Kommentarer til høringsnotatet på rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PPT Fana og Pedagogisk fagsenter Fana: Høringsnotatet bygger på uttalelser fra hele kontoret.. Ledelse; kommentarer til kap.6 11. 2. Skoleteam; kommentarer til kap. 5 3. Førskoleteam; kommentarer til kap. 3. 4. Spesialpedagoger; kommentarer til kap. 1-3. 5. Støttepedagoger; kommentarer til kap. 1.3. Kap. 7. Organisering av PP-tjenesten «Iverksette en prosess for å redusere antall kontorer og sikre tydeligere ledelse og styring. Modellen må sikre nærhet til barnehager og skoler og god faglig bredde og fleksibilitet gjennom bruk av kompetanse» Skal PP-tjenesten utvikle seg om en felles tjeneste for skoler og barnehager i Bergen, er det viktig at det blir satt fokus på hvordan tjenesten er organisert. En organisering med færre kontorer/enheter vil gi større mulighet for å forvalte de knappe ressursene vi har på en bedre måte, dvs. utjevne ulikheter mellom bydeler. Færre enheter vil gi mulighet for et bedre faglig miljø, særlig for de mindre kontorene, kontorer med stor utskiftning av personale. Bedre fagmiljø vil gjøre at en kan ha fokus på, og bli god på spesialområder. Dette igjen kan påvirke rekruttere og beholde fagpersoner. Færre kontorer gir mulighet for en mer ensartet tjeneste. Utfordringen er nærhet til bruker, dvs. finne kontorlokaler/lokalitet med tilgjengelighet for brukerne. Tydelig ledelse og styring er et nøkkelord om en slik sammenslåing skal lykkes. Fagsentrene. Organisering av fagsentrene må sees i sammenheng med valg av løsning for PP-tjenesten. Fagsentrene bør beholdes som en del av PPT. Her er det enighet. Det som kan vurderes er ressursbruk i forhold til støttepedagoger. Her er det store ulikheter mellom bydelene pga. behov for hjelp og ressurser i forhold til befolkningstall og barnehager. 1
Skal organisering av støttepedagoger følge fagsentrene, må dette justeres. Slik det er i dag, er det store forskjeller mellom bydelene i forhold til hvilke tjeneste barnehagene kan få. Videreutvikling av systemkompetanse. Iverksette en prosess for å heve systemkompetanse i PPT. Målet er at PPT i større grad bidrar til tidlig innsats og arbeider forebyggende for å bedre læringsutbyttet for alle barn. Dette innebærer å skape en felles forståelse for et felles begrepsapparat av hva system rettet arbeid er, og implementere dette i BBS. Å utvikle kompetanse i PPT om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på. I følge Nordal er et systemperspektiv at en ser et barns problem ikke bare som en konsekvens av vansker eller skader hos barnet, men også som et resultat av den pedagogiske praksis Vi i Fana mener at vi gjennom det arbeidet vi gjør, har fokus akkurat på dette. Eleven er en del av et system, vi kan ikke hjelpe eleven/barnet uten å ha fokus nettopp på det system de er en del av. I forhold til barnehageloven er dette annerledes, vi ønsker sterkt at det samme fokus vi har på elev/skole og skal gjelde barn/barnehage. Barnet er også her en del av et system, et system som påvirker barnet gjennom hele barnehagedagen. Vi er helt enige i at det er viktig at vi alle får en felles forståelse av begrepet «system rettet arbeid». Her er det mye misforståelser. Kvalitetsutviklingsarbeid/kvalitetsoppfølging Her deltar PPT både inn mot skoler og barnehager. En viktig arena for å bli kjent med den enkelte skole og barnehages satsingsområder, fokus og utfordringer. Kommentarer til kap. 6. Hørselshemmede; Her støtter vi at all opplæring på tegnspråk flyttes til Nattland skole. Dette innebærer imidlertid god informasjon om prosessen, informasjon om hvilke rolle PPT skal ha og ressurser. Kommentarer til kap. 8. Særskilt tilbud til elever med store lærevansker/utviklingshemming. Det må være en tydelig målsetting i Bergen kommune at alle elever, også barn med store lærevansker/utviklingshemming i utgangspunktet skal ha et tilpasset og likeverdig tilbud på nærskolen. PPT er delte i mening om å legge ned spesialskolen til fordel for forsterkede skoler. Forsterkede skoler vil gi elevene mulighet til tilrettelagt opplæring ut fra evner og muligheter, på samme tid som de får være en del av «normalskolen» og delta i de aktiviteter som er mulig. Kommunen må imidlertid ha fokus på å bygge opp kompetanse i forhold til behov. Utfordringen er at de svakest fungerende elevene virkelig har behov for en mer skjermet og godt tilrettelagt skolehverdag. Vi har elever som har et stort behov både i forhold til skjerming når det gjelder støy m.m. Spesialskole er i mange tilfeller også en arena der elever med store lærevansker møter likesinnede, får venner for første gang i livet og opplever utvikling og trivsel. Det er mange 2
