STATUSDOKUMENT FAGGRUPPE HELSE PR. 20.01.16 Mandat: Fokus: Nettverksmodellen, en videreutvikling av denne. I tillegg beskriv hvilke områder i porteføljen som egner seg for vertskommunesamarbeid. Status kapasitet og kompetanse. Vurdere hva det er å vinne på et mer strategisk og forpliktende samarbeid. Her må man ha fokus på gevinstrealisering. Arbeidsgruppen har sett på følgende: - Hvilke utfordringer helse- og omsorgssektoren står overfor i fremtiden i et nasjonalt perspektiv. - Hvilke utfordringer helse- og omsorgssektoren står overfor i fremtiden i et lokalt perspektiv. - Prioriterte områder til videre utredning for vertskommunemodell (evt. kommunesammenslåing) på kort sikt - Områder aktuelle for videre utredning for vertskommunemodell (evt. kommunesammenslåing) på lengre sikt. Det foreligger flere forslag til områder hvor det er mulig å samarbeide. En samlet oversikt foreligger senere i dokumentet. Faggruppen har pga. det knappe tidsaspektet i utredningsarbeidet kun foretatt en begrenset swot-analyse på områder det er enighet om å utrede på kort sikt. Problemstillinger knyttet til samarbeid tilknyttet vertskommunemodellen ( 28) innen fagfeltet: Faggruppen fremmer flere argumenter knyttet til hvorfor det er utfordrende å foreslå samarbeidsområder som er aktuelle for vertskommunemodell. Helse og omsorgssektoren er et sammensatt område hvor alle tjenester har store krav til koordinering. Det er derfor ikke alltid mulig å foreslå enkeltområder for et mer forpliktende samarbeid uten at disse områdene også griper inn i andre deler av tjenesten. Tjenester som ivaretas via vertskommunemodell kan oppleves som «på utsiden» av den daglige kommunale drift, og står i fare for å ikke bli inkludert i helhetsbildet av de kommunale tjenester. Dette kan også vanskeliggjøre økonomistyring av tjenestene, distanse til tjenester kan føre til at det blir vanskeligere å holde oversikt over tilbudet. Kommunen kan risikere en dyrere tjeneste hvis ikke utnyttelse av alle ressurser ses i sammenheng. Det er særlig utfordrende med nærhetsprinsippet (til brukere) i helse- og omsorgstjenester, dette er utfordringer som antakeligvis ikke er like betydelige i de andre faggruppene. Dette gjelder både nærhet fra behandler til bruker, og nærhet fra innbygger / bruker til beslutningsmyndighet. Faggruppe Helse tilknyttet Lister3 utredningen vil i utgangspunktet ikke anbefale et samarbeid ut fra 28 med begrunnelse i nevnte problemstillinger. Et vertskommunesamarbeid vil på enkeltområder kunne løse begrensede problemstillinger, men samarbeidet vil etter gruppens mening ikke løse utfordringene skissert som hoved premisser i Lister3 samarbeidet: «Som premisser for forslaget om å utrede en Lister3-modell ligger antakelsene om at kommunene i årene framover vil bli tildelt et større oppgaveansvar både mht. omfang og 1
kvalitet at det vil bli økte krav til kompetanse og profesjonalitet innenfor de ulike tjeneste- og utviklingsområdene og at en opplevd knapphet både i form av økonomi og tilgjengelig arbeidskraft vil bety enda større vekt på effektiv ressursbruk og -utnyttelse enn i dag.» Utfordringsbildet: Hovedutfordring på lang sikt: Demografisk utvikling, en dobling av andel eldre over 67 år mellom 2030-2040. Krever at en svært høy andel av fremtidens unge utdanner seg innen helse hvis dagens tilbud skal opprettholdes dette er urealistisk. SSB: Behov for personell innen helse og omsorgsyrker til 2035: Med forutsetningene i referansebanen for både tilbuds- og etterspørselssiden kan det bli en underdekning for alle gruppene av helsepersonell samlet på omtrent 76 000 årsverk mot slutten av framskrivingsperioden. Legges etterspørselssidens høyalternativ til grunn, kan underskuddet bli på hele 136 000 årsverk i 2035. Økningen i etterspørselen blir sterkest for de personellgruppene som i stor grad er sysselsatt innen pleie- og omsorg eller i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder særlig for helsefagarbeidere og sykepleiere, med en forventet underdekning på henholdsvis 57 000 og 28 000 årsverk i referanse- alternativet. Det utdannes altfor få helsefagarbeidere til