Faun rapport

Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei

Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag for kommunen sitt arbeid med målsetninger for hjorteviltforvaltning og rettighetshaverne sitt arbeid med å rullere bestandsplaner. Takk til alle jegerne for innsamling av et svært bra tannmateriale. Det har vært en glede å få arbeide med et nær komplett materiale. En særlig takk til Kjell Ove Hovde i Sigdal kommune som har vært vår kontaktperson. Skitt jakt 2010! Fyresdal 05.02.2010 Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Anne Engh Nylend. Fremtenner fra elgku skutt i Marker i Østfold i 2009. 2

Faun rapport 002-2010: Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgiver: Sigdal kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: 01.12.2009 Prosjektslutt: 10.02.2010 Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Sigdal 2009 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden 1987-2009. Elgtettheten etter jakta 2009 er beregnet til rundt 750 elg. Bestandskondisjonen er stabil på et noe lavere nivå enn ønsket. Vi råder til å øke jaktuttaket noe for å redusere elgtettheten og skape grunnlag for en forbedret bestandskondisjon. Sammendrag: Norsk Dato: 05.02.2010 Antall sider: 23 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no E-post: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefaks: 35 06 77 09 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: leg@fnat.no Telefon: 35 06 77 01 Telefaks: 35 06 77 09 3

Innhold Sammendrag...5 Materiale og metode...6 Materiale...6 Metode...6 Resultat...8 Hovedtall for de skutte elgene 2009...8 Vekt- og gevirutvikling med alder...9 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m....12 Bestandskondisjon...14 Naturlig dødelighet...17 Kostnader ved høy elgtetthet...18 Diskusjon...19 Konklusjon...23 Vedlegg...24 4

Sammendrag Aldersregistrering I alt ble det skutt 319 elg i Sigdal i 2009, 159 okser og 160 kyr inkludert kalv. Det er samlet inn tannkonvolutter fra i alt 264 elg. Av disse var det ett fallvilt, en med i stykker kokte tenner og 6 konvolutter fra kalv. Vi hentet også kalvvekter fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) for 52 kalver som ikke var levert tannkonvolutt for. Den eldste kua var 20.5 år, mens den eldste oksen var på 17.5 år, noe som er en svært høy alder for elgokser. Elgtetthet og bestandsstruktur Fra 1987 til 1993 økte elgtettheten kraftig i Sigdal. Fra en beregnet elgtetthet under 800 elg etter jakt til en beregnet tetthet rundt 1300 elg etter jakt. Fra 1993 til 99 ble tettheten redusert til en beregnet tetthet rundt 900 elg etter jakt. Fra 2002 til 04 ser tettheten ut til å ha blitt ytterlige redusert til rundt 800 elg etter jakt. Etter at elgtettheten så ut til å øke svært forsiktig i perioden 2005-07 ser de økte jaktuttakene fra 2008 og 09 ut til å ha gitt en svak nedgang i tettheten igjen frem til 2009. Beregnet tetthet etter jakt 2009 er ca. 750 elg. I et større bilde må man si at elgtettheten i perioden 2004-09 har vært svært stabil i Sigdal. Kjønnsforholdet ble stadig skeivere i perioden 1990-99. Det endret seg fra om lag 1,5 ku per okse til opp mot 2,5 ku per okse. Fra ca. år 2000 la man vekt på å ta ut mer kyr. Dette gav seg utslag i et jevnere kjønnsforhold og en tydelig redusert elgtetthet. Fra 2004/05 til 2009 ser kjønnsforholdet ut til å ha blitt skeivere igjen. Per 2009 er det rundt 2 ku per okse i Sigdal. Bestandskondisjon Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 62 kg i 2009, så vidt under gjennomsnittet for perioden 2002-09 (63 kg). Siden spredningen i kalvevektene for det enkelte år er stor må man konkludere med at kalvevektene ser ut til å ha vært stabile fra 2002 til 2009 på nivå i overkant av 60 kg. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta lå på 124 kg i 2009. Dette er den laveste gjennomsnittlige ungdyrvekta som er registrert i Sigdal siden 2002. Gjennomsnittlig ungdyrvekt i perioden har vært 130 kg. Kalvraten falt svært kraftig i perioden 1990-99. Sigdal hadde svært høy kalv- og tvillingrate rundt 1990. Kalve- og tvillingraten i Sigdal ser ut til å ha ligget på stabile nivå fra ca. 1997. Ut fra alderen til de skutte kyrne kan man med svært stor sikkerhet fastslå at den relativt lave tvillingandelen ikke skyldes en lav andel eldre (mellom 5 og 12 år) kuer i bestanden. Storokser og produktivitet hos kyr Okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. Andelen kalveførende kyr blant de skutte kyrne ser ut til å være økende frem til 5 års alder og er etter dette relativt stabil. Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra ser ut til å ha økt i perioden 2004-09. Oksene låg stabilt rundt 4,5 år i gjennomsnitt frem til 2007, men har vært over 5 år i gjennomsnitt i 2008 og 09. Snittalderen til de skutte kyrne har økt jevnt i hele perioden, fra i underkant av 7 år i 2004 til over 8 år i 2009 noe som er svært høyt. Jaktuttak 2009 Av hensyn til bestandskondisjonen, kostnader ved trafikkulykker, kostnader for skogbruket og et føre var prinsipp i forhold til flått og hjortelusflue, er det vårt råd at man øker jaktuttakene noe i Sigdal for å redusere elgtettheten. 5

Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringen skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringssystemet har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farget i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over aldere). Fra 1987 til 2009 er det skutt 6 747 elg i Sigdal etter tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Aldersregistreringer er gjennomført fra og med 2004. I alt kjenner man alderen til 734 elg minst 2 år gamle skutt i Sigdal i denne perioden. Data for slaktevekter er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 2002 og vi har hentet data derfra for å supplere data fra tannkonvoluttene. Sett elg Data fra sett og felt elg er benyttet. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) for perioden 1987 til 2008. Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Sigdal før eller senere bli skutt i Sigdal. Siden vi kjenner alderen til alle elger som er skutt i Sigdal i 2009 vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. Gitt at vi kjente bestandens sammensetning etter jakt 2009 ville vi bare kunne legge til tidligere års jaktuttak for å beskrive bestandens utvikling, jamfør figur 1. For årene tidlig i perioden er en svært stor andel av alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning med stor sikkerhet. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er elg i live etter jakta 2009. 6

Skutte okser Sigdal 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,5 44 34 29 31 24 26 19 26 1,5 70 76 53 60 61 51 63 57 2,5 23 17 22 21 22 23 3,5 15 8 13 13 5 11 4,5 9 9 3 5 9 14 5,5 6 7 6 2 9 10 6,5 5 5 8 5 4 5 7,5 1 3 5 3 9 4 Minimumsbestand før jakt, okser i Sigdal 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,5 164 136 143 132 108 112 76 26 1,5 70 120 102 114 101 84 86 57 2,5 44 49 54 40 33 23 3,5 44 21 32 32 19 11 4,5 27 29 13 19 19 14 5,5 16 18 20 10 14 10 6,5 8 10 11 14 8 5 7,5 1 3 5 3 9 4 Figur 1: Prinsipp for kohortsanalyse. Øvre delfigur viser antall skutte okser i ulike aldersklasser i perioden 2002-2009. Grå ruter markerer individer med felles fødselsår; 2002. Alle disse dyra tilhører samme årsklasse. Kohort = årsklasse, derav navnet kohortsanalyse. Nedre delfigur viser minimumsbestander basert på de skutte individene. Disse minimumsestimatene er summen av alle grå ruter nedenfor og til høyre. Dvs. summen av alle individ fra denne årsklassen som er skutt samme år eller senere i perioden. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervallene viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. 7

Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2009 Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2009: Alder Snittvekt n 0,5 64 27 1,5 125 55 2,5 163 22 3,5 169 11 4,5 206 14 5,5 212 10 6,5 205 5 7,5 203 4 8,5 227 4 9,5 204 1 10+ 212 4 Manglende "veid vekt" 2 Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2009 Alder Snittvekt n 0,5 60 31 1,5 123 52 2,5 157 14 3,5 168 14 4,5 159 4 5,5 163 5 6,5 180 3 7,5 164 6 8,5 187 1 9,5 179 2 10+ 159 25 Manglende "veid vekt" 3 I alt ble det skutt 319 elg, 159 okser og 160 kyr inkludert kalv. Tabell 1 og 2 viser antall dyr hvor veid slaktevekt er kjent. Det er mottatt tannkonvolutter fra i alt 264 elg. Av disse var det ett fallvilt, en med i stykker kokte tenner og 6 konvolutter fra kalv. Vi hentet også kalvvekter fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) for 52 kalver som ikke var levert tannkonvolutt for. I rådataene i vedlegg 1 vises disse bare på valdnivå, ikke på jaktfeltnivå. 8

Vekt- og gevirutvikling med alder 350 Vekt - alder 300 250 k g 200 150 100 50 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 2: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Sigdal i perioden 2002-09. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 077) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2009 er vist med (røde) åpne sirkler (n = 155) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. 350 Vekt - alder 300 250 k g 200 150 100 50 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 3: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Sigdal i perioden 2002-09. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 984) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2009 er vist med (røde) åpne sirkler (n = 155) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. 9

Antall tagger - alder 12 A n t a l l t a g g e r 10 8 6 4 2 0 0 2 4 6 8 10 12 Alder (år) Figur 4: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Sigdal i perioden 2004-09 med svarte ruter (n = 578). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i 2009 med (røde) åpne sirkler (n = 108). 100 % Andel ku med melk/ og eller kalv - alder 80 % % 60 % 40 % 20 % 0 % 2 4 6 8 10 12 14 16 Alder (år) Figur 5: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Sigdal i perioden 2004-09 (n = 966). 95 % konfidensintervall med grå streker. 10

10 Gjennomsnittsalder for skutte dyr - årstall 8 6 å r 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 6: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (ruter, n = 360) og okser (kryss, n = 374) minst 2 år gamle felt i Sigdal i perioden 2004-09. Storokser Figur 2 og 4 viser at okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. Figur 1 og 3 viser den samme tendensen for okser skutt i 2009. Vårt inntrykk er at i områder hvor man har lyktes i å redusere elgtettheten mye ser det ut til at oksene reagerer med mer utholdende vekst/ brattere vekstkurve. I 2009 ble det felt 73 eldre okser med kjent alder og vekt i Sigdal. Av disse hadde bare 2 okser slaktevekt minst 250 kg, den største på 265 kg. Det ble felt 9 okser med 10 tagger eller mer. I forhold til antall felte eldre okser ser gevirstørrelsen (antall tagger) ut til å være bra i Sigdal, men det er svært få virkelig tunge okser som blir felt. Til sammenligning ble det skutt 70 eldre okser i Søndre Land i Oppland hvor 13 hadde slaktevekt over 250 kg (største på 293 kg). 11 av de 70 eldre oksene i Søndre Land hadde 10 tagger eller mer. Produktivitet hos kyr Figur 5 viser at kalveraten blant de skutte kyrne er høyest fra 5 års alder. Fra andre områder vet man at produktiviteten syntes å synke noe igjen fra ca. 15 års alder. Forvaltningsmessig er produktivitetsreduksjonen fra ca. 15 års alder av svært liten betydning. Det er viktig å merke seg at kalveraten som kommer frem i figur 5 er beregnet ut fra de skutte dyra. Man må anta at kyr som kommer uten kalv er mer utsatt for å bli skutt enn kalvførende kyr. Det er derfor rimelig å anta at de reelle kalveratene for de ulike aldersgruppene er vesentlig høyere enn det som kommer frem i figur 5. Figur 3 viser at slaktevektene for kyr i 2009 ligger svært nær gjennomsnittet for alle år. Imidlertid skal man merke seg at gjennomsnittsvekta for eldre kyr i Sigdal er langt lavere enn i for eksempel Østfold (Rakkestad, Sarpsborg, Rømskog, Eidsberg og Marker) hvor gjennomsnittsvekta for eldre kyr i 2008 var på 179 kg (n = 101). Snittvekta for eldre kyr (166 kg for 2004-2009, n = 350) ligger på nivå med andre områder vest for Oslofjorden. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra ser ut til å ha økt i perioden 2004-09. Oksene lå stabilt rundt 4,5 år i gjennomsnitt frem til 2007, men har vært over 5 år i gjennomsnitt i 2008 og 09. Snittalderen til de skutte kyrne har økt jevnt i hele perioden, fra i underkant av 7 år i 2004 til over 8 år i 2009. Dette er en svært høy gjennomsnittsalder for eldre kyr. Vi kan med svært stor grad av sikkerhet fastslå at årsaken til at vi har lavere kalv- og tvillingrate per 2009 enn man hadde rundt 1990 ikke skyldes lav andel unge elgkuer i Sigdal. Høyere jaktpress på okser enn på kyr er årsaken til lavere gjennomsnittsalder hos oksene. Årstall 11

Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet 1 600 1,2 a n t a l l 1 200 0,9 S e t t e t t e r j a k t 800 400 0,6 0,3 p e r d a g 0 0 1 986 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 2 000 2 002 2 004 2 006 2 008 2 010 Årstall Figur 7: Beregnet elgtetthet etter jakt i perioden 1987-2009 med svarte ruter. Sett per dag med kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. 3,0 Kjønnsforhold 2,5 K u p e r 2,0 1,5 o k s e 1,0 0,5 0,0 1 986 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 2 000 2 002 2 004 2 006 2 008 2 010 Årstall Figur 8: Beregnet kjønnsforhold midt i jakta i perioden 1987-2009 med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. 12

