SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE FOR ETABLERING AV RUSTEAM I ALSTAHAUG

SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE FOR ETABLERING AV RUSTEAM I ALSTAHAUG KOMMUNE Generelt om dagens rusarbeid i Alstahaug Rusarbeid generelt deles inn i tre innsatsområder: Forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering. Alstahaug har i lengre tid hatt et ønske om å satse målrettet på tiltak innen det rusforebyggende arbeidet, og da med særlig fokus på tilbud til ungdom. Dette har vært gjort ved opprettelse av ulike stillinger i flere sektorer, som har medført flere parallelle tilbud. Imidlertid har flere aktører (RKK, overlege, helsestasjonen, barnevernet) den senere tid stilt spørsmål med helheten og samhandlingen mellom tilbudene, da det oppleves som om flere ungdommer faller mellom flere stoler og blir stående igjen uten tilfredsstillende tilbud eller oppfølging. Dette til tross for at den samlede kommunale innsats og resursbruk er betydelig. På grunnlag av dette, og i lys av den forestående samhandlingsreformen, har administrasjonen ved administrasjonssjef, med vedtak i styret bestemt at organiseringen av rustilbudet i Alstahaug i sin helhet skal gjennomgås og optimaliseres. Dette medfører vurderinger om mulig å utnytte de menneskelige ressursene på en bedre måte. Hensikten er å skape nye arenaer for samhandling innen egen organisasjon, med intensjon om å bedre og effektivisere tilbudet for pasientene, både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering. Kommunen ønsker konkret å opprette et rusteam, og dette søkes det om midler til ved denne søknaden. Teamet forankres i ns plan for rus-og psykisk helse, som for tiden er under revisjon. Intensjon, bakgrunn og konkretisering av planene utdypes i det følgende: BAKGRUNN FOR PROSJEKTET: Forebyggende rusarbeid: Det forebyggende arbeidet er et stort område som griper inn i flere sektorer og samfunnsområder. Det er derfor viktig å definere hva n legger i begrepet for å sikre at begrepsforståelsen er sammenfallende. Dersom man lykkes med å nå definerte målgrupper med forebyggende rusarbeid, kan fremtidig skadeomfang av rusmisbruk reduseres betraktelig. Vissheten om at alt henger sammen med alt gjør det forebyggende arbeidet ekstra krevende. I det følgende vises det til eksempler på ulike aktører med betydning for det forebyggende arbeidet for barn og ungdom i n. Dette synliggjør også noe av diversiteten i arbeidet: - Barnevernet. Et av de viktigste tiltakene for å styrke det forebyggende rusarbeidet i n vil være å styrke det kommunale barnevernet. Tidlig intervensjon og tiltak i forhold til familier i risikosonen er avgjørende for å bryte onde sirkler, og få familier preget av omsorgssvikt og rusmisbruk tilbake på rett spor. Dette krever kunnskap å på mange plan, barnevernsfaglig kompetanse og resurser nok til å endre fokus fra krisehåndtering og akutte hendelser, til forebyggende og støttende tiltak. Arbeidet er krevende både faglig og ressurs- tidsmessig. Et hovedproblem er at

en slik endring krever en økonomisk investering i nåtid som n ikke nødvendigvis har mulighet til å følge opp, selv om det sannsynligvis vil lønne seg for n på sikt. Det er viktig å huske på at barnevernet er en viktig instans i ns forebyggende- og behandlende arbeid i det videre. Alstahaug gikk far 1.januar 2010 inn i et interkommunalt samarbeid med nabone Leirfjord, Herøy og Dønna om barnevernstjenesten, slik at HALDregionen nå har en felles barnevernstjeneste. Det er viktig at man skaper gode intra- og interkommunale arenaer for tjenesten, slik at man kan finne gode løsningsmodeller for de utfordringer sammenslåingen medfører i forhold til nærhet og tilgjengelighet, og at man utnytter de fordelene en slik sammenslåing sannsynligvis medfører. Et rusteam må samhandle naturlig med barnevernstjenesten, og det må skapes rom og arenaer for dette. - Hjelpetjenesten. Hjelpetjenesten