Oppfølging av alvorlige hendelser Fagdag om alvorlige, tilsikta hendingar i skulen Fylkesmannen i Hordaland Onsdag 13. april 2016 Ressursperson: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen www.krisepsyk.no
Vår fagkunnskap bygger på mer enn 25 års erfaringer fra større ulykker og katastrofer i og utenfor Norge: Flyulykken på Torghatten 1988 Helikopterulykke på bolig-plattform ved Gullfaks C 1988 Bussulykken i Måbødalen 1988 Partnair ulykken 1989 West Gamma havariet 1990 Flyulykken i Namsos 1993 Gisseldramaet på Torp 1994 Estonia forliset 1994 Flyulykken på Svalbard 1996 Norneulykken helikopterhavari 1997 Politidrapene på Austbø 1998 Diskotekbrannen i Gøteborg 1998 Flyulykken på Stord 1998 Sleipner havariet 1999 Åsta-ulykken 2000 Rocknes havariet 2004 Nokas-ranet 2004 Hatlestad raset i Bergen 2009 To politidrap 2010 «22. juli» terroren 2011 Terroren i Algerie 2013 Ny terror i Algerie 2016 Forskjellige katastrofehendelser og krigsområder rundt om i verden
«Når røyken har lagt seg» «Det er når det hele er over, det begynner for dere!» Begynnelsen på et dikt skrevet som takk til innsatsmannskapene etter Åsta-ulykken i 2000
Kritiske hendelser Vanlige etterreaksjoner: Hendelsen fortsetter «i personen»: Vedvarende høy beredskap større sårbarhet Overfokusering på alt som ligner (assosierte stimuli) Sterkt ubehag ved alt som ligner (assosierte stimuli) Gjenopplevelser flashbacks ubehagelige tanker «Avoidance atferd» Kan utvikle negativt selvbilde: Forstår ikke egne reaksjoner Makter ikke å formidle egen virkelighet Kan oppleve lite forståelse fra andre Begynner å klandre seg blir defensiv deprimert Atferdsendringer begynner å manifestere seg: Passivitet rastløshet konsentrasjonsproblemer - depresjon Sosial isolasjon
Kjente ettervirkninger hos uskadde overlevende etter store ulykker og katastrofer: Øket sykelighet over tid: Lange sykemeldinger Behov for adekvat behandling For noen: Uførhet Avbrutt skolegang forsinkelser i utdanning Arbeidsrelaterte problemer Sosiale problemer belastninger for berørte familier En dokumenter reduksjon i livskvalitet Samfunnsøkonomisk er dette kostbart!
Hvilken hjelp ønskes: Tidlig hjelp hjelp rett etter hendelsen Aktiv hjelp hjelp som streker seg ut Informasjon: om hendelsen om hva som skal skje nå om mulige reaksjoner om muligheter for hjelp Tilgjengelig veiledning i viktige spørsmål Kontinuitet i hjelpeapparatet Hjelp over tid Muligheter til å snakke med andre rammede eller noen som har opplevd noe lignende Fra «22. juli» forskningen ved Senter for Krisepsykologi
Og hva er det vi planlegger oppfølging etter? Små eller store hendelser? Hendelser som rammer få eller mange? Brann ulykker i skolegården bygningskollaps? Trafikkulykker? Skoleskytinger? Etter «22. juli» vet vi at det utenkelige også kan ramme oss!
De siste 25 årene hva har vi lært: Bistand må gis umiddelbart og være oppsøkende Oppfølgingen må vare lengre Bistand må være faglig basert Definisjon av rammede nødvendig Definisjon av rammede må utvides Familieperspektiv Hjelpere må også få oppfølging Lokale ressurser må registreres og brukes Relevant opplæring er ofte nødvendig sikre kompetanse Psykososiale beredskapsplaner må: Være fleksible Må oppdateres kontinuerlig Ansvar må være tydelig og avklart
Prinsipper for oppfølging etter kritiske hendelser: Lag standard prosedyrer Umiddelbar støtte og hjelp Oppsøkende tilnærming være proaktive Tilgjengelighet og fleksibilitet Fokus på mestring og normalisering Familieperspektiv Målsetting: Støtte Forebygging IKKE behandling
Organisering av gode oppfølgingsrutiner: Kartlegg og utred behovet: Hva kan skje hos oss? Hvilke situasjoner/scenarier bør vi forberede oss på? Hvilke ressurser er tilgjengelige trenger vi mer? Om nødvendig sikre faglig kompetanse Lage differensierte tiltak: Sikre realistiske og gjennomførbare prosedyrer Samtrening mellom ulike etater Sikre opplæring av ledere Utvikle og etablere faste rutiner: Avklar ANSVAR sikre evaluering
Psykososiale beredskapsplaner Viktig å ha utarbeidet på forhånd: Materiell og systemer for loggføring Skriftlig informasjonsmateriell om vanlige reaksjoner hos voksne og hos barn også hos hjelpere Sjekklister over: Alle oppgaver som bør løses Prioritering av oppgaver Hvordan ulike funksjoner skal bemannes Klare rutiner for oppfølging og tilbakemelding Oversikt over lokale og sentrale ressurser: Personell med spesiell kompetanse (barn, media) Tolketjeneste Praktiske ressurser Kontaktpunkter (tlf. nummer, e-post)
Psykososiale beredskapsplaner Viktig de første timene og dagene: Psykologisk og fysisk omsorg for å dempe aktivering Kontakt og gjenforening med de nærmeste Sikre gode systemer for loggføring Oversikt over samtlige tilgjengelige ressurser Ha tilgjengelige lokaliteter for mottak Ha separate samlingsrom for overlevende og etterlatte Sikre gode avløsningsrutiner og sikre avdekking av ubemannende funksjoner Sikre god informasjonsflyt til rammede
Proaktivt krisearbeid: Innebærer at straks vi har identifisert en hendelse rykker vi ut og tilbyr hjelp til rammede Krever at hjelpen er nær og tilgjengelig At vi definerer rammede vidt inkluderer familien, arbeidsplassen, venner m.fl. Krever kontinuitet i hjelpen blant hjelpere At oppfølgingen varer over tid Om kriseteamene overfører bistandsarbeidet til andre må man sikre at overføringen blir tilfredsstillende Krever godt tverrfaglig samarbeid
Psykososiale beredskapsplaner Til slutt en liten påminnelse: Planverket må hele tiden oppdateres: Sørg for å følge med på internasjonal utvikling Sjekk varslingslistene: er de a jour? Samkjør og tren sammen med samarbeidspartnere Aldri lage oppfølgingsplaner bassert på kun en hendelse Evaluer regelmessig kontroller og sjekk ut om prosedyrene fungerer