Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Like dokumenter
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Frostsikring - Dimensjonering

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Eksamen ANL2001 Produksjon. Programområde: Anleggsteknikk, Vg2. Nynorsk/Bokmål

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Varige veger Teknologidagene

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Materialer i vegbygging

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk

Håndbok N200 Vegbygging

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Dimensjonering Veileder

Utbedringer og forsterkningstiltak

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Utbedringer og forsterkningstiltak

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Rabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Forsterkning i praksis

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

Leggeanvisning for plastrør

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

del II: Prosjektering

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Entrepriseformer og erfaringer fra Norge

Detaljreguleringsplan

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Bussterminal; Del av Myrane, Birkeland Birkenes kommune PRO Geoteknikk grunnforhold, kjøreareal og stabilitet

Revidert håndbok N200 Vegbygging

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Teknologi Trondheim (Tek-T) Abels gate 5, Teknobyen innovasjonssenter Møterom Sirkuss

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

Forsterkning av kommunale veger i Vinje kommune

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vegkonstruksjon. E 134, Hp02, Svandalsflonatunnelen, Odda kommune, Graveprøve i eks veg. Ressursavdelingen. Nr

52. Materialer og utførelse

Vedlikehold av grusveger

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi

NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg

Profesjonelt dekke 1 esjonelt dekke Prof

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Konvertering: Eventuelle data omdefineres til TV 3666

Praktisk bruk av falloddsmålinger. NADim seminar, 1. desember 2016 Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen, Region nord

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram

NVF seminar Forsterkningsmetoder

Ny trafo Nytt tennskap Ny trekkekum Nettstasjon kiosk Fordelingsskap Ny veilysmast Ny SIS Ny armatur leskur Nytt skap lysstyring

Prosjekt: Skjold Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

Transkript:

ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast 2 Vegkonstruksjon 3

Lastfordelingskoeffisienter Materialene i overbygningen er gitt lastfordelingskoeffisienter etter deres relative lastfordelende evne. Enhetsmateriale er valgt forsterkningslagsgrus med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 (E=100MPa). Se figur 512.1 i HB.018 Vegbygging 4 Lastfordelingskoeffisienter Se figur 512.1 i HB.018 Vegbygging 5 Materialbetegnelser Bindemiddel, penetrasjonsgrad, viskositetsklasse (V) Verdi, normal Verdi, krakelert Vegdekker Varmblandet asfalt unntatt Sta, Top, Ab, Agb, 35/50 3,5 drensasfalt Ska 50/70-160/220 >250/300 3,0 2,5 Drensasfalt Da Alle pen. grader 2,0 Mykasfalt Ma V>6000 V<6000 Myk drensasfalt Mda V Emulsjonsgrus, tett Egt Alle pen. grader V>6000 V<6000 Emulsjonsgrus Egd Alle pen. grader drenerende V Asfaltskumgrus Asg Alle pen. grader V>6000 V<6000 2,0 1,75 1,75 Oljegrus Og VO Enkel/dobbel overflatebehandling Eo/Do Alle pen. grader V Enkel/dobbel overflatebehandling med grus Eog/Dog V>6000 V<6000 Gjenbruksasfalt, kaldprodusert Gja Alle pen. grader V 10000 Se figur 512.1 i HB.018 Vegbygging 1,75 6

Materialbetegnelser Bindemiddel, penetrasjonsgrad, viskositetsklasse (V) Verdi, normal Verdi, krakelert Bærelag Sementstab.matr. Cg, Cp 2,25 Asfaltert grus Ag 50/70-160/220 250/300-330/430 3,0 2,75 Asfaltert sand As Alle pen. grader 2,0 Asfaltert pukk Ap Alle pen. grader 2,0 Penetrert pukk Pp Emulsjonspukk Ep Alle pen. grader V>6000 V<6000 Emulsjonsgrus/ Skumgrus 1,75 Verdi, vannømfintlig materiale Eg/Sg 2,0 1) 1,75 2) 3) Bitumenstabilisert Bg 1,75 2) grus 3) Gjenbruksasfalt, Gja Alle pen. grader 1,75 kaldprodusert V 10000 Knust betong Gjb2 1,35 Forkilt pukk Fp Knust fjell Fk 1,35 Knust asfalt Ak 1,35 0,75 0,5 Knust grus Gk 0,75 0,5 1) Indirekte strekkstyrke > 145 kpa eller E-modul > 860 MPa (v/25 o C) 2) Indirekte strekkstyrke > 100 kpa eller E-modul > 580 MPa (v/25 o C) 3) Indirekte strekkstyrke > 60 kpa eller E-modul > 360 MPa (v/25 o C) 7 Indirekte strekkstyrke a = 0.38 p 1/3 p - indirekte strekkstyrke ved 25 C Prøvekloss: diameter 100 mm høyde 50-60 mm 8 Material- Bindemiddel, Verdi, Verdi, Verdi, vannømfintlig betegnelser penetrasjonsgrad, normal krakelert materiale viskositetsklasse (V) 9-15 % < 63µm >15 % < 63 µm Forsterkningslag Sand, grus, Cu<10 0,75 0,5 0,5 Sand, grus, Cu 10 1,0 0,75 0,5 Pukk, kult 1,1 0,75 0,5 Sprengt stein 1,0 0,75 0,5 0,75 4) 0,75 0,5 Knust betong 1,0 Gjb I Gjb II 0,9 4) Dersom dmaks > ½ lagtykkelse 9

