MESSEN. Side 5, 6 og 7 GARDERMO. Oslo Lufthavn best i Europa. Mulighetenes konferanse. Les mer på side 9. Side 8. Side 10, 11, 12 og 13

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr. 4 Desember 2007 7. årgang Opplag 20.000 Til næringslivet i timesregionen rundt Gardermoen ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Får oss til å ta bussen Wiktor Lensebakken, Per Nilsen og Helge Skeie leder Nettbuss Lillestrøm med blant annet suksessen Shuttle rundt Gardermoen. Med disse karene som pådrivere for et enda bedre busstilbud i to land og tre fylker, får de stadig flere av oss til å reise kollektivt. Side 5, 6 og 7 Mulighetenes konferanse Med fullsatt Kepler Hall i det nye Thon-hotellet rettet blant andre Siv Jensen, Peter N. Myhre, Harald Espelund, Erik Røste og Arthur Buchardt blikket mot de store mulighetene. Side 10, 11, 12 og 13 GARDERMO MESSEN Den 6. februar 2008 arrangerer salgsmesse i nye Thon Congress Centre i Gardermoen Park. Les mer på side 9 Oslo Lufthavn best i Europa Oslo Lufthavn er i år kåret til Europas mest effektive flyplass av Air Transport Research Society (ATRS). Bildet: Jo Kobro Side 8 Hjemmelaget på bortebane Vi leverer Smørbrød pyntet til trengsel Baguetter Touch of France Hotmeal Hjemmebakst for kakemomser Andre fristelser... Fem i uken? Fersk frukt levert direkte på jobben, en eller flere dager i uken etter ønske. Ring 63 94 11 00 Catering Jobbfrukt Ankertunet barnehage Askeladden Personalutleie Pakking/montering Trevare Lagerhotell Kafé Henrik Eidsvoll Industri AS Postboks 73, 2051 Jessheim post@eidsvoll-industri.no Mer info på www.eidsvoll-industri.no

2 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 3 Steinars spalte - Vi må samle krefter for 2008. Er vi klare til å ta imot etableringsbølgen? Siden flyplassåpningen i 1998 har Gardermoregionen opplevd sterk befolkningsvekst og en rekke nye bedrifter har etablert seg i regionen. Hittil har hovedvekten av nyetableringer skjedd særlig innenfor transport og spedisjon, parkering, hotell- og konferanse. Vi må samle kreftene i regionen - Ved inngangen til 2007 hadde vi som mål å samle venner av Gardermoen til felles innsats for utviklingen i Gardermoregionen, og gjennom vårt nettverk påvirke og bidra på de områder vi kan spille en rolle. Vi føler vi har lyktes, så nå samler vi nye krefter for 2008. En blid IG-leder Steinar Kristensen ser tilbake på et aktivt nettverksår med, blant mye annet, en meget vellykket og stor Gardermokonferranse. Nå er IGs daglige leder veldig optimistisk for 2008-mulighetene som venter - og ber oss alle samle kreftene for nye tak. Vi har åpnet vårt flotte nye konferansesenter! Erfaring fra nye hovedflyplasser i andre land viser at den virkelige bedriftsveksten og mangfoldet kommer først i det andre tiåret etter at flyplassen har åpnet. Denne Fase 2 er nå i full gang rundt Gardermoen, med stadig nye bedriftsetableringer oppover langs E6, på aksen fra Lillestrøm til Gardermoen. Dette vil også gi positive ringvirkninger for regionene rundt. På Gardermokonferansen 23. oktober satte vi søkelyset på de utfordringer dette gir kommunale og regionale myndigheter, og at det, fordi utfordringene gjelder hele regionen, vil stille krav til å tenke større og bredere, og samarbeide tettere på tvers av kommunegrensene. En avgjørende forutsetning for videre vekst er god infrastruktur og gode samferdsels- og kommunikasjonsløsninger inn, ut og på tvers av regionen. Vi vil fremover fokusere på dette viktige området, og de tanker og planer myndigheter og private aktører arbeider med for Næringslivet presser nå på for nyetableringer, og det er viktig at det tilrettelegges for å imøtekomme behovene. å kunne ta hånd om fremtidig vekst i området. Kommunene på Øvre Romerike har lenge samarbeidet for å effektivisere administrative funksjoner innenfor kommunal virksomhet, og har lagt et godt grunnlag for fremtidig samhandling på flere områder. På næringslivets side ser vi klart behov for et bredere regionalt samarbeid. Næringslivet presser nå på for nyetableringer i regionen, og det er viktig at det tilrettelegges for å imøtekomme behovene. Man må bli enige om hvordan man ønsker at Gardermoregionen skal utvikle seg. Hva er særpreget og konkurransefortrinnet for den enkelte kommune, og hvordan ønsker man at regionen felles skal fremstå og utvikle seg? Og så må det planlegges og tilrettelegges slik at man får til en helhetlig utvikling i regionen. Steinar Kristensen daglig leder s daglige leder Steinar Kristensen mener det er all grunn til optimisme for 2008 etter alt det positive som har skjedd i 2007. - Gjennom de møteplasser vi har arrangert, har vi fokusert på sentrale spørsmål og saker som berører våre medlemmer og regionen. Vi har også brukt tid på å bli kjent med det store mangfoldet av bedrifter