SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christian Hjulstad Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/1534 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 09.12.2015 Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2016 OG RAMMEVEDTAK FOR 2017-2019 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune bosetter 20 flyktninger for 2016. For perioden 2017 2019 gjør Rakkestad kommune et rammevedtak på 55 flyktninger. Rådmannen gis fullmakt innen de totalrammer som nevnt ovenfor til å fastsette bosetting av flyktninger på aldersgrupper innen det enkelte år i 2016-2019. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommune har med unntak for 2011 og 2012 bosatt flyktninger fra 1988. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder årlig kommunene om å ta i mot et antall flyktninger til bosetting og integrering. For 2015 og 2016 vedtok Rakkestad kommune opprinnelig et årlig mottak på 4-6 flyktninger. På bakgrunn av den ekstraordinære flyktningsituasjonen i verden, skrev statsråd Horne brev av 23.4.2015 til alle landets kommuner og ba om en ekstra innsats i bosettingen i denne perioden. Rakkestad kommune vedtok etter det å ta i mot til sammen 30 flyktninger i 2015 og 2016. Stortinget besluttet senere at Norge skal bosette 8 000 syriske overføringsflyktninger i perioden 2015 2017. Samlet sett ble det anslått det var behov for å ta i mot i alt 50 000 flyktninger i 4-årsperioden 2016-2019. Fylkesmannen i Østfold har fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) fått i oppdrag å lede et toårig prosjekt (2015-2016) med det formål å realisere regjeringens målsetting om økt og raskere bosetting av flyktninger i alle kommuner i fylket. I den sammenheng er det satt et plantall for 2017 2019 for den enkelte kommune. Rakkestad kommune ble i brev fra Fylkesmannen/IMDi av 20.8.2015 bedt om å fatte et rammevedtak for perioden 2017-2019. Anmodningen lød da på minst 15 nyankomne flyktninger hvert av årene 2017, 2018 og 2019. Av disse 15 årlige bosettingene anmodet de om at fire personer er enslige mindreårige flyktninger.
I brev av 17.11.2015 skriver Fylkesmannen og IMDi at flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som kommer til Norge medfører et økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge spesielt. Videre er det stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og 2017. I den forbindelse forespørres Rakkestad kommune nå om å bosette 20 flyktninger i 2016 hvorav 8 enslige barn og unge. Videre bes Rakkestad kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 25 flyktninger hvorav minst 10 enslige barn og unge. I løpet av 2016 vil fylkesmannen oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og 2019. Videre ber Fylkesmannen om at rådmannen får fullmakt av kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDi Øst. Det står dessuten i anmodningen at Rakkestad kommunes vedtak om bosetting av antall flyktninger bør fattes uten forbehold og at anmodningen er bindende for begge parter. Svarfrist Svarfrist på den aktuelle anmodning er 31.desember 2015. Andre faktaopplysninger Bosetting av flyktninger i Rakkestad kommune siden 2008: Asyl Familiegjenforente Overføringsflyktninger Totalt 2008 5 0 5 10 2009 11 3 1 15 2010 0 0 6 6 2011 0 0 0 0 2012 0 0 0 0 2013 6 0 0 6 2014 4 0 0 4 Status for bosetting i Rakkestad kommune i 2015 Pr. 30.11.2015 har Rakkestad kommune bosatt ni flyktninger. Gjeldende bosettingsvedtak for 2015 er på femten personer. Rakkestad kommune kommer til å bosette alle disse femten i løpet av 2015. Rådmannens konsekvensvurdering Flyktninger som bosettes skal tilbys et individuelt tilrettelagt fulltids introduksjonsprogram, egnet bolig, helse- og omsorgstjenester og eventuelt barnehage- og skoleplass. Videre skal de som bosettes følges opp med sikte på å bli godt integrert i Rakkestadsamfunnet rask overgang til arbeid og økonomisk selvforsørgelse. Som tabellen over viser har det ikke vært mange som har kommet flyttende til kommunen gjennom familiegjenforening de siste årene, men det kan ikke utelukkes at det vil komme ytterligere noen personer på familiegjenforening og noen sekundærflyktninger over tid.
