ÅRSPLAN KAJA BARNEHAGE 2011-2012
Side 2
INNHOLD INNLEDNING... 4 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN... 5 Historie... 5 Drift... 5 Personalet... 5 BARNEHAGENS MÅL... 6 BARNEHAGENS INNHOLD... 6 Lek... 6 De voksnes rolle i lek og samspill... 7 Læring... 7 Barns medvirkning... 7 Det spontane i hverdagen... 7 Fagområdene... 7 SATSNINGSOMRÅDE... 8 SOSIAL KOMPETANSE... 8 SOSIAL KOMPETANSE PÅ AVDELINGENE... 9 METODER... 10 Skoggrupper... 10 Språkposer... 11 PLANLEGGING OG EVALUERING... 11 Planlegging og oppfølging... 11 Vurdering... 11 Dokumentasjon... 11 SAMARBEID... 12 Samarbeid mellom foreldre og personalet... 12 Samarbeid med andre instanser... 13 Pedagogisk psykologisk senter (PPS)... 13 Helsestasjonen og kommunehelsetjenesten... 13 Overgangen barnehage skole... 13 Årets gang... 14 BARNEHAGERUTE 2011-2012... 15 Side 3
INNLEDNING Kaja barnehage består av to avdelinger, Skogmus med 14 plasser for barn fra 1-2 år og Klatremus med 24 plasser for barn i alderen 3-5 år. Barnehagens årsplan viser det overordnede pedagogiske grunnlaget for barnehagens innhold. Årsplan er utarbeidet i henhold til lov om barnehager av 17. juni 2005 og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 1. mars 2006. Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) fastsetter årsplanen, som skal beskrive det pedagogiske innholdet i barnehagen. Årsplanen skal være et arbeidsdokument for personalet og et grunnlag for samarbeidet med foreldrene. I tillegg skal planen gi informasjon om barnehagens arbeid til kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Ås, september 2011 Hege Fiske Leder for Samarbeidsutvalget (SU) i Kaja barnehage Lov om barnehager finner du her: http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-064.html Rammeplan for barnehager finner du her: http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/barnehager/rammeplan_2011/kd_bo kmal_rammeplan_2011_web.pdf Side 4
PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Kaja barnehage er en barnehage full av tradisjoner. Barnehagen har et stabilt personale, med masse erfaring, stort engasjement for jobben sin og omsorg og omtanke for barna som går i barnehagen og familiene deres. Historie Kaja barnehage åpnet første gang i 1956 som en deltidsbarnehage på en avdeling. Ved siden av lå det en barnepark. Disse ble siden slått sammen til 2 avdelinger. I august 2009 åpnet den nybygde småbarnsavdelingen, med plass til 14 barn. Denne høsten, utvider vi avdelingen for de store barna, Klatremus, til 24 plasser. Drift Barnehagen eies og drives av Stiftelsen Kaja barnehage. Stiftelsens styre består av foreldre i barnehagen. Les mer om dette i vedtektene, som ligger på barnehagens nettside. Personalet Personalet i Kaja barnehage høsten 2011: Pedagoger: Kristine Skinnes Ekrem Monika Haugen Pedagoger: Heidi Dybsjord Røstad Hanne Børja Storsve Bente Lise Opdal Klatremus: Assistenter: Liv Folkvord Irene Slåtsveen Alvhild Døssland Skogmus: Assistenter: Jytte Christensen Aase Hoel Sissel Sevatdal Inger Gulbrandsen Styrer/ daglig leder: Monica Dammann Ellingsen Barnehagens adresse: Stiftelsen Kaja barnehage Utveien 23 1430 ÅS Telefon Klatremus / kontor: 64 94 05 16 Telefon Skogmus: 64 94 00 86 Dette er vi som jobber i Kaja barnehage stolt av: Vi er en liten og oversiktlig barnehage Vi bruker mye musikk Vi har lange tradisjoner og vår egen kultur Vi har et stabilt personale På barnehagens nettside kan du se hvem vi er: www.kaja.barnehage.no E-postadresse til barnehagen: kajabh@online.no Side 5
