Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Transkript

1 1 Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PP-tjenesten og Pedagogisk fagsenter i Åsane Denne uttalelsen bygger på bred medvirkning fra alle de ansatte i enheten ved at de forskjellige teamene, samt fagsenteret inkludert støttepedagogene har kommet med innspill og fått anledning til å lese gjennom uttalelse før den ble avgitt. Generelt virker rapporten godt gjennomarbeidet med gode refleksjoner og vurderinger som grunnlag for de tiltak som blir foreslått. Våre kommentarer følger de høringsspørsmålene som høringsnotatet skisserer opp. Andre momenter kommer til slutt. Høringsrapporten er ferdigskrevet, og kan derfor ikke endres. Formålet med de følgende refleksjoner er at disse blir tatt med i det arbeidet som skal gjøres videre innen omtalte områder. Høringsspørsmål 1. A Organisering, innhold og styring av PPT. - Organisering: Iverksette en prosess for å redusere antall kontorer og sikre tydeligere ledelse og styring. Modellen må sikre nærhet til barnehager og skoler og god faglig bredde og fleksibilitet gjennom bruk av kompetanse. Forslaget om å gjennomgå både organiseringsmodell, profil, arbeidsmåter og innhold i PPtjenesten støttes. Et spesifikt mål om å redusere antall kontor virker imidlertid å være i forkant av en slik prosess. Rapporten bygger denne konklusjonen på forslag fremmet i evaluerings-rapport 03/13 fra Høgskolen i Hedmark (HIH), der det blir foreslått en reduksjon til 3 eller 4 kontor. Grunnlagsmaterialet i 03/13 er bl. a gjennomgang av 130 sakkyndige vurderinger ved de 8 PPT-kontorene i Bergen samt en analyse av styringslinjer mellom kontorene og fra eier til tjenesten. Konklusjonen som trekkes på det førstnevnte området er «De sakkyndige vurderingene som inngår i vårt materiale viser ingen klare forskjeller mellom de ulike PPkontorene i Bergen. De fleste forskjellene vi har funnet er små og innenfor hva en kan forvente av kontor i så mange ulike bydeler. Vårt materiale tyder på at barn og unge blir likeverdig behandlet i de ulike bydelene» (s. 23). Antagelsen, og muntlige beskrivelser av store ulikheter kontorene mellom m.h.t de sakkyndige vurderinger finner derfor ingen støtte i de mer objektive dataene fra denne undersøkelsen. Sårbarheten med kontor som har få ansatte, og manglende muligheter for god utnyttelse av ressursene påpekes. Disse synspunkt støttes, og trekker i retning av færre og større enheter.

2 2 Det er samtidig relevant å ha med seg at i nasjonal sammenheng er det ingen små kontor i Bergen. Hva som er et stort nok PPT-kontor til å kunne ivareta de forskjellige hensyn er uklart, og bør derfor utredes videre. Muligens kan kontorstørrelser ut fra slike klare kriterier føre til et høyere antall kontor enn de 3-4 foreslåtte. Styringsutøvelse fra eiers side dokumenteres å være svært uklar, og fremstår som den vesentligste faktoren for å sikre en (fortsatt) tilfredsstillende enhetlig tjeneste. Dette gjelder også endring av tjenesteprofil over mot mer systemrettet arbeid. På side 81 formuleres dette poenget på følgende måte: «Selv om forskjellene i dag ikke er markante, kan det hevdes at dette ikke er på grunn av styringsmodellen, men på tross av denne modellen». Behovet for å etablere klarere linjer fra eier til tjenesten støttes, og det er naturlig at ansvaret, og dermed en stilling til dette formålet, legges sentralt i kommunen, f. eks. som en egen områdeleder. I høringsrapporten og i rapporten fra HIH påpekes som en viktig side ved PPT virksomhet nærhet til brukerne. Uansett organisasjonsmodell bør dette vektlegges sterkt, slik at denne nærheten/samhandling og god lokalkunnskap ikke blir svekket. Med bakgrunn i nevnte forhold foreslår PPT/fagsenteret i Åsane at den første linjen i høringsspørsmålet omformuleres til «Iverksette en prosess for å sikre tydeligere ledelse og styring». Ved å ta vekk den eksplisitte målsetningen om å redusere antall kontor vil det videre arbeide bli mer sentrert rundt disse hovedmålene. Kontorstørrelse og antall enheter blir derved en konsekvens og et virkemiddel, hvilket det etter vår mening bør være, og ikke et mål i seg selv. Høringsspørsmål 1. B Fagsentrene: - Organisering av fagsentrene må sees i sammenheng med valg av løsning for PPtjenesten. Fagsentrene bør beholdes som en del av PP-tjenesten. Forslaget støttes. Høringsspørsmål 1. C Videreutvikling av systemkompetanse: - Iverksette en prosess for å heve systemkompetansen i PPT. Målet er at PPT i større grad bidrar til tidlig innsats og arbeider forebyggende for å bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet for alle barn. Dette innebærer: o å skape en felles forståelse og et felles begrepsapparat av hva systemrettet arbeid er, og implementere dette i BBS. o å utvikle kompetanse i PPT om barnehage og skole, slik at de kan være tettere på