Forrige gang vi ved Faun gjennomførte kohortsanalyse i Sigdal var etter jakta 2007 1. Da beregnet vi en tetthet på rundt 800 elg ved jaktavslutningen i 2007. Vi hadde en beregning på høyeste tetthet på rundt 1300 elg etter jakt i 1993 og laveste tetthet på rundt 750 elg etter jakt i 2005. Beregningene gjort etter jakt i 2009 stemmer svært bra med beregningene gjort etter jakta 2007. Etter at elgtettheten så ut til å øke svært forsiktig i perioden 2005-07 ser de økte jaktuttakene fra 2008 og 09 ut til å ha gitt en svak nedgang i tettheten igjen frem til 2009. Beregnet tetthet etter jakt 2009 er ca. 750 elg. I et noe større bilde må man si at elgtettheten i perioden 2004-09 har vært svært stabil i Sigdal. Kjønnsforholdet i beregninga og sett elg stemmer bra med hverandre. Kjønnsforholdet ble stadig skeivere i perioden 1990-99. Det endret seg fra om lag 1,5 ku per okse til opp mot 2,5 ku per okse. Fra ca. år 2000 la man vekt på å ta ut mer kyr. Dette gav seg utslag i et jevnere kjønnsforhold og en tydelig redusert elgtetthet. Fra 2004/05 til 2009 ser kjønnsforholdet ut til å ha blitt skeivere igjen i elgbestanden. Dette skyldes trolig flere forhold. Økt jaktpress, dvs. andel av før jakt-bestanden som blir skutt fører til økt vridning i kjønnsforholdet i den gjenlevende bestanden gitt et konstant kjønnsforhold i jaktuttaket. I tillegg ser man tegn til at det blir født, i alle fall skutt, overvekt av hokalver de siste årene, jamfør figur 13. Per 2009 ser det ut til å være rundt 2 ku per okse midt i jakta. Kjønnsforholdet endrer seg gjennom jaktperioden, særlig i år hvor det blir skutt en stor andel okser. Kjønnsforholdet er jevnere før jaktstart enn etter jaktslutt. Mye tyder på at det blir født overvekt av hannkalver i elgbestander med god kondisjon, mens det motsatte er tilfellet i elgbestander med dårlig kondisjon. Vegaprosjektet viste også at okseandelen i bestanden og antall storokser påvirker hannkalvandelen. En liten variasjon i okseandel blant kalvene gir stor variasjon for kjønnsforholdet i bestanden. Gitt at beregninga på om lag 300 kalv før jakt 2010 (tabell 3) er rett vil en variasjon i okseandel blant kalvene fra 55 % til 45 % bety om lag 30 oksekalver mer eller mindre. Selvsagt har dette stor betydning for utviklingen av kjønnsforholdet i bestanden. I forvaltningsmiljø er det vanlig å anbefale et kjønnsforhold rundt 1,5 ku per okse. Vi vil likevel peke på at det finnes massevis av eksempler på elgbestander hvor kjønnsforholdet har vært skeivere, men hvor man har opprettholdt en god bestandskondisjon. 1 Gangsei, 2008. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2007. Faun-Rapport 002-2008. 26s. 13

Bestandskondisjon Tvillingrate 2,00 K a l v 1,75 p e r 1,50 k a l v k u 1,25 1,00 1 986 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 2 000 2 002 2 004 2 006 2 008 2 010 Årstall Figur 9: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg i Sigdal i perioden 1987-2009. 95 % konfidensintervall med grå streker. 1,00 Kalvrate K a l v p e r 0,75 0,50 k u 0,25 0,00 1 986 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 2 000 2 002 2 004 2 006 2 008 2 010 Årstall Figur 10: Kalv per ku fra sett elg i Sigdal i perioden 1987-2009. 14

Vekt - årstall 100 80 60 k g 40 20 0 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 Figur 11: Forventa (gjennomsnittsvekter) for kalver i Sigdal i perioden 2002-09 med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter. n = 438. Årstall 180 Vekt - årstall 150 120 k g 90 60 30 0 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 Figur 12: Forventa (gjennomsnittsvekter) for ungdyr (1,5-åringer) i Sigdal i perioden 2002-09 med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med svarte streker. Enkeltindivider med grå ruter. n = 874. Årstall 15

100 % Hannkalvandel 75 % 50 % 25 % 0 % 1 986 1 988 1 990 1 992 1 994 1 996 1 998 2 000 2 002 2 004 2 006 2 008 2 010 Årstall Figur 13: Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Sigdal i perioden 1987-2009. 95 % konfidensintervall med grå streker. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var på 62 kg i 2009, så vidt under gjennomsnittet for perioden 2002-09 (63 kg). Avviket fra gjennomsnittsvekta er lite. Siden man samtidig har stor spredning i kalvevektene for det enkelte år, jamfør figur 11, må man konkludere med at kalvevektene ser ut til å ha vært stabile fra 2002 til 09 på nivå i overkant av 60 kg. Dette er noe lavere nivå enn man ønsker seg. I områder lenger øst (Ringerike/ Søndre Land) ligger ofte slaktevektene for kalv rundt 65-70 kg. I høykondisjonsområder som Østfold ligger slaktevektene for kalv rundt 75 kg i gjennomsnitt. Går man til kystnære og vestlige områder av Telemark ligger gjennomsnittlige slaktevekter ofte ned mot 50 kg for kalv. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta lå på 124 kg i 2009. Dette er den laveste gjennomsnittlige ungdyrvekta som er registrert fra 2002. Gjennomsnittet for 2002-09 er på 130 kg. Figur 12 viser ingen klar trend for slaktevektene til ungdyr i perioden. Man merker seg likevel at vektene så ut til å øke litt i perioden 2002-06, mens gjennomsnittsvekta i etterkant av 2006 har blitt redusert år for år. Gjennomsnittsvekt på 130 kg for ungdyr er tett opp mot et brukbart nivå. Ofte settes grensa for brukbart nivå på 130-135 kg. Kalvraten falt svært kraftig i perioden 1990-99. Sigdal hadde svært høy kalv- og tvillingrate rundt 1990. Det er verdt å merke seg at til tross for at kalv- og ungdyrvektene i Sigdal er lavere enn i områder som Ringerike/ Søndre Land ligger kalvratene på høyere nivå enn i disse områdene. I 2009 var kalveraten på 0,73 kalv (sett) per ku og tvillingraten på 18 % (1,18 kalv (sett) per kalvku). Dette er høye nivå sammenlignet med nær alle andre områder sør og vest for Mjøsa. Vårt inntrykk er at området Sigdal, Flesberg, Rollag++ er et område hvor man har hatt, og delvis fremdeles har høye kalv- og tvillingrater sammenlignet med andre naboområder. Vi har ingen god forklaring på hvorfor det er sånn. Kalve- og tvillingraten i Sigdal ser ut til å ha ligget på stabile nivå fra ca. 1997. Ut fra alderen til de skutte kyrne kan man med svært stor grad av sikkerhet fastslå at den relativt lave tvillingandelen ikke skyldes en lav andel eldre (mellom 5 og 12 år) kuer i bestanden. Talla viser tydelig at disse aldersklassene utgjør en høy andel av bestanden i Sigdal og ut fra aldersfordelingen skulle man derfor ha forventet en mye høyere tvillingandel. 16