hensyn å ta i en slik vurdering. Hva som til sist er det beste, det vil framtiden vise. Det viktige er at vi alltid har eleven/barnet i fokus. Kommentarer til kap. 9. Bergen kompetansesenter; PPT støtter de forslag som er kommet fram her. Svært viktig med samarbeid og tydelige kriterier for ansvarsfordeling. Kommentarer Kap. 10 Overganger: her mener vi at vi i stor grad jobber tett sammen med skoler og barnehager for å få til gode overganger for barn med spesielle behov. Vi jobber aktivt med fokus på å bedre samarbeid og arbeidet rundet elever i overgang fra barnehage/skole og videre. Kommentarer til kap. 11. Økt kompetanse for PPT, pedagoger og ledere i barnehage og skole i forhold mellom spesialpedagogikk 5-1 og særskilt norskopplæring 2-8. Dette er svært viktig/ hva ligger i tilstrekkelig norskkunnskaper? Kompetanse på minoritetsspråklige/to-språklige. Hva er et fremmedspråk m.m. Behov for økt kompetanse både i forhold til forståelse, hvordan kartlegge og ikke minst tilrettelegge for elever med et annet morsmål. Hva vil det si å ha «innfødt» språkkompetanse? Når har en elev oppnådd/god nok språk kompetanse til å forstå de enkelte fag/tekstforståelse. (mye å kommentert her). Kommentarer til kap. 11. Samordning og samarbeid på tvers. Helt enig i at det må utarbeides modeller for god samordning mellom de ulike tjenester i Bergen kommune. Høringsspørsmål fra skoleteam: På bakgrunn av rapporten ber byrådet særlig om høringsinstansenes syn på følgende forslag som fremkommer i rapporten: 1. Organisering, innhold og styring av PPT Foreslåtte strategier for organisering, innhold og styring av PPT, se kap. 7 under «vurderinger og forslag» s. 47-48 i vedlagte rapport: PP-tjenesten videreutvikles i tråd med de nasjonale retningslinjene og sikrer en enhetlig tjeneste og likhet for alle uavhengig av bosted. Dette gjøres gjennom Organisering: Iverksette en prosess for å redusere antall kontorer og sikre tydeligere ledelse og styring. Modellen må sikre nærhet til barnehager og skoler og god faglig bredde og fleksibilitet gjennom bruk av kompetansen. Vi har ingen prinsipielle motforestillinger mot å redusere antall kontorer, men per i dag vet vi svært lite om hva alternativene innebærer. Følgelig mangler vi grunnlaget for å vurdere dette punktet, men færre kontorer vil nødvendigvis innebære at den fysiske avstanden til skoler og barnehager øker, noe som også medfører økt reisetid for både PPT og våre brukere. 3
Fagsentrene: Organisering av fagsentrene må sees i sammenheng med valg av løsning for PP-tjenesten. Fagsentrene bør beholdes som en del av PP-tjenesten. Helt enig. Videreutvikling av systemkompetanse: Iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PPT. Målet er at PPT i større grad bidrar til tidlig innsats og arbeider forebyggende for å bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet for alle barn. Dette innebærer - å skape en felles forståelse og et felles begrepsapparat av hva system rettet arbeid er, og implementere dette i BBS. -å utvikle kompetanse i PPT om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på. Vi er helt enige i at det er behov for et felles begrepsapparat mht. hva som er «system rettet arbeid». Er f.eks. sakkyndige vurderinger systemarbeid? De fleste tiltakene vi foreslår i s.v. innebærer endringer i systemet rundt individet, og vurderinger/diagnoser kan noen ganger endre systemets forståelse av individet og dermed hvordan systemet møter individet. Generelt er vi positive til