GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT Håvard Steinshamn Foredrag på «Norsk fôr og grovfôr til kjøtt og mjølk» Røros 8. november 2016
OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Grassurfôr vs. maissurfôr 2
OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk α-linolensyre (n3) n3/n6 feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Høy vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt CLA (konjugert linolsyre) Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer 3
OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Fôringsstrategi A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr vs sein slått surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamintilskot 4
Pil ~ g day -1 C12:0 C14:0 C16:0 Opptak Bladmage Mjølk De novo De novo De novo C18:0 C18:1c9 9 -desaturase C18:1 (t11+t10) C18:2c9t11 CLA BH 9 -desaturase C18:2 n-6 C18:3 n-3 Steffen Adler
DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring på feittsyremønsteret i mjølk og kjøtt Kraftfôr Kløver Høy Beiting Driftsmåte Oppsummering
BAKGRUNN Mjølk og storfekjøtt inneheld viktige næringsstoff med høg biologisk verdi Protein og essensielle feittsyrer Mineral Vitamin Totalt over 100 000 komponenter i mjølk! Ernæringsråda talar i mot mjølkefeittog raudtkjøtt Fôring kan påverkeinnhaldetav komponentari både mjølk og kjøtt frådrøvtyggare, spesielt feitt
FEITT Mjølkefett er i all hovudsak triglyserid = glyserol + feittsyrer Glyserol
FEITTSYRER Feittsyrer er C, H og O arrangert i eit karbonkjedeskjelett med ei karboksylgruppe (-COOH) i den eine enden
FEITTSYRER Metta feittsyrerhar alle deih som C kan halde, og har derfor ingen dobbeltbindingar
FEITTSYRER Einumetta feittsyrer har ei dobbeltbinding Fleirumetta feittsyrer har meir enn ei dobbelbinding
LITT OM FEITTSYRER Metta feittsyrer Einumetta feittsyrer Fleirumettafeittsyrermed 2 dobbeltbindingar Fleirumettafeittsyrermed 3 dobbeltbindingar
FEITTSYRER I MJØLK Lipidklasse % av alt feitt Triglyserider 95-96 Diglyserider 1,26-1,59 Frie feittsyrer 0,10-0,44 Fosfolipid 0,8-1,00 Sterol 0,22-044 Feittsyre(FS) % av FS 4:0 (smørsyre) 3-4 6:0 (kapronsyre) 2-3 C8:0 (kaprylsyre) 1-2 C10:0 (kaprinsyre) 2-4 C12:0 (laurinsyre) 3-4 C14:0 (Myristinsyre) 9-12 C16:0 (palmitinsyre) 24-31 C18:0 (Stearinsyre) 10-15 C18:1 (Oljesyre) 15-22 C18:2(Linolsyre) omega-6 (n6) 1-3 C18:3 (linolensyre) omega-3 (n3) 0,9-1,2 C18:1t11 (vaksensyre)? C18:2c9t11 (konjugert linolsyre) 0,8-1,5 13
FEITTSYRER I PLANTER Timotei Feittinhald, ca3% av TS Bygg Feittinhald, ca2% av TS 5 % 5 % 6 % 18 % 19 % 52 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre 23 % 14 % 2 % 56 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre Harstad & Steinshamn 2010 Innleiing 14
VIKTIGE FEITTSYRER I FÔR Alfa-linolensyre (omega 3 eller n 3 feittsyre) Linoljesyre (omega 6 eller n 6 feittsyre) Kjelde: http://www.supplementquality.com
α linolensyre (cis-9, cis-12, cis-15 C 18:3 )
Omsetjing av feitt i vom Hydrolyse Kjelde: Dale Bauman
Omsetjing av feitt i vom Isomering frå cis til transfigurasjon Hydrogenering Kilde: Dale Bauman
Pil ~ g day -1 C12:0 C14:0 C16:0 Opptak Bladmage Mjølk De novo De novo De novo C18:0 C18:1c9 9 -desaturase C18:1 (t11+t10) C18:2c9t11 CLA BH 9 -desaturase C18:2 n-6 C18:3 n-3 Steffen Adler
OMSETJING AV FEITTSYRER I VOMMA Grovfôr Linfrø Korn Protein- og oljefrø C18:2n-6 linolsyre C18:2n-6 1% C18:3n-3 linolensyre C18:2c9t11 CLA C18:3n-3 C18:2c9t11 CLA 1% 0,8% C18:1t-11 Trans-vaksensyre C18:1t-11 0,9% C18:0 stearinsyre VOMMA C18:0 12% C18:1c918% JURET oljesyre Innleiing 20
OVERFØRING AV LINOLSYRE OG LINOLENSYRE FRÅ FÔR TIL MJØLK (Khiaosa-ard et al 2015) 21