3 3 De nasjonale føringene for det systemrettede arbeidet i PPT er presisert i Opplæringsloven 5-6. «Pedagogisk-psykologisk teneste»: «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.» Det første strekpunktet utvider dette mandatet til å gjelde alle barn. Kommunen har anledning til å utvide arbeidsoppgavene til tjenesten. Velges en slik tilnærming må også disponeringen av bemanningen, og eventuelt en utvidelse av denne, vurderes nærmere. Systemarbeid i barnehager og skoler beror ikke utelukkende på de faglige ferdigheter som ligger i PP-tjenesten, men vel så mye i hvilken utstrekning brukerne etterspør slike tjenester. For å kunne oppfylle målet må barnehager og skoler utvikle sin bestillerkompetanse. Ansvaret her ligger på den enkelte enhet og på eier. Videre samarbeid for å nå skisserte mål må derfor innbefatte disse perspektivene. Økning av tjenestens systemkompetanse støttes. De to kulepunktene støttes også. Høringsspørsmål 1. D Kvalitetsutviklingsarbeid - Legge til rette for at PPT i større grad kan være aktiv deltaker i kvalitetsutviklingsarbeidet i BBS Forslaget støttes. Det er et stort antall barnehager, totalt rundt 35, i bydelen. Ressursmessig vil det kreve svært mye for PPT å delta aktivt på alle disse arenaene. Disponering, og eventuell utvidelse av bemanningen i førskoleteamene må derfor vurderes i det videre arbeidet. Høringsspørsmål 2. Spesialskoler/forsterkede skoler, herunder tilbudet i og på tegnspråk - All opplæring i- og på tegnspråk i Bergen kommune bør styres til Nattland skole som tilrettelegges som en skole for hørselshemmede. Dette gjelder opplæringen for de hørselshemmede elevene som har valgt tegnspråk som førstespråk. - Alle forsterkede skoler skal være en del av en ordinær skole, rene spesialskoler videreføres ikke. Forslagene støttes.

