Finnes det effektive tiltak for å forebygge diaré?



Like dokumenter
Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus

Mage/tarminfeksjoner hos barn. Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Kan et galakto-oligosakkarid forebygge turistdiaré? En randomisert, dobbeltblind studie.

Forebyggende behandling

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Naturfag for ungdomstrinnet

Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG)

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Trygg mat. Internkontroll

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere

Ledningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Om evolusjon av patogene mikroorganismer i en verden som vaksinerer. Jann Storsæter Avdeling for vaksine

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HPV-vaksine til gutter- åssen går e?

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Varsling og håndtering av utbrudd

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

Dokumentasjon av litteratursøk

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Kva type kontaktar vert handtert med sjukepleiarråd i legevaktsentralen? LEGEVAKTKONFERANSEN 2017

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Ja eller nei til antibakterielle suturer?

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Influensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa

Antibiotika og resistens

Tale er sølv, lytte er gull

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Transkript:

Finnes det effektive tiltak for å forebygge diaré? FIRM august 2015 Jann Storsæter Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Definisjon av Turistdiaré (TD) Klassisk TD: minst 3 løse avføringer/døgn pluss ett eller fler symptomer: (feber, magesmerter, kramper i magen, kvalme, oppkast, blod i avføringen, økt gass i buken) Moderat TD: 1-2 løse avføringer/døgn + ett av symptomene over Mild TD: 1-2 løse avføringer/døgn Ref: Suwannapong N et al. Behaviors and perceptions of Japanese tourists...environmental Health and Preventive Medicine 2006;11:184-90

Alternative definisjoner av TD «Løse, frekvente avføringer som tydelig skiller seg fra det som er normalt for denne person» «Plutselig innsettende relativt ubehagelig diaré» med symptomer som nevnt under Klassisk TD Ref: McIntosh IB et al. Travellers.. Br J Gen Pract 1997;47:71-5 og Shlim DR. Update in traveler s diarrhea. Infect Dis Clin North America 2005;19:137-49

Hvilke mikroorganismer finner man? Bakterier 50-75 % (diverse E. coli, ETEC, Campylobacter, Salmonella, Shigella, andre) Virus 0-20 % (Norovirus, rotavirus) Parasitter 0-10 % (Giardia, Cryptosporidium, Cyclospora, Entamoeba histolytica) Akutt matforgifting 0-5 % Ingen mikrobiologiske funn 10 50 % Ref: Hill DR et al. Management of travellers diarrhoea. BMJ 2008;337:863-7

Litt historikk Begrepet TD ble skapt etter 2. verdenskrig. En serie studier ble gjort av Benjamin Kean Ref: Shlim DR. Update in traveler s diarrhea. Infect Dis Clin North America 2005;19:137-49

OL i Mexico City 1968 Det brittiske teamet bestod av 308 personer som fikk Streptotriad, altså streptomycin + sulfa daglig. «Hot Mexican food» var forbudt. TD ble rapportert hos 25 personer. Bare 6 behøvde kortvarig opphold i treningen. «Mye mer» diaré hos USA og Australia. Ref: Owen JR. BMJ 1968 (7 Dec);4:645

Nye bakterier ble oppdaget etter 1970 ETEC Campylobacter Antibiotika (neomycin, ampicillin, tetracyclin, trimetoprim-sulfa, nalidixinsyre, norfloxacin, ciprofloxacin) hadde god preventiv effekt. Fortsatt god effekt av rifaximin og azitromycin. Ref: Shlim DR. Diarrhea at the summit. Clin Infect Dis 2005;41:S521-3

Begrepet turistdiaré er definert ut fra hvordan et ikke-immunt menneske reagerer når det blir utsatt for et miljø med stor risiko for smitte. Det betyr at det er en tydelig kopling mellom TD og diaré hos barn. Ref: Wilson ME. Diarrhea in nontravelers: Risk and etiology. Clin Infect Dis 2005;41:S541-6

Medisinsk prevensjon / ikke antibiotika Bismuth subsalicylat (Pepto-Bismol ) 20-60 % Probiotika,Lactobacillus (f.eks Idoform )0-40% Tannin albuminat+etakrin laktat (tysk lit.) 30 % Virkningsløst som prevensjon er: (loperamid, opiumsdråper, aktivt kull, enterovioform, antisekretorisk faktor, antikolinergika) Ref: Ericsson CD. Nonantimicrobial agents..clin Infect Dis 2005;41:S557-63 og Diemert DJ. Prevention and self-treatment..clin Microbiol Rev 2006;19:583-94

Medisinsk prevensjon / vaksiner Drikkevaksine mot kolera (Dukoral )beskytter også mot visse typer av ETEC Rotavirus oral vaksine, bare for spedbarn Tyfoidfeber, to forskjellige vaksiner mot Salmonella typhi - kapsler og injeksjonsvaksine Ref: Dupont HL. Systematic review Aliment Pharmacol Ther 2008;27:741-51

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 1 Löewenstein, Mexico 1973. Cirka 2000 kongressdeltagere fikk spørreskjema. Halvparten svarte. 58 % av de fra USA/Canada hadde hatt TD. «Drinking bottled liquids, and avoiding salads, raw vegetables, and unpeled fruits failed to prevent illness.» Ref: Shlim DR. Looking for evidence Clin Infect Dis 2005;41:S531-5

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 2 Merson, Mexico 1976. 121 leger og familiemedlemmer på kongress fikk spørreskjema, og det ble tatt prøver. 49 % hadde hatt TD. Forskerne fant ikke samband med is, vann, mat fra gatekjøkken, rå grønnsaker, uskrelt frukt, salat (men i subgruppen med ETEC var rå salat en risikofaktor). Ref: Shlim DR. Looking for evidence Clin Infect Dis 2005;41:S531-5