som fins i vår region, og spesielt er det hyggelig at vi har lyktes i å få med oss mange nye medlemmer i nettverket vårt. De vil bidra til at vi sammen kan få til mer i 2008!, mener han. DER MENNESKER MØTES, SKAPES VERDIER - Næringslivet i regionen går så det suser. Aktiviteten hos våre medlemmer er meget høy, og gjør det generelt vanskeligere å trekke deltakere til våre mange møteplasser. Vår grunnleggende ide er at det gir resultater når mennesker som ikke kjente hverandre fra før, stifter bekjentskap, deler erfaringer og kunnskap. Nettverksbygging og langsiktige relasjoner er nøkkelfaktorer for en suksessbedrift, og det gjelder både internt i bedriften, og eksternt mellom bedrifter, kunder og leverandører. Derfor vil vi fortsette å arrangere møteplasser hvor våre medlemmer kan få nye kontakter, mingle og skape ny business, sier Kristensen. TIDA ER MER SAMARBEID - For 2008 ser vi det som naturlig å fortsette arbeidet for å samle kreftene i regionen til felles innsats for næringsutviklingen. Vi er overbevist om at helhetstenking og samarbeid på tvers, - og mellom det offentlige og private vil gi de beste resultatene både på kort og lang sikt. - Spesielt vil vi fortsette å arbeide for et tettere samarbeid med ØRU (Øvre Romerike Utvikling) om viktige utviklingsoppgaver i regionen. Vi har etablert en god dialog, og oppfatter at viljen til samarbeid er til stede, men foreløpig har det ikke resultert i konkrete samarbeidsprosjekter. - Et nytt år representerer muligheter for nye lokalpolitikere til å tenke stort og bredere, til å tenke helhet og framtid! La oss bruke 2008 til å få til en større regional samhandling i Gardermoregionen!, ønsker IG-leder Steinar Kristensen. Konferansekapasitet på inntil 150 personer Ny restaurant Rett ved Oslo Airport Gardermoen Når du trenger å sove før/etter flyreisen For informasjon og bestilling: Tlf: + 47 63 94 95 00 salgssjef@osloairport.norlandia.no www.norlandia.no/osloairport Behov for overnatting eller møtelokaler? Prøv Rica Hotel Gardermoen smart møtested med gunstige priser! Innovasjon & Næringsliv [utgiver info] Innovasjon & Næringsliv er en informasjonsavis fra, interesseorganisasjonen for flyplassregionens bedrifter og kommuner. Utgiver: Opplag: Ansvarlig redaktør: Redaksjonell bistand: Layout: Trykking: Annonser: Sør-Gardermoen Kultur- og Næringspark, 2060 Gardermoen Tlf: 64 82 22 90 og web: www.innovasjongardermoen.no 20.000 eksemplarer, 4 ganger i året Steinar Kristensen John Granly, Eidsvoll Ullensaker Blad Createurene Kommunikasjon og reklame: www.creat.no Nr1 Trykk Kontaktperson: Clara Eline Faraasen, tlf: 64 82 22 90 og e-post: clara@innovasjon-gardermoen.no Vi tar gjerne i mot leserbrev/innlegg, samt tips til ting leserene synes vi bør skrive om. Brev/e-post sendes annonseansvarlig. AKTIVITETSPLAN FOR IG 2008 JANUAR Nyhetsbrev nr 1 FEBRUAR Gardermomessen (6.) Nyhetsbrev nr 2 MARS Avis nr 1 Årsmøte (12.) APRIL Møteforum Nyhetsbrev nr 3 MAI Kontaktutvalgsmøte Nyhetsbrev nr 4 JUNI Medlemsmøte Avis nr 3 Nyhetsbrev nr 5 JULI Ferieavvikling AUGUST Nyhetsbrev nr 6 SEPTEMBER Medlemsmøte Avis nr 3 Nyhetsbrev nr 7 OKTOBER Gardermokonferansen (29.) Nyhetsbrev nr 8 NOVEMBER Medlemsmøte Nyhetsbrev nr 9 DESEMBER Julelunsj (12.) Nyhetsbrev nr 10 135 trivelige gjesterom Dagslys i alle møterom Koselig restaurant og bar med alle rettigheter Kontakt oss i dag og be om tilbud! Telefon: 63 92 66 00 eller mail: gardermoen@rica.no Plass til 150 i plenum Muligheter for aktiviteter i forbindelse med oppholdet Bonuspoeng fra første overnatting med Rica Fordelsprogram eller SAS Eurobonus

4 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 5 INNOVASJON ADVOKATEN Det er lett å trå feil her i livet både privat og i sammenheng med økonomisk virksomhetsutførelse. Ofte kan man ikke unnskylde seg med manglende kunnskap om lover og regler. Bevisst lettvinte løsninger, triksing og miksing kan gi kortsiktig gevinst, men kan vise seg dyrekjøpt når endelig regnskap kanskje må gjøres opp for en domstol i straffe- eller erstatningssak. Jeg skal i det følgende si litt prinsipielt om grunnlag for straffansvar og erstatningsansvar i sammenheng med økonomisk virksomhet. Straffansvar er betinget av at lovgiveren har belagt en handling eller unnlatelse av å foreta en bestemt handling med straff. Det må foreligge en formell lovbestemmelse som pålegger straffansvar. Selv om en handling er umoralsk, forkastelig eller påkaller vanlige folks vrede, så er den ikke straffbar bare ut fra dette grunnlag. Det må foreligge en rettskraftig dom før en mer alvorlig straff kan iverksettes. For straffesaker gjelder særlige prosedyreregler som er en del forskjellig fra sivile saker. Det er en rekke muligheter både for offentlige og private aktører til å ilegge forskjellige former for mindre men