Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: 15.03.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf 62 45 77 00, servicetorg@trysil.kommune.no. Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Orienteringssak Fremdrift kommunestruktursak: a) Naboprat b) Innbyggerundersøkelse c) Innbyggerinvolvering 1
SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 16/12 Referatsaker RS 16/4 Protokoll fra møte i formannskapet 2.2.2016 RS 16/5 Melding om vedtak: Svar på klage på pris på ekstratømminger av slam RS 16/6 Svar fra Hedmark Trafikk på spørsmål om skoleskyss og ski på små busser PS 16/13 Regional planstrategi for Hedmark fylke 2016-2020 - Orienteringssak PS 16/14 Eidsiva Energi AS - forlengelse av avtale om ansvarlig lån PS 16/15 Trysil Bike Arena - Utbetaling av kommunale tilskuddsmidler 2016 PS 16/16 Disponering av testamentarisk gave - Thora og Eilert Gundersens dødsbo Underskrift leder: ---------------------- 2
PS 16/12 Referatsaker 3
RS 16/4 Protokoll fra møte i formannskapet 2.2.2016 4
RS 16/5 Melding om vedtak: Svar på klage på pris på ekstratømminger av slam 5
RS 16/6 Svar fra Hedmark Trafikk på spørsmål om skoleskyss og ski på små busser 6
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.03.2016 Referanse: 5095/2016 Arkiv: 120 Vår saksbehandler: Bjørn Tore Bækken Regional planstrategi for Hedmark fylke 2016-2020 - Orienteringssak Saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Formannskapet 15.03.2016 Saksdokumenter vedlagt: 1 Høringsbrev fra Hedmark fylkeskommune, datert 13.01.16 2 Saksframlegg - Regional planstrategi 3 Høringsdokument - Regional planstrategi 2016-2020 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Formannskapet tar forslaget til Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 til orientering. Rådmannen gis fullmakt til å gi høringsuttalelse til forslaget, med utgangspunkt i arbeidet med kommunal planstrategi. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 7
Bakgrunn Hedmark fylkeskommune har ved brev av 13.01.16 sendt utkast til Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 på høring, med høringsfrist 04.04.16. Vedlagt er høringsbrevet, saksframlegget til fylkestinget og høringsutkastet. Rådmannen er i ferd med å samle bakgrunnsmateriale og sammenstille et notat rundt Trysil kommunes utviklingstrekk og de viktigste utfordringer i tida som kommer. Dette vil bli et grunnlag for drøfting i formannskapet som ledd i arbeidet med vår kommunale planstrategi, og som skal definere våre hovedutfordringer. Vår kommunale planstrategi skal også sees i sammenheng med regional planstrategi. I formannskapets møte 15.03.16 vil rådmannen informere nærmere om dette arbeidet, og sett i sammenheng med forslaget til regional planstrategi. I forhold til hvor vi er i den administrative prosessen med kommunal planstrategi nå vil rådmannen foreslå at formannskapet tar høringsutkastet til regional planstrategi til orientering, og gir rådmannen fullmakt til å gi et høringssvar på den regionale planstrategien innen høringsfristen. 8
9
10
Saknr. 15/9241-1 Saksbehandler: Tove Krattebøl Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 - høringsdokument Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 planlegges lagt fram for fylkestinget for endelig vedtak seinest høsten 2016. Fylkestinget vedtar å legge høringsutkast til Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 ut på høring med høringsfrist 4. april 2016. Vedlegg: - Forslag til høringsdokument. Hamar, 26.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 11
Saksutredning Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 - høringsforslag Sammendrag Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Det skal tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, og utfordringer som basis for valg av satsningsområder for Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som det skal jobbes videre med gjennom utredninger, prosjekt og regionale planer. Videre skal den inneholde en oversikt over oppfølging av de prioriterte planoppgavene, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. «Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter - foreløpig prioritering» ble vedtatt av forrige fylkesting 22.09.15. Det er med bakgrunn i dette, og fylkestingets vedtak, utviklet et høringsforslag med høringsfrist 4. april 2016. Denne høringsfristen gir mulighet for å sikre en god og aktiv høringsfase, som grunnlag for å kunne vedta ny regional planstrategi senest september 2016. Høringsfristen åpner opp for en god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Nasjonale forventninger til arbeidet understreker viktigheten av dette samarbeidet og har samtidig økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet arealog transportplanlegging som sentrale temaer. Fylkestingets vedtak fastslår at det skal bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling, og infrastruktur. Hovedutviklingsområdet attraktivitet i gjeldende planstrategi, er i høringsdokumentet synliggjort som en del av den overordnede ambisjonen, sammen med bærekraft og samarbeid. De andre tre hovedutviklingsområdene i gjeldende planstrategi er videreutviklet gjennom tre av de fire nye hovedsatsingsområdene i dette høringsdokumentet. Hovedsatsingsområde 5.1 omfatter klima, energi og naturressurser, 5.2 omfatter kompetanse og næringsutvikling og 5.4 omfatter infrastruktur. I tillegg foreslås det i høringsdokumentet et hovedsatsingsområde 5.3, som omhandler fylkets todelte utfordring med å skape levende byer og bygdesentere som motorer i regionenes utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Samtidig har vårt fylke en rekke muligheter. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det 12
igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalget rapport understreker potensialet for grønn vekst. Investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Økende ulikheter mellom by- og distriktsregionene gjør imidlertid at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Dette foreslås fulgt opp gjennom å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Med basis i dette foreslås det i høringsdokumentet følgende overordnede ambisjon for kommende fireårsperiode; Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen For alle områdene er det gjort en vurdering av behov for oppfølgende planer og strategier, både nye og i form av revisjoner. I lys av den overordnede ambisjonen og de fire hovedsatsingsområdene presenteres deretter mulige målområder for utvikling av langsiktige målsetninger (nytt krav i plan- og bygningsloven). Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har påpekt at prosessene med de kommunale og regionale planstrategiene må sees i sammenheng, og at dette må sikres både gjennom fylkeskommunens veiledningsrolle, «og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelse av de regionale planstrategiene». Det blir derfor viktig å involvere sentrale regionale aktører i prosessen fram mot vedtak av langsiktige mål og prioriterte planer og satsinger. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. I henhold plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Dette planleggingsverktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Regional planstrategi skal sendes staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd. 13
