Å skape engasjement og mobilisering hos ungdom

Like dokumenter
Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Motiverende arbeid ved overvekt. Marit Veske, fysioterapeut Levanger kommune. 9. Januar 2018

Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

8 temaer for godt samspill

Traumebevisst omsorg i praksis

Styrking av følelses- og tankebevissthet

SELVLEDELSE OG TANKESTILER

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

8 temaer for godt samspill

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Verdier og motivasjon

Tre trinn til mental styrke

REALITY CHECK - BLÅKORS - FORANDRINGSHUSET

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Fagutvikling som kulturarbeid

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

2016 J.M. Stenersens Forlag AS

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Lederstil Motivasjon

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

DNA KOMMUNIKASJONSSTRATEGI AMNESTYS

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Selvskading Utberedelse og årsaker

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

LFB DRØMMEBARNEVERNET

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Ungdommers opplevelser

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Du kan hvis du vil! 2007/3/0112

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Motivasjon og mestring i matematikk

Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Når lyset knapt slipper inn

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Velocardiofacialt syndrom

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

VERDI-DOKUMENT. Malm

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Familiers erfaringer - profesjonelles kompetanse. Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Sosiogram. Utarbeiding Analyse Oppfølging

Coachende trenerstil

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

selvskading svein øverland

Miljøarbeid i bofellesskap

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

TINE Puls. Utvikling og faglig innhold. TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: tlf

Den som har øre, han høre..

IdBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Barn i sorg etter langvarig sykdom

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Mann 42, Trond - ukodet

Å se meningen med den andres handling- et grunnlag for behandling av dataspillrelatert problematikk.

BOGAFJELL IDRETTSLAG

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

å fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Transkript:

Å skape engasjement og mobilisering hos ungdom OM SYSTEMAT I SK BRUK AV BEKREFTENDE KOMMUNIKASJON TORSTEIN SVERGJA PSYKOLOGSPESIALIST

Psykologtilbudet på Muritunet Å supplere det store arbeidet som allerede gjøres i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og av øvrige medarbeidere på Muritunet Å sette fokus på spesifikke delprosesser som kan bidra til funksjonelle handlinger både hos foreldre og hos ungdom Foreldreveiledning; å anvende bekreftende kommunikasjon Veiledning av ungdom; å oppleve bekreftelse på egne opplevelser

En basisformel i bekreftende kommunikasjon 1. Observer og identifiser den indre tilstanden hos den andre; følelser, tanker 2. Ta ansvar for ditt perspektiv 3. Fortell om det du har observert 4. Sett punktum. 5. La deg selv bli korrigert Bekreftende kommunikasjon handler om å bidra til en bevegelse ifra det fragmenterte og uavklarte til opplevelsen av gyldighet og helhet SVERGJA & HEGGDAL (2016)

Ungdommer er forskjellige Avgrenset bekreftende kommunikasjon Sint og/eller utagerende Vi er nøye med å sette punktum, avvente Inviterende bekreftende kommunikasjon Tilbaketrukket Vi resonerer høyt omkring hvordan ungdommen opplever sin situasjon KILDE: BASAL EKSPONERINGSTERAPI

Om å sette bekreftende kommunikasjon inn i en ramme Ikke kontroll Autonomi Forventer å feile Demotivert Indre motivert Mestring Passivitet Tilhørighet E t a b l e r e n d e o m s t e n d i g h e t Naturlige gevinster Naturlig eksponering Naturlig utslukking SVERGJA & HEGGDAL (2016)

Å lage engasjerende omgivelser Naturlige gevinster (å få være sin egen lykkes smed) En ungdom vil helst finne veien selv En ungdom behøver støtte til å finne og holde fast i sine drømmer (om det er urealistisk er opp til ungdommen å finne ut, vi lar oss imponere!) Naturlig eksponering (øke tåleevne, å utfordre seg selv) En ungdom behøver mot til å møte utfordringene i livet sitt En ungdom behøver bekreftelse på at de faktisk kjemper i livene sine Naturlig utslukking (endring) En ungdom behøver rom til å feile Handlinger som ikke gir gevinst, som ikke gjør noen forskjell, vil utslukkes med tiden

Om å sette bekreftende kommunikasjon inn i en ramme Ikke kontroll Gi rammer Avvente mestring Begrense fordeler Forventer å feile Demotivert Passivitet SVERGJA & HEGGDAL (2016)

Å lage mobiliserende omgivelser Gi rammer (å få være sin egen lykkes smed) En ungdom vil helst finne veien selv, innenfor gitte rammer En ungdom behøver støtte til å finne og holde fast i sine drømmer (om det er urealistisk er opp til ungdommen å finne ut, vi lar oss imponere!) Avvente mestring (øke tåleevne, å utfordre seg selv) En ungdom behøver mot til å møte utfordringene i livet sitt En ungdom behøver tid og bekreftelse på at de faktisk kjemper i livene sine Begrense fordeler (endring) En ungdom behøver rom til å feile Handlinger som ikke gir gevinst, som ikke gjør noen forskjell, vil utslukkes med tiden

Å lage demobiliserende omgivelser En ungdom behøver ikke at du påpeker feil, eller at du påpeker at noe er urealistisk, eller at du påpeker at de må gå ned i vekt Å fortelle til noen det de allerede vet virker krenkende.

Du forstår at du ikke er bra nok når du hører folk le av deg i gymtimen du opplever stygge kommentarer i dusjen du får høre at det bare er å skjerpe seg du får høre at det bare er å røre på seg du får beskjed om å spise mindre du får beskjed om å gå ned i vekt

Å påpeke feil er feil strategi Skaper en kjedereaksjon: Setter i gang skamfølelse Mat er ofte del av en ond sirkel i unnvikelse av vanskelig mentalt innhold Øker sannsynlighet for vektøkning Selvforakt leder ofte til følelsesdrevet spising (Puhl & Heuer, 2009) Supplering med intervensjoner for økt evne til å tolerere stigmatisering og skam ser ut til å gi økt effekt i programmer for livsstilsendring (Lillis m fl, 2009)

Vektfellen Å tro at redusert vekt vil fjerne det vanskelige som forgår inni meg KILDE: LILLIS M.FL. (2014)

Realiteten Livet er smertefullt Livet kommer alltid til å være smertefullt Å gjennomføre livsstilsendring for å bli kvitt vanskelige tanker og følelser er som å bygge sitt hus på leirgrunn Livet er smertefullt også for de som har normal BMI

Om å sette bekreftende kommunikasjon inn i en ramme Sanset virkelighet Utfordringer Mål Visjoner Verdier Mental virkelighet

Noe å tenke over? Hvem vil at du skal være her? Hva er du her for? Hva ønsker du å få til? Hvordan ser utfordringsbildet ditt ut? Hva kan komme i veien for endringsarbeidet ditt? Hvilke følelser og tanker vekker utfordringsbildet hos deg? Hvordan er det å bære på slike tanker og følelser over tid? Når du har kjent lenge på de vanskelige tingene, hva gjorde du for å slippe å kjenne på det? Hvilken gevinst gir slike handlinger, på kort sikt?

Noe å tenke over? Hva sitter du igjen med når gevinsten har lagt seg, på lang sikt? Er det du tenker om deg selv, og det du tror andre tenker om deg, nødvendigvis sant? Er det mulig å bli kvitt alle vonde følelser for godt? Ønsker du livsstilsendring for å kjenne deg bedre, slippe mobbing, være en bedre og mer akseptabel person? Er det mulig å knytte livsstilsendringen til noe utenfor deg selv? Kan det å ha en frisk kropp og et langt liv være bra i forhold til hva du vil være i verden?