er et mellomledd mellom undervisning og barnevern, der intensjonen er samhandling på tvers i n om felles utfordringer knyttet til bekymringer knyttet til enkelte barn eller familier. Skolen eller barnehagen har hovedansvaret for gjennomføringen av tjenestetilbudet. Dette er et lavterskeltiltak, for å forsøke å imøtekomme problemstillinger før det blir bekymring som må meldes til barnevernet. - Ungdomsklubben: Kommunen har 1.2 stillinger tilknyttet ungdomsklubben med lokaler i den lokale idrettshallen/ungdomsskolen i Stamneshallen. Denne har åpent 4 kvelder i uken. Til nå har dette tilbudet ikke vært koblet opp mot andre kommunale instanser. Det er ubenyttet potensial i å knytte ungdomsklubben opp mot de øvrige tjenestene som arbeider med forebyggende tiltak, og leder for ungdomsklubben vil være en naturlig del av et rusteam. - Utekontakten: n har 1.5 stilling til den såkalte utekontakten Dette har vært tiltak knyttet opp til sosialetaten, med primærfokus på rusforebyggende arbeid. Per i dag står denne enheten alene, og har behov for tilknytning til en annen sektor, etter at sosialetaten er trukket inn i NAV og lokalisert i nye lokaler uten kontakt med det øvrige kommunale miljøet Metoden som utekontakten benytter i arbeidet er å møte ungdom på ungdommenes premisser i ungdommens miljø. Det arbeides hovedsakelig med holdningsskapende og miljøskapende tiltak, der aktivitet er et viktig element. - Folkehelsearbeid: Alstahaug har inngått avtale med Nordland fylkes om partnerskap om folkehelse. Et av de viktigste områdene innen folkehelsearbeidet er reduksjon av de sosiale forskjellene som fører til en stor gradient i helse både lokalt, nasjonalt og globalt. Man viser ofte til at det er 12 års forskjell i gjennomsnittlig forventet levealder fra Oslo Vest til Oslo Øst, men tilsvarende tall finnes i alle deler av landet og i verden for øvrig. Dette er blant annet et stort satsningsområde innen EU, og også den norske regjeringen har satt fokus på dette gjennom lengre tid. En av de største utfordringene for Alstahaug i så måte er den relativt store frafallsprosenten n har blant sine ungdommer på videregående utdanning. Manglende utdanning er en av markørene for sosial ulikhet og helse. Folkehelsearbeidets oppgaver innebærer å finne årsaker til- og sette i verk tiltak mot

denne tendensen. Rusmisbruk er en stor risikofaktor for frafall fra utdanning og fravær av helse, og rustiltak vil være godt folkehelsearbeid. En folkehelsekoordinator vil være en natyurlig samarbeidspartner for et rusteam. - FYSAK: FYSAK driver målrettede og dokumenterte tiltak av behandlingsmessig karakter. Her arbeides det med både kropp og sjel for å skape helsefremmende aktivitetsmønstre, motvirke årsakene til sykdom, forebygge og rehabilitere rusadferd og psykiske plager. - Kulturskolen. Et variert kulturtilbud til barn og unge i ulike aldre er et viktig og godt forebyggende tiltak. - Helsestasjonen. Helsestasjonen i Alstahaug har flere tilbud direkte knyttet til forebyggende helsearbeid og også rusforebyggende arbeid for barn og unge. Skolehelsetjeneste: Alle skolene i Alstahaug har tilbud om helsesøstertjeneste en dag i uken. Dette er primært en forebyggende tjeneste, med fokus på den psykososiale helsen til ns barn og unge. Skolemiljø og mobbing er blant de prioriterte temaene. Helsesøstertjenesten er en lavterskeltjeneste, som alle elevene er informert om, og der alle elever har anledning til å komme og snakke med helsesøster om det de har på hjertet. Det er stor variasjon mellom ulike temaer som blir tatt opp på disse konsultasjonene, men en gjentakende problemstilling er problematikk knyttet til hjemmemiljø, skillsmisse, seksualitet og rus. Fra regjeringen er det kommet signaler om at ne skal styrke nettopp skolehelsetjenesten med tanken på å komme tidlig inn i forhold til forebygging og styrking av barns psykiske helse, og n er her i forkant av disse