Hedmark fylkeskommune skal med dette ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder for Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha prioritet i videre plan- og utviklingsarbeid. I en endring av plan- og bygningsloven 1.1.2015 er det stilt krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for fylket. Planstrategien skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og fastlegge et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Fundamentet for utarbeiding av regional planstrategi 2016-2020, ligger i bakgrunnsdokument som ble drøftet og vedtatt av forrige fylkesting 22. september 2015. Det dokumentet omhandler utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og har en foreløpig prioritering av sentrale utviklingstema for Hedmark. Fylkestinget inviteres nå til å sende ut høringsforslaget til planstrategi med tanke på å vedta en ny planstrategi i løpet av høsten 2016. En slik framdrift åpner opp for en aktiv høringsfase med våre regionale samarbeidspartnere våren 2016, og sikrer god dialog om sammenhenger med kommunenes planstrategier. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi 2012-2015. I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 følger en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden 2016-2020. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark. Saksopplysninger fakta Nasjonale forventninger og prosessen med regional og kommunal planstrategi I juni 2015 ble de nye nasjonale forventningene vedtatt. Disse oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med en litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser: o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder: o Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen 14
o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. En del av de nasjonale forventningene gjelder primært det kommunene har ansvar for, f.eks «gode og effektive planprosesser». Men fylkeskommunens rolle som veileder og samordner er her særlig vektlagt. Det synes å være klar sammenheng mellom forventningene og de temaene som behandles i arbeidet med ny planstrategi. Særlig er det verd å merke seg økt vektlegging av klimahensyn, attraktive byer og tettsteder og samordnet areal- og transportplanlegging. Samfunnsutviklerrollen i kommune- og regionreformen Som nevnt ovenfor, har fylkeskommunene sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering av prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. Bakgrunnsdokumentet og fylkestingets prioriteringer Det ble utviklet et nytt faktagrunnlag som synliggjør regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Hedmark fylke. Med denne bakgrunn er det foreslått noen sentrale utviklingsområder som bør danne basis for den nye regionale planstrategien for 2016-2020. Fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at det bygges videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015. Disse er; Kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vil Fylkestinget ha fokus på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. 15
2. Grønn vekst skal være bærende i Regional planstrategi. 3. Utvikling skal skje gjennom bygging av samarbeids-, vekst - og endringskultur. 4. Forslag til høringsutkast for regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget i desember 2015. Forslag til Regional planstrategi 2016 2020 legges fram for fylkestinget senest september 2016. Dette vedtaket er lagt til grunn i utarbeidelsen til høringsforslaget til ny regional planstrategi, og uttrykkes i form av en overordnet ambisjon og fire hovedsatsingsområder. Planstrategien skal også ha en oversikt over planer og strategier som skal tillegges særlig vekt i kommende periode. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Planstrategien skal også beskrive hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Som grunnlag for å utvikle ovennevnte plan- og medvirkningsoversikt, legges det avslutningsvis med en oversikt over gjeldende og igangsatte overordnede planer for Hedmark. Høringsforslaget «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien» er en overordnet ambisjon som handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen jord- og skogbruksnæring, komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Sammen med potensialet i reiselivsnæringen gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet «grønn» og bærekraftig verdiskaping, som samtidig er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig utvikling handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Utviklingen kan først sies å være bærekraftig, når den bidrar til å fremme både dagens og framtidige miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle behov. Bærekraftig utvikling handler om å finne balansen mellom bruk og vern av natur- og kulturressurser gjennom redusert forurensing, bærekraftig økonomisk vekst, produksjon og forbruk, om matsikkerhet og om ren energi og redusert energibruk. Et grønt skifte dreier seg også om attraktivitet for bosetting, for næringsliv eller for besøkende, og om å søke å påvirke flyttestrømmer. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever derfor bredt samarbeid om en målrettet innsats over lang tid. I tillegg er det lagt til grunn at det er økende forskjeller mellom de ulike regionene i fylket; - mellom de tre byregionene i sør og distriktsregionene i Østerdalen. Det er behov for å utvikle ulike strategier for deres utvikling framover. Samarbeid er, som det var i gjeldende regional planstrategi en sentral utfordring. Forskere benevner som forutsetningen, eller «hoveddriveren», i arbeid for økt attraktivitet som samarbeids-, vekst- og endringskultur. Dette er sentralt både å utvikle både som arbeidsform, men også mer grunnleggende som eget utviklingsområde, om fylket skal kunne møte utfordringene knyttet til å skape vekst og utvikling. Hedmarks viktigste utfordringer for øvrig er knyttet til demografi (befolkningsutvikling) og levekår, kompetanse og næringsutvikling. Disse utfordringene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i 16