BARNEHAGENS MÅL «Kaja barnehage skal gi gode opplevelser for barn, foreldre og ansatte» For å få til dette jobber vi for at: Barna skal oppleve: Trygghet og gode relasjoner til voksne og barn Venner Følelsen av å være en viktig person for fellesskapet Lek og glede Mestringsfølelse Utviklingsmuligheter, progresjon etter egen modning Foreldrene opplever: Trygghet og tillitt til personalet At barna trives i barnehagen Å bli sett av personalet når de kommer til barnehagen Ansatte opplever: Et godt arbeidsmiljø Mestringsfølelse følelsen av å gjøre en god og viktig jobb Utviklingsmuligheter BARNEHAGENS INNHOLD Det er barnehagehverdagens innhold som avgjør om vi når målene våre. Det viktigste er imidlertid ikke HVA vi gjør, men HVORDAN vi gjør det, og grunnleggende forutsetninger er sosial kompetanse, lek og læring. Lek I Kaja barnehage er leken det viktigste. Lek gir barna glede, venner og sammensatt kompetanse. Lek er indremotivert og altoppslukende. Likevel kommer ikke leken helt av seg selv, og noen barn trenger mer hjelp enn andre for å komme med i lek. Leken må ha gode vilkår, og dette innebærer at barnehagens innhold må stimulere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må støtte, inspirere og oppmuntre barna i leken. Videre må personalet sikre at alle barn får gode erfaringer og en Side 6
opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. De voksnes rolle i lek og samspill I rammeplanen legges det stor vekt på de voksnes rolle som språklig, kulturelle og verdimessige modeller for barna. Dette innebærer at personalet må være bevisst sitt verdigrunnlag, barnesyn og mål for oppdragelse. De voksne må være bevisst på sin rolle, og må være til stede både fysisk og mentalt!! Dette legger vi spesielt vekt på i hverdagen: Inkludering i fellesskapet Sosial kompetanse gjennom Det er mitt valg Tilrettelegging av det fysiske miljøet Å jobbe i små grupper Ulike barn og ulike situasjoner krever ulik grad av tilstedeværelse. Læring Læring henger nært sammen med sosial kompetanse, språk og lek. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring kan skje i formelle læringssituasjoner (samlingsstund el.), men primært skjer læring gjennom førstehåndsopplevelser som har utspring i det som skjer her og nå. Barns medvirkning Det er stadfestet i barnehageloven at barn har rett til medvirkning. Dette forutsetter at barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. I tillegg til barnas daglige medvirkning, der det kreves at de voksen ser barna og deres intensjoner, legger vi vekt på å snakke mye med de største barna om deres ønsker for barnehagen og deres opplevelse av barnehagen. Det spontane i hverdagen I en barnehage er vi så heldige at vi i ganske stor grad kan ta utgangspunkt i barnas interesser og dagsform. Vi har ikke noe pensum vi skal i gjennom og ingen effektivitetsmål i forhold til det pedagogiske. Selv om vi har planlagt noe, kan vi gjøre noe annet hvis det passer bedre, og alle trenger heller ikke å være med på alt. Dette er noe av det som gjør barnehagen til et godt sted å være, og derfor har vi fleksible planer med rom for endringer. Likevel har vi også en del rammer som alle må forholde seg til, som faste rutiner for måltider og rydding. Fagområdene Rammeplanen inneholder 7 fagområder som skal sikre at alle barnehagebarn får rike, felles opplevelser og kunnskap på mange områder. Fagområdene har i den nye rammeplanen klare paralleller til skolens læreplan, men barnehagene har stor frihet til å legge opp arbeidsmåtene etter barnas interesser, alder og modning. Side 7
Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, og fagområdene vil derfor sjelden opptre isolert. SATSNINGSOMRÅDE For at barna skal få mest mulig utbytte av tiden i barnehagen, og vår måte å jobbe på skal bli målrettet og systematisk, velger vi hvert år ut et eller flere områder vi vil legge ekstra vekt på i planlegging og evaluering. Tema velges på møter der hele personalgruppa er samlet. SOSIAL KOMPETANSE Vi har i år valgt å legge spesielt vekt på sosial kompetanse. Dette er vektlagt både i Lov og Rammeplan. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner (Rammeplanen s. 34). Det innebærer å vise empati og medmenneskelighet, men også om å kunne sette grenser for seg selv, hevde sin rett og å kunne kommunisere på ulike måter. I Kaja barnehage er vi opptatt av at alle barn får god omsorg, både av voksne og barna imellom. De voksne ønsker å være lydhøre for barnas behov, lytte og samtale. Barns ønsker er imidlertid ikke alltid det samme som deres behov. De voksne skal også oppdra barna gjennom ledelse og veiledning, ved å overføre verdier, normer, uttrykks- og handlemåter. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge og motvirke mobbing, diskriminering og vold. En forutsetning for å kunne redusere og forhindre utvikling av negativt samspill er å erkjenne at denne typen negativ atferd kan forekomme blant barnehagebarn. I april var hele personalet på kurs i metoden «det er mitt valg». Dette er et metodisk opplegg med fokus på miljøet i barnegruppa. Tanken er at å jobbe forebyggende gjennom å hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse, vil de stå sterkere i samspill med andre også senere i livet. Målet er at de skal bli trygge nok på seg selv til å kunne stå for egne meninger, stå imot gruppepress og ta hensyn til andre også når de blir eldre. Programmet er primært rettet mot barn i alderen 4 6 år, men ved å tilpasse deler av opplegget skal vi også bruke det med de minste barna. Utfyllende informasjon finnes på www.determittvalg.no Side 8
SOSIAL KOMPETANSE PÅ AVDELINGENE KLATREMUS MÅL: Vi skal hjelpe barna til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. Vi skal forebygge mot fysisk plaging, utestenging og erting. Mobbing tolereres ikke. Vi skal bruke Det er mitt valg, som metode for å systematisk sette fokus på sosial kompetanse. For å gjennomføre det pedagogiske opplegget Det er mitt valg, innfører vi 4 regler i samlingsstund 1. Vi må sitte stille 2. Vi må rekke opp hånden 3. Den som holder Teddy kan snakke 4. Vi må lytte til hverandre På Klatremus skal det være et inkluderende miljø, hvor barna har det trygt og godt. o Vi skal presentere Teddy. Teddy skal være en hjelper for barn til å sette ord på vanskelige følelser. o Vi skal la barna bli godt kjent med hverandre på en hyggelig og morsom måte. o Vi skal lære barna hva høflighet er og hvordan vi kan snakke sammen på en høflig måte. o Barna skal trene på samarbeid og oppleve positivt samspill. På Klatremus skal vi samarbeide på en god måte. o Barna skal lære å lytte til de voksne og hverandre. o Barna skal lære å dele og ta hensyn til hverandre. o Barna skal erfare at en gruppe kan samarbeide, slik at alle deltar på en god måte. o Barna skal få hjelp til å takle sinne på en positiv måte. På Klatremus skal vi ta vare på kroppen og lære å sette egne grenser for kroppen vår o Barna skal lære å ta vare på kroppen sin og hvordan den fungerer. o Barna skal lære å kjenne forskjell på gode og vonde berøringer og gode og vonde følelser. Side 9