likevel reelle straffereaksjoner uten dom. Dog har den som blir gjenstand for slike reaksjoner alltid mulighet til å bestride rettmessigheten av slike reaksjoner, eventuelt ved bruk av forskjellige rettslige virkemidler. Det må være oppfylt visse vilkår for at en konkret handling er straffbar. Blant de viktigste er at det enten foreligger en bevisst villet Gründerjuss del 8 Risiko ved utøvelse av virksomhet Straff, sanksjoner og erstatningskrav handling forsett eller grov uaktsom handling. Likeså må en person være over den kriminelle lavalder (15 år) og strafferettslig tilregnelig (eksempelvis ikke bevisstløs i gjerningsøyeblikket). Det finnes flere andre modifiserende faktorer som kan gjøre at straffansvar bortfaller eller reduseres. Handling i nødverge eller i berettiget harme kan være blant slike faktorer. Anvendt på økonomisk virksomhet vil det eksempelvis gjerne være brudd på skatteog avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, verdipapirhandelslov, konkurranselov, forurensningslov, personopplysningslov, arbeidsmiljølov og plan og bygningslov som kan medføre straffansvar. Det spesielle med straffebestemmelser innenfor økonomisk virksomhet er at det både kan idømmes personlig straff og såkalt foretaksstraff. Når det gjelder personlig straffansvar i forhold til virksomheten som sådan er det særlig daglig leder og styreleder som er eksponert for dette. I tilfelle av foretaksstraff vil det si at bedriften/foretaket som sådan idømmes straff. Straffen for foretaket kan da bestå i inndragning av formuesobjekter eller ileggelse av pengestraff (bøter). Tilbakekalling av tillatelser og konsesjoner kan også være en aktuell reaksjon. Erstatningsansvar er et selvstendig ansvar i forhold til straffansvar. Erstatningsansvar går gjerne hånd i hånd med straffansvar. Undertiden kan erstatningskrav bli behandlet i samme sak som straffesak. Erstatningskravet omtales da 75153 OSLZR Ad M&E (196x181).qxp 20-02-2007 10:57 Page 1 Norges smarteste møteplass 503 rom 60 møterom Ny storsal - 360 personer som borgerlig rettskrav. Som oftest blir erstatningskrav fremmet som et sivilt krav. Erstatningsretten gir regler om økonomisk kompensasjon (erstatning) ved skade på person, ting, formue eller ære. Grunnleggende rettslige vilkår er at det må foreligge ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng (tilstrekkelig nærhet) mellom bestemt skadegjørende handling og bestemt skade. Ansvarsgrunnlag inndeles prinsipielt i personlig skyldansvar og objektivt ansvar (ansvar uten at bestemt person kan klandres) med varianter og kombinasjoner av disse. En økonomisk virksomhet som innebærer særlige farlige aktiviteter, for eksempel produksjon av dynamitt, vil kunne innebære objektivt ansvar for eierne av virksomheten uavhengig av om noen har handlet uaktsomt eller forsettlig i forbindelse med skade og tap. Den som fremsetter krav om erstatning (skadelidte) må i hovedregelen selv føre bevis for at de rettslige vilkår er oppfylt. Dokumentasjon og vitneforklaring er sentrale bevismidler. Til den erstatningsrettslige vurdering hører om skadelidte selv har medvirket til skaden og/eller om den som har forvoldt skaden (skadevolder) har opptrådt i samsvar med den aktsomhetsnorm som gjelder i det konkrete tilfelle. Enkeltperson kan kreve erstatning ved skade på egen person, egne ting, egen formue eller egen ære. De vanligste erstatningskrav er dekning av reparasjonskostnader, erstatning for tap av ting eller formue, nåværende eller fremtidig inntektstap, behandlingsutgifter og tap av forsørger. Artikkelen er kun av generell informativ karakter og ikke uttømmende. Hvordan sikre seg best mulig mot straffansvar og erstatningskrav når man driver økonomisk virksomhet? Etablering av organisasjonsformer med begrenset ansvar er et mulig tiltak for å redusere personlig ansvar (se Gründerjuss del 3). En profesjonell og bevisst bruk av avtaleformularer og avtalemessig begrensning av erstatningsansvar er et annen tiltak (se Gründerjuss del 5). Et tredje er å sørge for tilstrekkelige forsikringsordninger både når det gjelder selve virksomheten og menneskene i den. Et fjerde er å ha gode og gjennomarbeidede kvalitetsrutiner som ivaretar plikter som er pålagt etter relevant lovgivning. Artikkelen er kun av generell informativ karakter og ikke uttømmende. For fullstendig informasjon må lovtekst eller andre kilder konsulteres. Advokat Rune Vikan, Advokatfirma Orwall & co. tlf. 22 40 38 00, faks. 22 40 38 01, mob. 906 78 176 og e-post vikan@orwall.no, www.orwall.no. Nettbuss knytter to land og tre fylker sammen Med 610 ansatte og 310 busser på hjul kan man trygt si at Nettbuss Lillestrøm AS aldri sover. I fjor hadde man 6,4 millioner passasjerer, - fra tre fylker og to land man knytter sammen døgnet rundt året rundt. Tilgjengeligheten