Hvis dine ører henger ned!

Like dokumenter
Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Skjema for egenvurdering

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan for Trollebo

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Kropp, bevegelse og helse

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Avdelingens plan Trollebo

Kommunikasjon, språk og tekst

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!


ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KNALLPERLA 2016/2017

Fladbyseter barnehage 2015

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

Alna Åpen barnehage - Tveita

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Virksomhetsplan

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan for Trollebo 2016/2017

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Halvtårsplan for Enge barnehage hausten Knerten, Marihøno, Askeladden og Natur.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

ÅRSPLAN 2011 GRØNBERG BARNEHAGE HESTTRØA Hommelvik.

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Hva skjer på Borgen september-november 2015

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Tronstua barnehage

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Halvårsplan for Vår 2017

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

MEBOND BARNEHAGE

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Handlingsplan for Siggerud område

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Fladbyseter barnehage

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Rammeplan for SFO i Enebakk

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Blåbærskogen barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvtårsplan Skogtrollet høst/vinter 2014

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

Transkript:

2016 Hvis dine ører henger ned!

Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere, evalueringen av disse, og startet diskusjonen rundt suksesshistorier og mål for utvikling. Vi samtalte rundt personalets ressurser og om barnas uttrykk og interesser. Denne diskusjonen ble utgangspunktet for hvordan vi landet på å sette i gang et musikk/sang prosjekt, som skal fremheve musikken i hverdagen vår. Når man jobber med musikk i barnehage finnes det uttalige metoder man kan ta i bruk. I svært mange tilfeller er det målet som avgjør hvilke metode man velger. Musikk i ei gruppe kan skape felleskap og glede, og også stimulere motorikk og konsentrasjon. Personalet i Skotterudløkka har observert syngende, lekende, opptredende og energiske barn i forbindelse med musikkaktiviteter. Dette ønsker vi å ta ett hakk videre, og utvikle oss sammen med barna. Vi vil legge til rette for ulike opplegg og jobbe med forskjellige mål underveis. Prosessen vil være et mål i seg selv. Mye av jobben vil ligge i god planlegging og forberedelse, men det aller viktigste personalgruppen kan gjøre er å slippe seg løs sammen med barna. Vi skal ta en aktiv del i det som skjer, mest fordi vi tror det kan bidra til at barna også blir trygge i en slik setting, og dermed utfolder seg i aktivitetene. Personalet vil ta utgangspunkt i barnegruppen i planleggingen slik at hvert enkelt barn vil bli møtt ut i fra deres forutsetninger. Vi vil spille på de ulike ressursene som finnes i personalgruppa, og kanskje er det også noen foreldre som ønsker å bidra i prosjektperioden med sang og opptreden? Vi skal gå inn i prosjektet med humor, alvor og høy takhøyde. Underveis vil vi evaluere og reflektere både med hverandre og barna. Dette heter lyttende pedagogikk og er vår arbeidsmetode for å sikre barns medvirkning og gi dem en innholdsrik, trygg og spennende hverdag.

Mål for prosjektet: Rammeplan for barnehager sier: «Barnehagen må skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang». - Barnehagen skal gi barna et godt grunnlag for læring og utvikling gjennom møter med ulike musikalske uttrykk og opplevelser. - Gi barna varierte og allsidige musikkopplevelser. - Fylle barnas «kultur-sekk». Barnekultur som utgangspunkt Vi i Skotterudløkka ser på barn som skapende, kreative og musikalske vesener fra det øyeblikket de kommer til verden. I dette musikkprosjektet vil vi derfor ha et stort fokus på barnekultur og barns egne kulturuttrykk. Begrepet barnekultur inneholder flere aspekter blant annet Barns egen kultur som kommer til uttrykk i leken og barnehagens hverdagsliv. Det er altså barnet selv som skaper kulturuttrykkene. Dette kan være barns egenproduserte sanger, rim, ellinger, fortellinger og leker. Spontansang er en viktig del av barns egen musikk kultur, og dette er noe vi ønsker å ha fokus på i prosjektet, da det er med på å bidra til at barn utvikler skaperkraft og kreative evner. Denne formen for sang er spontan og kommer fra barnet selv, uten voksen oppfordring. Den er derfor underlagt barnekulturens normer og regler både i bruk og form. Spontansangen har et stort spekter. Det kan dreie seg om sanger som barna har lært, og som de gjenskaper i ulike situasjoner. Det kan være sang som oppstår i forhold til sinne eller gledes utbrudd. Spontansangen brukes ofte med en spesifikk hensikt, for eksempel i lek, mens den av og til