Graderingstall Graderingstallet: Cu = d(10%)/d(60%) 10 Indeksverdi Indeksverdi (ekvivalentverdi) er lagtykkelse multiplisert med lastfordelingskoeffisient. Eksempel: Lagtykkelse 10 cm. Lastfordelingskoeffisient 2.0. Lagets indeksverdi: 10 cm x 2.0 = 20 cm Betegnes tykkelsene på de enkelte lag i overbygningen for h 1, h 2 osv. og tilsvarende lastfordelings-koeffisienter a 1, a 2 osv, er den ekvivalente overbygningstykkelse i enhetsmateriale h e for en flerlags-konstruksjon lik: h e = h 1 * a 1 + h 2 * a 2 +...+ h n * a n, cm 11 Indeksverdi Se vedlegg 4 i HB.018 Vegbygging 12

Dekkeindeks (DI) Dekkeindeks (DI): summen av ekvivalentverdiene for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover i til første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 2,5. 13 Bærelagsindeks (BI) Bærelagsindeks (BI): summen av ekvivalentverdiene for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover i til første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient <. 14 Styrkeindeks (SI) Styrkeindeks (SI) er summen av ekvivalentverdiene for alle lag i vegoverbygningen ned til undergrunnen. Dersom det er vannømfintlige/telefarlige lag i eksisterende vegoverbygning skal en disse betraktes som undergrunn og det skal utføres alternative beregninger av eksisterende styrkeindeks og krav til styrkeindeks over de enkelte vannømfintlige/telefarlige lag. 15

Undergrunnen Undergrunnsmateriale og trafikkbelastning avgjørende for tykkelse av forsterkningslag Undergrunnen klassifiseres i 7 grupper etter materialets bæreevne og telefarlighet Dele opp strekningen i rasjonelle delstrekninger sikre rasjonell drift 10 % av strekningen kan ha dårligere undergrunn enn dimensjonerende korte ogsvært dårlige og partier behandles særskilt Se kapittel 510 i HB.018 Vegbygging 16 Telefarlighetsklassifisering Av material < 20 mm Telefarlighetsgruppe Material % < 2 µm < 20 µm < 200 µm Ikke telefarlig T1 < 3 Lite telefarlig T2 3-12 Middels telefarlig T3 > 12 < 50 1) Meget telefarlig T4 < 40 > 12 > 50 1) Også jordarter med mer enn 40% < 2 µm regnes som middels telefarlig T3. Bæreevneklassifisering av undergrunnen Undergrunn Bæreevnegruppe Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 Grus, Cu 15, T1 2 Grus, Cu < 15, T1 3 Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 Sand, Cu 15, T1 3 Sand, Cu < 15, T1 4 Grus, sand, morene, T2 4 Grus, sand, morene, T3 5 Leire, silt, morene T4 6 Myr 7 For lette fyllmasser, se figur 234.1 Se figur 510.1 i HB.018 Vegbygging 17 Telefarlighetsgrupper Se figur 510.2 i HB.018 Vegbygging 18