og utviklingen av nyere og bedre transporttilbud, har bidratt til man ikke kjenner igjen de gamle NSB-blåbussene. NSB-bussene var grunnlaget for det moderne Nettbuss bare det at nettet er blitt så mye bedre, og forbedres hele tiden. VENTELISTER - Vi i Nettbuss er på mange måter privilegerte med hensyn til ansatte. Det er på enkelte avdelinger ventelister for å få jobbe hos oss, og som eksempel har vi fått samspillet mellom opptil 20-30 nasjoner til å fungere, slik det gjør i Bærum, forteller administrerende direkte Helge Skeie, personal- og markedssjef Per Nilsen og avdelingsleder for Gardermoen, Wiktor Lensebakken til IG-avisen når vi ber om en orientering. Den høye kollektivandelen rundt Gardermoen bidrar Nettbuss sterkt til, og bussnettet er i stadig utvikling. På landsbasis er Nettbuss landets største busskonsern med nær tre milliarder kroner i omsetning. Nettbuss har over 3.000 ansatte i Norge og i tillegg ca. tusen i Sverige og Danmark. Nettbuss Lillestrøm AS opererer i Oslo, Akershus og Hedmark, men har også busskorrespondanse helt fra Sverige via Kongsvinger. Dette kartet viser det sterke bussnettverket Nettbuss Lillestrøm AS har knyttet til TIM- Ekspressen med forbindelse til Oslo Lufthavn fra Sverige, via Kongsvinger, fra Elverum og Sand i Nord-Odal. Wiktor Lensebakken leder virksomheten på Gardermoen, Per Nilsen er både markeds- og personalsjef og Helge Skeie er administrerende direktør for den store Nettbuss-virksomheten i Gardermoregionen. STORT NEDSLAGSFELT Fra Elverum i nordøst til Charlottenberg helt i øst, til Oslo og Oslo Lufthavn er det mange mil. Det viktigste er kundegrunnlaget på 1,5 millioner mennesker. Nettbuss i dag er sammenslått av en rekke mindre busselskaper, oppkjøp som for øvrig eierne av de små selskapene selv har ønsket. På den måten har man overtatt markeder. På tre-fire tiår er bussbransjen endret fra de mange små til de få store. I landet i dag er det fire-fem store busskonsern som råder grunnen. Dette er en virksomhet som gir mange ute i distriktene jobber, og det dreier seg ikke bare om sjåfører, men også om mekanikere og annet servicepersonell. Rundt i distriktene driver Nettbuss storbilverksteder og storbilvaskehaller som også andre firmaer eller privatpersoner kan dra nytte av for sine store biler, ikke minst bobilene som ikke går i personbilvaskemaskiner på en bensinstasjon. ANBUD OG KONSESJONER De fleste vet at personbefordringen i Norge er underlagt strenge bevillingsog konsesjonsregler. For Nettbuss er det i tillegg anbud og kontrakter som gjelder. Hovedoperatøren i Oslo og Akershus er Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL). - Dette gjør at en tredel av vår virksomhet i dag er kommersiell, mens resten er på oppdrag fra det offentlige. Med SL kjører vi i hovedsak på bruttokontrakter, som betyr at alt vi kjører inn av penger går til SL, og vi mottar faste anbudsbeløp tilbake. Nettokontrakter er motsatt, det betyr at vi får dekket restbeløpet etter at passasjeren har betalt sin billettpris, forklarer Helge Skeie blant annet. Egentlig har Nettbuss fire forskjellige anbud, når man kjører elever for fylkeskommunene og kommunene, og i tillegg har SL-avtalene. Etter hvert kommer det også utenlandske konkurrenter i markedet, og dette må Nettbuss innrette seg etter. Foreløpig er Nettbuss i en særstilling i våre fylker med sin dominans. I enkelte distrikter er det ventelister for å få jobb i Nettbuss. For øvrig er man i stand til å takle de forskjellige billett- og takstløsningene på tvers av fylkesgrensene. Her er det ennå utfordringer for å få en tilpasning og ensartet tilnærming, til beste både for de reisende og for transportørene. I tillegg har det vært forskjellige, definerte krav til bussene på tvers av fylkesgrensene. FAKTA Omsetning for Nettbuss Lillestrøm AS ligger i år an til å bli ca 350 millioner kroner i 2007. Av denne omsetningen står avdelingen på Gardermoen for ca 20 mill. Antall busser i Nettbuss Lillestrøm AS er ca 310. Antall busser ved avdeling Gardermoen er totalt 11. Antall ansatte i Nettbuss Lillestrøm AS er ca 610. Antall ansatte ved avdeling Gardermoen er ca 23. Nettbuss Lillestrøm AS hadde i 2006 ca 6,4 mill reisende. Avdeling Gardermoen hadde av dette ca 700.000 reisende. Spar tid! 100 meter fra terminalen. Effektivt for deg og enkelt for deltagerne. Radisson SAS Airport Hotel Hotellvegen, P.O. Box 163, N-2061 Gardermoen Tel: +47 63 93 30 00, Fax: +47 63 93 30 30 conference.airport.oslo@radissonsas.com gardermoen.radissonsas.com OGSÅ ØST-VEST Det tradisjonelle transportproblemet spesielt for pendlere til jobb i disse fylkene, var øst-vestforbindelsene. Nord-sør gikk greit både med tog og buss i alle år. Med det nye opplegget til Nettbuss er også øst-vest på Romerike sterkt inne. Fortsetter på neste side...