blir mindre bevisst brukt i situasjoner der barnet for eksempel nynner mens det kler av seg i garderoben, tegner eller leker med lego. Barnekultur inneholder også kultur med barn, altså det barn og voksne gjør sammen. Vi voksne synger sanger, spiller musikk og har aktiviteter sammen med barna, hvor vi deltar på like vilkår som for eksempel i en samlingsstund, i dramatisk lek, eller i lekegrupper. Det tredje aspektet er kultur som lages for barn, som for eksempel film, teater, tv-program, bøker og musikk. Vi voksne skal være med å formidle denne populærkulturen for barna, samt lytte til deres interesser og spontane uttrykk innenfor denne kulturen. Vi skal formidle kjente eventyr og lære oss sangene til eventyrene. Gjennom dette kan barna lære musikk og fortellinger som de selv kan benytte i sin egen lek, i fantasifortellinger og i musikalske improvisasjoner. Rytme og Dynamikk i hverdagen I barnehagen er det mye uformell formidling av musikk, sang, dans, rim og regler. Gjennom barnebøker, bilder og ulike aktiviteter får barna et større forhold til ulike sjangere knyttet til musikk. Barna i barnehagen vil gjerne høre på favorittsangene sine om og om igjen. De leker at de er popstjerner, synger, danser, improviserer og spiller på late som instrumenter. For å møte barna i deres læringsutvikling, skal vi gi dem gleden av å oppleve gradvis overgang fra det lekne og utprøvende til en mer bevisst tilegnelse. Vi skal søke å lokke, påvirke, engasjere og more barna, kunnskaper og erfaringer får barna gjennom lek, de lærer når de har det morsomt. Vi som voksne vil skaper rom for at barna skal få mulighet til å utrykke seg i et musikalsk forløp som ved å synge, plystre, lage lyder, spille, hoppe, danse og klappe sammen med andre. Vi kan leke at vi spiller i band, ha disco eller lage kor.

Barn finner og lager rytmer overalt. De slår på bordet, de slår leker mot hverandre og er i ekstase over lyden, dynamikken og rytmen de lager, de hører rytmen i sine egne skritt når de løper og går. Hjerte har en rytme, pusten har rytme, osv. I samlingsstunder, sangleker og sponstansang kan vi klappe eller trampe takten. Vi kan bruke rytmepinner/rytmebokser (maracas) og trommer m.m. Vi kan veksle mellom å synge sterkt og svakt eller med økende eller avtagende kraft. Dette vil gi barna deltagelse og erfaringer med rytme og dynamikk. Musikk som utgangspunkt for arbeid med sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Kompetansen uttrykkes og tilegnes i samspill med andre barn og voksne. Sosialkompetanse er en viktig faktor i arbeidet med å motvirke til utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Vi som barnehage har en samfunnsoppgave i å drive tidlig forebygging på dette området. Sosial kompetanse vil alltid være i fokus i en barnehagehverdag. Vi ønsker under dette prosjektet å løfte frem viktigheten av sosialkompetanseutvikling og gi temaet ekstra oppmerksomhet og fokus. Barns evne til å samspille positivt med andre vil være avgjørende for å kunne skape gode relasjoner til barn og voksne, og videre for å kunne fungere som en del av en gruppe Musikk og sang i seg selv gir en glede, men den bringer med seg mye mer. Gjennom musiske aktiviteter gjør barn og voksne noe sammen. Barna blir sosialisert inn i en gruppe, og de lærer seg de sosiale reglene som er gjeldene når vi forholder oss til andre mennesker. Barna vil bli utfordret på å vente på tur, lytte til andre, vise hensyn og leve seg inn i andres følelser. Vi søker gjennom dette å gi barna opplevelse av egenverd, mestring, og tilhørighet i et positivt fellesskap. Musikk er noe alle kan og alle vil kunne bidra ut i fra sine egne forutsetninger. Gjennom å få spille på og prøve ut ulike rytme-instrumenter, eller å lære seg forskjellige sanger vil barna kunne oppleve mestring. Barna vil også bli utfordret på å mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov, respektere at vi alle er forskjellige og at vi kan ha ulik kultur.

Vi ønsker som tidligere nevnt å få med dere foreldre i arbeidet med prosjekter, så om dere kan spille instrumenter/synge setter vi stor pris på deres deltagelse. Vi møter høsten med musikk! «Musikk skaper man av glede, av glede skaper man musikk!»