Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå

Like dokumenter
Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02O - Emneplan for: Matematikk på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01O - Emneplan for: Matematikk på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02N - Emneplan for: Fysikk på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02F - Emneplan for: Fysikk på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01F - Emneplan for: Fysikk på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02K - Emneplan for: Vedlikehold og reparasjoner på ledelsesnivået

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01D - Emneplan for: Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate)

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MAT1006 Matematikk 1T-Y

Årsplan matematikk 8. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Notat om trigonometriske funksjoner

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

Årsplan matematikk 8. trinn

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Breivika Tromsø maritime skole

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

SAMMENDRAG OG FORMLER

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Trigonometriske funksjoner (notat til MA0003)

Vurderingsveiledning Matematikk, lokalt gitt skriftlig eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y MAT1006 Matematikk 1T-Y

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Eksamensveiledning MAT1006

Eksamensveiledning. Gjelder fra våren MAT 1006 Matematikk 1T-Y. Programområde: Alle

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Tallregning og algebra

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Komplekse tall og trigonometri

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Forsøkslæreplan i matematikk for forberedende voksenopplæring (FVO)

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i 7. klasse matematikk

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02I - Emneplan for: Maskineri på ledelsesnivået

Transkript:

Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02G - Emneplan for: Matematikk på operativt nivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 11.08.2016 Sidenr: 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon.... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.2.1. I forhold til STCW seksjon A, B og eventuelle nasjonale tilleggskrav.... 2 1.2.2. Antall fagskolepoeng... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Lokaler... 3 1.3.3. Utstyr... 3 1.4. Krav til planlegging av opplæringen... 3 1.5. Opplæringsmetoder... 3 1.6. Vurdering av kompetanse... 3 1.6.1. Hensikten med vurdering... 3 1.6.2. Generelle vurderingskriterier... 3 1.6.3. Prinsipper knyttet til vurdering og metoder for vurderingen.... 3 2. Læringsutbyttebeskrivelse.... 4 3. Opplæringens Mål, delmål, kompetanse, vurderingsmetode, vurderingskriterium og omfang.... 6

Side: 2 av 10 3.1. Opplæringens overordnede mål... 6 3.1.1. Opplæringens hensikt:... 6 3.1.2. Mål for opplæringen:... 6 3.1.3. Omfang:... 6 4. Vedlegg... 10 1. Introduksjon. 1.1. Bruk av emneplanen Emneplanen er et felles dokument for alle fagskoler i Norge som gir teoretisk bakgrunn for å løse maskinoffisersertifikat klasse 4. Emneplanen skal sikre at den enkelte tilbyder av denne utdanningen gir studentene en mest mulig lik opplæring innenfor emnet og gjør det mulig for studenter å endre studiested uten at dette skal ha noen betydning for deres muligheter til å løse sertifikater. Emneplanen setter bestemmelser for hvilke delemner det skal gis opplæring i, og gir også generelle råd til utstyr og lærerressurser som skal være til rådighet for å gi denne utdanningen. Emneplanen skal danne grunnlaget for den enkelte skoles planlegging av undervisningen og gjennomføring av underveis og sluttvurderinger i emnet. 1.2. Planens omfang: 1.2.1. I forhold til STCW seksjon A, B og eventuelle nasjonale tilleggskrav. Planen omfatter de krav som stilles i henhold til STCW (seksjon A og B): kodens tabell A-III/1 og B III/1. 1.2.2. Antall fagskolepoeng Fremgår av Nasjonal standard FTM02 og FTM04 1.3. Studieressurser 1.3.1. Personell Undervisningspersonalet i funksjonen skal være kvalifisert i henhold til STCW Training and assessment kap. A-1/6 sine gjeldende bestemmelser..

Side: 3 av 10 1.3.2. Lokaler Det skal være tilgjengelig undervisningslokaliteter for fellesopplæringen, og det skal gis tilgang til lokaliteter som muliggjør at studenten kan arbeide med sine studentarbeider på skolen. 1.3.3. Utstyr Lærebøker i henhold til godkjent litteraturliste. Grafisk kalkulator. Nettverkstilgang og tilgang til skolens digitale læringsplattform. Utskrifts- og kopimuligheter. 1.4. Krav til planlegging av opplæringen Det skal være en plan for opplæringen som har en detaljeringsgrad slik at studenten kan planlegge sine læringsaktiviteter fremover i tid. 1.5. Opplæringsmetoder Opplæringen skjer ved en kombinasjon av ordinær undervisning, faglærers veiledning av studenters arbeidsmapper, samt studentenes egeninnsats i form av selvstudie. I den grad der det er mulig bør en del av oppgavene ha en problemstilling som knyttes til yrket, slik at studenten opplever arbeidet med oppgavene som en del av sin yrkesforberedelse. 1.6. Vurdering av kompetanse 1.6.1. Hensikten med vurdering Studenten skal i emnet vise sine generelle ferdigheter. Disse, sammen med spesielle ferdigheter, skal gjøre studenten i stand til å utføre beregninger i elektroteknikk, termodynamikk, mekanikk, motor, damp, kulde og andre områder innen deres profesjonelle arbeid. 1.6.2. Generelle vurderingskriterier Slik de fremgår av plan for skipsoffisersutdanningen i fagskolen. 1.6.3. Prinsipper knyttet til vurdering og metoder for vurderingen. Metoden som velges for å vurdere kompetanse må være relevant i forhold til å kunne avgjøre om studenten har den kompetanse de skal ha i henhold til de krav som STCW konvensjonen krever og som det er mulig å vurdere på den enkelte skole. Det skal være en underveis og avsluttende vurdering basert på studentens samlede dyktighet i de enkelte kompetanseområdene.