begrepsavklaringer. F.eks. opplever vi at skolene varierer veldig i bruken av møtebegreper som ansvarsgruppe, samarbeidsmøte, helseteam, ressursteam, spes.ped. team, tverrfaglig team, helse-ppt møte osv osv. Her kan en felles begrepsforståelse samt føringer mht. møtehyppighet og hvem som bør delta på de ulike møtene bidra til et mer enhetlig tilbud til elevene. Vi føler klart at Thomas Nordahls evaluering av PPT undervurderer systeminnsatsen vår, men er positive til kompetanseheving og klarere retningslinjer. Vi ønsker å jobbe mer system rettet, men dette vil nødvendigvis kreve mer tid og at andre oppgaver prioriteres lavere enn i dag. En reduksjon i antall individsaker (inkl utredninger og sakkyndige vurderinger) vil nærmest være en forutsetning, men for å få til dette er det viktig å få skolene og enkeltlærerne med på laget. Vi opplever ofte at skoleledelsen og PPT har felles syn her, men at det er vanskelig å endre enkeltlærere og «kulturen» på skolen. Vi opplever også at det i den senere tid har vært en økning i lite relevante henvisninger direkte fra foresatte. Kvalitetsutviklingsarbeid Legge til rette for at PPT i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS OK? 2. Spesialskoler/forsterkede skoler, herunder tilbudet i og på tegnspråk All opplæring i- og på tegnspråk i Bergen kommune bør styres til Nattland skole som tilrettelegges som en skole for hørselshemmede. Dette gjelder opplæringen for de hørselshemmede elevene som har valgt tegnspråk som førstespråk. OK? ikke. Alle forsterkede skoler skal være en del av en ordinær skole, rene spesialskoler videreføres Vi er skeptiske til en eventuell nedlegging av Tveiterås. Mange av elevene her er søkt inn pga stor mistrivsel på nærskolene, og vi har et klart inntrykk av at foreldrene er fornøyde med tilbudet på skolen. Spesielt elever med psykisk utviklingshemming og et stort behov for sensorisk skjerming vil kunne få det tøft i ordinær skole. 4
Vi er også bekymret for at fagmiljøet/kompetansen for denne elevgruppen vil smuldre opp dersom det splittes opp for så overføres til ordinære skoler. Dette vil også gjøre fagmiljøet mer sårbart for sykdomsfravær eller oppsigelser. Generelt synes det vanskeligere å integrere sterkt funksjonshemmede barn sosialt i nærskolen etter hvert som de blir eldre. Dette henger bl.a. sammen med at spriket øker som følge av at vanlige elevers interesse for «lek» ofte daler kraftig når de begynner på ungdomsskolen og kommer i puberteten. 4. Tidlig innsats og spesialundervisning i skolen Det bør arbeides mer systematisk for å utvikle tilpasset opplæring slik at en kan redusere vedtak om spesialundervisning i 1 4 timer pr. uke. Enig, men vi ser en utfordring når det gjelder elever med spesifikke lærevansker og behov for spesialundervisning i kun et fag - f.eks. matematikk. I slike saker vil vi vanligvis tilrå spesialundervisning av et slikt begrenset omfang. PPT skal være tettere på skolene i alle fasene i prosessen fra det meldes om bekymring for et barn til en eventuell spesialundervisning er i gang. PPT skal legge frem og drøfte funn i utredningen med skolens ledelse/spesialpedagogiske team/kontaktlærer før det konkluderes endelig med mål og tiltak i den sakkyndige vurderingen Vi jobber stort sett slik i dag. Elever skolene er bekymret for drøftes på faste skoledager. Her besluttes det om eleven bør henvises PPT, eller f.eks. om skolens logoped bør utrede først. Vi gir også råd om tiltak som kan prøves ut før man tar stilling til behovet for å henvise. Funn fra utredninger drøftes med skolen, og skolen inviteres (i varierende grad?) også til å skissere et opplæringstilbud som kan ivareta elevens utfordringer. Vi er imidlertid i liten grad involvert i skolens utforming av IOP etter at sakkyndig vurdering er ferdig. Dersom det er tenkt at vi også skal involveres i dette vil det være behov for inngående kjennskap til læreplaner osv. Det vil også ta betydelig tid, saksmengden vår tatt i betraktning. Alle skoler skal ha et spesialpedagogisk team. Spesialpedagogisk team sitt ansvar og rolle må tydeliggjøres og forpliktes. De spesialpedagogiske teamene må støttes med kompetanseheving. Vi er positive til mer samarbeid med skolenes spesialpedagogisk team, men opplever at langt fra skolene har slike team. Det er også høyst variabelt hvor mye kontakt vi har med de teamene som eksisterer. Vi er enige i at det er behov for klarere retningslinjer. 3. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp barnehage Gjennomføre en gjennomgang av søknadsprosedyrer samt innhold og utforming av samarbeidsavtalen mellom PPT/fagsenter og barnehagen slik at styrerne får en bedre innflytelse på bruken av støttepedagog/spesialpedagogisk hjelp. Samarbeidsavtalen mellom barnehage og PPT/fagsenter utformes slik at den regulerer arbeidet til støttepedagogene og samarbeidet omkring den spesialpedagogiske hjelpen For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøster og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. Denne overlater vi til førskoleteamet. 5
Førskoleteam: kommentarer Vedr. punkt 3.1 i høringsnotatet: Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp - barnehage «Gjennomføre en gjennomgang av søknadsprosedyrer og innhold og utforming av samarbeidsavtalen mellom PPT/fagsenter og barnehagen slik at styrerne får en bedre innflytelse på bruken av støttepedagog/spesialpedagogisk hjelp. Samarbeidsavtalen mellom barnehage og PPT utformes slik at den regulerer arbeidet til støttepedagogene og samarbeidet omkring den spesialpedagogiske hjelpen.» Kommentar: PPT Fana opplever at den samarbeidsavtalen som det refereres til ikke involverer den sakkyndige og vi etterspør vår rolle i samarbeidsavtalen, i og med at den omhandler enkeltbarn. Vi opplever videre at det er visse utfordringer i organiseringen og samkjøringen av «styrking av grunnbemanning» i barnehagene. Fagsenterleder sitter i dag alene med vurderingen av hvilke barnehager, og indirekte hvilke barn, som utløser en styrking av grunnbemanning. PPT har ikke anledning til å komme med anbefalinger knyttet til enkeltbarns behov for voksenstøtte, til tross for at storparten av støttepedagogressursen i dag rettes mot barn med spesialpedagogiske behov og oppfølgning. Vi stiller spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig organisering, og om det sikrer helheten rundt enkeltbarns spesialpedagogiske behov. PPT Fana foreslår: når støttepedagog/assistent utfører oppgaver som ligger innenfor det spesialpedagogiske arbeidet knyttet til enkeltbarn, bør sakkyndig vurdering ligge til grunn for tildelingen av støttepedagog. For de barn som ikke er henvist PPT og det ikke foreligger en sakkyndig vurdering, foreslår vi at fagsenterleder vurderer omfang/behov sammen med barnehagens styrer. Evalueringsrapporten av PP-tjenesten konkluderer med at styrere i barnehagene bør ha større påvirkning av ressursbruken i barnehagen. Arbeidsgruppen mener at dette kan sikres ved samarbeidsavtaler. PPT Fana stiller seg bak denne konklusjonen om at det vil være hensiktsmessig med en større lokal forankring i de enkelte barnehager, for hvordan og hvem som tilsettes i slike spørsmål. I de tilfeller hvor barnet som utløser styrking av grunnbemanning ikke har spesialpedagogiske behov, etterlyser PP-tjenesten muligheten for bruk av assistent, heller enn støttepedagog. Vi stiller også spørsmål ved dagens organisering hvor støttepedagogene i større grad knyttes opp mot de bydelsvise fagsentrene heller enn at de har en sterkere tilhørighet til barnehagen hvor de skal utføre et arbeid. En sterkere forankring til barnehagen mener vi vil sikre oppfølging av barnet bedre da dette vil tvinge frem en mer helhetlig ramme og bedre samarbeid rundt barnet der barnet er i hverdagen. Slik ordningen fungerer i dag er turn over og sykefravær et stort problem både for enkeltbarnet og barnehagen. Vedr. punkt 3.2 i høringsnotatet: Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp - barnehage 6