anbefalingene. Helsestasjon for ungdom: Hver torsdag har helsestasjonen satt av tid spesielt øremerket ungdom. Majoriteten av henvendelsene dreier seg om prevensjon og kjønnssykdommer, men en del kommer også hit med andre bekymringer og problemer, eksempelvis knyttet til rusproblematikk. Sykepleier med videreutdanning i psykisk helse, øremerket forebyggende arbeid med ungdom: Under opptrappingsplanen for psykisk helse (avsluttet 2008) ble det opprettet en 100 % stilling på Helsestasjonen øremerket forebyggende arbeid for psykisk helse for ungdom. Denne stillingen er ivaretatt av en egnet sykepleier, som nå er under videreutdanning i psykisk helse tilsvarende 50 % frikjøpt studietid, subsidiert med lønnsmidler fra n og fylkesmannen.. Denne stillingen arbeider spesielt opp mot Videregående skole. Videregående skole er en spesiell utfordring i Alstahaug, for ungdom fra omkringliggende r kommer til Sandnessjøen for å gå på skole. På grunn av lang reisevei til hjemmet må mange 16 19 åringer bo på hybel for å ha muligheten til å gjennomføre videregående skole. Disse ungdommene er spesielt sårbare for å falle utenom det kommunale tilbudet. Det gjennomføres derfor førstegangssamtaler med alle elevene på grunnkursnivå ved psykisk helsearbeider, der man forsøker å avdekke problemer og risikofaktorer både for rus, psykiske problemer og asosial atferd. Behandling av pasienter med etablert rusmisbruk

- Psykiatritjenesten: Tjenesten har per i dag ansvar for rusoppfølgingen av pasienter med etablert rusmisbruk i n. Det er per i dag ansatt en ruskonsulent som er under videreutdanning i rusbehandling, der lønnstilskuddet er subsidiert av fylkesmannen. Ruskonsulenten har ikke et etablert fagmiljø eller systematisk veiledning fra spesialisthelsetjenesten. - Fastlegene: Fastlegene har det medisinfaglige ansvaret for pasientene på sine lister, og følger opp etablerte ruspasienter for behandling. Individuelle planer er viktige verktøy i dette arbeidet, og fastlegene deltar ofte i dette arbeidet. Imidlertid har Alstahaug ingen ledige plasser tilgjengelig på fastlegelistene. Dette, i tillegg til egenandelen ved konsultasjon hos lege, gjør at etablerte rusmisbrukere kan oppleve en høy terskel for å opprette kontakt med lege. Rehabilitering av tidligere rusmisbrukere Kommunen har flere tilbud som kan benyttes av tidligere etablerte rusmisbrukere i rehabiliteringsfasen av misbruket. Dette handler ofte om tilrettelegging for aktivitet og hjelp til å sosialisere seg inn i samfunnet igjen. - VTA bedriften HIAS har lang og god erfaring med tilrettelegging for arbeid for mennesker med ulike former for problemstillinger som gjør arbeid på tradisjonelle vilkår vanskelig. Denne bedriften benyttes mye av de kommunale instansene i rehabiliteringsøyemed. - Dagsenteret Solsiden er nyrenovert har et etablert tilbud 5 dager i uken. Senteret tilrettelegger for sosialisering på flere plan for pasienter som sliter med rus og psykiske problemer. - Miljøtiltak av ulik art. Kommunen har flere enkeltstående miljøprosjekter med hensikt av å rehabilitere rusmisbrukere tilbake til samfunnet. Som overnevnte viser, foregår rusarbeidet på flere ulike arenaer i Alstahaug. Imidlertid er rusarbeidet per i dag preget av lite samhandling på tvers av sektorer og tiltak. Grunnen til dette er i det store og hele den organisatoriske oppbyggingen, der n har vedtatt innføringen av en streng en 2-nivåmodell. Dette medfører få treffpunkter for sektorledere og den strategiske ledelsen, og det er innført få kvalitetsmål med rapporteringsplikt når det gjelder tjenesteinnhold og omfang. Fagutvikling og tjenestetilbud kommer ofte i skyggen av eksempelvis økonomirapportering fra ledelsens side. I ns rusarbeid er det i dag minst 5 sektorer involvert. Erfaringsmessig blir sektorgrenser innad i n ofte til hinder for enkel og god samhandling, og det foregår mye godt arbeid parallelt. Ofte kjenner ikke den ene sektoren til hva den andre gjør, og dermed drar men lite veksel på kompetanse, erfaring og nyskapning. Kommunen ønsker å gjøre noe med dagens situasjon. Det er et behov for, og et ønske om, å skape en forankret fellesarena mellom fagområdene innen rusfeltet; et rusteam. Dette har ført til følgende organisatoriske endringer, som er gjennomført eller er under etablering:

- Avdelingen for rus- og psykisk helse endrer sektortilhørighet fra pleie og omsorg til helse. Dette for å få økt medisinfaglig tenkning inn i tjenesten, og endre fokus fra pleie til forebygging, behandling og rehabilitering. Kommuneoverlegen får det medisinfaglige systemansvaret for tjenesten. Det har tidligere vært uklare ansvarsforhold på dette feltet, og tjenesten lider under fravær av struktur og internkontroll. Det er ikke utarbeidet et system som skal sikrer pasientenes rett til likeverdig behandling. Det finnes heller ikke etablerte prosedyrer for avvikshåndtering. Prosedyrer for journalføring og utarbeidelse av vedtak er kritikkverdige. - Utekontakten: Denne nå sektorløse enheten knyttes opp til Helsesektoren, og samlokaliseres med psykiatritjenesten. - Frivillighetssentral: I forbindelse med pågående etablering av frivillighetssentral vil det være naturig å se på prosjekter innefor skjæringspunktene helse, utekontakt, ungdomsklubb, psykisk helse og rus. Etablering av Natteravner kan være et eksempel. - Legge til rette for en intrakommunal møtearena for de ulike aktørene inne ungdomsarbeid, for faglig diskusjon og utvikling. Politi og NAV vil være naturlige samarbeidspartnere, samt spesialisthelsetjenesten. Det tilstrebes en etablering av et aktivt rusteam. - Økt formalisert bruk av frivillige organisasjoner. - Øke innsatsen for å utnytte mulighetene til organisasjonen ungt entreprenørskap. Prosjektbeskrivelse for rusteamet: Generell bakgrunn: Kommunen ønsker med etableringen av et kommunalt rusteam å bygge opp et robust fagmiljø innen rusfeltet. Teamet skal bestå av ulike helsearbeidere med ulike oppgaver, som skal jobbe tverrfagig i team. Hensikten skal i tillegg til klinisk pasientrettet virksomhet være å etablere et fagmiljø som skal avle kompetanseheving, fagutvikling og forskning. Naturlige medlemmer av teamet vil være utekontakt, forebyggende helsesøster, utekontakten, leder av frivillighetssentral, leder av ungdomsklubben samt en fastlege i sin kommunale bistilling. En slik base av fagfolk vil gi et godt utgangspunkt for ulike angrepspunkt i rusarbeidet. Det er også gode muligheter for å spille på hverandres erfaring og kompetanse. Av ikke-kommunale aktører vil politiet og spesialisthalsetjenesten være naturlig å knytte til teamet. Et problemområde for Alstahaug er den totale mangelen på spesialister i den lokale spesialisthelsetjenesten innen dette feltet. Det vil derfor være ønskelig å knytte til seg ekstern veiledning fra faktiske spesialister utenfor lokalsykehusområdet. Her kan veiledning via telemedisin være hensiktsmessig, men krever investering i telemedisinsk datateknisk utstyr. Rusteamet vil ha forankring i helsesektoren. Kommuneoverlegen er sektorleder for helse, og vil ha ansvaret for den medisinfaglige kvalitetssikringen av rusteamet. Arbeidsmåte: Rusteamet skal ha en basefunksjon. Det betyr at den enkelte helsearbeider arbeider ut fra sitt fagfelt uavhengig av aktivitet fra rusteamet. Imidlertid skal det etableres en fast