Side: 4 av 10 2. Læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttebeskrivelse for emnekode 00TM02G (NKR 5.1) Matematikk på operativt nivå. Kandidaten har innsikt i reglene for grunnleggende tallbehandling, andregradsligninger, ulikheter og formler. har innsikt i reglene for regning med positive og negative tall, forenkle uttrykk, og prefikser. har innsikt i reglene for regning med 2 og 3 dimensjonale figurer. har kunnskap om bruk av formelsamling og grafisk kalkulator. har innsikt i definisjonen av de trigonometriske funksjonene. har innsikt i oppbyggingen av et koordinatsystem med utsetting av grafer. kan oppdatere sin kunnskap både igjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljø. Kunnskap

Side: 5 av 10 Ferdighet Kandidaten kan anvende grunnleggende tallbehandling, andregradsligninger, ulikheter og formler. kan anvende regning med positive og negative tall, forenkle uttrykk og prefikser. kan anvende regning med 2 og 3 dimensjonale figurer kan anvende formelsamling og kalkulator i problemløsning kan anvende trigonometriske funksjoner for vinkler i alle kvadranter. kan anvende koordinatsystem for å fremstille grafer på grunnlag av formler og tabeller samt trekke ut informasjon fra grafer da dette bl.a. brukes innenfor maskinlære. kan anvende lineær interpolering. kan finne informasjon som er relevant for å løse en matematisk problemstilling i sitt yrke. kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak.

Side: 6 av 10 Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for å bruke matematiske beregninger for videre opplæring i matematikk og funksjonsfagene. kan utføre forskjellige matematiske beregninger som er nødvendig å kunne for en maskinist på operativt nivå som tallbehandling, algebra, trigonometri, geometri, ligninger og grafer. kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innen matematikk på operativt nivå. kan utvikle arbeidsmetoder eller tjenester av relevans for maskinoffiser innenfor matematikk. 3. Opplæringens Mål, delmål, kompetanse, vurderingsmetode, vurderingskriterium og omfang. 3.1. Opplæringens overordnede mål 3.1.1. Opplæringens hensikt: Studenten skal få den nødvendige faglige plattform som kan anvendes i de maritime emnene og i sitt profesjonelle arbeid. 3.1.2. Mål for opplæringen: Studenten skal kunne anvende sine fagkunnskaper i matematikk til å utføre nødvendige beregninger i for eksempel termodynamikk, mekanikk, motor, damp, kulde og relevante problemstillinger i sin profesjon. 3.1.3. Omfang: 4 fagskolepoeng.

Side: 7 av 10 Kompetansekrav Kunnskap, Forståelse og Temaer i opplæringen Vurderingsmetode Vurderingskriterier Regning med positive og negative tall. Forenkle uttrykk. Prefikser. Denne delen dekker grunnleggende tallbehandling som studenten skal beherske slik at den kan løse første og andregradslikninger, ulikheter og formler. Studenten må kunne jobbe med prefikser og potenser da dette brukes bl.a. i termodynamikk. Studenten skal kunne utføre beregninger med positive og negativa tall. Den skal kunne dele opp en brøk i teller og nevner og forenkle brøker ved forkorting. Faktorisere tall til produkt av primtall, finne minste felles multiplum. Den løse forskjellige problemer ved å addere, subtrahere, multiplisere og dividere brøker og forenkle resultatet. Studenten skal kunne bruke de 4 grunnleggende regneoperasjonene til uttrykk med desimaler. Den skal kunne omdanne en brøk til desimal og visa verse. Den skal kunne avrunde desimaltall til riktig antall gjeldende siffer. Omdanne et tall på standardform til et tall på desimalform og vise versa. Studenten skal anvende prefikser. Underveis og avsluttende vurdering. Underveis vurderingen er studentens samlede skriftlige, muntlige og praktiske dyktighet i de enkelte kompetansekravene. De får en sluttkarakter som består av undervis og avsluttende vurdering. Studenten skal ha fått tilfredsstillende kunnskap, forståelse og dyktighet i emnet, slik at de kan utføre beregninger i de maritime emnene og videre i sin profesjon. Studenten skal forstå og bruke S.I. symbolene. Prefiksene brukes mye innen maritimt arbeid.