For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøster og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. Målet med disse tverrfaglige (tverretatlig?) teamene oppgis å være et tiltak for å få PPrådgivning tettere på alle barnehagene i bydelen og for der igjennom sikre kvalitet og dialog over eiergrensene. Kommentar: PPT Fana kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen, og opplever god kontakt med de barnehager som har henviste barn i bydelen. Tiltak for å styrke denne kontakten ytterlige må ses i sammenheng med prioritering av ressurser i PP-tjenesten rettet mot barnehager, hos oss 3 stillinger rettet mot 47 barnehager samt overføringsrutiner med Fana bydels vel 22 skoler.. PPT Fana har lang tradisjon for å arbeide systematisk rettet mot førskolebarn, og etablerte eget førskoleteam i 1995, med tverrfaglig besetning. PPT Fana stiller spørsmål ved dette forslaget, både i forhold til hvilke barn som tenkes å ha behov for en slik tverretatlig behandling, foreldres rolle i dette, og hvilke samarbeidsavtaler med barnevern og helsesøstre som foreligger. Det blir videre vist til at det er PPT som skal ha ansvaret for å drive disse tverrfaglige teamene. I tillegg til alle ansvarsgruppemøter, jevnlige samarbeidsmøter samt overføringsmøter krever dette ekstra ressurser for gjennomføring. Vi savner beskrivelse av hvilket arbeid vi skal nedprioritere. PPT Fana ser imidlertid at kontakten mellom barnehager som ikke har henviste barn og som ikke selv initierer kontakt, er liten. Dersom PPT skal ha en rolle overfor disse barnehagene, bør retningslinjer for dette arbeidet dannes. Kommentarer til kapittel 3, «Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i Bergen» i rapporten om Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. «Høringsinstansene kan og komme med generelle kommentarer til rapportens øvrige forslag til strategier og tiltak. Vi ber om at det da henvises til gjeldende kapittel i vedlagte rapport.» Det vises til de følgende 6 vurderinger og forslag, # VURDERINGER OG FORSLAG fagsentrene team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøster og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene spesialpedagogiske hjelpen hvis PPT tilrår assistenter som en del av enkeltvedtaket i den sakkyndige vurderingen med å gjennomføre ordningen gjennom hele året. Dette blir begrunnet med økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT/pedagogisk fagsenter må vurdere vektingen av systemrettet arbeid versus individuelt arbeid. 7
pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn med store og omfattende hjelpebehov. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom de ulike instansene for de barna som har sammensatte vansker og er sterkt hjelpetrengende yrking av grunnbemanningen Generell kommentar til kapittel 3: PPT Fana kjenner seg ikke igjen i de beskrivelser som foreligger, og opplever mest av alt at vårt arbeid som pp-rådgivere i barnehagefeltet i liten grad er beskrevet. Vi etterlyser en bedre beskrivelse av det arbeidet som gjøres, og hvilken rolle Bergen kommune ønsker at sakkyndige skal ha i samarbeidet med fagsenter og barnehager. Det er en gjennomgående utfordring i rapporten at det refereres til PPT/fagsenter under ett, noe som utydeliggjør både roller, oppgaver og mandat i arbeidet med barn med særlige behov i kommunen, som er vidt forskjellige. Vedr. forslag 1: pedagogiske fagsentrene Kommentar: De pedagogiske fagsentrene bør styrkes på den spesialpedagogiske oppfølgningen og muligheter for å drive lavterskeltilbud. Styrking av grunnbemanning (støttepedagoger) bør i større eller fullstendig grad vurderes som en kapitalstøtte etter søknad fra barnehagen. Styrer bør selv ha påvirkningen og organiseringen av disse ressursene. Vedr. forslag 3: spesialpedagogiske hjelpen hvis PPT tilrår assistenter som en del av enkeltvedtaket i den sakkyndige vurderingen Vi ser ikke behov for at Bergen kommune gjør en selvstendig utredning i forhold til bruk av assistent, da Opplæringsloven 2.6.1 er tydelig på at dette kan gjøres når PPT tilrår det. PPT Fana ønsker at sakkyndige i Bergen PPT kan følge Opplæringsloven og gjøre de faglige anbefalinger som vi ser best ut fra barnets behov. Vår rolle som sakkyndig er i dag utfordrende i samarbeid med foreldre, da vi gjentatte ganger må forklare foreldre