Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen

Like dokumenter
Handlingsplan mot mobbing

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Handlingsplan mot mobbing

Trivselsplan for Alvdal ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd GAUPEN SKOLE

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Plan for trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

Plan mot mobbing og antisosial atferd

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Transkript:

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 1

Innholdsfortegnelse: 1. Mobbing og krenkende adferd definisjon og mål for arbeid mot mobbing og krenkende adferd 2. Forebyggende tiltak mot mobbing og krenkende adferd 2.1 Relasjon lærer - elev 2.2 Relasjon lærer klasse/trinn 2.3 Relasjon elev - elev 2.4 Relasjon med hjemmet 2.5 Overganger 3. Avdekking av mobbing og krenkende adferd 3.1 Årlig kartlegging ev elevmiljøet gjennom Elevundersøkelsen 3.2 Skolens handlingsplikt 3.3. Inspeksjonsordninger 3.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre/foresatte 4. Problemløsning av mobbesaker 4.1 Ved mistanke om mobbing 4.2 Problemløsning ved mobbesaker 4.3 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket 4.4 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 4.5 Konsekvenser for mobberen 4.6 Arbeid i etterkant av en mobbesak 5. Voksne som krenker elever 2

1. Mobbing og krenkende adferd definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing Opplæringslovens 9a sier: Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og krenkende adferd. Dette er det overordnede og viktigste målet for skolens arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Opplæringsloven 9 a 1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Definisjon av mobbing og krenkende adferd Opplæringslovens 9a omfatter mer enn mobbing. Mobbing er omtalt som en av flere eksempler på krenkende adferd: (sitat) «..tiltak mot krenkende adferd, som mobbing, diskriminering, vold, eller rasisme...» Lovbestemmelsen gjelder også ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemminger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Definisjonsmakten ligger hos den som opplever seg utsatt for en krenkende handling. Krenkende ord og handlinger Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, diskriminering og vold. Mobbing Det er mobbing når en eller flere personer gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Diskriminering Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, religion, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse. Diskrimineringen kan foregå direkte eller indirekte. Vold Når en person utsetter en eller flere personer for fysisk maktbruk. 3

Mål for skolene i Rendalen Vi skal forhindre mobbing og krenkende adferd ved å drive et aktivt og forebyggende arbeid å ha rutiner som avdekker om mobbing og krenkende adferd foregår å ha rutiner for problemløsning av mobbesaker å sikre samarbeid med foreldre/foresatte å ha rutiner for dokumentasjon jobbe med elevenes skolemiljø etter årshjul med internkontroll 4

2. Forebyggende tiltak mot mobbing og krenkende adferd 2.1 Relasjon lærer - elev Læreren er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Dette betyr at det i det daglige arbeidet skal være tydelig hvilke handlinger og holdninger som er gjeldende på skolen og i klasserommet. Læreren skal stå fram som et sterkt og godt forbilde. Relasjonsbyggingen mellom lærer og elev foregår kontinuerlig og har høy kvalitet: Læreren har alltid hovedansvaret for relasjonene i klassen. Læreren og alle andre ansatte ved skolen ser den enkelte elev, bruker navnene til flest mulig elever på skolen og hilser på elever i rom, ganger og ute. Læreren skal klargjøre sammen med elevene både i klassesituasjonen og i elevsamtalen hva som forventes av sosiale ferdigheter. Elevene skal ha klare ansvarsoppgaver, som ordenselever, elevrådsrepresentanter, osv. Læreren legger stor vekt på å gi sosial støtte til hver elev. Læreren interesserer seg for eleven som menneske, for både skuffelser og gleder. 2.2 Relasjon lærer klasse/trinn Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/trinnet oppleves som et trygt sted for alle elevene. Relasjonsbyggingen mellom lærer og klasse/gruppe foregår kontinuerlig og har høy kvalitet: Læreren har alltid hovedansvaret fro relasjonene. Faste rutiner for start og avslutning av timene Lærer håndhever skolens og klassens/trinnets regler. Læreren skal ha en strukturert og forutsigbar skolehverdag for elevene. 2.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/på trinnet tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Viktige prinsipper: Bry seg om hverandre, vise empati, omtanke og omsorg. Vise respekt for andres synspunkter og følelser. Lage klassens/trinnets trivselsregler 5