SKOGMUS MÅL Hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. Hjelpe barn til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ved negativ adferd som f.eks biting, slåing og dytting, må vi være veldig konkrete ovenfor de minste barna, og gå inn i de ulike situasjonene og gi barna alternative måter å reagere på. Vi ønsker å illustrere ulike situasjoner som kan oppstå ved hjelp av en bamse og snakke om hvordan bamsen har det i de ulike situasjonene. Vi vil snakke om barnas ansiktsuttrykk og konkretisere når de er lei seg eller når de er glad. Hva liker de og hva er det de ikke liker. Vi vil lære barna å lytte til hverandre. F.eks si: Hører du at han/hun sier nei Vi vil blant annet lære barna å vente på tur og lære de å dele med andre. Videreføring av Kulturelt mangfold og Forskerspiren De siste årene har Kulturelt mangfold og Forskerspiren vært barnehagens satsningsområder. Vi vil fortsette å bruke elementer av det vi har lært gjennom å jobbe systematisk med disse temaene, men har i år valgt å flytte vårt hovedfokus til sosial kompetanse. Begrepet Forskerspiren låner vi fra skolens læreplan for naturfag. Barn undrer seg mye og vil ha svar på mange ting. Forskerspiren er en dyrking og videreutvikling av den undring og nysgjerrighet barn naturlig har. Dette synes vi egner seg godt også for oss i barnehagen, og vi vil legge vekt å undre oss sammen med barna og finne svar sammen med dem fremfor å komme med våre voksne løsninger på spørsmålene som kommer. Vi vil fortsatt jobbe ut fra følgende: Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, lærer jeg. METODER Skoggrupper Skoggruppemetoden er en metode som har fokus på læring gjennom mestring. Metoden har en fast ramme og struktur Side 10
som bygger på en tredeling; forberedelse gjennomføring gjenkalling. Metoden har fokus på å ivareta barnets totale utvikling. Gjennom skoggruppene har vi sett en positiv utvikling hos barna i forhold til språk, motorikk og sosial kompetanse. Metoden brukes primært som turopplegg, men kan også brukes i andre sammenhenger. Språkposer Språkposer er poser som inneholder en fortelling: både tekst og rekvisitter slik at fortellingen kan dramatiseres. Dette er noe barna setter pris på, og som fenger på tvers av alder og muntlig språk. Både voksne og barn kan være med å fortelle og dramatisere. Språkposene er i utgangspunktet utviklet i forbindelse med språkstimulering, men bidrar også til økt konsentrasjon og til å stimulere fantasien og fortellergleden. PLANLEGGING OG EVALUERING Vi fortsetter arbeidet med å systematisere planlegging, gjennomføring og vurdering slik at dette til sammen utgjør dokumentasjon som personalet kan benytte for å videreutvikle barnehagen. Planlegging og oppfølging Alt som foregår i barnehagen planlegges av personalet. Til dette trengs tid til felles planlegging, oppfølging og evaluering. De faste fora for personalsamarbeid er avdelingsmøter annenhver uke, personalmøter en kveld pr. måned samt fem planleggingsdager i året. Vurdering Vurderingsarbeidet omfatter både det enkelte barns utvikling og trivsel og det generelle innholdet i barnehagen. Barnas trivsel og utvikling vurderes sammen med foreldrene på foreldresamtaler, og i løpende kontakt med foreldre og barn. Barnehagens innhold vurderes av personalet ved at satsingsområder og arrangementer vurderes på personalmøter og plandager, i tillegg til at det løpende innholdet og barnas trivsel vurderes på avdelingsmøter. Hensikten med vurderingen er at barnehagen til enhver tid skal være i utvikling, slik at personalet til enhver tid kan gjøre en best mulig jobb. Dokumentasjon Dokumentasjon kan gjøres på ulike måter ut fra hva som er hensikten med dokumentasjonen (refleksjon, informasjon, synliggjøring) og hvem som er målgruppen for dokumentasjonen (barn, foreldre, ansatte, andre ). Side 11