at Bergen kommune ikke følger opplæringsloven, og at konsekvensen blir at barnets rettigheter er svakere i Bergen kommune enn i andre kommuner i landet. PPT Fana ser det imidlertid positivt at også Bergen kommune ser at bruk av assistent kan være nyttig i enkelte tilfeller, og ser frem til at de hindringer som i dag foreligger i vårt arbeid for å følge opplæringsloven, fjernes. Vedr. forlag 4: melder om vansker med å gjennomføre ordningen gjennom hele året. Dette blir begrunnet med økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT/pedagogisk fagsenter må vurdere vektingen av system rettet arbeid versus individuelt arbeid. Vi i PPT ser etterspørselen av tjenester fra fagsentrene som å stå i sammenheng med de tjenester/kapasitet som PPT har. Dvs at dersom det er god kapasitet hos førskoleteam vil det 8
være mindre etterspørsel til lavterskel, og vice versa. Dette må derfor ses i sammenheng, og ikke som en separat sannhet. Både fagsenter og PPT har utfordringer relatert til vekting av system rettet arbeid versus individuelt arbeid. Systemarbeid gjøres både av fagsenter og av PPT- førskoleteam gjennom individsaker, det er ikke slik at individsaker utelukker et systemisk perspektiv. Det bør avklares hva som inngår i medisinskfaglig hjelp og behandling og hva som inngår i en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn med store og omfattende hjelpebehov. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom de ulike instansene for de barna som har sammensatte vansker og er sterkt hjelpetrengende Dette ser PPT Fana som et kommunalt ansvar på et høyere nivå og det må avklares hvem som skal betale for de tjenester som barn har behov for i barnehagen. Vedr. forslag 6: støttepedagog/styrking av grunnbemanningen Vårt forslag er at dersom en skiller spesialpedagogisk arbeid og styrking av grunnbemanning vil kriterier for tildeling bli tydeligere. Jf. hva opplæringsloven ( 13)sier om barn med funksjonsnedsettelse. Notater fra leder i fagsenteret. Likeverdig tilbud til barn i barnehagen; Bergen kommune skal bidra til et likeverdig tilbud i barnehagen gjennom ulike tiltak. Styrking av grunnbemanningen er en ekstra personalressurs som barnehagen tildeles etter søknad. Kommunen har avsatt midler for å tilrettelegge tilbud i barnehagen der barn med spesielle behov har plass. Hvordan kan dette bli et likeverdig tilbud til barn i Bergen kommune når ressursene er knytt opp bydels vis og ikke fordelt likt til de barna i Bergen som trenger hjelpen mest. Dette føles urettferdig for de foreldre som har barnet sitt i en bydel med mange autister og mange vedtakstimer (stor belastning). De vil oppleve å ikke få hjelp ut fra samme vansken som barn i en annen bydel vil oppleve å få, fordi den bydelen ikke har samme vanskene og vedtakstimene å oppfylle før en kan sette inn styrking i barnehagene. Kan kommunen forsvare en slik ujevn fordeling, som leder for fagsenteret synes jeg det er vanskelig å forsvare. Ressursene må bli fordelt slik at foreldre og barn opplever å bli behandlet på en likeverdig måte uansett hvor de bor i Bergen. Mye av ressursene går til barn med autisme. Hvorfor er ikke TIOBA (trening) nevnt i rapporten.? Lavterskel kan være med på å redusere spes ped. Det burde vært satt av øremerkede midler til lavterskel. Vurdering og forslag fra støttepedagogene. Svar fra s 18 i høringsutkastet. 1. Spesialpedagogene og støttepedagogene skal fortsatt være tilknyttet PPT/de pedagogiske fagsentrene. 9
Ja. Vil ha fagsentre. I fagsentrene burde ressursene flyte. Verdi å ha fagsentre. Fagsentrene sikrer kompetanse og kvalitet, det blir gitt et likt tilbud til barn. Fagmiljøet er viktig. Det er mangel på førskolelærere til å gjøre jobben. Om det blir til at barnehagen skal styre støttepedagogene, forsvinner mye kompetanse fra barnehagene. Støttepedagogene har ansvar for en spesifikk del. 2. For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøstre og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen Positiv ----løsninger som er fleksible. Hva er systemisk tilnærming? Positiv til å sikre kvalitet Fagpersoner drøfter saker anonymt, observasjon av barnegrupper, fora for å drøfte gruppe og individ. 