dokumentet. I tillegg har fylkeskommune, som alle andre fylker, og i tråd med nasjonale og internasjonale konvensjoner, et særlig ansvar for å bidra til et klimanøytralt samfunn. Samtidig har fylket også en rekke muligheter. Det er for eksempel knyttet til videreutviklingen av vårt eget bioressursgrunnlag og kompetanse innenfor bioøkonomi. Og investeringene i fysisk infrastruktur med veg og jernbane, gir økte muligheter for fylkets byregioner til utvikling av knutepunkter, og til å ta vår del av den forventede veksten i Oslo/Akershus i årene framover. Den overordnede ambisjonen, sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner et utgangspunkt for hva som på sikt må oppnås for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Det er et svært stort tema og satsingsområdet er en videreutvikling av temaet «energi, klima og naturressurser» i gjeldende planstrategi. Hedmark er rik på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Klare nasjonale føringer med sterkt klimafokus og ny kunnskap, sammen med satsing på bioøkonomi, aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig for sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv gir nye forutsetningene, og behov for å utarbeide en regional plan for klima og miljø som kan konkretisere Hedmarks arbeid framover på dette området. En slik plan vil erstatte regional plan for energi og klima fra 2009. I dette inngår en statusbeskrivelse som fundament for et løpende klimaregnskap. 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv Kompetanse og næringsutvikling er fortsatt en av fylkets viktigste utfordringer, og da særlig knyttet til områdene verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplassutvikling. I denne sammenhengen understrekes betydningen av en bred satsing på entreprenørskap og bedriftsutvikling. Derfor er derfor avgjørende at arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling videreføres i tråd med vedtatt planprogram. En god prosess med solid faktagrunnlag og medvirkning fra sentrale aktører danner grunnlaget for samarbeid, handlekraft og økonomi i gjennomføring av nødvendige tiltak som kan virke over tid. I dette inngår også konkretisering av bioøkonomistrategien som utvikles for Innlandet, og vurdering av framtidens videregående skole i et bredt samfunnsperspektiv. Temaet bioøkonomi og «det grønne skiftet» hører således hjemme både i hovedsatsing 5.2 om kompetanse næringsutvikling og under 5.1 om klima, miljø og naturressurser. Det finnes en rekke andre planer og strategier for næringsutvikling og som bør sees i sammenheng med utvikling og oppfølging av Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. 5.3 Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vi må derfor jobbe for å bli attraktive som bosted, for bedriftsetableringer og et sted å besøke. Sentralt i dette er å utvikle sterke bysentra og levedyktige tettsteder som innehar ulike roller i de ulike regionene. I distriktene vil det bli 17
øke behov for å drive aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal ressursforvaltning, identitet og velferd. Robuste tettsteder er en del av grunnlaget for videre verdiskaping i både primærnæring og i opplevelsesnæringen. Fylkeskommunen bør utvikle en helhetlig innsats fortsatt bidra til fylkets samlede attraktivitet gjennom å støtte opp om kommunenes innsats over tid. Nasjonale forventninger har satt samordnet areal- og transportplanlegging høyt på dagsorden i utvikling av robuste byregioner framover. For å utnytte det vekstpotensialet som følger av de infrastrukturprosjektene som nå gjøres, må det utvikles et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utviklingen av byregionene i Hedmark må også ses i sammenheng med pågående prosesser i Oslo/Akershus og i Østlandssamarbeidet. Det forventes at Hedmark også tilrettelegger for vekst og utvikling i og rundt kollektivknutepunktene for å utnytte de store samferdselsinvesteringene i regionen. Fylkeskommunen bør derfor ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrenser. I tillegg er det behov for å sette fokus på Mjøsområdet og areal- og transportarbeidet som pågår i Gjøvik, Lillehammer og Hamar med tanke på en mulig statlig avtale om samfinansiering av infrastrukturtiltak. En forutsetning for at staten skal bidra til dette, er at det er utviklet helhetlige areal- og transportplaner. 5.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Et attraktivt Hedmark, med både by- og distriktsregioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur. Ikke minst er god infrastruktur av vesentlig betydning for fylkets distriktsregioner, for sammenhengen mellom regionene og internt i den enkelte region. Store avstander, og til dels stor demografiske utfordringer, gjør det stadig mer utfordrende å sikre velferd og utvikling for befolkning og næringsliv i distriktsregionene. Det gjelder både organisering og ressurser, og det er behov for nytenking. Dette gjelder den tradisjonelle samferdselssektoren med veg og kollektivtransport. Men det gjelder også digital infrastruktur og innovativ bruk av IKT som en stadig viktigere faktor for den enkelte kommune, bedrift og innbygger. Stimulering av lokale samarbeidsprosjekt for å sikre bedre dekning og hastighet på bredbånd i hele fylket, vil være avgjørende for framtida. Kulturell infrastruktur, som både omfatter kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer og institusjoner/samarbeidsorganer for kultur og idrett, er en viktig basis for velferd og utvikling. Vi står overfor nye utfordringer både knyttet til statlige signaler, ressurser og befolkningsutvikling, og det bør derfor vurderes å igangsette en revisjon av Strategisk kulturplan for Hedmark (2011-2014) som gir fornyet innretning på et helhetlig kulturarbeid. Forslag til regionale planer og opplegg for medvirkning Den regionale planstrategien skal ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Med vedtak av regional planstrategi for 2012-2015 ble det igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Her ligger fortsatt en av fylkets store utfordringer. Det er derfor særlig viktig at denne planprosessen lykkes med å skape samarbeid om klare målsetninger og virksomme tiltak. Fylkestinget vedtok høsten 2015 en strategi for innovasjonsstruktur, men fylkets svake resultater innen FoU og innovasjon indikerer et behov for å vurdere å utvikle en mer helhetlig strategi for innovasjon og omstilling. Det er igangsatt å utvikle en strategi for bioøkonomi, og det bør vurderes utvikling av en landbruksstrategi med delstrategier for areal og jordvern, og rekruttering og kompetanse. Det er behov for å se dette i forhold til arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling. 18