6 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 7...fortsetter fra forrige side Nesten 200 bussavganger i døgnet De konkurrerende hotellene rundt Gardermoen har satt seg ned med Nettbuss for å samarbeide om Shuttle-bussene. Det er en seier. Busser med denne dekoren benyttes til turoppdrag, ekstrakjøring o.l. Med ca 200 bussavganger hvert døgn er det riktigere å si at rundt Gardermoen går det alltid en buss. Nettbuss har virkelig fått det til å svinge med sine Shuttlebusser mellom hovedflyplassen, hotellene i øst og vest og parkeringssteder. - Med voksenbillett på 50 kroner og barnebillett på 25 kroner har vi dessuten fått dette til å gå bra økonomisk. Gardermoen-virksomheten er blitt en stor arbeidsplass for rundt 23 personer, og med 11 busser i sving nesten hele døgnet er både hotellene som støtter prosjektet, og passasjerene, fornøyde, mener adm dir Helge Skeie overfor IG-avisen. MORSOM AVDELING Nettbuss Lillestrøm AS har syv avdelinger, på hvert sted er det bare en liten administrasjon, mens det i Lillestrøm er 13 ansatte i det man kan kalle sentraladministrasjonen for den store virksomheten. - Sjåførene betyr alt for passasjerenes opplevelse av det å bruke bussen som transportmiddel. Sjåførene er både bak rattet med ansvar for rutetida og sikkerheten, og de er kundebehandlere for selskapet og konsernet. Derfor vektlegger vi sjåførene sterkt. Klarer våre syv avdelinger å skape noe ekstra, så går 30 prosent tilbake til de lokalt ansatte. Dette bidrar til inspirasjon og fokus på økonomisk bevissthet, sier Skeie videre. Det er et meningsfylt yrke å være sjåfør, se bare på Servicelinjen i Eidsvoll og hvor populær den er blant de eldre. Enten det er Bjørkelangen, Eidsvoll, Elverum eller Alfaset, der man alle steder har mulighet til å drive service ut over sine egne verksteds- og vaskehall- behov, så står man fritt til å bruke sin kreativitet i fellesskap. Alle i Nettbuss er likevel spesielt stolte av at man har lykkes med Shuttlevirksomheten rundt Gardermoen. Den kommer 700.000 passasjerer årlig også i kontakt med og er både fornøyde og imponert over at det alltid går en buss innenfor et kvarter. - Det aller viktigste er nok uansett at konkurrerende hoteller rundt Gardermoen i så stor grad har vært villige til å sette seg ned og samarbeide med oss om Shuttle-bussene. Det er den største seieren i dette, mener Skeie. ALLTID VÅKNE Et system med tre driftssentraler for Nettbuss Lillestrøm AS, gjør at man kan ha døgnvakt alltid kan man få svar og alltid kan sjåførene kontakte sentralene. En sentral ligger i Bærum, en på Årnes i Akershus og en på Kongsvinger i Hedmark. - Kommunikasjonen er ikke noe problem selv om vi har mange nasjoner i staben. Nå skal vi for øvrig flytte innleide sjåfører fra Praha i Tsjekkia fra Nettbuss i Stavanger til Nettbuss her på Østlandet. Vi trenger flere av dem, og de er trente i norsk mens de allerede fra før er dyktige og drevne sjåfører. Dette er en spennende utfordring og viser hvilket bredt spekter vi arbeider i nå, sier markeds- og personalsjef Per Nilsen fra Rømskog. - Det er stort underskudd på sjåfører med førerkort for buss i Norge. Totalt mangler ca 6.000 sjåfører innen transportnæringen, og - dmange e k o r s t r i pav e dem mangler innen bussbransjen. Ti ganger flere tok førerkortet for buss tidligere, sier Nilsen, men årsaken til dette var mest at buss da fulgte automatisk med dersom du tok førerkort for lastebil/ vogntog. I dag må disse førerkortene tas uavhengig av hverandre, og da taper dessverre buss blant annet fordi det her kreves 21 års aldersgrense. - Det er et meningsfylt yrke å være sjåfør, se bare på Servicelinjen i Eidsvoll og hvor populær den er blant de eldre, sier Helge Skeie som selv bor på Råholt. - For øvrig er det mest spennende med denne lederoppgaven jeg har, at vi ser store endringer. Tidligere var det tilskuddsberettigede av ruter det sikre for oss, nå er kommersiell trafikk med kundene og hotellene rundt Gardermoen blitt det trygge. Der blir det bare mer og mer trafikk, mens anbudene er usikre i framtida, sier Skeie. - Ja, det vi driver med på Gardermoen er veldig positivt, men likevel en liten del av denne store Nettbuss-virksomheten i tre fylker, sier avdelingsleder Wiktor Lensebakken, for øvrig bosatt på Sagstua i Nord-Odal. - Dessuten er jeg stolt av at egne ansatte utvikles til gode ledere. Både Per og Wiktor var sjåfører tidligere, smiler Helge Skeie. Slik blir den nye profileringen av Shuttle-bussene om noen uker. Den nye profileringen vil gjelde for alle Nettbuss Lillestrøm AS sine Shuttle-busser. - d e k o r s t r i p e gjensidige.no HAR DU R D til sende bedriftens overskudd ut p reise? Norske bedrifter taper millioner hvert r p grunn av manglende kunnskap om hvem som eier varene under transport. Transportøren har i mange tilfelle et begrenset ansvar for det godset de frakter, og du som selger eller kjøper av varene, kan bli sittende igjen med det økonomiske tapet. Da er det godt vite at Gjensidige kan bist med valg av riktige forsikringer for din bedrift. V re fagfolk over hele landet svarer gjerne p spørsm l. A20009 T4M 06.06' Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no eller kom innom v rt kontor.