Naturlig dødelighet Bakgrunn og antagelser I alle tidligere år har vi regnet med 5 % naturlig dødelighet fra jaktslutt til jaktstart påfølgende år. Det er vanlig å sette naturlig dødelighet i norske elgbestander til 5 %. Den naturlige dødeligheten kjenner vi selvsagt ikke nøyaktig. Imidlertid kan man få visse indikasjoner på den naturlige dødeligheten ut fra registrert irregulær avgang og ut fra merkeprosjekter av elg. Under et merkeprosjekt på Vegårshei i Aust-Agder (lavkondisjonsbestand) ble det merket 25 elg i februar 2006. Per 01.01.2010 er 11 av disse i live hvorav 10 med halsbåndet i behold (Helge Sines pers. medd). Av de 14 som har dødd i perioden har 1 blitt skutt under ordinær jakt, 2 har blitt observert skadet og avlivet utenom ordinær jakt. Vi regner disse 2 som irregulær avgang, noe som gir en total irregulær avgang på 13 av de merkede elgene. I perioden 2006 til dags dato har man hatt 78 elgår. Dette tilsvarer en årlig beregnet naturlig dødelighet på 13/78 = 17 %! Ut fra grunnleggende statistikk er man 95 % sikre på at den reelle naturlige dødeligheten ligger mellom 9 % og 24 %. Det er svært lite sannsynlig at den naturlige dødeligheten på Vegårshei er så lav som 5 %. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalverater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ekstremsituasjoner. Resultatene fra blant annet Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. Dersom den reelle naturlige dødeligheten i Sigdal er høyere enn 5 % er beregningene av elgtetthet for lave. Den relative virkningen av ulike jaktuttak blir imidlertid lite påvirket. Irregulær avgang i Sigdal 30 Irregulær avgang 25 20 15 10 5 0 1987198819891990199119921993199419951996199719981999200020012002200320042005200620072008 Figur 14: Registrert irregulær avgang i Sigdal i perioden 1987-2008. Data fra www.ssb.no. Dyr skutt ulovlig/ som skadedyr med hvitt, trafikkdrepte (veg + jernbane) med grått og dyr døde av andre årsaker med svart. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 17

Den irregulære avgangen er registrert hos Statistsk Sentralbyrå (www.ssb.no). Figur 14 viser den irregulære registrerte avgangen i Sigdal. Som man ser av figuren var den naturlige dødeligheten høyest i perioden 1992-97, samtidig med at elgtettheten var på topp. Man ser også at året 1993 (dvs. 01.04.1993-31.03.1994) skiller seg ut med høy trafikkdødelighet. Dette var OL-vinteren, en vinter som var svært snørik. Året 1994 (dvs. 01.04.1994-31.03.1995) har svært høyt antall døde av andre årsaker, trolig elg som har blitt funnet i etterkant av vinteren. Snøforhold sammen med elgtetthet er i stor grad avgjørende for hvor stor irregulær avgang man får i en kommune en bestemt vinter totalt sett. Blant annet ser man at enkelteår etter 1997 skiller seg ut (2000, 2007 og 2008 jamfør figur 14). Kostnader ved høy elgtetthet Elgtetthet - trafikkulykker Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig 2. Snøforhold kommer inn som en forstyrrende faktor, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I beste fall må man regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Uten at vi kan påstå at det er veldokumentert, tyder en del tall på, m.a. fra Ringerike, at dersom man dobler elgtettheten så mer enn dobles forventet antall trafikkulykker. Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker i Sigdal mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Elgtetthet flått og flue For mer om hjortelusflue og flått viser vi til www.flattogflue.no. Hjortelusflua har nå kommet vest for Oslofjorden og flåtten sin utbredelse ser stadig ut til å øke. Det blir i forvaltningsmiljøene ofte fokusert på hvilken virkning disse parasittene har på hjorteviltbestandene. Vi vil peke på at det ikke bare er parasittene som påvirker hjorteviltet, men også motsatt; hjorteviltet påvirker parasittene. Dvs. dess lavere tetthet av hjortevilt dess lavere forventet tetthet av parasittene. Særlig vil vi anta at tettheten av hjortelusflue, som foretrekker elg som vertsdyr, i stor grad vil påvirkes av elgtettheten. Vi synes også at dette er relevant "å tenke over når man skal vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i Sigdal. Jegerne kan selv registrere forekomst av flått og flue på skutt hjortevilt på www.flattogflue.no. Det er viktig at man får med 0-observasjoner også, dvs. hjortevilt som ikke har flått eller flue. I stedet for at den enkelte jeger legger inn data for forekomsten av flått og flue vil vi anbefale at dette gjøres i regi av kommunen. Enten sammen med (på) tannkonvolutter eller slaktevektskjema. Elgtetthet Skogskader Vi vil ikke gå nærmere inn på kostnadsberegninger for skog. Beitetakseringer gjennomført i Sigdal våren 2006 og 2008 3 viste hardt beitepress på furu, ROS og bjørk. Kostnadene elgbeiting medfører for skogbruket ble ikke direkte beregnet. 2 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden 1970-2007 - NINA Rapport 463. 84 s. 3 Hovde, K.O. 2006. Taksering av elgbeite i Sigdal kommune våren 2006. Notat. Sigdal kommune. Hovde, K.O. 2008. Taksering av elgbeite i Sigdal kommune våren 2008. Notat. Sigdal kommune. 18

Diskusjon Kondisjon Det ser ut til at bestandskondisjonen er inne i en relativt stabil fase i Sigdal. Det er et klart potensial for å øke bestandskondisjonen særlig slaktevektene, men også kalve- og tvillingratene. Dersom kondisjonen skal bedres ytterligere tror vi det er av avgjørende betydning å redusere elgtettheten. Beitetakstene gjennomført i 2006 og 2008 støtter denne antagelsen. Vi er kjent med at bestandsplanene i Sigdal skal rulleres før jakta 2010. Dersom man ønsker å opprettholde dagens elgtetthet tyder både beitetakseringene og utviklingen i bestandskondisjonen på at man må forvente en gradvis redusert bestandskondisjon. Dersom man ønsker å forbedre bestandskondisjonen må man høyest sannsynlig redusere elgtettheten betydelig. I skogdominerte kommuner som Ringerike (Buskerud) og Søndre Land (Oppland) har man som mål å holde elgtettheten under 1 elg per km 2 tellende elgareal etter jakt, tilsvarende ca. 0.25 elg sett per jegerdag. Dagens elgtetthet i Sigdal ligger etter beregningene på dette nivået, dvs. rundt 1 elg per km 2 tellende algareal (Ca. 750 elg på 739 km 2 tellende elgareal = 1,0 elg/km 2 ). Til tross for at den beregnede tettheten i Sigdal ikke er mye høyere enn på Ringerike og i Søndre Land skiller Sigdal seg ut med en sett per dag -indeks på det dobbelte av disse områdene. I tillegg til at elgtettheten kan reduseres finnes ulike typer viltstelltiltak. En rekke av disse tiltakene er prøvd ut i forskjellige områder og med ulikt omfang, blant annet i Prosjektet viltbeite i Telemark. Konklusjonen fra dette prosjektet var at viltstelltiltak med tanke på å bedre bestandskondisjonen hos elg er tunge å iverksette og at effekten er svært usikker 4. Planting av stiklinger/ såing av frø gav liten effekt siden vier-artene og rogn ble beitet før de begynte å produsere mye fôr. Vinterfôring med rundball er effektivt i den forstand at elgen er lett å få inn på fôringsplasser. Effekten på elgens kondisjon er derimot usikker. Viltvennlig avvirkning av furutømmer er en billig måte for å supplere elgens fôrressurser vinterstid. Erfaringa er at tiltakets effekt er varierende siden det i enkelte deler av landet (Telemark) er vanskelig å fôre inn elgen på furubar. Hvordan dette er i Sigdal kjenner vi ikke til. For at bestandskondisjonen skulle forbedres uten å redusere elgtettheten må denne type viltstelltiltak få et svært stort omfang i Sigdal. Vi vurderer ikke dette som realistisk å få til, i alle fall ikke på kommunenivå. Selv ved storstilte tiltak vil effekten være svært usikker. Tetthet Det er klare usikkerheter knyttet til beregningene av elgtetthet i Sigdal. Forutsetningen om naturlig dødelighet på 5 % er allerede nevnt. Av andre usikkerhetsmomenter må det nevnes at mange av de andre modellforutsetningene kan være feilaktige i den forstand at de gir store systematiske feil. Erfaringen fra tidligere beregninger av tetthet er imidlertid at kohortsanalysen treffer bra. 4 Gangsei, L.E. 2008. Sluttrapport Prosjekte viltbeite i Telemark. Faun Naturforvaltning As, 3870 Fyresdal. 15s. 19

