PERIODEPLAN FOR AUGUST OG SEPTEMBER 2016

Like dokumenter
PERIODEPLAN FOR OKTOBER NOVEMBER OG DESEMBER 2016

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Blåbærskogen barnehage

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Tronstua barnehage

ÅRSPLAN FOR KREKLING

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Evaluering av tilvenning i august 2015

Årsplan for 2013/2014

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2016

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan for Trollebo

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Språkglede i en mangfoldig barnehage

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Respekt, omsorg, mangfold, trygghet

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Barnehagens progresjonsplan

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

PERIODEPLAN FOR OKTOBER, NOVEMBER OG DESEMBER 2015

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan for Trollebo 2016/2017

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

AVDELING FOR OPPVEKST

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

Årsplan Gimsøy barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

PERIODEPLAN HØST 2012

Fladbyseter barnehage 2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Barnegruppa på Løvetann består av 14 barn i alderen 2-4 år. Tre av barna er

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN FOR. Høsten 2015 ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Bygg: Rognbudalen

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

Månedsbrev august og september for Småbarnsfløyen

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Hva skjer på Borgen september-november 2015

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan Ballestad barnehage

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

2017/2018 ÅRSPLAN MALANGEN BARNEHAGE AVDELING MALANGSEIDET

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Alna Åpen barnehage - Tveita

Soneplan for Rød sone

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERIODEPLAN FOR LUNTA

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Plan for Vestavind høsten/vår

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Kl AKTIVITET - TUR Dersom barnet kommer senere enn kl Vær vennlig å ring oss!!

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Transkript:

PERIODEPLAN FOR AUGUST OG SEPTEMBER 2016 Målene i planen er ment å være prosessmål og beskriver våre overordnede planer for perioden. Mer detaljert innhold vil presiseres i ukeplaner på foreldretavlene. Versjon: 26 juni 2014

THORBJØRN EGNER: I denne perioden har vi valgt å jobbe med Thorbjørn Egner og hans bøker som inspirasjon til lek, prosjekter og andre aktiviteter. Vi er veldig spent på hvor ferden vil gå. Thorbjørn Egner har skrevet mange bøker 1. Alle dyrene i skogen må være venner. 2. Ingen får lov til å spise hverandre. 3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre. Loven i Hakkebakkeskogen Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil Kardemommeloven Vi vil ha loff! Vi vil ha loff! - Karius og Baktus 2

MÅL: ALLE BARNA BLIR KJENT OG ER TRYGGE I BARNEHAGEN Voksne er tilstede for Omsorg i barnehagen barna Bli kjent i små grupper gjennom ulike aktiviteter Fokus på å bli kjent gjennom navnesanger, navneleker eventyr og historier Alle barna har noe å identifisere seg med i barnehagens rom som for eksempel bilde av seg selv i garderoben eller bursdagskalender Barnegruppene har faste rutiner og fast dagsrytme fra starten av barnehageåret I oppstartperioden er personalet nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og trygghet. Voksne er oppmerksomme, tilgjengelige og trøster barn som trenger det. Vi vil at omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet. Gjennom god omsorg utvikler barnet tillit til barnehagen. Barnehagens rom I perioden arbeider vi for at alle barna skal kunne identifisere seg med noe i barnehagens rom. Vi henger opp bilder av barna på plassene i garderoben, og vi henger opp bilder barna har tegnet eller malt selv på veggene i avdelingen. Vi har mange barn med ulik kulturell og språklig bakgrunn i barnehagen vår og dette vil vi synliggjøre. Det gjør vi bl.a. gjennom ulik hudfarge på både dukker, legomenn, bilder av ulike barn i bildebøker, og gjennom ulikt utkledningstøy. I samarbeid med foreldre henger vi opp flagg fra land som barna har sin bakgrunn fra. Vi oppfordrer barna til å ta med seg en ting de er glad hjemmefra. Vi hører på ulik musikk og leser ulike bøker med forskjellig uttrykk og språk. Vi tror at barna blir trygge av å oppleve noe som er kjent for dem fra før i barnehagehverdagen. Vi ønsker å tilpasse rommene til barnas forutsetninger og interesser. Voksne ser på avdelingenes behov og uttrykk og diskuterer oss fram til gode måter å organisere rommet på for å imøtekomme disse behovene. Rommet skal fortelle oss noe om hva som skal lekes og hvor ting hører til. Regler og rutiner Vi ønsker at barna skal bli kjent med barnehagen gjennom rutiner og daglige gjentakelser. Arbeidet med tilvenning forankrer vi i ryddige og gjentakende aktiviteter for barna. Vi har fast dagsrytme, noen faste sanger i sangsamlingen og faste plasser ved bordet under måltidene. Måltid, sangstund, utelek og stell er annerledes hjemme enn i barnehagen. Vi er flere sammen, og vi er organisert på en annen måte enn i et hjem. Det er viktig at barna får tid til å venne seg til det nye, vi legger vekt på god tid til samtaler og lek sammen med barna. Regler, normer og ansvar i lek og rutinesituasjoner er viktig å lære. Vi legger vekt på at både voksne og barn i barnehagen er gode forbilder. Vi tar barna med i samtaler og utformer regler sammen ut fra barnas modning og alder. Voksne er opptatt av at barn inviteres til å delta og påvirke egen hverdag. Møte hvert enkelt barn med omsorg, trygghet og respekt Bruke tid til å bli kjent med det enkelte barnet, vise interesse for det de er opptatte av Være oppmerksom på barnas kroppsspråk og tegn på usikkerhet Støtte og utfordre barna i samspillet Være bevisst på å fordele oppmerksomhet og ta kontakt med barna Kjenne planen og relevante begreper som tilstedeværelse, omsorg, trygghet, respekt, oppmerksomhet, støtte, utfordring og lek 3