EFFEKT AV KRAFTFÔRNIVÅ 22
MJØLK: KRAFTFÔR OG KLØVERART 70 3,5 60 3 50 2,5 40 30 20 2 1,5 1 SFA MUFA PUFA 10 0,5 0 Kvitkløver 0 Kvitkløver 8 Raudkløver 0 Raudkløver 8 0 Ingen effekt av kraftfôrnivå på summen av SFA, MUFA og PUFA Raudkløver gir meir PUFA og mindre SFA enn kvitkløver (Steinshamn og Thuen 2008) 23
MJØLK: KLØVERART OG KRAFTFÔR Raudkløver gav meir C18:2 og C18:3 Kraftfôr gav meirc18:2 og mindre C18:1t11, C18:3 og C18:2t9c11 (CLA) 2 2 1,8 1,8 1,6 1,6 1,4 1,4 1,2 1,2 1 1 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0 Kvitkløver Raukløver 0 0 8 C18:1 t-11 C18:2 C18:3 C18:2t9c11 C18:1 t-11 C18:2 C18:3 C18:2t9c11 (Steinshamn og Thuen 2008) 24
MJØLK: KRAFTFÔR OG KLØVERART 2 1,6 1,2 0,8 n-6/n-3 0,4 0 KG 0 KG 8 RG 0 RG 8 Raudkløver gav lågare n-6/n-3 forhold Kraftfôr gav høgare n-6/n-3 forhold (Steinshamn og Thuen 2008) 25
MJØLK: BOTANISK SAMANSETJING I SURFÔR, SAME KRAFTFÔRTYPE OG MENGD 2,5 2 1,5 1 0,5 0 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 Øko-kort Øko-lang Kon-raigras Kon-timotei Raudkløversurfôrog botanisk allsidig surfôr gav meirc18:1t11, C19:2n6, CLA og C18:3n3 enn reint grassurfôr av raigras og timotei (Adler et al 2012) 26
KJØTT: EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR 48 Ytrefilet 7 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) 46 44 42 40 38 6 5 4 3 2 1 SFA MUFA PUFA 36 Gras Raudkløver 0 Raudkløversurfôr gav kjøtt med større andel PUFA enn grassurfôr Lee et al 2009 27
KJØTT: EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR Ytrefilet 1,8 3 1,6 1,4 2,5 1,2 2 1 0,8 1,5 0,6 1 0,4 0,2 0,5 0 Gras Raudkløver 0 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n3 Raudkløversurfôrgav kjøtt med større andel C182:n6 og C18:3n3 og lågare n6:n3 forhold enn grassurfôr Lee et al 2009 28
MJØLK: HØY 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 C18:3n3 Høy Uten tilsetting Inokulant maursyre Høy innheldmindre enn 1/3 av feittsyrac18:3n3 samanliknamed surfôr, likevel var innhaldet i mjølk høgare (Shingfieldet al 2005) 29
BEITE 30
MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING 80 70 60 4,5 4 3,5 Innefôring vs beite gav: - Større andel metta feittsyrer - Mindre andel einumetta feittsyrer - Mindre andel fleirumetta feittsyrer 50 3 40 2,5 2 30 1,5 20 1 10 0,5 0 Innefôring Beite 0 SFA MUFA PUFA (Adler et al 2013) 31
MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING 35 30 Innefôring vs beite gav: - Meir palmitinsyre (C16:0) - Mindre oljesyre og stearinsyre 25 20 15 10 5 0 Innefôring C16:0 C18:1c9 C18:0 Beite (Adler et al 2013) 32
MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING 4 3,5 3 2,5 Innefôring vs beite gav mindre - Linolsyre (C18:2n6) - Linolensyre (C18:3n-3) - Konjugert linolsyre (C18:2c9t11) - Transvaksensyre(C18:1t11) 2 1,5 1 0,5 0 Innefôring Beite C18:2n-6 C18:3n3 CLA C18:1t11 (Adler et al 2013) 33
KJØTT: SLUTTFÔRING AV LAM Kontroll Raigras 24 Raigras 44 Kraftfôr 24 Kraftfôr 44 C16:0 27,4 27,0 27,1 29,3 28,0 C18:0 19,8 19,0 22,9 18,7 19,5 C18:1t11 5,9 5,7 6,6 4,7 4,1 C18:1n-9 32,2 34,6 31,3 34,3 35,2 C18:2n-6 1,38 0,99 1,20 1,51 1,65 C18:3n-3 1,66 1,59 1,59 1,52 0,96 n-6/n-3 0,83 0,63 0,78 1,00 1,80 Sluttfôring med kraftfôr i meir enn 4 veker endra feittsyremønsteret betydeleg frå beitekjøtt - Mindre C18:t11 og C18:3n3 og høgare forholdstal n6/n3 34
KJØTT: EFFEKT AV BEITE SAMANLIKNA MED SURFÔR OG KRAFTFÔR Ytrefilet 3 4,5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) 2,5 2 1,5 1 0,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 C18:2 CLA C18:3 n6:n3 0 Surfôr-kraftfôr Kraftfôr Lite beite Mye beite Bare beite 0 Aukamengdbeite i rasjonen aukarmengdcla og C18:3n3 Ingen effekt av rasjon på C18:2n6 Dermed minka n6/n3 med mengd beite French et al 2000 35