møtestruktur der det utarbeides en saksliste og føres referat fra en generell del. Denne skal eksempelvis kunne omhandle utikling av tjenesten, ROS-analyser, helhetlige pasientforløp med mer. I tillegg skal det være mulighet for å ta opp relevante pasientrettede anonymiserte problemstillinger internt i teamet. Det er viktig at teamet har et felles ansvar for pasientene, men at det utarbeides individuelle planer med tydelig koordinatorfunksjon. Rusteamet skal knyttes opp mot rehabiliteringsteamet, slik at teamet til en hver tid har oversikt over pasienter med rusrelaterte problemer som har anmodet om individuell plan. Teamet bør ha delegert myndighet fra rehabiliteringsteamet til fordeling av koordinatorer vedrørende denne problemstillingen. Dette vil også ansvarliggjøre teamet i forhold til arbeidet med individuelle planer. Teamet skal eksempelvis anbefale tiltak, sette sammen utradisjonelle arbeidsgrupper omkring enkeltpasienter og foreta kartleggingsbesøk til pasienter. Overordnede målsetninger for tiltaket: - Etablere et rusteam - Forbedre intern og ekstern samhandling omkring brukere som faller inn under rusmiddeltiltak - Målrette kommunal innsats og resursbruk - Evaluere igangsatte tiltak - Kvalitetssikre tiltak - Øke fokus og kompetanse på fagutvikling og internkontroll Oppgaver Rusteamet skal ha fokus på både forebygging, behandling og rehabilitering. Innsatsområdet vil variere fra pasient til pasient. Kartlegging av russituasjonen i n er ikke gjort. Dette vil være en av hovedoppgavene til rusteamet i tidlig fase. Før en kartlegging er iverksatt, er det vanskelig å målrette tiltak mot spesifikke brukergrupper. Rusteamet vil få i oppgave å gjennomføre et tidligere planlagt samarbeidsprosjekt mellom Helsestasjon og videregående skole. Dette innebærer opprettelse av et kveldstilbud til skoleelevene på videregående skole en kveld i uken, med mulighet for middag og sosialt samvær. Dette er ment som et forebyggende tiltak i forhold hybelboende skoleelever i n, men tiltaket vil gå til alle elevene slik at det oppleves positivt også fr dem som fortsatt bor hjemme. Tiltaket er planlagt gjennomført på Solsiden dagsenter. Gjennomføringen har til nå strandet på ns manglende lønnsmidler. Rusteamet vil også måtte ha fokus på ungdom i flyt. Ved det nå interkommunale samarbeid innen barnevern i HALD-regionen, får man god mulighet til å snappe opp familier og ungdommer som flyter mellom nivåene i systemene, mellom de ulike ne. Rusteamet vil ha en målsetning om å utvide arbeidet til å gjelde hele HALD-regionen, da dette er hensiktsmessig fordi rusmiljøene i ne flyter inn i hverandre. Et økt fokus på

disse ungdommene i fellesskap vil kunne iverksette tiltak tidligere og eventuelt få bistand fra et felles barnevern som dekker hele regionen. Rusteamet skal også ha i oppgave å kvalitetssikre behandling og miljøtiltak som tilbys etablerte rusmisbrukere. Tiltak skal evalueres etter vedtatte evalueringskriterier og dokumenteres. Konkretisering av behov for å gjennomføre etablering av rusteam Årsverk: For å ha fokus på etablering av teamet, få prosedyrer og internkontroll tilfredsstillende og etablere gode samhandlingsarenaer, vil det være avgjørende å ha en prosjektleder i full prosjektstilling i et år. Etter etablering vil denne stillingen inngå i behandlingsteamet innen rusfeltet. Prosjektlederen skal derfor ansettes i fast stilling. Dette utgjør et årsverk i 100% stilling. 1 fastlege. 20 % kommunal stilling opprettes i forbindelse med etablering av rusteam. 1 ruskonsulent forankret til teamet med 50 % stilling. 1 helsesøster forankret til teamet i 20 % stilling. Utekontakten forankret til teamet med henholdsvis 50 % og 20 % stilling, til sammen 70 %. Leder ungdomsklubb 10 % stilling Medisinfaglig ansvarlig overlege 5 % stilling Merkantile hjelpefunksjoner 10 % stilling (telefontilgjengelighet, skanning, innkalling til IPmøter, distribuering av post med mer). Investering i telemedisinsk utstyr. For å kunne kommunisere med institusjoner i Helse Nord, bør det sikres at utstyret kommuniserer med Tandberg-utstyr. Kjøp av veiledning fra ekstern spesialisthelsetjeneste, eksempelvis Nordlandsklinikken eller Nordlandssykehuset. Leasing av 1 bil for oppsøkende virksomhet Datateknisk utstyr til prosjektleder Innredning av kontor til prosjektleder og møterom. Kommunen har lokaliteter tilgjengelig for bruk, men disse er tommer og trenger å innredes før de kan taes i bruk avteamet.