. 31, bnr. 6 for behandling av vedtak om utslippstillatelse, og forholdt seg til det som der ble oppgitt. Det ble i denne merknaden påpekt at veien kun tåler et akseltrykk på maks 2 tonn. Dette er det tatt hensyn til i saksbehandlingen og leverandør har utarbeidet en løsning for å imøtekomme dette kravet. Service og tømming av minirenseanlegget vil foregå 1-2 ganger årlig, og administrasjonen vil ikke legge føringer for om dette er å bedømme som sporadisk bruk. Administrasjonen påpeker at dette er et privatrettslig forhold mellom de ulike eiere, som kommunen ikke kan ta stilling til. Tømming av anlegget er et av vilkårene for utslippstillatelsen, og må være oppfylt for at vedtaket skal tre i kraft. 3. Vedtaket er fattet på feil faktisk grunnlag Administrasjonen kan ikke se at vedtaket er fattet på feil grunnlag. Snurredo eller biodo, altså et kildeseparerende toalett, gir et null-utslipp av svartvann. Det dannes derimot kompost, som kan håndteres på egen eiendom. Denne komposten bør etterkomposteres f.eks. med annen hagekompost noen mnd. før bruk. I denne komposten vil den største andelen av mikroorganismer og smittestoffer fra sanitært avløpsvann være tilstede, og det er dermed viktig at disse brytes ned før bruk. Det er ikke kjent for administrasjonen hvordan komposten håndteres av tiltakshaver i dag, men feil bruk av kompost kan bidra med større avrenning enn hva som vil være tilfellet med et minirenseanlegg. Det vil i tillegg være et utslipp av gråvann på eiendommen som må undergå rensing. I dag foreligger det ingen slike tiltak. Et gråvannsutslipp uten rensing vil av et samlet utslipp bestå av ca 20 % av total fosformengde, 10 % av total nitrogenmengde, og over 50 % av organisk materiale. De vanligste renseløsningene for gråvann som er mulig i dette området er ved infiltrasjonsanlegg eller et gråvannsrenseanlegg med biofilter med påfølgende infiltrasjonsgrøft. Slik avløpsløsningen foreligger i dag må den uansett oppgraderes, da toalettløsningen ikke er tilfredsstillende som en biodo. Uttale fra andre myndigheter Søknaden om utslipp har vært oversendt Teknisk avdeling, vann og avløp v/trude Bjørkaas og Byggesak og private planer for uttale, se vedlegg nr. 8, som også klager refererer til. Ingen merknader ang. tiltaket er kommet inn fra de respektive avdelingene. Klager stiller følgende krav i sin klage: KRAV Prinsipalt: Det kreves prinsipalt at vedtaket oppheves i sin helhet.
Subsidiært: Det kreves subsidiært at vedtaket endres slik at tømming må skje via annen tilkomst enn over gbnr. 31 bnr. 6. Eventuelt arbeid vil kunne medføre uopprettelig skade på gnr. 31 bnr. 6. Mye av landskapet på eiendommen, deriblant den gamle kjerreveien det er tale om å benytte til containertransport, er vurdert som kulturminne. Rådmannens vurdering Dispensasjon er gitt på grunnlag av at minirenseanlegg med utslipp til terreng via infiltrasjonsgrøft vil bli en betraktelig bedre løsning med tanke på utslipp av sanitært avløpsvann. Utslippet slik det foreligger i dag med biodo og urenset gråvann til terreng er ulovlig og må uansett innhente en utslippstillatelse. Området som blir brukt til både beitedrift og innehar en kjerrevei som er vurdert som kulturminne, blir etter administrasjonens mening godt tatt vare på med denne avløpsløsningen. For å bevare den gamle kjerreveien frem mot eiendommen til gnr. 31, bnr. 35, er det utarbeidet en alternativ tømmeløsning i vedtaket. Tilkobling til offentlig avløp vil utgjøre et betydelig større inngrep enn hva denne løsningen angår. Utslippet og selve tiltaket vil ikke utgjøre noen inngrep på eiendommen til gbnr 31/6 eller på den gamle kjerreveien. Rådmannens ser ingen vesentlige momenter som tilsier at krav til klager skal oppfylles. Angående tømming forblir dette en privatrettslig sak mellom hjemmelshavere. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til arealformål Landbruks-, natur- og friluftsformål. Tiltaket er i strid med et slikt formål, men at det ikke er til hinder for behandling av utslippssøknaden så lenge det gjelder en eksisterende fritidsbolig. Ved etterfølgende byggesøknad må det søkes om dispensasjon fra arealformål. Kleppestø, 17.10.16 Eystein Venneslan Rådmann Torgeir Sæter Fagsjef