I barnehagen vil vi dokumentere deler av barnas opplevelser i barnehagen ved at hvert barn får sin egen perm med bilder, tekster, tegninger etc. fra tiden de går i barnehagen. Permen får de med seg som minne fra barnehagetiden. SAMARBEID Samarbeid mellom foreldre og personalet Samarbeid med foreldrene er høyt prioritert i Kaja barnehage, og samarbeidet foregår på flere plan. Direkte kontakt Personalet i barnehagen ønsker å ha et nært samarbeid med foreldrene. Dette er viktig både for barnas trivsel og for at personalet skal kunne gjøre en god jobb. Foreldrekontakt skjer blant annet gjennom fellesarrangementer og foreldresamtaler. Det gis vanligvis tilbud om foreldresamtaler en til to ganger pr. barnehageår, oftere ved behov. Den viktigste kontakten foregår likevel ved levering og henting av barna. Vi ønsker å være en barnehage i utvikling. For å få til det, ønsker vi at foreldrene gir tilbakemelding på det vi gjør og de planene barnehagen har. Hva kan foreldre/foresatte forvente av personalet? At personalet respekterer at det er foreldrene som kjenner eget barn best. At personalet er interessert i jobben sin og hvert enkelt barn. At personalet kjenner sitt ansvarsområde og arbeider ut fra det. At personalet bruker tid til foreldrekontakt. At personalet tar foreldrenes gleder og bekymringer for barnet sitt på alvor og anerkjenner det. At personalet innbyr til åpenhet og tillit. Barnehagens forventninger til foreldre/foresatte er: At foreldrene setter seg inn i og innretter seg etter barnehagens regler og vedtekter. At foreldrene informerer personalet dersom det har skjedd noe som kan få betydning for barnets dag i barnehagen. At foreldrene viser interesse for det som skjer i barnehagen. At foreldrene viser åpenhet og tillit. At eventuell kritikk tas direkte opp med pedagogiskleder eller styrer At foreldrene leser informasjon på oppslagstavla og det som sendes med barna hjem Foreldreråd Barnehagen har foreldreråd som består av alle foreldre/foresatte som har barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til å skape gode utviklingsog aktivitetsmuligheter og et godt miljø blant barna. Årsmøte i foreldrerådet holdes hver høst. Side 12
Samarbeidsutvalg (SU) Barnehagen har et samarbeidsutvalg som består av én representant fra eieren, to fra foreldrene og to fra personalet. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet. SU vedtar barnehagens årsplan. Samarbeid med andre instanser Pedagogisk psykologisk senter (PPS) er en veiledningstjeneste for foreldre, barnehage og skole. Foreldre kan på eget initiativ (når de er usikre på sitt barns utvikling) ta kontakt med PPS. Det er ikke noe vilkår at barnet går i barnehage. Hvis barnet går i barnehage vil barnehagepersonalet være en naturlig samarbeidspartner. Det kan også være at personalet i barnehagen føler usikkerhet om et barns utvikling. I slike tilfeller tar barnehagen kontakt med foreldrene og gjennom samtale kommer man i fellesskap fram til om det skal opprettes kontakt med PPS. Barnehagen kan ikke drøfte enkeltbarn med PPS uten foreldrenes tillatelse. Dersom et barn har særskilt behov for støtte, og har fått innvilget ekstra ressurser fra kommunen, kan ulike faggrupper være naturlige samarbeidspartnere for barnehagen; fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, spesialpedagog, støtteassistent osv. Helsestasjonen