MÅL: VI STYRKER FELLESSKAPET I BARNEGRUPPA Vi samler fokus om prosjekter og aktiviteter Fokus på samtale med I oppstarten av et nytt barnehage år er det mye nytt for alle barn. Noen skifter avdeling, barna rundt personalet og barna får nye roller i barnegruppa. Andre er helt nye. Vi er opptatt av å måltidene ivareta alle barn i oppstarten, gjennom å skape et godt fellesskap i barnegruppa. Begrenset sangrepertoar i begynnelsen for at alle lærer noe sammen, og har felles referanser Humor, sang og dans/bevegelse er i fokus En form for høytlesning, grupper, samlinger hver dag Bruk av visuelle hjelpemidler slik at alle barn kan delta i felles aktiviteter Ulike aktiviteter som handler om hvem jeg er Synliggjøre hverandre i fellesskapet I oppstartsperioden legger vi stor vekt på å samle fokus om felles aktiviteter og prosjekter. Vi tror at barn finner glede i å gjøre noe sammen med andre og blir kjent gjennom å dele opplevelser. Vi har som mål at alle barna skal føle at de kan og får til noe i barnehagen og legger derfor vekt på aktiviteter som alle kan mestre. Bilder og tekst av gode opplevelser i barnegruppene er synlige for barna slik at vi underveis kan snakke sammen om det vi opplever og lærer. Vi har fokus på sang, musikk og glede som inspirasjon til lek og utforsking. Vi tror at sang og musikk skaper glede og styrker fellesskapet. Disse aktivitetene vil vi utdype i ukeplaner utover høsten. Barnegruppene har ulike typer samlinger hver dag den første tiden med sanger og leker som er kjente for barna. Vi har et fast repertoar som gjentas hver gang og utvides av noe nytt som barna er opptatt av i lek og aktiviteter. Vi bruker språkposer med konkreter og sanger med bevegelse for å visualisere det vi samtaler og synger om. Voksne har fokus på hva barna interesserer seg for og tar tak i barnas lek for videre utvikling til ulike prosjekter i løpet av perioden. I et inkluderende fellesskap er det fint å være meg Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til hvert enkelt barn med sine interesser og særegenhet. Barnehagen arbeider for å finne en balanse mellom likhet og ulikhet og med likeverd som overstående verdi. Vi arbeider med barnas identitet og barnegruppens fellesskap gjennom å fokusere på hvem er jeg og hvem er nær for meg. Dette gjøres ulikt på hver avdeling, ved for eksempel arbeid rundt meg selv og min familie, interesser, og fortelling i samlingsstund. Vi snakker også om ulikheter og likheter ved hjem og barnehage. Vi deler oss i mindre grupper for å bli bedre kjent. Vi tror at få barn sammen gjør lek og samspill lettere og mer oversiktlig, og skaper trygghet. Være aktivt deltakende i barnas lek vær en rollemodell for sosial lek Støtte opp om det enkelte barns interesser og utvikling Tilrettelegge for gode leksituasjoner og hjelpe barn å oppdage hverandre som venner 4