Grunnundersøkelser Vegtype Antall profiler pr. km hvor det tas prøver Hovedveger 8 Samleveger og atkomstveger 4 Frekvens for prøvetaking I tillegg skal det minimum være 1 prøvetakingsprofil pr. homogen seksjon Se figur 510.3 i HB.018 Vegbygging 19 Dimensjonering av veg med grusdekke Dimensjoneringsforutsetninger Atkomstveger (A) med ÅDT <300 Samleveger (S) med ÅDT <100 Dimensjoneringstabellen er basert på: 10 tonns helårs aksellast. Det stilles normalt bare krav til styrkeindeks, SI k. Grusdekke: 5 cm. Det skal normalt ikke brukes stabiliserte materialer i bærelaget. I de øverste 15 cm under grusdekket bør normalt materiale 0-32 mm benyttes. Dersom det i forsterkningslaget benyttes et åpent materiale, f.eks. 22-120 mm Fk, bør dette avrettes med et maksimalt 10 cm tykt lag, f.eks. 0-63 mm Fk. Se kapittel 511 i HB.018 Vegbygging 20 LAG Bæreevnegruppe Forsterkningslag VEGDEKKE Lagtykkelse (cm) Grusdekke, se kap. 610 5 VEGFUNDAMENT PÅ Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 10 Grus Cu 10, T1 2 10 Grus Cu<10, T1, Sand Cu 10, T1 Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 20 Grus, sand, morene, T2 Sand Cu<10, T1 4 30 2) Grus, sand, morene, T3 5 40 2) Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 2) 3) Silt, leire, T4, 37.5 su < 50 kpa 6 50 2) 3) Silt, leire, T4, 25 su < 37,5 kpa 6 50+20 1) 2) 3) Silt, leire, T4, su < 25 kpa 6 50+50 1) 2) 3) 1) Tall med + foran er knyttet til anleggsfasen, se pkt. 512.13 2) Dersom det benyttes en to- eller tre-lagsløsning med spr.stein eller pukk i nedre lag skal øvre lag være 15 cm tykt. Filterkriteriene mellom lagene må da være oppfylt. 3) Lagtykkelser vil avhenge av største steinstørrelse hvis det brukes spr.stein i nedre lag, se figur 522.1 Figur 511.1 Dimensjonering av grusveg, lagtykkelser i cm 21

Dimensjoneringsforutsetninger for veger med bituminøst dekke Avhengig av kjennskap til belastninger (trafikk, klima) og materialene i overbygningen velges ett av følgende tre dimensjoneringsnivå: Nivå 1: System basert på indeksverdier og faste lastfordelingskoeffisienter. Nivå 2: System basert på indeksverdier og lastfordelingskoeffisienter som er bestemt etter felt- og laboratorieundersøkelser av de aktuelle materialer. Nivå 3: Mekanistisk dimensjonering. Dimensjonering foretas normalt etter nivå 1. 22 Dimensjoneringsnivå 1 Velges normalt Standardiserte materialer gitte materialkrav faste lastfordelingskoeffisienter Anbefalte trafikkmengder nedre ÅDT-grense økonomisk betinget 23 Dekke -typer 1) Nedre ÅDT-grense er økonomisk betinget, mens øvre ÅDT grense er satt av funksjonsmessige årsaker 2) Bør ikke brukes som selvstendig dekke 3) Brukes som midlertidig dekke 24

25 Bærelag Øvre og nedre bærelag Øvre bærelag bør utgjøre minst 50 % av indeksverdien for hele bærelaget Bør benytte stabiliserte eller åpne bærelag Bruk av knust grus bør begrenses Se kapittel 510.2 i HB.018 Vegbygging 26 Forsterkningslag 1) Sand skal ikke brukes til øvre forsterkningslag. 2) Grus skal ikke brukes til øvre forsterkningslag på veger i trafikkgruppe E og F. 3) Sprengt stein skal ha et avrettingslag av pukk eller kult i tykkelse minimum 100 mm 27

Se figur 510.2 i HB.018 Vegbygging Eksempel: ÅDT=5000 15 % tunge kj.tøyer 20 års dim.periode 2 % trafikkøkning 10 t aksellast 2 kjørefelt 28 Antall 10-t ekvivalentaksllaster N=f*ÅDT-T*365* (((1,0p) n -1)/0,0p)*C*E hvor: f - fordelingsfaktor avhengig av antall kjørefelt: 1 felts veg: f= 1,0 2 felts veg: f= 0,5 4 felts veg: f= 0,4 ÅDT-T - gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy pr. døgn i vegens åpningsår p - trafikkvekst for tunge kjøretøy i % n - dimensjoneringsperiode C - gjennomsnittlig antall aksler pr. tungt kjøretøy (2.4) E - gjennomsnittlig ekvivalensfaktor for akslene på tunge kjøretøy: E = 0,207 ved tillatt aksellast 8 tonn E = 0,301 ved tillatt aksellast 9 tonn E = 0,424 ved tillatt aksellast 10 tonn 29 Eksempel på beregning av N Eksempel: ÅDT=5000 15 % tunge kj.tøyer 20 års dim.periode 2 % trafikkøkning 10 t aksellast 2 kjørefelt N=f*ÅDT-T*365* (((1,0p) n -1)/0,0p)*C*E N=0,5*(5000*0.15)*365* (((1,02) 20-1)/0,02)*2,4*0,424 N=3,4 mill. Se vedlegg 4 i HB.018 Vegbygging 30