Side: 8 av 10 Kompetansekrav Kunnskap, Forståelse og Dyktighet. Temaer i opplæringen Vurderingsmetode Vurderingskriterier Algebra. Trigonometri. Denne delen dekker grunnleggende algebra som studenten skal beherske slik at den kan løse første og andregradslikninger, ulikheter og formler. Problemer der studenten må sette opp sine egne algebraiske uttrykk bør være inkludert. Studenten skal kunne beherske bruke av trigonometriske funksjoner for vinkler i en hvilken som helst kvadrant. Studenten skal kunne anvende trigonometri siden dette brukes i bl.a. mekanikk og elektroteknikk. Kunne multiplisere parenteser med hverandre. Være kjent med og kunne bruke 1. og 2. kvadratsetning og konjugatsetningen. Forenkle uttrykk ved å sette felles faktor utenfor parenteser. Definere a 2 som a a, og omfatte definisjonen til å gjelde a n der n er et positivt helt tall. Definere og regne med rota av ett tall. Kunne løse lineære likninger, ulikheter og formler for å isolere en variabel og avrunde svaret med et bestemt antall siffer. Studenten skal kunne definere sinus, cosinus og tangens som forholdet mellom bestemte sider. Ved bruk av de trigonometriske funksjonene skal den kunne løse problemer som gjelder rettvinklede trekanter, som å finne sider og vinkler. Studenten skal vite at vinkelmål kan være i grader og radianer og at 1 radian er tilnærmet lik 57,3. Studenten skal kunne bruke de trigonometriske funksjonene for å finne vinkler i alle størrelser. Den skal kunne løse enkle trigonometriske likninger (enhetssirkelen). Den skal kunne regne med trekanter som ikke er rettvinklede ved å bruke cosinus og sinus setningen for å finne sider, vinkler og areal. Studenten skal ved å bruke kalkulator regne ut vinkler i grader, minutt og sekunder. Underveis og avsluttende vurdering. Underveis vurderingen er studentens samlede skriftlige, muntlige og praktiske dyktighet i de enkelte kompetansekravene. De får en sluttkarakter som består av undervis og avsluttende vurdering. Studenten skal ha fått tilfredsstillende kunnskap, forståelse og dyktighet i emnet, slik at de kan utføre beregninger i de maritime emnene og videre i sin profesjon.

Side: 9 av 10 Kompetansekrav Kunnskap, Forståelse og Dyktighet. Temaer i opplæringen Vurderingsmetode Vurderingskriterier Geometri. Grafer. Studenten skal kunne beregne areal og volum av 2 og 3 dimensjonale figurer. Studenten skal kunne forstå oppbyggingen av et koordinatsystem, siden en maskinist skal kunne tolke grafer og i noen tilfeller plotte inn punkter. Studenten skal lære seg å interpolere raskt og nøyaktig, siden mange tabeller som brukes av maskinoffiserer krever bruk av lineær interpolering. F.eks. smøroljetabeller. Studenten skal kunne skille mellom ulike plane trekanter, 2 og 3 dimensjonale figurer, linjer, sirkel og vinkler. Den skal vite hva vinkelsummen i plane trekanter er og bruke dette ved beregninger. Den skal også kjenne egenskapene til komplement og supplement vinkler og bruke disse. Studenten skal kunne finne sider i rettvinklede trekanter ved å bruk Pytagoras læresetning. Studenten skal ved å jobbe med oppgaveløsning i andre emner utføre beregninger med 2 og 3 dimensjonale figurer og legemer. Studenten skal kunne beherske et rettvinklet koordinatsystem. Den skal kunne plotte punkter med gitte koordinater, tegne en jevn kurve gjennom punktene og bestemme passende skala ut fra gitte data. Den skal kunne finne y verdien når x verdien er gitt og visa verse. Ut fra en gitt funksjon skal studenten kunne tegne grafen til funksjonen. Den skal også kunne vise at funksjonen y a x b er en rett linje og vite betydningen av a og b i funksjonen og kunne sette opp likningen for en rett linje ut fra en graf. Kunne trekke ut verdier fra grafer til skips data. Den skal kunne interpolere for å finne mellomliggende verdi og med mellomliggende verdi finne argumentet. Underveis og avsluttende vurdering. Underveis vurderingen er studentens samlede skriftlige, muntlige og praktiske dyktighet i de enkelte kompetansekravene. De får en sluttkarakter som består av undervis og avsluttende vurdering. Studenten skal ha fått tilfredsstillende kunnskap, forståelse og dyktighet i emnet, slik at de kan utføre beregninger i de maritime emnene og videre i sin profesjon.

Side: 10 av 10 4. Vedlegg Kryssreferanser Eksterne referanser