I tabell 3 vises beregnet utvikling i elgtetthet ved ulike jaktuttak i perioden 2010-2012. Vi må understreke at disse beregningene er usikre, og blir mer usikre dess lenger inn i fremtiden prognosen gjelder for. Først og fremst dagens tetthetsestimat usikkert. Dessuten vil utviklingen i elgtetthet bli svært påvirket av kommende års kalverater. Ved høye kalverater vil jaktuttakene måtte være høyere enn ved lave kalverater for å få den samme tetthetsutviklingen og vice versa. Kommunale målsetninger De kommunale målsetningene for hjorteviltforvaltningen gir rammevilkårene for rettighetshaverne sitt arbeid med bestandsplaner. Vår oppfatning er at om Sigdal kommune ønsker å bedre av bestandskondisjon (økte slaktevekter og kalverate) må man finne seg i å redusere elgtettheten betydelig. For eksempel til en tetthet på maks 0,3-0,4 elg observert per jegerdag tilsvarende rundt 500 elg etter jakt. Vi må understreke at dette foreløpig, og dessverre, ikke er noen eksakt vitenskap. Vårt råd til kommunen er at de setter en målsetning om noe lavere tetthet av elg i Sigdal. Ikke bare av hensyn til bestandskondisjonen, men og av hensyn til kostnader ved trafikkulykker, skader på skog og et føre var - prinsipp i forhold til utbredelsen av flått og hjortelusflue. Vi ønsker og å være krystallklare på at det ikke er Faun Naturforvaltning sin oppgave å vedta de kommunale målsetningene i Sigdal. Vi vil bare påpeke at kommunen bør gjøre et bevist valg av hvilken elgtetthet de vil tillate i kommunen ved også å ta med kostnadssiden i regnestykket. Forskjeller mellom valdene Vi er kjent med at det er betydelig forskjell mellom valdene, særlig gamle Sigdal og Eggedal både med hensyn til elgtetthet og delvis også med hensyn til bestandskondisjonen. Vi går ikke inn på det enkelte valdet i denne rapporten. Når de enkelte vald skal revidere bestandsplanene gjelder det samme prinsippet om at man bør vurdere hvilken elgtetthet man skal tillate seg å ha ut fra et kost/nytte-perspektiv. 20

Jaktuttak 2009 Hvilket jaktuttak man skal ha i Sigdal er helt avhengig av hvilken utvikling man ønsker i elgbestanden både med hensyn til tetthet, kjønns- og (delvis) aldersforhold i bestanden. Grunnleggende gjelder selvfølgelig at dersom man ønsker sterk reduksjon av elgtettheten skyter man mye elg og gjerne også elg i de produktive aldersklassene, dvs. eldre kyr. Ønsker man flere storokser og høyere okseandel bør man skyte færre okser for å skape et jevnere kjønnsforhold i bestanden. Det er vanlig å kreve et høyt uttak av kalv-/ ungdyr i bestandsplaner. Grunnleggende sett er vi ved Faun Naturforvaltning lite opptatt av dette kravet. Det mest avgjørende for den videre tetthetsutviklingen er hvor stort antall kyr som blir skutt. Om man skyter litt flere eller færre kalver har dette mye å si for den prosentvise fordelingen i jaktuttaket, men det har relativt liten betydning for den videre utviklingen i elgbestanden. En effekt av å stille høye krav til kalv- ungdyrandel i uttaket er at man i svært stor grad begrenser jegereffektiviteten. De fleste jegere har vel opplevd at man sløser bort mange gode skuddsjanser mot slutten av jakta på leting etter ungdyr? Derfor kan et høyt krav til kalv-/ ungdyrdelen i jaktuttaket virke som et sikkerhetsnett dersom man ikke ønsker en rask reduksjon i elgtetthet. Vår erfaring er imidlertid at det oftere virker som en brems. Ønsket bestandsreduksjon blir hindret. Samtidig utløser høye krav til kalv-/ungdyrandel en betydelig mengde jegerfrustrasjon. I tabell 3 har vi skissert ulike jaktuttak. Man merker seg at ved et vedvarende jakttuttak på 400 elg årlig ser det ut til at man kommer ned i svært lav elgtetthet i løpet av kommende 3- års periode! Årlige uttak rundt 300 elg ser ut til å stabilisere tettheten. Ønsker man å redusere tettheten, slik vi anbefaler, må kvotene settes på et nivå som sørger for at jaktuttakene ligger godt i overkant av 300 elg årlig for kommunen totalt sett. Vi understreker igjen at usikkerheten, spesielt i slutten av perioden er stor. Man må selvsagt følge utviklingen nøye underveis. Data fra sett elg er i så måte et svært bra virkemiddel. 21

Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med etter jakt 2009 til etter jakt 2012 med fire ulike årlige (identiske for hvert eksempel gjennom perioden) jaktuttak. 250 elg årlig i øvre deltabell, 300 i nest øverste deltabell, 350 i nest nederste deltabell og 400 i nedre deltabell. Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,74 kalv per ku før jakt (som beregnet før jakt i 2009). Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Årlig uttak 250 elg: Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Foreslått jaktuttak 2010-12 Etter jakt 2010 Etter jakt 2011 Etter jakt 2012 Kalver 282 332 50 282 301 326 Kyr 332 449 90 359 385 419 Okser 141 268 110 158 174 198 Sum 754 1048 250 798 860 943 Ku per okse 2,36 1,68 2,28 2,22 2,11 Kalv per ku 0,85 0,74 0,74 0,74 0,74 Forventet "sett per dag" 0,56 0,61 0,68 Årlig uttak 300 elg: Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Foreslått jaktuttak 2010-12 Etter jakt 2010 Etter jakt 2011 Etter jakt 2012 Kalver 282 332 75 257 253 249 Kyr 332 449 110 339 334 328 Okser 141 268 115 153 152 150 Sum 754 1048 300 748 739 726 Ku per okse 2,36 1,68 2,22 2,20 2,19 Kalv per ku 0,85 0,74 0,74 0,74 0,74 Forventet "sett per dag" 0,53 0,52 0,51 Årlig uttak 350 elg: Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Foreslått jaktuttak 2010-12 Etter jakt 2010 Etter jakt 2011 Etter jakt 2012 Kalver 282 332 80 252 226 191 Kyr 332 449 140 309 273 227 Okser 141 268 130 138 120 92 Sum 754 1048 350 698 619 509 Ku per okse 2,36 1,68 2,25 2,27 2,48 Kalv per ku 0,85 0,74 0,74 0,74 0,74 Forventet "sett per dag" 0,49 0,42 0,34 Årlig uttak 400 elg: Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Foreslått jaktuttak 2010-12 Etter jakt 2010 Etter jakt 2011 Etter jakt 2012 Kalver 282 332 100 232 181 115 Kyr 332 449 165 284 215 125 Okser 141 268 135 133 101 47 Sum 754 1048 400 648 497 287 Ku per okse 2,36 1,68 2,14 2,13 2,66 Kalv per ku 0,85 0,74 0,74 0,74 0,74 Forventet "sett per dag" 0,45 0,33 0,16 22