3. Bergen kommune må utrede og ta stilling til om assistenter kan utføre den spesialpedagogiske hjelpen hvis PPT tilrår assistenter som en del av enkeltvedtaket i den sakkyndige vurderingen Hvordan er assistent tenkt? Ja, dersom assistent i kommer i tillegg tenkt ut fra vanske og behov. Assistenter til spes.ped behov kolliderer med Bergen kommunes intensjon om høy kvalitet i barnehagen. Spes ped kompetanse for å gjennomføres av spes.ped. Kvalitetssikring trygghet for foreldre og barnehagen. Barnet må være utredet før en tilrår assistent. 4.Lavterskeltilbudene som fagsentrene gir er etterspurte. Flere fagsentre melder om vansker med å gjennomføre ordningen gjennom hele året. Dette blir begrunnet med økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT/pedagogisk fagsenter må vurdere vektingen av system rettet arbeid versus individuelt arbeid. enig det er positivt. Barnehagen må se hva de selv klarer å løse. Det er mange behov det er pedagogisk personell i barnehagen. Barnehagen og pedagogisk leder må være fleksibel med tanke på barnehagens ansvar. Barnegrupper - Marthe M, systemtenkning, Hva er egentlig system rettet arbeid? 5. Det bør avklares hva som inngår i medisinskfaglig hjelp og behandling og hva som inngår i en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn med store og omfattende hjelpebehov. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom de ulike instansene for de barna som har sammensatte vansker og er sterkt hjelpetrengende. Ja, enig. Avklar hvilken hjelp barnet trenger. Kan det brukes andre personer til arbeidet? Viktig å fordele ansvar, like viktig med faste personer. Ønsker klare regler ad. medisinering og helseoppfølging av barn. 10
6. Det bør vurderes å utarbeide tydeligere kriterier for tildeling av støttepedagog/styrking av grunnbemanningen. ja, det bør utarbeides tydeligere kriterier til tildeling av støttepedagog ressurs. Ja til rangering, i hvert fall til at en kan utelukke noen kategorier. Det må være rom for individuelt skjønn. Vi må gjøre noe med søknadsprosessen. Hva med overgang barnehage skole? Høringsnotat spesialpedagogene: SPØRSMÅL S 18 1. Spesialpedagogene og støttepedagogene skal fortsatt være tilknyttet PPT/de pedagogiske fagsentrene. Enig 2. For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøstre og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen Dette er prøvd tidligere. Vi er i utgangspunktet positiv til dette, uten at det var vellykket. Hvorfor er dette avsluttet dersom det menes detter er kompetanse hevende? 3. Bergen kommune må utrede og ta stilling til om assistenter kan utføre den spesialpedagogiske hjelpen hvis PPT tilrår assistenter som en del av enkeltvedtaket i den sakkyndige vurderingen Er bruk av assistent forenelig med høy kvalitet? Bergen kommune skal satse på høy kvalitet! Er bruk av assistent forenelig med høy kvalitet? Vi mener ikke det. 4.Lavterskeltilbudene som fagsentrene gir er etterspurte. Flere fagsentre melder om vansker med å gjennomføre ordningen gjennom hele året. Dette blir begrunnet med økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT/pedagogisk fagsenter må vurdere vektingen av systemrettet arbeid versus individuelt arbeid. Lovpålagte oppgaver (vedtak) må gjennomføres og da blir lavterskel nedprioritert når det ikke er øremerket tid/penger til dette. Lavterskel må prioriteres høyere. 5. Det bør avklares hva som inngår i medisinskfaglig hjelp og behandling og hva som inngår i en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn med store og omfattende hjelpebehov. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom de ulike instansene for de barna som har sammensatte vansker og er sterkt hjelpetrengende. Enig 6. Det bør vurderes å utarbeide tydeligere kriterier for tildeling av støttepedagog/styrking av grunnbemanningen. Dette vurderes ut fra søknad i dag. Hvilke kriterier bruker pr. i dag? 11