å møte de økte behovene. Andel eldre øker = flere kombinasjonssykdommer krever flere komplekse tiltak. Andel eldre øker = flere demente Andel personer som innad i egen familie som tar seg av sine eldre synker (betydelig del av tilbudet i dag). Andre næringer i samfunnet har også utfordringer som kan kreve flere ressurser, disse konkurrerer med behov for ansatte innen helsesektor. Innvandring: I en lenger periode krever dette mer ressurser, før innvandrerne selv blir en ressurs. Nasjonale føringer setter høyere krav til kompetanse, mer komplekse oppgaver, flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, uten at det følger ressurser med. Fokus på institusjonsplasser (fra statlig hold) Sektoren går inn i en periode som krever omstillinger, det i seg selv er en utfordring. Nåtidens utfordringer lokalt i Lister3: Rekrutteringsutfordringer Kompetanseutfordringer, noen områder har for få brukere til at en kan opprettholde god kompetanse isolert Sårbare tjenester, få som jobber innen enkelte områder. Må ha ytterligere fokus på forebyggende tiltak, lærings og mestringstjenester. Men det kan være utfordrende å rekruttere målgruppene. Det brukes mye tid til forflytting enten av personell eller brukere, må finne løsninger som er ressurssparende. Flyktningsituasjonen med behov for helsetjenester. Oppgaveoverføring fra SSHF jmfr tolkninger av samhandlingsreformen og forventninger om at kommunene skal ta flere oppgaver. For å kunne oppnå gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester må det foregå et innovasjons- og fornyingsarbeid i kommunene. 2
Konkrete områder fra nasjonale føringer som kommunene må følge opp: Alle kommuner skal ha ansatt psykolog fra 2020 (senest). Kommunene vil få mer ansvar innen rehabiliteringsfeltet Kommunene vil få mer ansvar innen Lærings og Mestringstilbud Kommunene skal ifølge Folkehelsemeldingen etablere et program for folkehelsearbeidet hvor det skal legges særlig vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. En dreining av ressursene i retning av forebyggende arbeid og tidlig oppfølging er også en forutsetning man finner igjen i Samhandlingsreformen. St.meld.nr. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet påpeker at psykiske plager og rusproblematikk er blant de største helseutfordringene i Norge. Områdene er høyt prioritert på nasjonalt plan, og det varsles store endringer hvor kommunene vil få ansvar for en større andel av forebyggings- og behandlingsansvaret for disse brukergruppene. Opptrappingsplan for rusfeltet (2,4 milliarder kr. over fem år 2016-2021), hvor det vil ligge føringer om å prioritere bolig, arbeid og aktivitet samt forebyggende tiltak. o Kommunene må stå klare med bolig og oppfølging til pasienter som skrives ut fra rusbehandling (Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også innenfor psykiatri og rus) Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også innen psykisk helse. Økende grad av asylsøkere, kompetanse innen migrasjonshelse og økt krav til bosetting av flyktninger Demografiske utfordringer søkes løst ved bruk av velferdsteknologi Betalingsplikt for utskrivningsklare pas innen psyk / rus, muligens fra 2017. Unngå silo-tjenester økt samarbeid mellom ulike kommunale tjenester (st.m.26) Koordinerte og sammenhengende tjenester (st. meld. 26) Nærhet til tjenester (st.meld. 26) Økt brukermedvirkning og brukerfokus med utgangspunkt i brukerens egne mål (st. meld. 26) Forslag til videre utredning: Med bakgrunn i tjenester som er oversiktlige og avgrenset har en samlet faggruppe foreslått videre utredning av følgende tjenester for vertskommunesamarbeid: - Psykolog tjenester - Kommunelege, herunder også miljørettet helsevern og smittevern. - Jordmortjeneste Fagruppen har valgt å utføre en swot-analyse fra følgende mal, fullstendig analyse foreligger i vedlegg 1. STYRKER SVAKHETER MULIGHETER / MÅL TRUSLER FORUTSETNINGER Nå situasjon Ressursbruk Kompetanse Oppgaver Sammenheng med andre tjenester Alternativ 1 Ingen endring, situasjonen om 10 år (nullalternativ) Alternativ 2 Vertskommunemodell 28 Alternativ 3 Kommune - sammenslåing 3