Konklusjon Det er beregnet at elgtettheten etter jakt 2009 i Sigdal er om lag 750 elg. Det ser ut til at kjønnsforholdet ligger rundt 2 ku per okse. Bestandskondisjonen hos elg i Sigdal ser ut til å være relativt stabil på et nivå noe lavere enn ønsket. For å forbedre bestandskondisjonen, dvs. slaktevektene samt kalve- og tvillingratene, tror vi det er nødvendig med ytterligere bestandsreduksjon. Av hensyn til bestandskondisjonen, kostnader ved trafikkulykker, kostnader for skogbruket og et føre var prinsipp i forhold til flått og hjortelusflue, er det vårt råd at man øker jaktuttakene noe i Sigdal for å redusere elgtettheten. Vi understreker likevel at det er kommunen som ut fra egne kost/nytte vurderinger skal bestemme seg for hvilken elgtetthet de ønsker seg i Sigdal. 23

Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta 2009 2) Oversikt over felte hjort jakta 2009 24

Vedlegg 1: Elg i Sigdal 2009 Vald: 05 Grågaltdalen Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Grågalten driftsplanområde Jaktleder: Ho 16. 10 86 0,5 Hann 30. 9 52 0,5 Hann 28. 9 53 0,5 Hann 11. 10 70 0,5 Jaktfelt: 02 Jaktleder: Kjell Tore Ødegård 1 Hann 25. 9 138 1,5 2 Ho 28. 9 112 1,5 Nedkl. 3 Hann 31. 10 200 4,5 4 Hann 31. 10 194 3,5 Jaktfelt: 06 Jaktleder: Kåre Grøterud 1 Hann 26. 9 172 2 2,5 2 Hann 28. 9 176 5 7,5 3 Hann 29. 9 152 4 2,5 5 Ho 30. 9 173 1 1 9,5 7 Hann 31. 10 140 1 12 6,5 Jaktfelt: 07 Jaktleder: Kjell Rolfstad 1 Ho 26. 9 141 1,5 2 Hann 27. 9 174 4 2,5 3 Ho 3. 10 219 0 15,5 4 Hann 10. 10 200 10 3,5 Dyret er vraket av veterinær pga betennelse i frampart. 5 Hann 17. 10 154 3 1,5 25

Jaktfelt: 08 Jaktleder: Eirik Lindbo 1 Ho 26. 9 107 1,5 2 Hann 26. 9 136 3 1,5 3 Hann 28. 9 86 2 1,5 5 Hann 29. 9 107 4 1,5 6 Hann 1. 10 124 2 1,5 7 Ho 1. 10 163 0 3,5 8 Hann 1. 10 194 6 5,5 9 Ho 4. 10 93 0 1,5 10 Ho 10. 10 180 0 2,5 11 Hann 11. 10 202 8 3,5 12 Ho 14. 10 119 1,5 13 Ho 14. 10 112 1,5 14 Ho 24. 10 155 0 10,5 Jaktfelt: 09 Jaktleder: Halvor Rolfsrud 1 Ho 27. 9 165 0 2,5 2 Ho 4. 10 142 1,5 3 Hann 17. 10 210 6 4,5 4 Ho 14. 11 134 1,5 Jaktfelt: 10 Jaktleder: Ole Sandsbråten 1 Ho 27. 9 115 1,5 10 Ho 18. 10 162 0 3,5 2 Ho 27. 9 178 0 5,5 3 Ho 28. 9 148 1,5 4 Ho 29. 9 106 1,5 5 Hann 3. 10 217 4 4,5 6 Hann 4. 10 125 2 1,5 8 Ho 14. 10 107 1,5 9 Hann 14. 10 106 1,5 Jaktfelt: 85 Jaktleder: Nils Jamne 1 Ho 9. 11 125 1,5 26

Vald: 06 Gryteelva Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Grytelva driftsplanområde Jaktleder: Hann 16. 10 56 0,5 Ho 15. 10 39 0,5 Ho 17. 10 38 0,5 Ho 14. 10 37 0,5 Ho 26. 9 60 0,5 Ho 15. 10 80 0,5 Jaktfelt: 11 Jaktleder: Asbjørn Nubberud 1 Hann 25. 9 168 4 2,5 3 Hann 26. 9 136 2 1,5 4 Hann 27. 9 119 2 1,5 5 Hann 27. 9 107 2 1,5 6 Hann 10. 10 221 12 6,5 Tynn i rosenkransen. 7 Hann 10. 10 150 2 1,5 8 Hann 10. 10 140 2 1,5 9 Ho 11. 10 154 0 12,5 Gammel? 10 Hann 11. 10 203 8 5,5 Tynn i rosenkransen. 11 Ho 12. 10 175 0 2,5 13 Hann 14. 10 148 4 5,5 Innveid etter bortskjæring til 117 kg. 15 Ho 15. 10 152 1 1 12,5 Spørsmål om søster eller datter av kv nr 9, samme hvit hode og klauver. 17 Ho 15. 10 133 1 1 15,5 18 Hann 15. 10 203 7 15,5 20 Hann 17. 10 96 1,5 21 Hann 17. 10 124 2,5 23 Ho 17. 10 136 1 16,5 Kalv felt også. 24 Hann 21. 10 200 6 4,5 25 Ho 24. 10 162 1 0 3,5 26 Ho 24. 10 123 1,5 27 Hann 7. 11 138 1 1,5 28 Hann 10. 11 136 2 2,5 Nedklassifisert pga skade i bogen. Brudd. Jaktfelt: 12 Jaktleder: Anne Kristi Strand/ Roy Sjødal 1 Ho 26. 9 112 0 1,5 Kvige som var alene. Glemt å ta ut tenner. 2 Hann 3. 10 188 5 2,5 Kun tatt ut 1 tann. 27

Vald: 12 Sole Viltstellområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Sole Viltstellomrade Jaktleder: Hann 1. 10 80 0,5 Jaktfelt: Bjørnar Ovnan jaktlag Jaktleder: Bjørnar Ovnan 1 Hann 28. 9 210 4 4,5 2 Hann 1. 10 156 4 2,5 3 Ho 11. 10 131 1,5 4 Hann 30. 11 128 2 1,5 5 Hann 7. 11 60 0,5 1 6 Hann 8. 11 200 13,5 Hadde allerede felt geviret. 7 Hann 12. 11 110 2 2,5 8 Hann 13. 11 78 0,5 1 Jaktfelt: Dagfinn Kristiansen jaktlag Jaktleder: Dagfinn Kristiansen 1 Hann 27. 9 143 2 2,5 2 Hann 28. 9 230 1 8 5,5 4 Ho 2. 10 190 1 6,5 Jaktfelt: Kåre Jellums jaktlag Jaktleder: Kåre Jellum 1 Ho 27. 9 190 1 5,5 2 Ho 30. 9 176 2,5 3 Hann 9. 10 242 1 15 7,5 4 Ho 16. 10 139 1,5 5 Hann 16. 10 125 2 1,5 6 Ho 30. 10 184 9,5 28