For å tilrettelegge for vekst er det behov for å utvikle en regional plan for samordnet areal- og transport i byregionene. En helhetlig strategi for bygdesentre og lokalsamfunn i distriktene bør også utvikles for å sikre foredling av lokal ressurser, identitet og velferd i disse delene av fylket. I gjennomgangen er det avdekket behov for en del revisjoner av planer og strategier som er foreldede eller uhensiktsmessige i forhold til dagens behov. Det gjelder særlig regional plan for klima og miljø og strategisk kulturplan. I tillegg foretas løpende revisjon av planer som utløper for eksempel knyttet til samferdsel med utvikling av ny nasjonal transportplan 2018. Medvirkning i utvikling av regional planstrategi sikre gjennom en aktiv høringsfase våren 2016. Samarbeidspartnere og høringsinstanser inviteres til å komme med innspill både til hovedsatsingsområdene og til de foreslåtte målområdene. Det vil bli dialogmøter med de fire regionrådene og regionalt partnerskap i tillegg til den formelle høringsrunden. For øvrig sikres medvirkning gjennom utvikling og gjennomføring av de ulike planer og strategier som er utviklet og som skal utvikles. Konklusjon Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er relativt lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skogog bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda sterkere med bedret infrastruktur. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har vi et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylket opplever større tilflytting enn fraflytting, og betegnes som et fylke med en positiv bostedsattraktivitet. Hovedparten av innbyggerne opplever god helse, og Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefravær. Det har vært en positiv utvikling i andel unge som gjennomfører videregående opplæring. Hedmark har nå landets fjerde laveste ledighetsgrad, og mange små, spirende og «hverdagsinnovative» bedrifter. Med utgangspunkt i disse utfordringene og mulighetene skal Hedmark fylke gjøre sine prioriteringer og satsninger. Det er avgjørende å få til økt verdiskaping fra lokale natur- og kulturressurser, og å etablere strategier for å nå den overordnede ambisjonen om å innta en «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skriftet og utvikling av bioøkonomien». Økt satsing på kompetanse og FoU, et konkurransekraftig næringsliv og en velfungerende infrastruktur er også essensielt. Det må tas hensyn til de regionale forskjellene, samtidig med at det utvikles en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å skape en ønsket utvikling. 19
Den overordnede ambisjonen om å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet, handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Sammen med de regionale forskjellene mellom by- og distriktsregioner, danner det et utgangspunkt for hva som på sikt må til for å skape utvikling av et robust Hedmarksamfunn. Det er derfor utviklet fire hovedsatsingsområder som er knyttet opp mot fylkets viktigste utfordringer og muligheter (se kap. 3). De inneholder forslag til målområder og ulike planer og strategier som skal bidra til koordinert innsats for å søke måloppnåelse. I tråd med kravet i Plan og bygningslovens 7.1 skal det i regional planstrategi tas stilling til langsiktige utviklingsmål for hele fylket. Til målene bør det vurderes å knytte indikatorer, slik at utviklingen kan følges over tid. Forslaget foreslås sendt ut på formell høring, og fylkesrådet har som ambisjon å følge opp den formelle høringen med en aktiv hørings- og dialogfase. Denne fasen er planlagt lagt opp med sikte på dialog om forslaget til høringsdokument med regional partnerskap og fylkets kommuner og regioner. For å gi tilstrekkelig tid for alle parter til å gi sine innspill til høringsforslaget, er det fylkesrådets vurdering at høringsperioden bør utvides noe. Fylkesrådet foreslår at høringsfristen settes til 4. april 2016. Det er fylkesrådets vurdering at denne utvidede høringsfristen er forenlig med fylkestingets ambisjon om å fatte endelig vedtak om ny regional planstrategi seinest høsten 2016. 20
Høringsutkast 26. november 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK 2016-2020 21
Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Regional utvikling og regional planstrategi... 4 1.2 Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi 2012-2015... 4 2. Nasjonale føringer... 7 2.1 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging... 7 2.2 Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform... 7 3 Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter... 8 3.1 Demografi... 8 3.2 Levekår... 9 3.3 Kompetanse, utdanning og næringsutvikling... 10 3.4 Geografi og regionale forskjeller... 13 3.5 Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet»... 14 4. Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien... 15 4.1 Samarbeids- vekst- og endringskultur... 16 5. Hovedsatsingsområder for Hedmark... 16 5.1 Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser... 17 5.2 En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv... 18 5.3 Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionenes utvikling... 19 5.4 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen... 21 6. Regionale planer for Hedmark... 21 22
1. Innledning Landets omstilling fra oljebasert økonomi til en verdiskaping basert på biologiske ressurser, gir nye muligheter for Innlandet. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid «det grønne skiftet». Det igangsatte arbeidet med felles bioøkonomistrategi for Innlandet og Innlandsutvalgets rapport understreker potensialet for grønn vekst. Østlandet bindes stadig sterkere sammen gjennom betydelige investeringer i fysisk infrastruktur med veg og jernbane. Dette gir økte muligheter for utvikling av fylkets byregioner som knutepunkter. Selv om målet om 220.000 innbyggere ikke nås innen 2020, er det viktig med et fortsatt sterkt fokus i fylket på temaet befolkningsutvikling. Det er spesielt viktig at Hedmark fylke tar sin del av den veksten som er ventet i Oslo- og Gardermoenområdet. Det ligger også muligheter i samarbeid med Oppland om utvikling av Mjøsregionen. Samtidig har Hedmark i hovedsak de samme utfordringer som da Regional planstrategi 2012-2015 ble vedtatt. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne, når det gjelder satsinger framover. Det er kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. Fylkets viktigste utfordringer er fortsatt knyttet til demografi (befolkningsutvikling), levekår, kompetanse og næringsutvikling, opp mot fylkets geografi med lange avstander og økende ulikheter mellom by- og distriktsregioner. Det er behov for økt kunnskap, bevissthet og stolthet knyttet til de ressurser og verdier vi har i fylket. Her ligger et fundament for utvikling og de strategier og tiltak som skal skape et mer attraktivt og bærekraftig Hedmark. Første del av dokumentet omhandler innholdet i regional planstrategi og status over arbeidet som er gjort i første periode med regional planstrategi 2012-2015. I juni 2015 kom nye nasjonale forventninger, og en kort gjennomgang av disse er gjort for å påse at fylkeskommunens satsninger samsvarer med nasjonale mål og satsninger. En oppdatering av Hedmarks utfordringer er viktig som grunnlag for det videre arbeidet og er derfor viet stor plass i kapittel 3. En overordnet ambisjon er lagt inn som et eget kapittel 4, før det i kapittel 5 er en gjennomgang av hovedsatsningsområdene for Hedmark i perioden 2016-2020. Planstrategidokumentet skal også inneholde oversikt over behov for regionale planer i planperioden. Det vil omfatte både behov for nye planer, og behovet for revisjon og oppdatering av gjeldende planer. Avslutningsvis foreligger en oversikt over gjeldende og igangsatte regionale planer for Hedmark. 23