8 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 9 Beste lufthavn i Europa og Norges beste informasjonssjef! Gardermomessen 2008. Oslo Lufthavn best i Europa En ny møteplass for regionen! Oslo Lufthavn er i år kåret til Europas mest effektive flyplass av Air Transport Research Society (ATRS). I tillegg er informasjonssjef Jo Kobro kåret til norgesmester i sitt fag igjen og igjen. ATRS er et akademisk forum som primært består av professorer fra ulike universiteter verden over. De innhenter statistikk fra alle store lufthavner i verden, sammenligner tallene og kårer en vinner innenfor ulike kategorier. Kobro skårer mest på alltid tilgjengelighet, store bakgrunnskunnskaper og dyktige evne til å spa opp det media måtte ønske å vite. Prisen for Europas mest effektive flyplass er basert på beregninger av lufthavnenes produktivitet, effektivitet og konkurransedyktighet. Elementer som har bidratt i juryens vurdering er den uvanlig store veksten OSL har hatt i passasjertrafikk og rutenett det siste året sammenlignet med andre europeiske flyplasser. Dessuten har man registrert den vellykkede lansering med salg av dutyfreevarer på ankomst utland. Kåringen av Europas mest effektive flyplass har de tre foregående årene vært tildelt Kastrup i København, men i år var det altså Oslo Lufthavn som gikk av med seieren. I Asia var det Hong Kong International Airport som vant, mens Atlanta International Airport var best i Nord-Amerika. De som deltok på Gardermokonferansen husker nok godt at Arthur Buchardt ville gjøre OSL til Europas mest effektive lufthavn hvis han eide den. Nå har administrerende direktør Nic. Nilsen og hans stab klart det! - Det er meget tilfredsstillende å se at de gode resultatene vi har oppnådd Informasjonssjef Jo Kobro kan smile ekstra godt for denne utmerkelsen som Europas mest effektive storflyplass. Her har jo Buchardt fått oppfylt sin drøm allerede! legges merke til ute i den store verden, sier administrerende direktør ved Oslo Lufthavn, Nic. Nilsen. Kåringen av Jo Kobro til Norges beste informasjonssjef i det offentlige, har skjedd gjennom store spørreundersøkelser til media. Kobro skårer mest på alltid tilgjengelighet, store bakgrunnskunnskaper og dyktige evne til å spa opp det media måtte ønske å vite. Kobro svarer alle medier små som store raskt. Den 6. februar 2008 arrangerer salgsmesse i nye Thon Congress Centre i Gardermoen Park. Der kan utstillere invitere gamle og nye kunder til en presentasjon, bli kjent med andre utstillere og utvide bedriftens nettverk. En så stor og innholdsrik messe gir nye kontakter og nye muligheter. Målet er å skape en ny møteplass for bedriftene i regionen. Hallen er på 1 050 kvadratmeter med 40 kvadratmeter scene, moderne AVteknisk utstyr, parkett, kjøreport 4 x 4 meter, garderobe, registreringsdisk, kunstnergarderobe, sekretariat, to møterom hvert på 50 kvadratmeter - og ikke minst serveringsområder med kafé/restaurant/kiosk/bar. Hver salgsstand blir på 3 x 3 meter, men kan selvfølgelig reservere mer plass dersom det trengs. Gardermomessen 2008 har gratis adgang for alle besøkende. Det blir tre spennende innslag av kjente personer i løpet av dagen. Fra og med 10. januar 2008 går vi ut med detaljert program i lokalpressen. Gardermomessen skal holdes i nye Thon Congress Centre i Gardermoen Park Påmeldingsfrist Mandag 13. januar 2008 Påmeldingen er bindende. Deltageravgift For medlemmer av : Kr 3.000,- pr deltager For ikke medlemmer: Kr 5.000,- pr deltager Påmelding og spørsmål Telefon: 64 82 22 90 Faks: 64 82 22 91 post@innovasjon-gardermoen.no Velkommen som utstiller Onsdag 6. februar på Thon Congress Centre Takk til våre samarbeidspartnere:

10 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 11 Øvre Romerike vokser mest i Europa Gardermoregionen Øvre Romerike vokser mest i Europa. Det fikk vi vite da vi besøkte Brussel i Belgia. Ullensaker må ta de største konsekvensene av denne veksten, men vi ønsker å dele den. For den blir for dyr for oss alene, sa ordfører Harald Espelund blant annet under Gardermokonferansen. Ullensakers plan er å sette av 6.000 mål grunn til videre næringsutvikling, men først skal vi ta ut formidable mengder grus. Utfordringen er at noe må skje fort, og at det meste tar tid, sa Espelund videre. KONTEINER-LAGER Han viste til de problemene Oslo havn står overfor med blant annet kontainerhavn og konteinerlager eller logistikk, som er veldig plasskrevende. I Ullensaker kan det være plass for et stort konteinerlager langs jernbanen på Hauersetertrinnet. Dette er flyplassrettet næring. Vi har nesten ikke ei uke i kommunen uten at store selskaper kontakter oss fordi de vil til Ullensaker og vil ha møte med ordføreren for å sondere etableringsmulighetene. I andre land har for eksempel Posten etablert seg ved flyplassen, nå har den «mellomlandet», kanskje, i Lørenskog. Slike store logistikkaktører betyr veldig mye, hevdet Espelund. BEFOLKNINSGVEKST Ullensakers gjenvalgte ordfører var i sitt foredrag til den fullsatte Kepler Hall i nye Thon Hotel Oslo Airport, sterkt opptatt av den store befolkningsveksten i kommunen og ikke minst i Oslo og Akershus. Mot år 2040 vil befolkningen doble seg nord for Oslo, med Oslo vil det bli 250.000 nye innbyggere i regionen. Flyplasskommunen Vanda i Finland som vi ofte sammenlikner Ullensaker med, har vokst fra 15.000 til 190.000 på grunn av flyplassen! Mens Fornebu var i drift, bodde 80 prosent av flyplassens ansatte innenfor en radius på 20 kilometer, altså innenfor 40 kilometers sirkel rundt flyplassen. I Ullensaker bor bare 20 prosent av flyplassens ansatte, og veksten fortsetter i antall arbeidsplasser. Gardermoen har passert Arlanda i passasjermengde, Oslo Lufthavn er nest største hovedflyplass i Norden. Gardermoen har 15.000 ansatte i dag, det vil øke videre til kanskje 40.000 eller 50.000 innen år 2040. Jeg vil oppfordre til at vi deler på veksten, det er umulig at en kommune kan ta så stor vekst. Vi har fått løfter om større ressurser fra staten for å klare alle oppgavene, men ikke sett noe til pengene. Vi opplever nå mer restriksjoner på vekst, enn oppfylling av løfter. Ullensaker er blant kommunene som har minst til disposisjon i hele