4 4 En modell der alle spesialskoler skal legges ned og tilbudet ved forsterkede skoler bygges opp forventes å øke den totale spesialpedagogiske kompetanse i kommunen. Rapporten vektlegger på s. 50 at de forsterkede skolene også skal være ressurssentre som gir veiledning til nærskoler. Denne funksjonen anses som svært vesentlig. Klare retningslinjer og strukturer for slik kompetansespredning bør opprettes, der målsettingen på sikt er at alle barn skal kunne få et tilfredsstillende opplæringstilbud på sine lokale skoler. Høringsspørsmål 3. A Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp barnehage - Gjennomføre en gjennomgang av søknadsprosedyrer og innhold og utforming av samarbeidsavtalen mellom PPT/fagsenter og barnehagen slik at styrerne får en bedre innflytelse på bruken av støttepedagog/spesialpedagogisk hjelp. Samarbeidsavtalen mellom barnehage og PPT utformes slik at den regulerer arbeidet til støttepedagogene og samarbeidet omkring den spesialpedagogiske hjelpen. PP-tjenesten har ikke samarbeidsavtaler med barnehagene når det gjelder bruken av støttepedagoger/spesialpedagogisk hjelp. Dette følger av lovverket, og betegnelsene PPT/fagsenter og PPT er derfor ikke korrekt i denne sammenhengen. Avtalene gjelder mellom fagsenter og barnehagene, og begrepsanvendelsen bør være i tråd med dette. Søknader fra barnehagene om behov for økning av grunnbemanningen skal beskrive barnets vansker og behov samt hvorfor dette ikke kan bli ivaretatt innen barnehagens egne ressurser, hvordan det nå tilrettelegges for barnet, og hvordan eventuell ekstraressurs er tenkt brukt. Barnets sterke sider bør komme bedre fram. Beskrivelsen av barnehagens nåværende tilretteleggelse, og hvordan ressursen de søker om er tenkt brukt er ofte svak. Retningslinjer for å bedre kvaliteten på disse punktene er vesentlige å etablere/presisere for å øke kvaliteten på søknadene. Styrer søker om økning av grunnbemanningen for å kunne inkludere barn med spesielle behov. Når tildelingen er gjort utformes det en samarbeidsavtale mellom fagsenterleder og styrer om den konkrete anvendelsen av disse ressursene. Styrers medvirkning er dermed allerede ivaretatt. Det fremstår derfor som uklart hva som ligger i formuleringen «at styrer får en bedre innflytelse på bruken av støttepedagog/spesialpedagogisk hjelp». Når dette ønsket er fremsatt fra noen styrere (referert i rapporten fra HIH) er det et behov for avklaring av roller, men dette er noe annet enn en målsetning som er formulert i høringsspørsmålet. PPT/fagsenter i Åsane forslår derfor at refererte avsnitt blir tatt vekk, og at den første setningen under 3 A slutter med «mellom fagsenterleder og styrer i barnehagen». Eventuelt behov for ytterligere avklaring av roller vil være ivaretatt i forslaget om gjennomgang av søknadsprosedyrer og samarbeidsavtalen.

5 5 Høringsspørsmål 3. B - For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøster og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. Tverrfaglige team, tilsvarende helseteam på skolene, er et godt tiltak. På samme måte som for skoler bør ansvaret for innkalling, referatskrivning m.m. ligge der hvor barnet faktisk oppholder seg, og ikke hos en av de deltakende instansene. «PPT har ansvaret for møtene» foreslåes erstattet med «Styrer har ansvaret for møtene». Høringsspørsmål 4. Tidlig innsats og spesialundervisning i skolen - Det bør arbeides mer systematisk for å utvikle tilpasset opplæring slik at en kan redusere vedtak om spesialundervisning i 1 4 timer pr. uke. - PPT skal være tettere på skolene i alle fasene i prosessen fra det meldes om bekymring for et barn til en eventuell spesialundervisning er i gang. PPT skal legge frem og drøfte funn i utredningen med skolens ledelse/spesialpedagogiske team/kontaktlærer før det konkluderes med endelig med mål og tiltak i den sakkyndige vurderingen - Alle skoler skal ha et spesialpedagogisk team. Spesialpedagogisk team sitt ansvar og rolle må tydeliggjøres og forpliktes. De spesialpedagogiske teamene må støttes med kompetanseheving. Tiltakene støttes. PPT/fagsenter i Åsane Vidar Ottesen Leder PPT-Åsane Trine Hansen Fagsenterleder- Åsane

6 6 Andre kommentarer til rapporten s. 14; «Foresatte til barn som ikke går i barnehage kan henvises direkte til PPT». Formuleringen kan gi inntrykk av at barna må være uten barnehagetilbud for at foresatt skal kunne henvende seg direkte til PP-tjenesten. Slike formelle begrensninger finnes ikke i lovverket eller i etablert praksis. Setningen bør derfor omformuleres for å unngå misforståelser. s. 15; «Saksbehandlingstiden gjelder fra henvisning til PP-tjenesten til et enkeltvedtak er fattet». «sakkyndig vurdering skal være ferdig innen 3 måneder». Veilederen om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) omtaler saksbehandlingstid på sidene 66 og Det blir fastslått at disse forhold ikke omtales i Opplæringsloven, og at denne derfor må suppleres med Forvaltningslovens regler. Videre presiseres det at «Disse vil gjelde for hele prosessen, fra skolen starter vurderingen av om eleven har behov for spesialundervisning og til enkeltvedtaket er fattet. PP-tjenesten er et ledd i utredning av saken» (s. 66). Videre står det på s. 77 at «I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for lang saksbehandlingstid». Den utredning Veiledere gir virker ikke å harmonere med formuleringen i høringsrapporten. I sistnevnte blir saksbehandlingstiden definer fra henvisning til PPT til vedtaket foreligger. Leddet vedrørende «fra skolen starter vurderingen av om eleven har behov for spesialundervisning» er ikke tatt med. Det foreligger i dag ingen sikker datofesting for når prosessen starter på skolenivå, og derved hvor lang tid det tar før henvisningen til PPT finner sted. Klarere prosedyrer bør innføres. Sitatet fra høringsrapporten gjelder barn i førskolealder, mens avsnittene fra Veilederen gjelder barn i skolealder. Prinsippene antas likevel å være gyldige for førstnevnte gruppe, da Veilederen på s. 7 slår fast at «Saksgangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder vil være tilnærmet lik saksgangen i en sak om spesialundervisning». Setningen i høringsrapporten foreslåes omformulert i tråd med føringene gitt i Veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. s. 15; «Det er foreldre/foresatte som søker om spesialpedagogisk hjelp». Utsagnet kan oppfattes som at foreldrene må søke om spesialpedagogisk hjelp for at barnet skal bli vurdert i forhold til behov for dette. I Veilederens beskrivelse av «gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp» på side 8 står det at «Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.»