1.1 Regional utvikling og regional planstrategi Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer. Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. 1.2 Hovedinnretning og utviklingsområder i Hedmarks regionale planstrategi 2012-2015 Det er naturlig å ta utgangspunkt i planstrategien for 2012-15 og synliggjøre hva som er skjedd av utvikling innenfor de ulike hovedutviklingsområdene. Dette var første generasjon planstrategi etter nytt krav i plan- og bygningsloven av 2010. Som basis for denne planstrategien ble det gjennomført en omfattende arbeids- og medvirkningsprosess i Hedmark gjennom prosjektet «regionalt framsyn». Hedmarks utfordringer har ikke endret seg mer de siste årene enn at de kvalitative data og aktuelle tema fra framsynsprosessen fortsatt gjelder. Faktagrunnlaget er imidlertid oppdatert og supplert med ny forskning og statistikk, samt ulike føringer og vedtak internasjonalt, nasjonalt og regionalt. En slik status, sammen med et tydeliggjort utfordringsbilde, danner grunnlag for valg av sentrale utviklingsområder som skal prioriteres for 4-årsperioden 2016-2020. Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling og samarbeid Første generasjons planstrategi har verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling som hovedoverskrift. Det handler om opprettholdelse eller økt livskvalitet med utgangspunkt i rettferdig ressursbruk som tilfredsstiller både dagens samfunn og framtidige generasjoners behov. Men dette er i liten grad konkretisert. Regionalt framsyn viste at behovet for bedre samarbeid var det aller viktigste temaet, både i seg selv og i sammenheng med de andre temaene som framkom. Samarbeid har vist seg å være et minst like aktuelt nå, og det er behov for å konkretisere dette ytterligere. Dette var og vil fortsatt være et nøkkelord i en planstrategi for Hedmark. I ny planstrategi er derfor bærekraft og samarbeid en sentral del av den overordnede ambisjonen (pkt. 4). Befolkningsmålet «220.000 i 2020» Befolkningsmålet om 220.000 innbyggere i Hedmark innen 2020, er brukt som en visjon i planstrategien fra 2012-2015. SSBs normalscenario indikerer nå at det vil gå noe tid før denne ambisjonen nås (se pkt. 3.1). Å sikre en framtidig positiv befolkningsutvikling er fortsatt sentralt for Hedmark. Utfordringen er imidlertid å finne gode langsiktige strategier og virkemidler for å oppnå dette. Om trenden fortsetter med fødselsunderskudd, er fortsatt innflytting nødvendig for videre befolkningsvekst i fylket. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målrettet tilrettelegging for konkrete målgrupper er essensielt. Det er nødvendig om 4 24
hedmarkskommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til, eller minst like viktig, å bli værende i fylket. Å arbeide for økt attraktivitet både for bosetting, bedrifter og besøk er derfor nødvendig. Et område for målsetning knyttet til befolkningsvekst er, sammen med målområde for folkehelse, lagt inn som del av hovedsatsingsområde 5.3 «Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling» i ny planstrategi. Attraktivitet Attraktivitet er ett av hovedtemaene i regional planstrategi 2012-2015, som er tett koplet til befolkningsmålet. Det er ikke igangsatt et eget regionalt planarbeid på dette feltet, men begrepet er brukt som en paraply for en rekke ulike prosjekt og tiltak. Telemarksforskings programteori for attraktivitet, hvor de omtaler attraktivitet langs de tre dimensjonene: bosted, bedrift og besøk, danner grunnlaget for dette arbeidet (se Figur 1). Teoriens definisjoner er brukt i utlysning av regionalutviklingsmidler. En politikk for steders attraktivitet, som bosted eller for næringsliv, handler om å søke og påvirke flyttestrømmer spesielt. Videreutvikling av attraktivitetsmodellen og regionalog kommunale analyser aktualiserer bruken av dette verktøyet i videre arbeid med regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Å opprettholde eller styrke fylkets attraktivitet krever imidlertid bredt samarbeid både med offentlige aktører, næringslivet og frivillig sektor, om en målrettet innsats over lang tid. Attraktivitet er sammen med bærekraft lagt inn som viktige element i den overordnede ambisjonen for fylket. Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Kilde: TF-notat 13/2013. Kompetanse og næringsutvikling Med bakgrunn i Hedmarks utfordringer når det gjelder arbeidsplassutvikling basert på rett og nok kompetanse, er det i perioden igangsatt et arbeid med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planprogrammet ble vedtatt våren 2015. På grunn av en betydelig nedgang i forventet elevtall i aldersgruppen 16-18 år, og på bakgrunn av det nye inntektssystemet, er det for øvrig også igangsatt et utredningsarbeid om framtidig tilbud og skolestruktur. Fylkestingene i Oppland og Hedmark har i 2015 vedtatt at det skal utvikles en bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne vil danne vesentlige premisser for arbeidet med den regionale planen for kompetanse og næringsutvikling framover. 1.oktober 2015 kom Innlandsutvalget med sin rapport. 5 25
Den framhever også behovet for næringssatsinger innenfor bioøkonomien, sammen med industri, reiseliv, informasjonssikkerhet, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor. Området kompetanse og næringsutvikling preges av svært mange ulike aktører, interesser og oppdragsgivere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bredt samarbeid er derfor en viktig forutsetning for utvikling og oppfølging av en regional plan som adresserer Hedmarks hovedutfordringer innenfor kompetanse og næringsutvikling. Infrastruktur Svært mange investeringer er gjort og skal gjøres i veg og jernbane, med økt muligheter for tilknytting til Oslo/Akershus, men også for å styrke Mjøsbyen (Hamar, Lillehammer, Gjøvik med koplinger til Elverum og Raufoss). Kongsvingerregionen knyttes også nærmere til hovedstadsområdet. Det gjenstår fortsatt mye, for eksempel knyttet til gods- og tømmertransport, elektrifisering av Solør-/Rørosbanen og i etterslepet på drift og vedlikehold av fylkesvegene etter overtakelsen fra staten. I et folkehelseperspektiv er det nødvendig med utbygging av sykkel- og gangstier og øvrig tilrettelegging for økt daglig aktivitet viktig. Det er også en økende utfordring i et spredt bosatt fylke å dekke kostnadene knyttet til tilfredsstillende tilbud innen kollektivtransport, TTordning og skoleskyss. I et stort og mangfoldig fylke som Hedmark, er det i tillegg utfordringer, når det gjelder digital infrastruktur. Det utvikles stadig flere digitale tjenester både privat og offentlig, og kravene til hastighet for å utføre tjenestene øker. Det er viktig å øke dekningen på høyhastighets bredbånd for næringslivet, men også for bosetting og inkludering. En slik satsing kan være nødvendig for å sikre en aldrende befolkning gode tjenestetilbud og en trygg hverdag i et spredtbygd fylke i framtiden. En viktig del av fylkets fysiske infrastruktur er kulturhistoriske og fysiske