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) Dimensjoneringstabellen H/S/A DEKKE 8) DIMENSJONERINGSTABELL FOR HOVED-, SAMLE- OG ADKOMSTVEGER (lagtykkelser i cm) TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) A B C D E F (< 0,5 ) ( 0,5-1 ) ( 1-2 ) ( 2-3,5 ) ( 3,5-10 ) ( > 10 ) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret, se kap. 512.12 / figur 512.2 BÆRELAG Typiske materialer: Tykkelse (cm), bærelag 11 12 Ag 9 10 13 14 Ag over over over over over over over Ap 5 6 5 8 5 9 5 10 6 10 7 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 - - Sg, Eg, Gja over 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 4) Fk 20 20 - - - - FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevne Materialtype i grunnen: gruppe Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 70+30 80+20 90+10 1) 1) 1) 1) Se figur 512.7 i HB.018 Vegbygging BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold. For undergrunn av leire med su<25 kpa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. For N < 2 mill. kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.6 ved bruk av myke massetyper i slitelaget. Tykkelsene forutsetter en lastfordelingskoeffisient på min. 1,75 for Sg, Eg og Gja. Sand med Cu < 5 skal vurderes særskilt. Definisjon av bærelagsindeks (BIk), se vedlegg 4. Styrkeindeks (SIk) = BIk + forsterkningslagets tykkelse (når a=1,0). For stamveger skal tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm i forhold til de tykkelser som er angitt i figuren. Det henvises til kap. 512.12 for dimensjonering av vegdekket. Type og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes. GRUNNFORSTERKNING: Nødvendig tykkelse av grunnforsterkningslag for at dette skal kunne betraktes som undergrunn ved dimensjonering av overbygning er vist i figur 512.7. 31 FROSTSIKRING: Om bæreevnemessig dimensjonering ved ulike typer frostsikring, se kap. 512.13, kap. 512.4 og vedlegg 1. Dimensjoneringstabellen (1) TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) A B C D E F (< 0,5 ) ( 0,5-1 ) ( 1-2 ) ( 2-3,5 ) ( 3,5-10 ) ( > 10 ) DEKKE 8) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret, se kap. 512.12 / figur 512.2 Dekketype ÅDT (i åpningsåret) 0-1500 1500-3000 3000-5000 >5000 Agb 3 3,5 over 2,5 1) - - Ma 4 4 - - Ab over Ab, Agb - 3,5over 2,5 1) 3,5 over 2,5 1) 4,5 over 3,5 Ska over Ab - - - 4,5 over 3,5 1) Slitelaget kan legges i ett lag dersom bærelaget er bituminøst. For øvrig legges slitelaget i to lag. Valg av dekke (slitelag og bindlag), lagtykkelser i cm 32 Dimensjoneringstabellen (2) Trafikkgruppe A B C D E F Antall ekvivalente 10 tonns aksler (mill) <0,5 0,5-1 1-2 2-3,5 3,5-10 >10 Bærelag Materialtype i Tykkelse (cm) bærelaget: Ag 9 10 11 12 13 14 Ag over Ap 5 over 6 5 over 8 5 over 9 5 over 10 6 over 10 7 over 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 Sg, Eg, Gja over Fk 4) 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 20 20 - - - - 33