landet, jeg tror vi er på 425. plass av 431 kommuner med strammest økonomi, sa Espelund videre. BREMSENE SATT PÅ Bremsene er satt på. Heretter blir det færre lærere, færre helsearbeidere, skoleklassene blir større fordi vi får 165 nye elever - en hel ny skole - hvert år. Dette er en villet politikk fra regjeringen, vi må trappe ned i stedet for opp. Sterkt spekter av innledere fikk Gardermokonferansen til å se uendelige muligheter. Likevel er det 430 kommuner i Norge som misunner oss veksten! Før hadde Asker og Bærum trykket, så forsvant Fornebu og kommunene der stagnerte. Så overtok Oslo hatt det store trykket, nå kommer det nordover til oss. For oss står det ikke på plass eller vilje, bare på ressurser. Mitt ønske er at Ullensaker skal være en ja-kommune, nå må vi dessverre si mye nei. Stortingets intensjon med vedtaket om Gardermoen var vekst nordover på Østlandet. Nå er den her, mulighetene er store og mange. Min drøm er at Jessheim skal vokse fra 12-13.000 innbyggere til å bli en av Norges ti største byer innen år 2050 - fordi folk vil bo og arbeide her, la Espelund til. TRAFIKKPROBLEMER En av de største utfordringene Ullensaker må løse raskt, er omkjøringsveg under jernbanen på Jessheim. Jessheim har problemer med trafikken, det er for mye køer - også ut på motorvegen. Her må vi ha penger fra staten, fordi denne vegen må krysse jernbanen og blir veldig dyr. Folk blir forståelig nok forbannet fordi de må stå så mye i kø. Vi må finne løsninger og komme videre. Om fire år er det valg igjen. Velgere er ikke humane, de er brutale fordi de vil se resultater. Så langt har velgerne støttet oss, det er vekst man vil ha. Snarest råd må arealer for tredje rullebane sikres - så Eidsvoll og Nannestad også vet hvor de skal utvikle videre, sa Harald Espelund. Må frita OSL for finansieringen Fremskrittspartiets formann Siv Jensen snakket om miljøkrav, og tok for seg hvordan samspillet mellom OSL, Torp og Rygge bør utvikles i fremtiden. Først vil hun ha bort OSLs krav om å drive godt for å finansiere alle andre Avinor-flyplasser i landet. Vi er glade i konkurranse fordi det gir bedre løsninger for forbrukeren. Derfor vil vi legge til rette for at alle de tre flyplassene får anledning til å utvikle seg. Da kan nemlig passasjerene velge hva som passer dem best, sa Siv Jensen. FULLT RUTETILBUD Partiformannen mente at dersom Rygge og Torp får rammevilkår som gjør det mulig for dem å tilby et fullverdig rutetilbud i konkurranse med OSL, kan den tredje rullebanen på hovedflyplassen utsettes. Vi sier ikke ja eller nei til en tredje rullebane, den må eventuelt komme som et resultat av økt vekst. Frp-formann Siv Jensen hadde mange synspunkter på OSL, miljøet og de to andre flyplassene på Østlandet nå. NEI TIL HØYHASTIGHETSBANE Siv Jensen mente regjeringens tanker om at høyhastighetstog skal erstatte mesteparten av innenlandsflytrafikken, ikke henger på greip. OSL finansierer det aller meste av de 40 andre flyplassene i Norge. Det synes vi er feil, vi vil heller ha lokale og private eiere. Kommer høyhastighetsbanen blir det lite penger igjen til å betale disse. Hvis regjeringen virkelig vil være miljøoffensive bør den ta et oppgjør med Statkraft som bygger to kraftverk i Tyskland, uten et eneste rensetiltak, og la flytrafikken i fred, sa hun. - Vi må samarbeide mer Noen må løfte blikket litt og se på de store mulighetene Romerike har som vekstregion. Vi må ta oss i nakken og bruke tid og krefter på samarbeid, sa tidligere ordfører i Rælingen, nå Eidsvoll Ullensaker Blads øverste sjef, Terje Granerud, på Gardermokonferansen. Romerike som distrikt trenger en sterkere, regional stemme. Vi skal konkurrere med andre regioner rundt Oslo om både arbeidsplasser og arbeidskraft. Jeg frykter at mange muligheter går oss forbi fordi vi ikke kan klare å samle oss med ei felles linje, mål og planer, sa Granerud blant annet. Grensene i vårt nåværende system er ikke bra, spesielt ikke mellom offentlige myndigheter. Det er for mange småkonger og for mye nærsynthet ennå i forhold til å nærme seg de store linjene i utviklingen, mente Granerud. Terje Granerud har fartstid både fra Stortinget, ordførerjobb og som mediemann, og han ser at Romerike må samarbeide bedre. Buchardt vil rydde først Hvis jeg hadde eid Gardermoregionen, ville jeg startet med opprydding av all søpla!, lød det fra investoren Arthur Buchardt. Kraftsalven fyrte han av i retning OSL, og han gjorde et poeng av at OSL ikke var representert på Gardermokonferansen. HVIS BUCHARDT EIDE... Hvis jeg eide OSL, ville jeg gjøre den til den beste og mest effektive flyplassen i Nord-Europa. Egentlig er OSL diskvalifisert som eier, de klarer ikke å holde søpla unna. Så ville jeg bygge Norges største innendørs arena for 20.000 mennesker bak Statoil på Gardermoen. Jeg ville bygge spesialsykehus med nasjonal og internasjonal standard for nisjemedisinsk virksomhet, og jeg ville bygge noen av Norges fineste boligområder med store tomter og store hus som nå på Kongsvinger med hus opptil 1.200 kvm. Men «mine» luksushus skulle ligge 10-20 minutter fra Gardermoen, og ha strandrett, i skogene her eller ved Hurdalsjøen. Der folk bor, investerer de, vet dere. Så ville jeg lagd stopp på Gardermobanen ved Jessheim straks, etablert merkevaren «Gardermoregionen», ansatt en kjent person til å fronte den fordi media kjøper tryner mer enn saker, - sa Buchardt blant annet. Arthur Buchardt hadde mange tanker om hva han ville ha gjort, hvis han hadde eid hovedflyplassen på Gardermoen og regionen rundt. OSL er svært viktig for Oslo Mye av det som skjer i Osloregionen, har stor betydning for andre regioner. På den måten blir det avgjørende at Oslo Lufthavn Gardermoen utvikles