Jobbe med holdningsskapende program i klassen/på trinnet gjennom «Det er mitt valg» og «MOT» Trivselsledere i friminuttene Trivselstiltak og hyggekvelder Fadderordning for de minste elevene «Bli kjent» opplegg ved overganger Jobbe med nettvett og mobilvett 2.4 Relasjon med hjemmet Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med foreldre/foresatte som gruppe. Dette betyr: Faste møter i skolens rådsorgan etter egen plan: Foreldrerådet FAU, elevrådet, Skolemiljøutvalget SMU. God informasjon fra skolen til hjemmene, og fra hjemmene til skolen. Skolens «Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd» skal deles ut og være tema på første foreldremøte for foreldrene på 1. trinn. Deretter skal den være tema på alle trinnforeldremøter. Minimum to vurderingssamtaler i året. To foreldremøter i året pr trinn Trivselstiltak og hyggekvelder 2.5 Overganger Overgang barnehage skole og barneskole ungdomsskole håndteres slik at den oppleves forutsigbar og trygg for elevene. Overgangene foregår etter Rendalen kommunes vedtatte overgangsrutiner. 3. Avdekking av mobbing og krenkende adferd Mål: Mobbing eller annen krenkende adferd i og ved skolen blir avdekket. 6

3.1 Årlig kartlegging ev elevmiljøet gjennom Elevundersøkelsen Hver høst gjennomfører skolen Elevundersøkelsen for elever på 5.-10. trinn. Resultatene av Elevundersøkelsen drøftes i skolens ulike fora i hht. Årshjul med internkontroll. 3.2 Skolens handlingsplikt Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. 3.3 Inspeksjonsordninger Mål: Alle voksne i skolen har ansvar for å bidra til at inspeksjonsordningen fungerer godt. Tiltak: Skolens administrasjon sørger for at det blir hengt opp inspeksjonslister ved skolestart. Hvis personen som har inspeksjon er forhindret i å utføre inspeksjon etter oppsatt plan, har administrasjon ansvar for at en annen ivaretar denne funksjonen. Særlige utsatte punkter og tidsrom for inspeksjonen skal vurderes på det enkelte trinn, men disse punktene skal ha særlig fokus da de anses for å være mest utfordrende: overgang time/friminutt/time, særlig når elevene skal inn eller ut. garderobene i forbindelse med kroppsøving toaletter Alle voksne som har inspeksjon ute bærer gule vester. Det er den enkeltes personlige ansvar å være på rett sted til rett tid i hht inspeksjonsplan. Alle voksne som har tilsyn ute har plikt til å gripe inn i situasjoner der kan oppstå mobbing eller annen krenkende adferd. Har det foregått mobbing eller annen krenkende adferd skal skolens handlingsplan mot mobbing brukes 3.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre/foresatte Mål: avdekke forhold som ikke er bra Lærerne har elevsamtaler gjennom hele skoleåret. Disse samtalene logges gjennom hele året. Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema ved hver samtale. 7

Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema på alle vurderingssamtaler med foreldre/foresatte Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema på alle trinnforeldremøter. 4. Problemløsning Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing og krenkende adferd. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. 8

4.1 Ved mistanke om mobbing Ved mistanke om mobbing, må alle ansatte bli gjort oppmerksom på dette og være ekstra årvåkne. Det skal føres enkel loggbok til situasjonen er avklart. Kontaktlærer orienterer om saken i samlet kollegium slik at alle er informert og kan bidra i observasjoner og kartlegging. Lærer tar kontakt med antatt offer for å informere om hva vi tror og hva vi gjør. 4.2 Problemløsing ved mobbesaker Skolens handlingsplan skal sikre at skolens ansatte, foresatte og elever som tar opp en mobbesak, vet at den blir behandlet etter gjeldende retningslinjer. 4.3 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Som regel vil det være kontaktlærer som arbeider med mobbesaker, men dette skal gjøres i tett samarbeid med rektor. Det skal fattes enkeltvedtak ovenfor den eleven som er utsatt for mobbing. Det skal føres referat fra alle samtaler og møter. Samtalene med elevene struktureres vanligvis i denne rekkefølgen: I. Første samtale med offeret (ansvarlig kontaktlærer) Samtalen finner sted på et rom der de kan være alene. Lærer klargjør at han/ hun vet hva som skjer og at skolen ikke aksepterer dette. Gi eleven støtte. Gi eleven anledning til å fortelle, men ikke press. Lærer sier at han vil stoppe dette og at eleven skal få vite hva som skal skje. Lærer sier at han/ hun vil informere foreldrene til eleven. Avtal nytt møte med eleven. II. III. Oppfølgingssamtale med offer (ansvarlig: kontaktlærer): Bruk samtalene til å få mer informasjon om situasjonen; venner, navn på plagerne, statuspersoner, beskrivelse av mobbesituasjonene og om offeret har støttespillere som foreldre og andre kjente som vet om problemet. Foresatte trekkes inn i samtalene ved behov. Så snart en er sikker på hva som skjer kontaktes plagerne. Det er da viktig å huske på at offeret skal vite når og hvem den voksne skal prate med. Samtale med plagerne hver for seg (ansvarlig: kontaktlærer til offer, må vurderes om kontaktlærer til plager skal delta i samtalen) Avtal med læreren som har klassen på forhånd. Den aktuelle eleven hentes ut av klassen. Gå til et ledig rom. Ikke nevn årsaken til samtalen, selv om eleven spør hvorfor dere skal snakke. Legg opp til en bestemt, men vennlig tone. 9