Andre tanker rundt høringsutkastet; Hvordan heve kvaliteten i barnehagene når personalet stadig får flere oppgaver og antall barn øker. Vanskelig for personalet å sette av tid til veiledning, ped lederne i stadig flere møter, medfører større belastning på øvrig personal. Kvalitetsutviklings plan; hvordan gjennomføre, hva innebærer dette? Det henvises ofte til PPT, innebærer dette også fagsenteret? Statlig kompetansesatsing; hva innebærer dette for fagsenteret? Lavterskel fremheves som viktig i rapporten, men dette er en salderingspost så lenge det ikke er øremerkede midler til det. Erfaring fra lavterskeltilbudet kan redusere ant. Henvisninger til PPT. Hva betyr det at styrerne kan være «med å regulere samarbeidet omkring det spes.ped arbeidet? Vi er imot at styrerne skal regulere spes ped arbeidet, men ønsker dem mer synlig i arbeidet rundt barnet. Det er fortsatt viktig med samarbeidsavtaler. Viktig at støttepedagogene har høyskoleutdanning. Justering av ansatte i fagsenteret? i forhold til antall barn, i forhold til typer ansvar (eks autisme), Har det overhode vært noen justeringer. Ikke godt nok kriterier med antall barn i bydelen i forhold til justeringer LIKHETSPRINSIPPET MELLOM BYDELENE. Hvem skal vurdere om barnets miljø er en ressurs? Hva gjør en barnehage til en ressurs? En ressurs er ikke statisk! (f.eks blir personer skiftet ut) Tioba er ikke nevnt i høringsutkastet! Musikkterapi er ikke nevnt i særlig grad. (kun i bisetninger) Logopedi, Logopedene/musikkterapeutene er en ressurs for det enkelte fagsenteret Hva er dette ressurs- senteret det henvises til i høringsutkastet? Hva menes med «ut-tapping» av logopeder på sikt? Dersom logoped blir å finne på ressurs senter, blir ikke dette en motsetning til nærhet til barnet/saken? Kompetanseheving; Hvordan kan en ha en systematisk kompetanseheving når det knapt nevnes hvilken kompetanse de enkelte fagsentre har? 12
Musikkterapeutene som faggruppe ved de pedagogiske fagsentrene Musikkterapi har vært et tilbud ved pedagogisk fagsenter siden høsten 2008, da det ble ansatt en musikkterapeut i 100% stilling ved pedagogisk fagsenter i Fana. I dag har sju av åtte fagsentre ansatt musikkterapeuter, og musikkterapeutene har en samlet stillingsprosent på 640%. I høringsrapporten er musikkterapi kun nevnt som et spesialpedagogisk tiltak på lik linje med blant annet tegn til tale og språk- og begrepsstimulering (s.10). I tillegg til at dette gir et feil bilde av musikkterapitilbudet på fagsentrene, blir det heller ikke nevnt noe annet sted i rapporten. Musikkterapi er en spesialkompetanse som fagsentrene har ønsket, på lik linje med logopedi. Det er en femårig masterutdanning som kombinerer musikkfaglig og helsefaglig kompetanse. Utdanningen har en delt psykologisk og pedagogisk plattform med et ressursorientert fokus. Musikkterapeutene jobber både på vedtak og lavterskel, og arbeidet er rettet mot enkeltbarn individuelt, i mindre grupper og på systemnivå. Musikkterapitilbudet komplementerer arbeidet til spesialpedagogene og logopedene ved de pedagogiske fagsentrene. Vi anser at det arbeidet vi gjør er et viktig tilbud ved fagsentrene og at det musikkterapeutiske arbeidet med god grunn kan bli synliggjort og presisert i rapporten. Musikk har en unik evne til å motivere, gi felleskapsopplevelser, etablere kontakt og fange oppmerksomhet. En musikkterapeut er trent på å kunne tilby samspill- og kommunikasjonserfaringer gjennom musikalsk improvisasjon. Barnet er deltagende i agendaen for hver enkelt sesjon. Det kan handle om å koordinere sanseinntrykk eller møte barnet på det nivået det er. Dette brukes aktivt for å fremme det enkelte barns potensiale og utviklingsmuligheter. Musikkterapeutene har ofte en forankring i interaksjonsteori presentert av bl.a ved Colwyn Trevarthen og Daniel Stern. Pr i dag er det musikkterapeutiske arbeidet et tilbud til førskolebarn. Den musikkterapeutiske kompetanse er særdeles effektfullt for noen barn, og det er synd at disse barna ikke kan få tilbud om musikkterapi i skolen. For den fremtidige spesialpedagogiske planen i Bergen kunne musikkterapi bli en del av det spesialpedagogiske tilbudet i skolen. Turid Anita Granheim Leder PPT Fana 13
14