Dimensjoneringstabellen (3) FORSTERKNINGSLAG PÅ Materialtype i grunnen: Bæreevne gruppe A (< 0,5 ) B ( 0,5-1 ) C ( 1-2 ) D ( 2-3,5 ) E ( 3,5-10 ) F ( > 10 ) Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 1) 70+30 1) 80+20 1) 90+10 1) BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 Se figur 512.7 i HB.018 Vegbygging 34 Forsterkningslagstykkelse Dim.tabellen forutsetter a=1,0 for forsterkningslaget Benyttes materialer med annen lastfordelingskoeffisient må lagtykkelsen korrigeres Eksempel: Dim.tabellen gir krav til forsterkningslagstykkelse lik 70 cm. Ønsker å bruke pukk med a=1,1. Forsterkningslagtykkelsen kan reduseres til 64 cm. (1,1 x 64 70). 35 Eksempel Dimensjoner overbygningen for en veg med følgende forutsetninger: ÅDT=3000 10 % tunge kj.tøyer 20 års dim.periode 1 % trafikkøkning 10 t aksellast 2 kjørefelt Grunnforhold: Delstrekning 1: Sand, Cu=8, T1 Delstrekning 2: Leire, s u = 34 kn/m2, 36

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) Trafikkbelastning N=f*ÅDT-T*365* (((1,0p) n -1)/0,0p)*C*E N=0,5*(3000*0.10)*365* (((1,01) 20-1)/0,01)*2,4*0,424 N=1,22 mill. TRAFIKKGRUPPE C 37 For valg av dekke henvises det til figur 512.3 H/S/A DEKKE 8) BÆRELAG Typiske materialer: DIMENSJONERINGSTABELL FOR HOVED-, SAMLE- OG ADKOMSTVEGER (lagtykkelser i cm) TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) A B C D E F (< 0,5 ) ( 0,5-1 ) ( 1-2 ) ( 2-3,5 ) ( 3,5-10 ) ( > 10 ) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret, se kap. 512.12 / figur 512.2 Tykkelse (cm), bærelag Ag 9 10 11 12 13 14 Ag over over over over over over over Ap 5 6 5 8 5 9 5 10 6 10 7 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 - - Sg, Eg, Gja over 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 4) Fk 20 20 - - - - FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevne Materialtype i grunnen: gruppe Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 70+30 80+20 90+10 1) 1) 1) 1) BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold. For undergrunn av leire med su<25 kpa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. For N < 2 mill. kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.6 ved bruk av myke massetyper i slitelaget. Tykkelsene forutsetter en lastfordelingskoeffisient på min. 1,75 for Sg, Eg og Gja. Sand med Cu < 5 skal vurderes særskilt. Definisjon av bærelagsindeks (BIk), se vedlegg 4. Styrkeindeks (SIk) = BIk + forsterkningslagets tykkelse (når a=1,0). For stamveger skal tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm i forhold til de tykkelser som er angitt i figuren. Det henvises til kap. 512.12 for dimensjonering av vegdekket. Type og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes. GRUNNFORSTERKNING: Nødvendig tykkelse av grunnforsterkningslag for at dette skal kunne betraktes som undergrunn ved dimensjonering av overbygning er vist i figur 512.7. FROSTSIKRING: Om bæreevnemessig dimensjonering ved ulike typer frostsikring, se kap. 512.13, kap. 512.4 og vedlegg 1. 38 Dekketype ÅDT (i åpningsåret) 0-1500 1500-3000 3000-5000 >5000 Agb 3 3,5 over 2,5 1) - - Ma 4 4 - - Ab over Ab, Agb - 3,5over 2,5 1) 3,5 over 2,5 1) 4,5 over 3,5 Ska over Ab - - - 4,5 over 3,5 1) Slitelaget kan legges i ett lag dersom bærelaget er bituminøst. For øvrig legges slitelaget i to lag. Valg av dekke (slitelag og bindlag), lagtykkelser i cm VELGER 3,5 cm Ab over 2,5 cm Agb 39