KJØTT: EFFEKT AV TAL DAGAR PÅ BEITE SOM SLUTTFÔRING (KVIGER) 3,5 Ytrefilet 2,5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 2 1,5 1 0,5 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n3 0 0 40 99 158 C18:1t11, CLA og C18:3n3 aukarmed tal dagarpå beite C18:2n6 endra seg ikkje Dermed minka n6:n3 med tal dagarapå beite 0 Nociet al 2005 36
ØKOLOGISK 37
ØKOLOGISK 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sum SFA Sum MUFA SUM PUFA Økologisk meir SFA og mindre MUFA Ingen forskjell i sum PUFA Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang (Adler et al 2013) 38
ØKOLOGISK 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 C18:2n6 Sum n6 C18:3n3 Sum n3 n6/n3 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang Liten effekt av driftsmåte på C18:2n6 og sum n6 feittsyrer Økologisk gir meirc18:3n3 og sum n-3, dermed lågaren6/n3 forhold (Adler et al 2013) 39
ØKOLOGISK Meta-analyse, ca 170 publiserte arbeid Økologisk gir meirpufa, C18:1t11, CLA, C18:3n3, (Srednicka-Toberet al 2016) 40
ØKOLOGISK Feittsyrer Vitamin Driftsmåte raseindeks Piler er diettar MS = maissurfôr GA = beiting GS= grassurfôr CO = kraftfôr OS= anna surfôr Beiting- og kraftfôrbasert diettar på kvar sin ende av horisontalaksen Økologisk og konvensjonell grupperar seg frå kvarandre (Srednicka-Toberet al 2016) 41
BEITING, «ØKO.» VS «KONV. LOW-INPUT BEITE» Kon. Beitesystem Økologisk Konvensjonell (Stergiadis et al 2015) 42
OPPSUMMERING FÔRING OG FEITTSYRER Kraftfôrbasert Mais surfôr Raigras Permanent grasmark Surfôr Høy Høy Beita Grovfôr% i rasjonen 35 90 87 90 87 97 Mjølk FS (g/100g total FS) C4 4.28 4.46 4.88 4.22 4.54 3.23 C6 + 8 4.75 4.35 4.38 4.06 5.75 2.81 C10 + 12 + 14 21.86 19.28 18.66 19.55 19.93 14.82 C16:0 33.47 30.96 32.13 30.22 28.59 22.86 C18:0 6.65 7.89 7.93 8.16 8.13 11.40 C18:1c9 14.09 16.66 15.97 15.38 15.97 24.10 C18:1 t11 0.62 1.04 0.87 1.83 1.36 3.69 C18:2 c9c12 1.77 1.46 1.09 1.00 1.08 1.09 C18:3 c9c12c15 0.46 0.24 0.94 1.02 1.25 0.99 C18:2 c9 t11 (CLA) 0.39 0.66 0.46 0.87 0.72 1.72 (Ferlayet al 2006) Innleiing 43
OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I FÔR Om lag 2/3 av feittsyrenei gras og kløver er α-linolensyre Innhaldet er påverka av sesong og dyrking Relative små tap av feittsyrer under fortørking Bare små effektarav ensilering og ensileringsmiddel 44
OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I MJØLK Opptak av bladrikt materiale aukar innhald innhaldet av CLA og α- linolensyre i mjølk Surfôr med raudkløver aukar innhaldet av α-linolensyre i mjølk Effekt av grovfôr er mye mindre enn det einkan oppnå med vegetabilsk feitt (linfrø og rapsfrø) i kraftfôr 45
OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Grassurfôr vs. maissurfôr α-linolensyre (n3) n3/n6 feittsyrer Beite vs. surfôr Høy vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt 46
OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk CLA (konjugert linolsyre) Fôringsstrategi Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamintilskot 47
TAKK FOR AT DE HØYRDE PÅ!
BEITING, «ØKO.» VS «KONV. LOW-INPUT BEITE» KONV beitesystem ØKO Tradisjonelt (Butler et al 2008) 49
OVERFØRING AV LINOLSYRE OG LINOLENSYRE FRÅ FÔR TIL MJØLK Beite Grovfôrbasert konservert fôr Kraftfôrbasert (Khiaosa-ard et al 2015) 50
PLANTEØSTROGEN 250 200 150 100 Equol Enterolakton 50 0 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-ang Kortvarig økologisk engbruk hadde høgareinnhaldav planteøstrogen i mjølk (Adler et al 2015) 51