Lærer konfronterer elev en med at han/ hun vet hva som foregår og at det ikke aksepteres. Lærer gir eleven mulighet til å uttale seg, men ikke gå inn i diskusjon. Eleven får beskjed om at foreldrene vil bli informert. Lærer inviterer eleven til å komme med forslag og tiltak for å få slutt på mobbingen. Målet er at eleven skal ta avstand fra mobbingen. Gå sammen med eleven tilbake til klassen og hente evt. andre plagere til tilsvarende samtale. IV. Samtale med foreldrene til offer (ansvarlig: kontaktlærer) Lærer kontakter foresatte samme dag som den første samtalen med eleven. Lærer informerer om situasjonen som er avdekket, og om samtalen med eleven. Læreren skal gi foreldrene garanti på at skolen tar fatt i problemet. Informere om prosessen videre. Avtale et nytt der det vurderes om plagerens foreldre skal være med. V. Samtale med foreldrene til plager/plagerne (ansvarlig: kontaktlærer) Lærer kontakter foresatte samme dag som den første samtalen med eleven. Informerer om saken og samtalen med deres barn. Offerets foresatte skal være informert og vite at barnets navn kommer frem. Informere om prosessen videre. Avtale et nytt der det vurderes om offerets foreldre skal være med. VI. VII. VIII. IX. Samtale mellom offer og plager dersom mobbeofferet er komfortabel med dette. (ansvarlig: kontaktlærer) Kontaktlærer innkaller til et møte i skoletiden hvor de involverte elevene og deres foresatte møtes sammen med kontaktlærer og rektor. Konkrete avtaler inngås. Skolen eller andre melder saken inn for konfliktrådet. Saken anmeldes politiet. 4.4 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnere utenfor skolen er skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, BUT (barne- og ungdomsteam), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), NAV, barnevernstjenesten. 4.5 Konsekvenser for mobberen 10

Mulige konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører klargjøres med eleven og foreldrene. Konsekvensene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge, men avklares med foreldre/ foresatte i hver enkelt sak: Elven må ringe hjem og fortelle hva han/ hun har gjort. Foreldre kontaktes og bes komme å hente barnet om det har fått en advarsel og ikke følger dette opp. Eleven må hentes på skolen dersom det fremsettes trusler/ mobbing på skoleveien. Eleven får begrensa bevegelsesmulighet og lekemulighet, han/ hun må være ute på et annet tidspunkt. Møte mellom elev, egne og offerets foreldre og kontaktlærer, dette gjøres jevnlig for å følge opp Eleven må bytte skole. Eleven må komme før til skolen, og gå hjem etter de andre elevene. Eleven må følge inspiserende lærer i friminuttene. Eleven kan bli bortvist fra skolen resten av dagen. Eleven får ikke delta på skoletur. Eleven mister goder. Eleven mister muligheten til å bruke digitale verktøy dersom mobbingen skjer ved bruk av disse, f.eks. pc. 4.6 Arbeid i etterkant av en mobbesak Enkeltvedtaket skal følges opp dersom det er fattet vedtak som innebærer tiltak eller handling. Dette skal gjennomgås i kollegiet i etterkant av en mobbesak (Ansvarlig: rektor): Det blir oppgitt i enkeltvedtaket hvem som er ansvarlig for alt arbeidet rettet mot elever i etterkant av en hendelse. Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å arbeide strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Dette skal gjennomgås i kollegiet i etterkant av en mobbesak (Ansvarlig: rektor): Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Enkeltvedtak som innebærer tiltak eller handling må gjøres kjent for de som blir involvert og skal følge opp saken. 11

5. Voksne som krenker elever Dersom vi oppdager at en ansatt med ord eller handlinger trakasserer eller mobber enkeltelever eller grupper av elever, er dette en meget alvorlig sak for skolen. Skoleleder har personalansvar for de ansatte og er ansvarlig for å følge opp alle klager. Skoleleder må behandle alle klager om trakassering fra de voksne som en personalsak, og sørge for at dette opphører straks. 12