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) H/S/A DEKKE 8) DIMENSJONERINGSTABELL FOR HOVED-, SAMLE- OG ADKOMSTVEGER (lagtykkelser i cm) TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) A B C D E F (< 0,5 ) ( 0,5-1 ) ( 1-2 ) ( 2-3,5 ) ( 3,5-10 ) ( > 10 ) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret, se kap. 512.12 / figur 512.2 Valg av bærelag BÆRELAG Typiske materialer: Tykkelse (cm), bærelag 11 12 Ag 9 10 13 14 Ag over over over over over over over Ap 5 6 5 8 5 9 5 10 6 10 7 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 - - Sg, Eg, Gja over 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 4) Fk 20 20 - - - - FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevne Materialtype i grunnen: gruppe Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 70+30 80+20 90+10 1) 1) 1) 1) BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold. For undergrunn av leire med su<25 kpa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. For N < 2 mill. kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.6 ved bruk av myke massetyper i slitelaget. Tykkelsene forutsetter en lastfordelingskoeffisient på min. 1,75 for Sg, Eg og Gja. Sand med Cu < 5 skal vurderes særskilt. Definisjon av bærelagsindeks (BIk), se vedlegg 4. Styrkeindeks (SIk) = BIk + forsterkningslagets tykkelse (når a=1,0). For stamveger skal tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm i forhold til de tykkelser som er angitt i figuren. Det henvises til kap. 512.12 for dimensjonering av vegdekket. Type og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes. GRUNNFORSTERKNING: Nødvendig tykkelse av grunnforsterkningslag for at dette skal kunne betraktes som undergrunn ved dimensjonering av overbygning er vist i figur 512.7. 40 FROSTSIKRING: Om bæreevnemessig dimensjonering ved ulike typer frostsikring, se kap. 512.13, kap. 512.4 og vedlegg 1. Bærelag Trafikkgruppe A B C D E F Antall ekvivalente 10 tonns aksler (mill) <0,5 0,5-1 1-2 2-3,5 3,5-10 >10 Bærelag Materialtype i Tykkelse (cm) bærelaget: Ag 9 10 11 12 13 14 Ag over Ap 5 over 6 5 over 8 5 over 9 5 over 10 6 over 10 7 over 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 Sg, Eg, Gja over Fk 4) 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 20 20 - - - - 41 H/S/A DEKKE 8) DIMENSJONERINGSTABELL FOR HOVED-, SAMLE- OG ADKOMSTVEGER (lagtykkelser i cm) TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) A B C D E F (< 0,5 ) ( 0,5-1 ) ( 1-2 ) ( 2-3,5 ) ( 3,5-10 ) ( > 10 ) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret, se kap. 512.12 / figur 512.2 BÆRELAG Typiske materialer: Tykkelse (cm), bærelag 11 12 Ag 9 10 13 14 Ag over over over over over over over Ap 5 6 5 8 5 9 5 10 6 10 7 10 Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10 Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - - Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 - - Sg, Eg, Gja over 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - - Fk 4) Fk 20 20 - - - - Valg av forsterkningslag FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevne Materialtype i grunnen: gruppe Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 70+30 80+20 90+10 1) 1) 1) 1) BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold. For undergrunn av leire med su<25 kpa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. For N < 2 mill. kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.6 ved bruk av myke massetyper i slitelaget. Tykkelsene forutsetter en lastfordelingskoeffisient på min. 1,75 for Sg, Eg og Gja. Sand med Cu < 5 skal vurderes særskilt. Definisjon av bærelagsindeks (BIk), se vedlegg 4. Styrkeindeks (SIk) = BIk + forsterkningslagets tykkelse (når a=1,0). For stamveger skal tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm i forhold til de tykkelser som er angitt i figuren. Det henvises til kap. 512.12 for dimensjonering av vegdekket. Type og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes. GRUNNFORSTERKNING: Nødvendig tykkelse av grunnforsterkningslag for at dette skal kunne betraktes som undergrunn ved dimensjonering av overbygning er vist i figur 512.7. FROSTSIKRING: Om bæreevnemessig dimensjonering ved ulike typer frostsikring, se kap. 512.13, kap. 512.4 og vedlegg 1. 42

Forsterkninglag FORSTERKNINGSLAG PÅ Materialtype i grunnen: Bæreevne gruppe A (< 0,5 ) B ( 0,5-1 ) C ( 1-2 ) D ( 2-3,5 ) E ( 3,5-10 ) F ( > 10 ) Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0 For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7) Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) Grus Cu 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20 Grus, Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40 Sand Cu < 15, T1 5) Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70 Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80 Silt, leire, T4, su 50 kpa 6 50 60 60 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 37,5-50 kpa 6 50 60 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su: 25-37,5 kpa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90 Silt, leire, T4, su < 25 kpa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 1) 70+30 1) 80+20 1) 90+10 1) BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65 43 Eksempel Dekke: 3,5 cm Ab over 2,5 cm Agb: indeksverdi=6 x 3 = 18 Bærelag: 11 cm Ag: indeksverdi=11 x 3 = 33 Bærelagsindeks: 18 + 33 = 51 Krav til bærelagsindeks = 50 dvs. OK Forsterkningslag delstrekning 1: 40 cm Forsterkningslag delstrekning 2: 70 cm 44