og kommunehelsetjenesten er en annen samarbeidspartner. Barnehagen kan også spørre helsestasjonen om råd angående sykdom osv. Barnehagen samarbeider også med sosialtjenesten og barneverntjenesten. Barnehagen har en fast kontaktperson, og både personalet og foresatte kan få råd og veiledning. Personalet har i tillegg lovpålagt opplysningsplikt både etter eget tiltak og etter pålegg fra sosial- /barneverntjenesten. Personalet vil som hovedregel drøfte en eventuell bekymring med de foresatte før opplysningene gis. Overgangen barnehage skole Det siste året før skolestart er de eldste barna med på klubb (5 årsgruppa). Her har vi ulike prosjekter, utstillinger, turer og samlinger tilpasset de eldste. Det skal være litt ekstra stas å være størst, og vi ønsker å bidra til at barna er forberedt til skolestart. Det er utarbeidet en egen plan for samarbeid mellom barnehagene og skolene i Ås kommune. Dette innebærer en forpliktelse både for skolen og barnehagen. Ingen informasjon gis til skolen, uten foreldrenes samtykke! Planen finner du her: http://www.as.kommune.no/getfile.php/942032.746.yseuxdqvqq/overgang+bhg.+til+b.skole. doc.as.pdf Side 13
Årets gang Vi har en del faste tradisjoner som vi følger hvert år: September/oktober Kajamusa har bursdag. Høstfest. Alle bidrar med noe hjemmefra (grønnsaker, frukt, blomster ) Vi lager grønnsakssuppe og inviterer barnas familier. Barna som har sluttet i barnehagen før sommeren inviteres til felles gjensynsbesøk. Markering av at Ramadan er over, Id (tid på året vil variere) Desember Adventsstund hver dag Snekker Andersen og julenissen, forestilling på Oslo Nye Dukketeater (fra 3 år) Luciafeiring for barn og foreldre Nissefest for barna Januar/februar Vinteraktivitetsdag Karneval for barna Mars/April Påskefrokost for hele familien Mai/Juni Foreldrene arrangerer 17. mai fest for hele familien Vi går på Husdyra våre, årlig arrangement ved UMB Avslutningstur for de eldste Sommeravslutning for hele familien Juli Ferie Side 14
BARNEHAGERUTE 2011-2012 FERIER, FRIDAGER, SKOLEFERIER ETC. August Første barnehagedag etter ferien er tirsdag 2. august September Foreldremøte tirsdag 27. september PLANDAGER (Barnehagen er stengt) Mandag 1. august Mandag 15. august Oktober Skolen har høstferie 3. - 7. oktober (uke 40). Barnehagen er åpen November Desember Siste barnehagedag før jul er fredag 23. desember. Januar Første barnehagedag etter jul er tirsdag 3. januar. Mandag 2. januar Februar Skolen har vinterferie 20. 24. februar (uke 8). Barnehagen er åpen. Mars 16. mars April Påskeferie f.o.m. 2. t.o.m. 9. april Mai Tirsdag 1. mai Torsdag 17. mai Juni Mandag 28. mai (2. pinsedag) 15. juni Juli Siste barnehagedag før sommerferien er fredag 29. juni. Sommerferie barnehagen er stengt. Side 15
KLATREMUS SKOGMUS PEDAGOGISKE LEDERE JOBBEDAGER PEDAGOGISKE LEDERE JOBBEDAGER Mandag Heidi Dybsjord Røstad Mandag Kristine Skinnes Ekrem Tirsdag Tirsdag Torsdag Onsdag Torsdag Monika Haugen Alle dager Hanne Børja Storsve Delvis permisjon t.o.m november Onsdag ASSISTENTER JOBBEDAGER Tirsdag Bente Lise Opdal Førskolelærer - Vikar for Hanne Liv Folkvord Onsdag t.o.m november Irene Slåtsveen Alvhild Døssland Mandag Onsdag Torsdag Tirsdag Torsdag ASSISTENTER Aase Hoel Sissel Sevatdal Jobber på Klatremus på mandager Mandag Torsdag JOBBEDAGER Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Onsdag Torsdag Yezna Degu Feldaso Onsdag Inger Gulbrandsen Mandag Tirsdag STYRER JOBBEDAGER Jytte Christensen Tirsdag Monica Dammann Ellingsen Mandag Tirsdag Torsdag (Kan variere pga møter o.l.)