7 7 Dette innebærer at foreldre kan søke om spesialpedagogisk hjelp, men at det ikke er nødvendig. Juridisk holder det at de gir barnehagen et samtykke om henvisning til PPT, og at de samtykker til at den spesialpedagogiske hjelpen igangsettes. Det foreslås at høringsrapporten rettes opp i tråd med de angivelser som er gitt i Veilederen. s. 15; Ved omtalen av hva vedtaket skal inneholde bør også orientering om klagemuligheter være med. s. 23; «Skoleåret fikk av elevene i bergensskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak». Dette tallet er vel i høyeste laget? s.27; Figur 1 «Saksgang for elever med særskilte behov» gir en grei oversikt, men mangler ett vesentlig punkt. Når foreldre krever at det blir foretatt en sakkyndig vurdering «skal kommunen tilmelde saken til PP-tjenesten og kommunen må fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning» (Veilederen s. 51.). Denne linjen direkte til PPT, utenom prosedyren med enkeltvedtak på skolenivå er ikke tatt med i figuren. s. 33; «(se også kapittel XX om PPT)» = kapittel 7? s. 44; For ansatte i PPT skrives det at «Når spesialistutdanningen er avsluttet oppjusteres lønnen». Som en generell regel er dette ikke riktig. Personlige forhandlinger må til for å oppnå en slik lønnsregulering, og erfaringen er at resultatet er varierende, fra lønnsøkning til ingen endring. For en del år tilbake ble det fremsatt et ønske fra PPT-lederne om automatisk lønnsopprykk til spesialister, men en slik ordning er ikke gjennomført. s. 45; Beskrivelse av at det ble utarbeidet felles maler for sakkyndighetsarbeid i forbindelse med innføring av felles database for PPT-kontorene er ikke korrekt. PPT-lederne utarbeidet disse i etterkant av nytt lovverk på slutten av -90 tallet, og alle kontorene brukte dem fra begynnelsen av forrige ti-år. Malene var derfor i bruk mange år før den felles databasen ble etablert, og selvsagt lagt inn i denne. s. 46; Samtaletilbudet for fremmedspråklige elever betegnes som systemarbeid. Tiltaket er rettet direkte mot enkeltelever, i likhet med mye av det arbeidet PP-tjenesten ellers gjør. Innretningen som et lavterskeltilbud gjør det ikke mer systemisk enn annen virksomhet. I fotnote 10 på s. 29 og i fotnote 15 på s. 41 defineres de tilsvarende begrepene «systemperspektiv» og «systemrettet arbeid» med klar vektlegging av et organisasjonsutviklingsfokus det omgivelsenes påvirkning av enkeltindividet er sentralt. Rapporten kan derfor oppfattes som inkonsekvent i språk- og definisjonsbruk. I rapporten fra HIH fremkommer det at PP-tjenesten, og kommunen, trenger å bli mer enhetlig i bruken av hva systemrettet arbeid faktisk er, og det påregnes derfor en videre prosess i denne sammenheng der vi forhåpentligvis kommer frem til klarere forståelse og

8 felles oppfatning av hvordan vi skal anvende disse begrepene i PP-tjenestens arbeid og i offentlige dokumenter. 8