Vald: 13 Grønhovdsroa Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Grønhovdsroa driftsplanområde Jaktleder: Hann 10. 10 67 0,5 Ho 26. 9 68 0,5 Ho 3. 10 73 0,5 Ho 10. 10 64 0,5 Jaktfelt: 19 Jaktleder: Reidar Mohagen 1 Ho 26. 9 125 1,5 2 Ho 26. 9 170 3,5 3 Ho 28. 9 218 18,5 4 Hann 29. 9 65 0,5 5 Ho 30. 9 184 1 14,5 6 Ho 1. 10 168 2,5 7 Ho 1. 10 138 2,5 8 Hann 3. 10 183 10 7,5 9 Ho 4. 10 70 0,5 10 Hann 4. 10 236 11 5,5 11 Ho 17. 10 60 0,5 12 Ho 18. 10 180 3,5 13 Hann 24. 10 55 0,5 14 Ho 8. 11 126 1,5 15 Hann 13. 11 192 4 3,5 16 Ho 15. 11 160 4,5 Jaktfelt: 20 Trillemarka Jaktleder: Sigdal kommune 1 Hann 27. 9 228 4 4,5 2 Hann 1. 10 126 1,5 5 Hann 24. 10 131 2 1,5 29

Jaktfelt: 21 Jaktleder: Thorbjørn Øen 1 Hann 25. 9 147 2 3,5 Nedklassifisert. 3 Ho 29. 9 128 1,5 4 Ho 4. 10 195 17,5 Jaktfelt: 22 Jaktleder: Gunnar Aalien 1 Ho 25. 9 126 1,5 2 Ho 26. 9 163 3,5 4 Hann 7. 11 227 6 4,5 30

Vald: 14 Eggedal Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Eggedal Driftsplanområde Jaktleder: Hann 3. 10 52 0,5 Ho 17. 10 62 0,5 Ho 23. 10 63 0,5 Ho 25. 9 59 0,5 Ho 25. 10 57 0,5 Hann 26. 9 57 0,5 Hann 30. 10 73 0,5 Hann 3. 10 64 0,5 Hann 27. 9 65 0,5 Hann 14. 11 68 0,5 Ho 25. 9 70 0,5 Ho 10. 10 72 0,5 Ho 1. 11 75 0,5 Ho 25. 9 75 0,5 Ho 30. 10 64 0,5 Jaktfelt: 23 Jaktleder: Bjørn Eckhoff 2 Hann 25. 9 216 6 4,5 Oksen gikk på 3 bein. 1 forben var skadet. 4 Hann 27. 9 265 10 6,5 5 Ho 31. 10 177 0 3,5 6 Ho 1. 11 129 1,5 Jaktfelt: 25 Jaktleder: Tone Besserud 1 Hann 23. 9 1,5 Påkjørt av lastebil i Pletahagan. 2 Hann 25. 9 186 3 2,5 3 Hann 25. 9 127 1,5 5 Ho 25. 9 206 0 3,5 6 Ho 26. 9 137 1,5 31

Jaktfelt: 26 Jaktleder: Torstein Søland 1 Ho 10. 10 113 1,5 3 Ho 10. 10 186 0 7,5 4 Ho 13. 10 130 0 18,5 5 Ho 22. 10 185 1 6,5 6 Hann 23. 10 194 1 4,5 Jaktfelt: 27 Jaktleder: Odd Rugland 2 Hann 26. 9 143 2 1,5 3 Hann 26. 9 197 4 2,5 4 Ho 27. 9 145 0 1,5 6 Hann 10. 10 175 4 2,5 7 Ho 17. 10 144 0 3,5 Jaktfelt: 28 Jaktleder: Erland Frøvold 11 Ho 31. 10 109 1,5 12 Hann 12. 11 121 2 1,5 2 Ho 27. 9 186 0 3,5 3 Hann 1. 10 119 2 1,5 5 Ho 3. 10 128 1,5 6 Hann 10. 10 185 2 2,5 9 Hann 23. 10 121 2 1,5 Jaktfelt: 41 Jaktleder: Stein Tore Aalien 1 Ho 2. 10 133 1,5 3 Ho 1. 11 130 2,5 32

Vald: 16 Nattjernåsen Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Nattjernåsen driftsplanområde Jaktleder: Hann 6. 10 45 0,5 Ho 10. 10 50 0,5 Ho 6. 10 37 0,5 Hann 10. 10 50 0,5 Hann 4. 10 72 0,5 Hann 10. 11 61 0,5 Ho 16. 10 48 0,5 Jaktfelt: 29 Jaktleder: Ole H. Øverby 1 Ho 5. 10 166 0 1,5 2 Hann 13. 10 240 5 8,5 Har mistet den ene tanna. 4 Ho 10. 11 144 1 1 3,5 Kua nedklassifiseres pga vekt Jaktfelt: 30 Jaktleder: Odd Bergerud 1 Ho 1. 10 112 1,5 2 Ho 16. 10 164 0 16,5 Gammel ku uten kalv. Jaktfelt: 31 Jaktleder: Kåre Støveren 1 Hann 25. 9 200 3 2,5 2 Ho 28. 9 117 1,5 4 Hann 11. 10 105 2 1,5 5 Hann 25. 10 210 9 8,5 6 Ho 11. 11 175 0 4,5 33

Jaktfelt: 32 Jaktleder: Hans Erik Solberg 1 Hann 25. 9 121 1,5 Heile jaktfelt 770: kun ei sidetann i konv. 2 Hann 26. 9 201 2 4,5 Hadde horn på venstre side. 1 tagg. 3 Hann 27. 9 89 2 1,5 Hadde bast på horna. 4 Ho 1. 10 142 0 1,5 6 Ho 10. 10 110 1,5 Mangler en tann. Andre var sprukket. 7 Ho 10. 10 161 0 17,5 Faun kommentar: Merkeleg med 3 elg i same jaktlag på 17,5 år. Kan dette 8 Hann 11. 10 141 3 1,5 9 Ho 13. 11 86 1,5 11 Hann 17. 10 145 2 2,5 12 Ho 18. 10 154 0 17,5 Faun kommentar: Merkeleg med 3 elg i same jaktlag på 17,5 år. Kan dette 13 Hann 24. 10 192 1 6 17,5 Faun kommentar: Merkeleg med 3 elg i same jaktlag på 17,5 år. Kan dette 14 Ho 31. 10 121 1,5 15 Hann 31. 10 225 1 18 8,5 Jaktfelt: 33 Jaktleder: Kristofer Vad 1 Hann 25. 9 117 2 1,5 2 Hann 3. 10 148 2 1,5 3 Ho 3. 10 140 0 7,5 4 Hann 4. 10 150 2 1,5 6 Ho 10. 10 188 1 1 3,5 7 Hann 11. 10 163 4 2,5 8 Hann 17. 10 231 1 14 8,5 9 Hann 5. 11 125 2 1,5 Jaktfelt: 84 Jaktleder: Lassa Stæhr 1 Ho 6. 10 146 1 2 4,5 Nedklassifisert til ungdyr. 4 Hann 11. 10 147 3 2,5 Nedklassifisert til ungdyr. 34