MÅL: VI SAMARBEIDER MED FORELDRE/FORESATTE Møte alle foreldrene med en positiv holdning Pedagogisk leder har oppstart samtale med foreldre til de nye barna Daglig kontakt og tilbakemeldinger til foreldrene Informasjonsutveksling på sms, foreldretavle, diverse skriv og planer Alle som kommer til barnehagen skal føle seg velkomne her. Det er viktig for oss ansatte i barnehagen å holde avtaler, å være forberedt for nye barn og voksnes ankomst og å være åpne og interesserte i møte med foreldre/foresatte. Barnehagen tilbyr nye foreldre/foresatte en oppstartsamtale i løpet av de første ukene. Her utveksler vi informasjon som er viktig for barnets oppstart i barnehagen som avskjed med mor/far, gråt, relasjoner, interesser, aktiviteter, allergier og medisiner og eventuelt andre ting som er viktig ditt barns trivsel i barnehagen. Vi bruker tid sammen med foreldrene og informerer muntlig hver dag. Vi forventer at foreldre leser informasjonsskriv fra barnehagen og ser oppslag på foreldretavlene. Foreldres interesse for barnehagens liv er et godt bidrag i foreldresamarbeidet til beste for ditt barn. Barnehagen bruker mobilskole; vi sender ut informasjon på SMS- det er viktig at foreldrene gir beskjed om nytt telefon nummer og adresse til barnehagen, samt at de endrer det på nettet. Foreldre oppfordres til å delta sammen med barnet i lek, spill, lesing og tegning. Barn og foreldre blir på den måten litt kjent med barnehagelivet. Vi tar i mot nye familier og ivaretar alle på en god måte Forventninger for tilvenning i barnehagen (minimumskrav) 1.dag anbefaler vi at barn og foreldre er sammen i barnehagen. 2.dag er barnet etter avtale med en voksen litt lengre enn den første dagen og foreldre prøver å gå fra en liten stund. 3.dag prøver barnet full dag/har kortere dag der foreldre er tilgjengelige på telefon. Være imøtekommende og hyggelige i møte med alle foreldre. Hver familie skal møtes med respekt Personalet sørger for daglig god kontakt gjennom muntlig samtaler ved bringe- og hentesituasjon Utveksle tanker rundt avskjed med foreldre og oppmuntre til å ringe ved usikkerhet Vi må ivareta alle barn og deres familier i oppstarten. Barna som har gått her tidligere får nye roller og kan også synes overgangen etter lang ferie er vanskelig. Forventninger til foreldrene i forbindelse med avskjed Si klart ifra når du går Gå når du har sagt du skal gå Er du usikker, snakk med personalet Noen foreldre vil oppleve at barnet gråter ved avskjeden om morgenen. Både barn og foreldre kan oppleve det å ta avskjed som en litt smertelig prosess i starten. Gråt er et sunt tilknytningstegn og er med å hjelpe barnet å bearbeide opplevelsen av avskjed. Føler dere utrygghet etter å ha tatt avskjed med barnet ring oss og hør hvordan det går! 5