I tillegg til de tre områder nevnt over ønsker Kvinesdal og Flekkefjord å prioritere utredning av følgende områder på kort sikt hvis kommunene velger å gå videre med samarbeid (uavhengig av om 28 samarbeid eller modell for kommunesammenslåing velges): - Etablere en interkommunal enhet for Folkehelse, fagutvikling og innovasjon (etter modell fra Helsenettverk Lister) - Felles ressurs innen velferdsteknologi, med særlig ansvar for kompetanseheving ved innføring av teknologi i de enkelte kommunene. Herunder også bestiller-kompetanse. Området må ses i sammenheng med etablering av evt. interkommunal enhet. - Felles ressurs innen folkehelse for å foreta felles innhenting og utarbeidelse av aktuell statistikk, oversikt over utfordringer knyttet til området folkehelse samt årsaks- og virkningsforhold. Området må ses i sammenheng med etablering av evt. interkommunal enhet. - Felles psykiatri- og rustjeneste (etter modell fra barnevernet), med utgangspunkt i St.meld.nr. 26 Primærhelsemeldingen. Forslag til modell for interkommunal enhet er beskrevet i vedlegg 2. 4
OMRÅDER AKTUELLE FOR ET MER FORPLIKTENDE SAMARBEID. PRIORITERTE OMRÅDER FOR VIDERE UTREDNING (KORTSIKTIG) OMRÅDER HVOR DET ER ØNSKELIG MED SAMARBEID MED FOKUS PÅ VERTSKOMMUNEMODELLEN 28. Psykologtjeneste Kommunelegetjeneste, inkludert miljørettet helsevern og smittevern. Jordmortjeneste Flekkefjord og Kvinesdal ønsker i tillegg å utrede - Interkommunal enhet for folkehelse, fagutvikling og innovasjon - Felles ressurs velferdsteknologi - Felles ressurs folkehelse - Felles psykiatri og rus tjeneste. Faggruppe Helse tilknyttet Lister3 utredningen vil i utgangspunktet ikke anbefale et samarbeid som i baseres på et vertskommunemodellen. Hvis det likevel besluttes at en i et Lister3 samarbeid skal jobbe videre ut fra vertskommunemodellen foreslår Faggruppe Helse følgende områder for videre utredning på lenger sikt: OMRÅDER FOR VIDERE UTREDNING (LANGSIKTIG, IKKE PRIORITERT REKKEFØLGE) Legevakt Frisklivssentral Frivilligsentral Korttidsavdeling / Tjeneste for korttidsplasser Felles enhet for brukere med demens / langtidsavdeling KØH (sammenheng med korttidsopphold og sammenheng tilbud innen somatikk / psykiatri) Forvaltning, tildeling av tjenester. Herunder også felles tjeneste for vurdering og tildeling av praktisk bistand (BPA). Opprettelse av ulike fagspesifikke team med spisskompetanse, herunder - Team for barn med spesielle behov, også avlastning. - Team tilknyttet rus og tvangstiltak med tilhørende saksbehandling - Team tilknyttet alderspsykiatri - Team for oppfølging av kombinasjonslidelser psykiatri (PU, psykiske lidelser og rus. - Rehabiliteringsteam f.eks. etter slag, hofteoperasjoner og geriatrisk rehabilitering. Forsterket botilbud til personer med Rus og Psykiatri lidelser (ROP). Felles kapasitetsoversikt og flytende utnyttelse av ledige utleieboliger. Felles ressurs innen folkehelse (Innhenting av statistikk, oversikt over utfordringer knyttet til folkehelse, årsaks- og virkningsforhold). Ferie- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede Felles tilbud innen helsetjenester til flykninger og asylsøkere. Kan også ses i sammenheng med tilbud fra psykiatritjeneste. Felles ressurs innen velferdsteknologi, med særlig ansvar for kompetanseheving ved innføring av teknologi i de enkelte kommunene. Herunder også bestillerkompetanse. Kompetanse-hevingsplan og felles søkeprosesser knyttet til søknader om midler. Ses i sammenheng med en evt. Interkommunal enhet. Lærings- og Mestringskurs, må ses i sammeheng med Frisklivs- og Frivilligsentraler. Brukerråd innen psykisk helse og rus. 5
Interkommunal enhet / avdeling for folkehelse, fagutvikling og innovasjon. Legetjeneste, vurdere fastlønnede leger. Psykiatri- og rustjeneste (etter modell fra barnevern) Ettervern - Tjenestetilbud - Aktiviteter - Bolig - Arbeid Det er i hovedsak de samme utfordringer og muligheter som identifiseres på alle foreslåtte samarbeidsområder. Faggruppe Helse velger derfor å utforme Swot analyse hvor alle generelle momenter fremkommer, med påfølgende fagspesifikke merknader på slutten av oversikten (vedlegg 1). 6