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 3 Chang, Mexico og Peru 1978. 227 reisende fikk spørreskjema. Mer enn 60 % hadde hatt TD. «avoidance of tap water, uncooked food and ice cubes did not make a difference.» Ref: Shlim DR. Looking for evidence...clin Infect Dis 2005;41:S531-5

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 4 Steffen, worldwide. 17 000 tyskspråklige turister fikk spørreskjema når de kom hjem. Litt over halvparten svarte. 30-57 % hadde hatt TD. «subjects who appeared to exercise more caution were at increased risk of TD.» Ref: Shlim DR. Looking for evidence Clin Infect Dis 2005;41:S531-5

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 5 Kozicki og Steffen. 2240 turister fikk skjema når de reiste ut. 688 (31 %) svarte når de kom hjem. Spørsmålene handlet om dag 1-3 (for mat og drikk) og dag 1-5 (for TD). 20 % hadde hatt TD dag 1-5. Risiko ved rå østers, rått kjøtt, salat, pudding, kald melk, isbiter, vann fra spring, vann i flaske Ref: Kozicki M et al. «Boil it, cook it, peel it...»int J Epidemiol 1985;14:169-72

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 6 Mattila, Marokko 1995. 933 finske turister i en vaksinestudie fikk spørreskjema og prøver ble tatt. 46 turister gjorde «ingen feil», 33 % av dem fikk TD. I ikke-vaksinegruppen fikk 28 % TD (men bare 18 % av dem som selv tilberedte over halvparten av måltidene). Ingen korrelasjon mat/td unntatt i subgruppen med Campylobacter der rått kjøtt og rå grønnsaker var en risikofaktor. Ref: Mattila L et al. Risk behavior for J Travel Medicine 1995;2:77-84

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 7 Hoge og Shlim, Nepal 1996. Prospektiv casecontrol studie med 69 «expatriates» og 87 kontroller. Studien fant ikke økt risiko for grønnsaker, salat, frukt, vann, is. Å spise på restaurant var risikabelt (tydelig dose-respons), spesielt mat som kunne kjøles ned og varmes opp og yoghurt-drikken Lassi. Ref: Hoge CW et al. Epidemiology of diarrhea among... JAMA 1996;275:533-8

Råd om mat, drikk, personlig hygiene 8 Sitat fra to aktuelle reviews: «The risk of travellers diarrhoea increasingly seems related to the sanitation level at the destination rather than the ability to adhere to avoidance measures.» «Some travel experts have given up trying to educate tourists about safe eating habits.» Ref: Hill DR et al. Management of travellers diarrhoea. BMJ 2008;337:863-7 og Al-Abri et al. Traveller s diarrhoea. Lancet Infect Dis 2005;5:349-60

Effekt av rådgivning før reise McIntosh IB et al. Travellers diarrhoea British Journal of General Practice 1997;47:71-5 Steffen R et al. Epidemiology of Journal of Travel Medicine 2004;11:231-8 Belderok S-M et al. Incidence, risk factors BMC Infectious Diseases 2011;11:295 Schlangenhauf P et al. Travel-associated infection Lancet Infect Dis 2015;15:55-64 Ref:

TRADIWOW 1996-1998 - 1 Goa, 16 000 Mombasa, 15 000 Montego Bay, 30 000 Turistdiaré (%) 54 55 24 14 Klassisk TD (%) 32 31 12 5 Honeymooners 71 77 52 - Britter 65 73 47 - Fortaleza, 12 000 Ref: Steffen R et al. Epidemiology of travelers J Travel Med 2004;11:231-8 og Steffen R et al. Epidemiology, etiology, and impact JAMA 1999;281:811-7

TRADIWOW 1996-1998 - 2 Bakterier Goa Mombasa Montego Bay Fortaleza ETEC, Shigella, Salmonella ETEC, Shigella, Salmonella ETEC, Salmonella Virus Rotavirus Rotavirus Rotavirus - Foodscore, (max 24) TD / Ikke TD 5 / 5 6 / 5 11 / 11 9 / 9 Økt risiko Spise ute Meals included Meals included Non-listed hotels - Ref: Steffen R et al. Epidemiology of travelers J Travel Med 2004;11:231-8 og Jiang Z-D. Prevalence of enteric JID 2002;185:497-502

Public Health innsats i Jamaica etter TRADIWOW Trening (sykepleiere, alle som jobber med mat og drikk, hygienepersonell på utvalgte hotell) Hazard Analysis Critical Control Point - principles Teknisk assistanse implementering over 2 år Inspeksjoner, offentlig regelverk (reglene publisert i Jamaica Gazette) Spørreskjema til turister på flyplassene Alt dette gav reduksjon av TD med 72 % fra 1996-2002 Ref: Ashley DVM et al. Interventions to prevent J Travel Med 2004;11:364-9

Hygienetiltak på cruiseskip US Centers of Disease Control etablerte Vessel Sanitation Program (VSP) i 1975 Båtene fikk meldeplikt 24-30 tim før ankomst Inspeksjoner, med standard prosedyrer Rapportene er offentlig tilgjengelige Reduksjon av TD i perioden 1990-2000 fra 29 til 16 tilfeller/100 000 passasjerdager Stigning av TD i perioden 2001-2004 fra 16 tilbake til 29 tilfeller/100 000 passasjerdager (norovirus) Ref: Cramer EH et al. Diarrheal disease.. Am J Prev Med 2003;24:227-33 og 2006;30:252-7