arenaer/miljøer, kulturbygg og idrettsanlegg. Dette er sentrale møteplasser, aktivitetstilbud og utviklingsarenaer for fylkets befolkning. Den kulturelle infrastrukturen har også en side knyttet til institusjoner og organisasjoner og forholdet mellom frivillighet og profesjonalitet. Infrastrukturen fungerer som et slags «lim» i samfunnet med betydning for arbeidsplasser, velferd og folkehelse i både by- og distriktsregionene. Fylkets utfordringer knyttet til disse tre ulike infrastrukturdimensjonene er i ny planstrategi videreført som hovedsatsingsområde 5.4. Energi, klima og naturressurser Dagens krav til et bredt miljø- og bærekraftperspektiv innebærer at redusering av CO2-utslipp gjennom klimaarbeidet, er et virkemiddel til bærekraftig utvikling og ikke er mål i seg selv. Energi- og klimaplanen for Hedmark ble vedtatt i 2010, før regional planstrategi 2012-2015, og en rekke konkrete tiltak er gjennomført. Planen mangler imidlertid det brede miljø- og bærekraftperspektivet. Hedmark er rikt på naturressurser, og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Samtidig har naturen en egenverdi, og er viktig både for folkehelsen og reiselivet. Hedmarks kulturarv er også en viktig ressurs for verdiskaping og identitetsbygging. Ny nasjonale forventninger har et sterkt klimafokus og vektlegger innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Det aktualiserer behovet for å jobbe helhetlig med å sikre en balanse mellom bruk og vern av fylkets ressurser. Dette temaet er i ny planstrategi videreutviklet i hovedsatsingsområde 5.1 «Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale- natur og kulturressurser». 6 26
2. Nasjonale føringer 2.1 Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging I juni 2015 ble det framsatt nye nasjonale forventningene 1 til regional og lokal planlegging. Dokumentet oppsummerer de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres, men med litt annen vinkling. Denne gangen legges det vekt på: Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging o Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel. Departementet legger med dette økt vekt på klimatiltak, vekst i «grønne næringer» og samordnet areal- og transportplanlegging. Likeledes understrekes behovet for samarbeid med fylkets øvrige samfunnsutviklingsaktører, særlig kommunene Disse forventningene samsvarer godt med temaene som behandles i den nye planstrategien. Regjeringen har også igangsatt arbeid med ny regionalmelding med følgende arbeidstittel: «Bærekraftige byregioner og sterke distrikter». Denne todelingen av landets utfordringer stemmer godt overens med vår kunnskap om Hedmark sine utfordringer. 2.2 Samfunnsutviklerrollen i en kommune- og regionreform Fylkeskommunene har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen framheves som det viktigste for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Dette er også påpekt i plan- og bygningsloven ( 7-1) gjennom at alle fylkeskommuner er pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom en regional planstrategi. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsetninger for fylket. Regjeringen har igangsatt en kommunereform med tanke på større og mer robuste kommuner. Det pågår samtidig en diskusjon om fordeling av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene og 1 Dokumentet er Regjeringens dokument, og blir ikke behandlet i Stortinget eller sendt på høring. 7 27
størrelsen på regionene. Resultatet av disse reformene vil kunne påvirke både Hedmark fylke og fylkeskommunens rolle i utvikling av dagens Hedmark. Inntil det foreligger konkrete resultater fra de nevnte reformene, er det fylkesrådets vurdering at prosessen med ny regional planstrategi representerer en god bevisstgjøring av dagens utfordringer og muligheter for Hedmark. Denne vil derfor representere et viktig bidrag til underlaget for arbeidet med den kommende regionale strukturen for Innlandet. Justeringer i grenser og oppgaver mellom forvaltningsnivå kan i lys av nevnte reformer komme, men kommunenes og det regionale nivåets oppgave som samfunnsutviklere vil inntil videre i all hovedsak bestå. Utfordringer og muligheter for et fylke eller en region, endrer seg erfaringsvis ikke vesentlig på kort sikt. Både fylkeskommunen og kommunene trenger en økt bevissthet om egne styrker, svakheter og strategier i sammenslåingsdialogen med sine naboer. Utvikling av de kommunale og den regionale planstrategien har derfor en sentral plass i det kommende reformarbeidet. 3 Kort om Hedmark noen utfordringer og muligheter 3.1 Demografi Hedmark har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom flere år, og pr. 2.kvartal 2015 er det totalt 195.155 hedmarkinger. I perioden 2000-2015 har veksten vært 4,3%. Sammenlignet med landet som helhet, hvor befolkningsveksten har vært på 15,3%, har befolkningsutviklingen i fylket vært relativt moderat. Hvis vi ser for oss en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den kommende fireårsperiode, som eksemplifisert i Figur 2, ville det være avhengig av vesentlig endrede strukturelle forutsetninger eller stor samlet innsats i fylket. Utvikling i befolkningstall Hedmark (prognose) Hedmark (hvis på landsgjennomsnitt) 206000 203935 204000 202000 200000 199330 198000 196000 194000 192000 190000 188000 186000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Figur 2: Framskrivning av befolkningstall (alternativ MMMM). Kilde: SSB Befolkningsutviklingen bestemmes av fødselsoverskuddet 2 og nettoflyttingen 3. I Hedmark har det over lang tid vært et fødselsunderskudd. Prognoser frem til 2030 viser at Hedmark fortsatt vil ha et underskudd fremover, men da noe mindre enn i de foregående årene. Fødselsbalansen må ses i sammenheng med aldersstrukturen. Hedmark har en eldre befolkning, noe som vil bli enda mer utpreget i årene som kommer. I aldersgruppen 15-24 er det en liten vekst frem 2 Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region. 3 Nettoflyttingen er differansen mellom innflytting og utflytting til regionen. 8 28
til 2013/14, deretter vil det bli en nedgang i denne aldersgruppen. Især gjelder det gruppen 16-19 åringer. Det vil blant annet kunne påvirke den fremtidige organiseringen av de videregående skoler. Befolkningsprognoser og den demografiske sammensetningen av befolkningen i fylket tilsier også en utvikling der det blir en større andel ikke-yrkesaktive enn andel som er i arbeid. Hedmark er preget av regionale forskjeller, både mellom land og by og mellom de ulike regioner. Hamarregionen vokser mest i befolkning og har gjort det over en lang periode. Også Sør-Østerdalsregionen vokser pga. den relativt store veksten i Elverum, mens Fjellregionen og Glåmdalsregionen opplever en svak befolkningsnedgang. Figur 3 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen målt på indikatorer for befolkningsvekst, alderssammensetting og kjønnssammensetning. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, blir tilflytting en vesentlig forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflytting, som er den primære forklaring på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom arbeidsinnvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning 4 Figur 3: Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet. 3.2 Levekår Norge har mål om å være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 5 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Målet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller i dødelighet. 4 Vareide, Knut og M.O. Nygaard: Regional analyse for Hedmark 2014. Telemarksforsking TF-notat 58/2014. 5 Dette er et nasjonal mål for folkehelsearbeidet. 9 29