Sekundærflyktninger er flyktninger som opprinnelig er bosatt i andre kommuner, men som flytter til Rakkestad kommune før 5-årsperioden har gått ut. I 2009 var det spesielt mange sekundærflyktninger til Rakkestad kommune 49 stykker. Det er NAV Rakkestad som har hovedansvaret for bosetting og integrering av flyktninger i kommunen, men det er et felles kommunalt ansvar og øvrige kommunale tjenester har bidratt sterkt i dette arbeidet ved tidligere bosettinger. Det forventes at andre kommunale tjenester blir sterkt involvert også i årene som kommer. Videre er det riktig å tenke at integreringsarbeidet ikke er noe som kan løses alene av kommunens tjenesteapparat, men er noe som hviler på alle kommunens innbyggere, hvor frivillige, lag og foreninger spiller en viktig rolle. Bosetting og integrering Det er en tidkrevende prosess knyttet til hver bosetting for NAV Rakkestad som har ansvar for å etablere flyktningene i boliger. NAV Rakkestad har p.t. to 50 prosent stillinger som flyktningkonsulent i 2015 og mener at dette holder pr i dag. Det vil imidlertid bli krevende å bosette 15-25 flyktninger hvert år i perioden frem til 2019 med dagens bemanning. Rådmannen vurderer at det allerede i løpet av 2016 kan være nødvendig å styrke kontoret med ytterligere personalressurser som følge av flyktningsituasjonen. Det må påregnes økte utgifter til sosialhjelp i påvente av oppstart i introduksjonsprogrammet - samt større utgifter til etablering og bolig. Særlig nå som presset på Introduksjonssenteret er stort er det å forvente at ventetiden før oppstart vil bli lengre enn tidligere. Det innebærer at utgifter til sosialhjelp vil være høyere i denne perioden. Erfaringene viser dessuten at det er en liten andel som er selvforsørget etter 2 eller 3 år med introduksjonsprogram. I 2014 gikk 44 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet på landsbasis direkte ut i utdanning eller arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Rakkestad kommune er deltaker i Askim introduksjonssenter. Det legges til grunn at det har kapasitet til å håndtere den økte bosettingen av flyktninger i kommunene. Bolig Noe av det som allerede oppleves som en utfordring for Rakkestad kommune ved bosetting av flyktninger er boligsituasjonen. Ifølge erfaringer, møter enslige menn med minoritetsbakgrunn problemer med å tilegne seg bolig på egen hånd i det private markedet. Rakkestad kommune må derfor påregne å sørge for at de som bosettes får en egnet bolig. Kommunen har p.t. ikke tilstrekkelig med boliger til å møte behovet en slik forespeilet bosetting vil medføre. Videre vil denne gruppens prioritet gå på bekostning av øvrige personer som trenger kommunal bolig. En ny problemstilling dukker opp: Det store antallet asylsøkere som nå plasseres på mottak rundt om i kommunene også i Rakkestad kommune skaper et ytterligere press i boligmarkedet. Dette betyr at kommunen må øke antall disponible boliger enten ved kjøp, bygging eller leie på det private markedet. Rakkestad kommune har i det siste med det bosettingsbehovet som er i dag sett seg nødt til i større grad å bosette personer i bofellesskap for på den måten å ta imot flest mulig flyktninger innenfor den boligmassen som er til disposisjon. Selv om partene i bofellesskapet inngår avtaler om å dele bolig er det en risiko for at disse enhetene kan gå i oppløsning, og
at kommunen da vil sitte med en ny boligutfordring og en potensiell merutgift til husleie m.m. Rådmannen mener at det pr. i dag ikke er tilstrekkelig med boliger til å bosette det antallet flyktninger som Rakkestad kommune anmodes å bosette. Arbeidet med å fremskaffe boliger bør av den grunn forsterkes. Økonomi Integreringstilskuddet og tilskudd til norsk- og samfunnsfagundervisning danner det økonomiske grunnlaget for Rakkestad kommunes bosettings- og integreringsarbeid. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de fem årene kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregnes en gjennomsnittsutgift per person. I den siste rapporten fremkommer det at kommunenes utgifter i 2014 er estimert til kr. 770 300 per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Tilskuddet for samme periode var på kr. 717 600 for enslige voksne og kr. 669 600 kroner for andre (barn, enslige mindreårige, voksne). Tallene viser altså at kommunenes estimerte utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten. Rakkestad kommune har også blitt anmodet om å bosette 8-10 mindreårige flyktninger årlig. Beregningsutvalget har laget en rapport som viser utgifter og tilskudd knyttet til denne gruppen. Kommunenes gjennomsnittlige utgifter er beregnet til kr. 1 060 700 per enslig mindreårig (EM) over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Samlet sett har det vært en stor økning i utgifter til denne gruppen siden 2013. Utgiftsøkningen skyldes i stor grad endringen i den statlige refusjonsordningen for barnevernsutgifter for enslige mindreårige som innebærer at kommunene ikke lenger får refundert 100 prosent men 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. Etter at integreringstilskuddets sats på kr. 669 600 er trukket i fra gjenstår en gjennomsnittlig utgift på 391 100 kroner per enslig mindreårig flyktning. Dette er imidlertid et landsgjennomsnitt, og for Rakkestad kommune sin del vil dette kunne bli annerledes. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats kr. 182 000 (voksen)* År-1 (2015) kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) Integreringstilskudd kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 kr. 210 000 År-3 kr. 152 000 År-4 kr. 82 200 År-5 kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd)
Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr. 50 000 per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for 2015. Hvorvidt dette blir vedtatt og videreført i perioden 2017-2019 er ennå usikkert. Helse og omsorg Bosatte flyktninger har rettigheter til helsetjenester som alle andre som har fast bopel i kommunen. Flyktninger kan ha større behov for enkelte helsetjenester for eksempel psykiatritjeneste. Bosetting i 2010 2015 har generelt sett ikke hatt vesentlige kapasitetsvirkninger i noen deler av helsetjenestene. Ny bosetting på 75 personer må som et minimum vurderes som en tilsvarende stor befolkningsøkning. Fastlegelister og andre helsetjenesters kapasitet bør fange opp en slik vekst. Rakkestad kommune har noe reservekapasitet på fastlegesiden. Ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger, stiller det først og fremst krav til nok kvalifisert personale i bolig. Kommunen opplever i enkelte stillinger og for enkelte faggrupper en noe tyngre rekrutteringssituasjon. Ved oppbygging av bolig med oppstart i januar 2016 har antall søkere imidlertid vært svært høyt, og det er mer enn tilstrekkelig med godt kvalifiserte søkere. Ved eventuell etablering av ytterligere en bolig for enslig mindreårige flyktninger vurderes dette derfor ikke som en begrensende faktor. Rakkestad Kommune har integreringsmessig sett god erfaring med denne form for bosetting. Barnehage og skole Rakkestad kommunene får i liten grad ansvar for å bosette barnefamilier. Derav bosetter kommunen få barn i barnehagealder. Eventuelle familiebosettinger har ingen vesentlig betydning på den totale barnehagekapasitet. På lik linje som for andre barn som søkes inn etter samlet opptak pr. august, kan det være vanskelig å få barnehageplass midt i barnehageåret. Det forventes likevel at voksne i familien starter introduksjonsprogrammet så snart som mulig. Det er tidligere vurdert å holde plasser ledig ved opptak i august i påvente av bosetting. Dette er likevel ikke gjort da kommunen erfaringsmessig ikke har fått tilstrekkelig familier til bosetting til at dette lar seg forsvare. Tilsvarende er det få barn i familier som starter opp i grunnskolen etter bosetting. Dette vurderes ikke å være en kapasitetsmessig begrensning. Når kommunen bosetter enslige mindreårige flyktninger er disse i alder 13 18 år. Det har konsekvenser for kapasitet og kompetanse i ungdomsskolen.
Pr. i dag er Rakkestad ungdomsskole dimensjonert for elever fra en bolig for mindreårige asylsøkere med oppstart i januar 2016. Rakkestad ungdomsskole har i tillegg bygget opp kapasitet og kompetanse for å håndtere inntil 30 elever fra omsorgssentre for enslig mindreårige asylsøkere. Denne situasjonen er det vanskelig å anslå varigheten av. Dersom omsorgssentre i løpet av 2017 2019 bygges ned, har Rakkestad ungdomsskole kompetanse og kapasitet som med fordel kan overføres til ytterligere etablering av bolig for 4 5 enslig mindreårige flyktninger. Dette må vurderes opp mot driftsmessige hensyn i bolig og økonomiske faktorer ellers. Rådmannens helhetsvurdering Det er vanskelig å anslå hvilke konkrete utfordringer det kommunale tjenesteapparatet vil få i forbindelse med bosettingen i årene som kommer fordi flyktninggruppens sammensetning og behov ikke er klart før de faktisk kommer til kommunen. Imidlertid er det klart at bosetting av 15 25 flyktninger hvert år de neste årene vil skape økt press på flere tjenester på kort og lang sikt. Det er viktig at bosettingen av flyktninger ses i sammenheng med mottaket av asylsøkere til kommunen. Enkelte av de kommunale tjenestene vil bli direkte berørt umiddelbart, mens konsekvenser for andre tjenester kan avhenge av flyktningenes helse og livssituasjon. Forutsetninger for å imøtekomme anmodningen fra IMDI er: - At kommunen klarer å fremskaffe tilstrekkelig med boliger, enten ved bygging, kjøp eller leie. Det bør legges en klar strategi for hvordan kommunen skal makte å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger. Slik det fungerer i dag er dette i stor grad basert på private aktører. - At det kommunale tjenesteapparatet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser slik at det kan ivareta kommunens ansvar på en forsvarlig måte for de som bosettes. - At Askim introduksjonssenter har kapasitet til å ta i mot det antallet flyktninger Rakkestad kommune bosetter i årene som kommer. - At bosettingen av enslige mindreårige flyktninger holdes til 10 stykker i en 5- årsperiode. Med det varslede trykket mot kommunen om økt bosetting i årene som kommer kan det synes hensiktsmessig at det lages en mer langsiktig plan for arbeidet med bosetting og integrering i kommunen, hvor tverrfaglig samhandling og samarbeid settes i fokus. Det vurderes fortløpende å opprette en funksjon til å koordinere tjenestene NAV, helse, skole og ikke minst de frivillige og andre i kommunen gjør opp mot bosetting og integrering av flyktninger.