Vald: 17 Østre Soneren Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Østre Sonern driftsplanområde Jaktleder: Hann 11. 10 73 0,5 Hann 25. 9 62 0,5 Hann 1. 10 68 0,5 Ho 8. 10 49 0,5 Jaktfelt: 34 Jaktleder: Rune Solbakken 1 Hann 26. 9 143 1,5 3 Ho 1. 10 142 1 1 13,5 Nedklassifisert. 4 Hann 3. 10 148 1,5 5 Ho 15. 10 199 20,5 6 Ho 15. 10 192 2,5 7 Hann 17. 10 202 8 6,5 8 Ho 18. 10 165 1 6,5 9 Ho 23. 10 137 5,5 Nedklassifisert. 10 Hann 26. 10 202 7 4,5 11 Ho 14. 11 100 13,5 Vraket av dyrlege. 12 Ho 15. 11 147 1,5 Jaktfelt: 35 Jaktleder: Nils Knut Lindbo 1 Ho 25. 9 165 5,5 2 Hann 28. 9 112 2 1,5 3 Ho 5. 10 155 1 4,5 4 Hann 5. 10 229 9 5,5 5 Ho 10. 10 110 1,5 6 Hann 13. 10 125 2 1,5 Jaktfelt: 36 Jaktleder: Thorleif Bergan 2 Ho 4. 10 103 1,5 5 Ho 11. 10 180 1 1 7,5 6 Hann 18. 10 101 1,5 7 Ho 20. 10 148 3,5 8 Ho 8. 11 184 12,5 35

Vald: 18 Øvre Sigdal og Rundskogen Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Øvre Sigdal og Rundskogen Jaktleder: Hann 31. 10 66 0,5 Ho 31. 10 56 0,5 Ho 26. 9 56 0,5 Jaktfelt: 37 Jaktleder: Leif Eidal 1 Hann 25. 9 129 2 1,5 2 Hann 27. 9 121 2 1,5 3 Hann 28. 9 233 4 5,5 4 Hann 29. 9 128 2 1,5 5 Hann 1. 10 145 2 1,5 6 Ho 2. 10 145 7,5 7 Hann 2. 10 136 4 1,5 8 Hann 4. 10 123 1,5 9 Ho 4. 10 158 3,5 10 Ho 9. 10 129 1,5 11 Hann 9. 10 220 9 5,5 12 Hann 10. 10 145 2 2,5 13 Hann 11. 11 116 2 1,5 14 Hann 17. 10 129 1,5 15 Ho 17. 10 127 1,5 16 Ho 22. 10 120 1,5 17 Ho 24. 10 65 0,5 18 Ho 25. 10 196 10,5 19 Hann 31. 10 106 2 1,5 20 Hann 7. 11 192 8 4,5 21 Ho 8. 11 178 12,5 22 Hann 15. 11 211 9 7,5 36

Jaktfelt: 38 Jaktleder: Terje Bottolfs 1 Ho 25. 9 120 1,5 2 Ho 26. 9 118 1,5 3 Ho 26. 9 200 15,5 4 Hann 26. 9 157 4 3,5 5 Ho 2. 10 96 1,5 6 Hann 18. 10 180 5 4,5 Jaktfelt: 39 Jaktleder: Dagfinn Kristiansen 1 Hann 27. 9 130 2 1,5 2 Ho 27. 9 147 2,5 3 Ho 29. 9 135 1,5 Jaktfelt: 44 Jaktleder: Ole Anders Nore 2 Hann 27. 9 254 4 14,5 3 Hann 27. 9 148 2 3,5 4 Hann 17. 10 200 1 5,5 6 Hann 8. 11 152 2 2,5 37

Vald: 23 Slettefjeld Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Slettefjell driftsplanområde Jaktleder: Hann 4. 10 65 0,5 Ho 7. 11 63 0,5 Hann 10. 10 68 0,5 Ho 2. 10 62 0,5 Ho 27. 9 45 0,5 Jaktfelt: 13 Jaktleder: Arne Hagavold 1 Hann 25. 9 117 1,5 3 Ho 6. 10 138 1,5 4 Hann 25. 10 117 1,5 5 Ho 31. 10 110 1,5 Jaktfelt: 15 Jaktleder: Aslak N. Ulberg 1 Hann 26. 9 148 4 3,5 3 Ho 10. 10 160 1 1 7,5 4 Ho 16. 10 123 1,5 5 Hann 16. 10 199 4 6,5 6 Ho 17. 10 149 15,5 7 Hann 17. 10 141 3 1,5 8 Hann 24. 10 174 5 3,5 9 Ho 24. 10 170 2,5 Jaktfelt: 16 Jaktleder: Erling Løvlid 1 Hann 25. 9 109 2 1,5 10 Ho 18. 10 146 5,5 2 Ho 26. 9 147 2,5 3 Ho 26. 9 165 12,5 5 Hann 28. 9 225 1 8 5,5 6 Hann 28. 9 148 3,5 Eine sida av lunga vokst fast i sida. 7 Hann 29. 9 202 1 9 4,5 9 Ho 17. 10 170 7,5 38

Vald: 24 Greenskogen Driftsplanområde Valdansvarlig Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Greenskogen driftsplanområde Jaktleder: Ho 31. 10 55 0,5 Hann 29. 9 90 0,5 Jaktfelt: 01 Jaktleder: Rolf Dannemark 1 Hann 25. 9 208 4 2 Hann 25. 9 108 4 1,5 3 Ho 37. 9 147 1,5 Nedkl. 4 Ho 27. 9 127 1,5 6 Ho 29. 9 187 1 8,5 7 Hann 3. 10 158 2 2,5 8 Ho 17. 10 120 1,5 9 Hann 18. 10 204 4 9,5 10 Ho 24. 10 141 2,5 11 Ho 25. 10 186 0 11,5 12 Ho 25. 10 125 2,5 Jaktfelt: 03 Jaktleder: Kjell Tore Ødegård 1 Ho 29. 9 156 14,5 2 Hann 1. 10 134 1,5 3 Hann 17. 10 138 1,5 4 Hann 17. 10 184 7 3,5 Jaktfelt: 04 Jaktleder: Dag Muggerud 1 Hann 25. 9 217 4 2,5 2 Ho 10. 10 139 0 2,5 Jaktfelt: 05 Jaktleder: Erling Grøterud 1 Ho 3. 10 128 0 1,5 39

Vald: Viltnemnd Sigdal Valdansvarlig Jaktfelt: Viltnemd Sigdal Jaktleder: 1 Ho 22. 9 130 1 1 18,5 Påkjørt Vestbygda. Vedlegg 2: Hjort i Sigdal 2009 Vald: Viltnemnd Sigdal Valdansvarlig Jaktfelt: Viltnemd Sigdal Jaktleder: 1 Hann 24. 10 108 11 5,5 Kristoffer Vad. 1 Hann 11. 10 65 5 2,5 Bjørnar Ovnan. 40