8 av 10 innbyggere i Hedmark opplever at helsen er svært god eller ganske god. 6 Hedmarks befolkning rapporterer likevel et lavt fysisk aktivitetsnivå i sammenlikning med andre fylker, og det er også flere dagligrøykere i Hedmark enn i landet for øvrig. Det er positivt at den største nedgang i bruk av røyk, er blant ungdom. Småbarnsfamilier, og særlig enslige forsørgere opplever nå i større grad relativ fattigdom enn for noen år siden. 3900 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og andel barn av eneforsørgere er 15 % høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Hedmark er et av fylkene i landet med høyest andel uførepensjonister. Her er befolkningssammensetningen av stor betydning, og andelen eldre vil kunne påvirke utviklingen framover. I tillegg til alder, kan også sykefraværsutviklingen, trekk ved arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten i regionen, samt utdanningsnivået i befolkningen ha en betydning. Hedmark har hatt landets mest positive utvikling i det legemeldte sykefraværet innenfor siste femårsperiode. I tillegg har det vært en positiv utvikling i ledighetsgraden, slik at Hedmark nå har landets fjerde laveste ledighetsgrad med 2,3 % 7. Fylket har likevel en høyere andel arbeidsledige ungdommer under 25 år og høyere andel langtidsledige 8 enn landet for øvrig. Det er relativt store forskjeller mellom kommunene i Hedmark i andel arbeidsledige. Når det gjelder unge uføre i alderen 18-29 år, har Hedmark en høyere andel enn landet som helhet. Nasjonale undersøkelser og ungdomsundersøkelsene som er utført i Hedmark, viser at de aller fleste ungdommene opplever at de har god helse. Likevel er det er en økning i andel unge som oppgir at de sliter psykisk i hverdagen, særlig blant jenter. På landsbasis har andelen unge som mottar uføretrygd økt, og Hedmark følger samme utvikling som landet. Glåmdalsregionen er den regionen som har høyest andel unge uføre. 3.3 Kompetanse, utdanning og næringsutvikling Riktig og nok kompetanse er viktig; for arbeidsplassutviklingen, innovasjon og FoU, men også for den enkelte innbygger. Utdanningsnivået i Hedmark er lavere enn landet for øvrig (se Figur 4). 100 % Utdanningsnivå i befolkningen (2014) Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 4: Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent. Kommunene er rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB. 6 Hedmarksundersøkelsen 2013/14 7 Målt på andel helt ledige, september 2015. 8 Det vil si helt ledige over 26 uker 10 30
Utdanningsnivået kan gi en indikasjon på studietilbøyeligheten i befolkningen, men det er også uttrykk for alderssammensetningen; kommuner med en eldre befolkning vil i utgangspunktet ha et lavere utdanningsnivå. I Hedmark er utdanningsnivået imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet, både blant den yngre og den eldre del av befolkningen. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. I følge Telemarksforskning har Hedmark et lavere utdanningsnivå enn bransjestrukturen skulle tilsi, særlig i Glåmdalen. Landbrukssektoren utmerker seg imidlertid ved at Hedmark her har en større andel høyt utdannende, enn landet for øvrig. 9 Andel som gjennomfører videregående opplæring, er en viktig måleindikator for fylket. Hedmark har over en årrekke ligget under landsgjennomsnittet på andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år, selv om det har vært en positiv utvikling over tid. Det er derfor gledelig at fylket med 2009 kullet, nå ligger på lands-gjennomsnittet (se Figur 5). 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 Utvikling i gjennomføring i videregående skoler Alle fylker Hedmark 70,6 70,8 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 70,8 68,2 68,7 67,9 64,7 64,9 63,9 63,7 2001-kullet 62,6 2002-kullet 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet Figur 5: Utviklingen i andel som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Samtidig er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom grunnskolepoeng og graden av gjennomføring i videregående skole. Forskning viser at elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10. trinn, har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en «risikogruppe», når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Hedmark er et av de fylkene som har lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 10. trinn, men dette varierer mellom kommunene. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole er derfor svært viktig for å øke gjennomføringen på videregående nivå. I deler av Hedmark er det en svak «kultur for læring», dvs. verdsetting av utdanning og kompetanse. En forutsetning for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring er derfor også å styrke «kultur for læring», både i skolen og i arbeidslivet. På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. Ungdommene utgjør en viktig ressurs for å dekke arbeids- og næringslivets framtidige kompetansebehov, men det blir stadig færre unge voksne i Hedmark. Det er avgjørende at fylket får tilgang til unge med kompetanse og kunnskap som kan utvikle framtidens arbeidsplasser. For ikke å 9 Kilde: Telemarksforskning: «Regional analyse for Hedmark 2014» 11 31
tape «kampen» om de unge, er det nødvendig med helhetlige satsinger for å skape spennende og attraktive steder å arbeide og bo i Hedmark. Telemarksforskings undersøkelse (Vareide 2010) avdekket at de viktigste faktorene for å være attraktiv er arbeidsmarked, boliger, befolkningsstørrelse og urbaniseringsgrad. Generelt sett er det er mangfoldet og valgmuligheten på større steder ungdom i stor grad søker. Det har siden 2009 vært vekst i arbeidsplasser i Hedmark, men veksten er relativt lav sammenlignet med landet for øvrig. I 2014 var arbeidsplassveksten positiv eller uendret i alle fylkets regioner. Hamarregionen er den eneste regionen som opplever vekst og har en vekstrate på nivå med landsgjennomsnittet 10. De øvrige regioner opplever i hovedsak også vekst, men mer moderat (se Figur 6, øverst på neste side). Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i regionene. De fleste regionene har relativt sett mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og industri, næringer som har hatt relativt sterk nedgang. I tillegg har fylket relativt få arbeidsplasser innenfor næringer som har vært i nasjonal- og internasjonal vekst. Norge; 105 100 104 103 102 102 101 100 100 100 99 99 99 99 98 98 98 97 97 96 96 95 95 Hamarregionen; 105 Hedmark; 101 Sørøsterdalen; 100 Fjellregionen; 97 Glåmdalsregionen; 96 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Utviklingen i antall sysselsatte med utgangspunkt i år 2008 (indeksert). Kilde: PANDA Fylket har siden 2007 opplevet en generell nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Utviklingen av arbeidsplasser i Hedmark skyldes underrepresentasjon av næringer i vekst. I samme periode har det vært en sterk vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Hedmark, og utviklingen har vært sterkere enn på landsbasis. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, spesielt innen jordbruk og innenfor treforedling, møbel- og tekstilindustri, samt transport og kommunikasjon. Det er flest sysselsatte innenfor kommunal tjenesteyting. Deretter følger varehandel og statlig tjenesteyting, som er omtrent like store målt i antall sysselsatte. Statlige og kommunale tjenester sysselsetter generelt en større andel av befolkningen i Hedmark enn i landet for øvrig, men med noen interne regionale forskjeller (se Figur 7). Hedmark er et fylke preget av mange små- og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Kun 10 private bedrifter eller statlige virksomheter har flere enn 250 ansatte. Det er en utfordring for mange små bedrifter å drive kontinuerlig kompetanseutvikling og FoU basert innovasjon. 10 Målt med utgangspunkt i 2008. 12 32
Forskning- og utviklingsmiljøene i Hedmark er mindre og også færre. I Hedmark ble det i 2013 brukt 1 364 kr pr innbygger til FoU, mens gjennomsnittstallet for Norge er kr 10 057 pr innbygger. I 2007 hadde næringslivet i Hedmark egenutført FoU virksomhet på 82 millioner kr. Dette utgjorde 0,5 prosent av næringslivets egenutførte FoU aktivitet. I 2011 var denne andelen redusert til 0,3 prosent. I Hedmark var det en reduksjon i næringslivsdrevet FoU på 19,5 prosent, mens i landet totalt sett hadde en vekst på 19,8 prosent Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2010 var på 207 mill. kroner. Av Norges 36.000 forskerårsverk, ble 215 utført i Hedmark, og er dermed med det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absolutte verdier og lavest regnet per innbygger. Offisiell FoU statistikk viser faktisk FoU aktivitet. For næringslivet er det kun bedrifter med mer enn fem ansatte som er med. Det betyr at en stor del av bedriftene i Hedmark ikke omfattes av statistikken. Nevnte statistikk fanger ikke opp alt som skjer av innovasjoner i næringslivet. I den sammenheng snakkes det ofte om Andel arbeidsplasser fordelt på næringsgruppper (2014) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 1 1 1 1 1 38 14 9 6 6 17 8 1 9 1 2 44 43 43 9 11 16 17 8 8 1 1 9 10 0 6 0 4 8 6 15 8 1 11 0 7 38 7 5 16 10 2 11 0 11 50 8 5 17 8 1 7 0 5 Uoppgitt Offentlig forvaltning og annen tj. Finans og forretningsmessig tj. Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Industri og bergverksdrift Råolje, naturgass, utvinning og rørtransport Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 7 Næringsstrukturen sett ut i fra antall arbeidsplasser. Kilde: PANDA. hverdagsinnovasjoner. Det vil si innovasjonsprosesser som skjer gjennom endring av produkt, prosess og utvikling av nye markeder som skjer uten at det kommer som et resultat av FoU. Det er det som ofte kalles det norske paradokset. Verdiskapingen hos bedrifter øker, selv om FoUaktiviteten er forholdsvis stabil. 3.4 Geografi og regionale forskjeller Hedmark er et stort fylke med lange avstander. Fylkets fire samarbeidsregioner (Fjellregionen, Sør- Østerdalsregionen, Hamarregionen og Glåmdalsregionen) er ulike både når det gjelder naturgitte forutsetninger, næringsstruktur, befolkningsutvikling og folkehelseutfordringer. Innlandet er en av Norges viktigste regioner for jordbruk og landbasert matproduksjon. Samtidig er det varierende forhold for jordbruksdrift ut fra ulikheter i jordsmonn, topograf og klima, fra noen av landets beste jordbruksområder til marginale forhold i fjellbygdene. Forskjellene mellom by- og distriktsregionene øker, og det er viktig å ta hensyn til disse i valg av utviklingsstrategier. For å synliggjøre og drøfte utfordringene knyttet til demografi, sentralitet og utvikling kan kommunene deles i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner). Dette er knyttet til 13 33
senterfunksjoner, pendling og reisetid, og viser at Hedmark er delt inn i tre byregioner og fire bygdesenterregioner, delvis på tvers av samarbeidsregionene (se Figur 8 på neste side). BA-regionene har ulike rammebetingelser og forutsetninger for utvikling. Derfor ønsker vi å utvikle ulike strategier for de tre byregionene 11, og for distriktsregionene nordover (Fjellregionen og Sør- Østerdal utenfor Elverumsregionen). En slik todelt strategi er i overensstemmelse med forskning og nasjonale signaler knyttet til ny stortingsmelding om by- og distriktspolitikk. De understreker behovet for ulike tilnærminger for integrerte bo- og arbeidsregioner som kan utnytte storbyvekst, og for de områdene som ligger lenger unna. Disse ulikhetene bør danne bakgrunn for utarbeidelse av både planer, strategier og tiltak for forskjellige deler av Hedmark framover. 1 3 6 2 5 7 4 Nr. Region Kommuner Kategorisering 1 Tynset-regionen Tynset, Alvdal, Folldal, Bygdesenterregion Tolga og Rendalen 2 Røros-regionen Os + Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag Bygdesenterregion 3 Stor-Elvdal-regionen Stor-Elvdal Region med små eller ingen sentra 4 Trysil-Engerdalregionen Trysil og Engerdal Bygdesenterregion 5 Elverum-regionen Elverum Åmot og Våler Småbyregion 6 Hamar-regionen Hamar, Ringsaker, Løten og Region med Stange mellomstor by 7 Kongsvingerregionen Kongsvinger, Eidskog, Nord- Odal, Sør-Odal, Grue og Åsnes Småbyregion Figur 8: BA-regioner etter kjennemerker for tettstedsstørrelse og funksjonalitet for den mest sentrale kommunen. Kilde: NIBR-rapport 2013:1. 3.5 Utfordringer og muligheter «det grønne skiftet» Fylkets regionale forskjeller gir ulike forutsetninger og muligheter for de enkelte regioner, men samlet sett har Hedmark likevel en rekke felles utfordringer. Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har et lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringer, og FoU-aktiviteten er svært lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur. Samtidig har fylket et stort potensiale med utviklingsmuligheter. Innlandsutvalget påpeker at «Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne delta aktivt i et grønt skifte». Særlig er dette nå knyttet til grønn vekst gjennom økt utnytting av Hedmarks jord-, skog- og bioteknologiressurser. Nærheten til hovedstaden gir et vekstpotensial, som kan bli enda 11 I denne sammenhengen inngår kommunene i Glåmdalen, med unntak av Våler kommune, i byregionen Kongsvinger (se figur 8 på neste side). 14 34