MÅL: Alle barn skal få tilbud om samlinger og høytlesing som inspirere til lek. Alle barnegrupper har ulike samlinger daglig nedfelt i Personalet bør formidle tradisjoner som skaper ukeplanen. F.eks: Fortellerstund, Eventyrstund, tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk og lekesamlingerlesegrupper, Prosjektgrupper, Barnemøter, kreativ virksomhet». Samtalegrupper, Språkgrupper, «Steg for steg samling», Rammeplanen s. 36 Dagen i dag og Dagens ord. Hver avdeling skal ha en skjermet lesekrok med bøker tilgjengelig. Barnegruppene benytter seg jevnlig av bibliotekets tilbud om eventyrstund, utlån av bøker og lydbøker. Rammeplan for barnehager sier videre på side 41 under fagområdet 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Barnehagen skal: «skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles». Starte lek, delta i lek og opprettholde lek. På hver avdeling/barnegruppe må personalet snakke om hva slags samlinger man ønsker på avdeling og tydeliggjøre hva slags samling man inviterer til. De ulike samlingene kan f.eks. ha ulike navn som igjen har ulikt innhold. Samlingene vil ha ulikt fokus, form og innhold. Vi tilrettelegger for barns medvirkning bl.a. gjennom deltakelse, refleksjon og interesser. Tilby høytlesning i frilek. Ta med bøker ut i utetiden, på enga og lag ulike samlinger ute. Lære barna om respekt for bøker og innføre gode rutiner for hvordan vi behandler bøker før, under og etter bruk. Vi bruker kommunens plan for språk-lese og skrive opplæring i barnehager og skoler: lese glede og skrive lyst. Planen er et ledd for å øke språkutvikling og læring for barn i barnehagen. Legge til rette for ulike samlinger i løpet av uka. Høytlesning er en viktig del av kulturformidlingen i barnehagen. Forskning viser også at høytlesning bidrar positivt til barns språkutvikling. Det bidrar blant annet til at barna får et rikere hverdagsspråk. Å la barna samtale om, sette ord på og gjenfortelle historier er viktig. Høytlesning er også en relasjonsbyggende aktivitet mellom voksen og barn som inviterer til nærhet, samtale og læring. «Samlingene kan gjennomføres på mange ulike måter, alt etter hva vi er ute etter akkurat nå. Alle barna kan delta, eller bare en liten gruppe. Det viktigste er at innholdet bygger på det barna interesserer seg for, og det de undrer seg over» (fra lyttende pedagogikk s. 45, kap 4). Tilrettelegge for høytlesning i hverdagen og i rommet. Være tilgjengelig og rydde plass for høytlesning i hverdagen, både på barnas og voksnes initiativ. Sette seg inn i kommunens plan for språkopplæring i barnehagen «Leseglede og skrivelyst.» Være bevisst viktigheten av høytlesning i barnehagen; tema og erfaringsutveksling på avdelingsmøter, personalmøter, plantid og planleggingsdager. Aktuell faglitteratur. Vi bruker konkreter og andre visuelle hjelpemidler samt dokumentasjon i ulike samlinger. Vi lager små prosjekter rundt det barna blir opptatt av i bøkene og samlingen. Det jeg hører det glemmer jeg, det jeg ser husker jeg, det jeg gjør forstår jeg. Leken er barnas egne arena og det er viktig at voksne oppfordrer til ulike former for lek og er deltakende. Det er en bokansvarlig på hver avdeling som rydder og organiserer bøkene, også biblioteksbøkene. Voksne skal fange opp barnas interesser under lesingen og tilrettelegg for videre lek. 6

MÅL: HVER GRUPPE LAGER GODE RUTINER FOR BEVEGELSESAKTIVITETER OG LEK. Hinderløype/ minirøris med motoriske utfordringer på ukeplanen hver uke Hver gruppe går minst på tur 1 gang i uken. Voksne inspirerer daglig til ulike regel leker og / eller bevegelsessanger leker ute Hoppaktiviter skal stå daglig på ukeplanen Barnehagen skal ha gode rutiner for lek og bevegelse Personalet skal sørge for god planlegging og både ute og inne. Rammeplan for barnehager sier: fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske Skape et innbydende bevegelsesmiljø, både ute «Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor miljøet. De voksne vurdere hvordan nærmiljøet kan og inne betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og supplere barnehagens arealer til ulike årstider kroppsbeherskelse». Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Rammeplan s. 41 Det er viktig at personalet legger til rette og inspirerer, for gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Organisere hverdagen slik at det er rom for planlagt bevegelse og aktivitet hver dag Personalet skal følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap Forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek Inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter Personalet skal ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp Lage et idehefte for hoppaktiviteter på hver avdeling 7

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON, EVALUERING OG ETTERARBEID MÅL: HVA SKAL EVALUERES HVORDAN HVORDAN DOKUMENTERE Hver avdeling lager gode rutiner for å evaluere planene og gjøre etterarbeid som dokumenter hva som er gjort. Målene i periodeplanen opp mot ukeplanen og arbeidet som gjennomføres i løpet av perioden Fortløpende på avdelingsmøter Følge den oppsatte planen for evaluering (Se egen plan) Deler av dokumentasjonen skal også kunne brukes videre i arbeidet innefor målet, temaet, prosjektet og lignende Målene i Årsplanen opp mot periodeplanen og ukeplanen samt arbeidet som gjennomføres i løpet av perioden Samtaler med barna, barnemøter Bruke dokumentasjon fra hverdagen sammen med barna Hver avdeling dokumenter sine evalueringer i møtereferatet fra avdelingsmøtet i perm/ bok Noe dokumentasjon skal ligge på U: (se egen plan) Dokumentasjon henges opp på veggene og settes i permene til barna Hver avdeling lager gode rutiner for å involvere barna i dokumentasjonsprosessene Hver avdeling lager gode rutiner for å involvere barna i evalueringsprosessen Det skal for hver periode lages minst 2 collager fra prosjekt eller hverdagslivet i barnehagene som settes fortløpende i permene til barna Dokumentasjon blir pedagogisk når vi bruker den til å endre praksis 8