etter hele samfunnets behov. Slik vinklet byråd i Oslo, Peter N. Myhre sitt foredrag under Gardermokonferansen. Hans tema var hvor viktig OSL er for Oslo. AVGJØRENDE Flyplassen binder sammen hele regionen rundt Oslo. Ikke minst understøtter den vår satsing på turisme og næringsliv. Det er helt avgjørende for vår by å ha en moderne flyplass i nærheten, sa Myhre blant annet. Myhre pekte på den eventyrlige veksten i byen og omegn de siste 20 årene, og mener Oslo er godt plassert med tanke på internasjonal konkurranse. - Byen legger ned et betydelig arbeid i internasjonal markedsføring. Cruisetrafikken og antall skipsanløp vokser kraftig hvert år, vi har 35.000 kongressdeltakere årlig som betyr en stor omsetning. Innenfor to timers flyreise bor det i dag ca. 200 millioner mennesker som Oslos besøkspotensiale. Vi får den nye operaen og Holmenkollbakken blir landets kanskje mest besøkte turistattraksjoner, og vi har et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv. Rundt oss har vi flere forskningsmiljøer, som på Kjeller, i Halden og Kongsberg. Det er viktig at OSL får rammebetingelser som gjør vekst mulig, poengterte Myhre. FOLK REISER Myhre minnet konferansen på at selv om elektroniske kommunikasjonsmidler åpner samfunnet med stormskritt, betyr det ikke at folk skutter å reise. Tall viser at elektronikken bare i liten grad erstatter fysisk kontakt over landegrensene. Flyplassene Torp og Rygge blir naturligvis viktige, men OSL kommer i all framtid å være den viktigste knutepunktet i landet. Mange ulike miljøer i regionen samarbeider for å utvikle seg. Dette tar vi seriøst. Derfor er det bra at OSL skal bidra til ytterligere vekst, sa Myhre. Byråd Peter N. Myhre var første Oslo-politiker som offentlig sa at OSL er viktig for Oslo. DGI digitalt nett med lysets hastighet Digtale Gardermoen (DGI) og Hafslund Telekom ønsker å gjøre Gardermoregionen Øvre Romerike til et digitalt kraftsenter. DGI utvikles til et nett med lysets hastighet fordi man har lagt ned 440 kilometer fiberoptisk kabel. Med dette som bakgrunn holdt daglig leder for DGI, Morten Braarud og Hafslund Telekoms Trond Nedregård orientering for årets Gardermokonferanse. ET UNIKT NETT - Kabelnettet for høyhastighet går gjennom rådhusene i alle kommunene, via fylkeskommunale eller statlige etater og ut til etter hvert også de private brukerne. Gjennom enkle grep kan man etter hvert utvikle dette nettet så det når de aller fleste av oss slik at DGI blir bredbånd for alle. Alle vet at bredbånd er en viktig byggestein for all ny virksomhet, og vi er i gang med å finne modellen, sa Morten Braarud blant annet. GLEM KOBBERNETTET! - Glem det gammeldagse kobbernettet til Telenor, her kan det satses på optisk fiber med lysets hastighet, sa Hafslund Telekoms Trond Nedregård. Utbyggingen og utviklingen av DGI går videre, selv om kommunene stadig diskuterer denne grunnlagsinvesteringen. Få tviler på at DGI er rett veg å gå. Morten Braarud, DGI en lokal bredbåndspioner på Øvre Romerike de siste årene.

12 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 13 Øvre Romerike Norges mest attraktive region! I NHO s Attraksjonsbarometer for 2007 er Øvre Romerike valgt som landets mest attraktive region! Dvs at vår region er på topp av Norges 83 sammenlignbare regioner når det gjelder attraktivitet. En rekke faktorer er med på å avgjøre en regions attraktivitet, men i den innledende oppsummeringen fra Attraktivitetsbarometeret 2007 konkluderes det med at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. De regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, oftest ut over regionens egne grenser. I tillegg konkluderes med at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. En stor snøball som ruller gir et De regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde stort vekstmomentum. Dette henger bl.a. sammen med at urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere, og at regionale sentra av en viss størrelse må til (kaffe-latte-faktoren). Rapporten fastslår videre at Resultatene kan ikke avfeies med at dette bare handler om utkant versus sentrale strøk. For eksempel kommer flere utkantregioner på Indre Østland høyt opp på Atttraktivitetsbarometeret, mens Bærum gjør det dårlig. Den avgjørende faktoren er å utvikle velfungerende arbeidsmarkedsregioner med attraktive sentra. Det krever samarbeid og arbeidsdeling på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å få det Motoren i denne sterke utviklingen ligger på Gardermoen. Her et tilsynelatende stille øyeblikk på Oslo Lufthavn men slike øyeblikk varer ikke lenge på en flyplass med 30.000-60.000 besøkende hvert døgn! Stoltheten er blant annet kollektivandelen via stasjonen i forgrunnen. Øvre Romerike er vinneren i årets kåring av landets mest attraktive regioner. til. Øvre Romerike er vinneren i årets kåring av landets mest attraktive regioner. Her har man gjort svært mye riktig som, sammen med hovedflyplass og Oslo-pendling, gir rekordeffekt Kort sagt: Øvre Romerike fremstår i dag som Norges mest attraktive område for bolig - og bedriftsetablering, vekst og utvikling! Du kan lese hele rapporten under www.innovasjon-gardermoen.no NHO ønsker bare en flyplass - Vårt ønske er bare denne ene flyplassen, ikke deling mellom tre slik det nå blir. Det miljøaspektet som lå til grunn for valget av Gardermoen, blir feil når vi nå utvikler to flyplasser til, hevdet NHO Innlandets talsmann Harald Thoresen. - Om dette må det komme en debatt, blant annet fordi konsesjonen for Rygge vil nå taket nokså snart. Det skal være fri konkurranse, sa Siv Jensen her på Gardermokonferansen, men i så viktige saker må myndighetene legge føringer for utviklingen og med utgangspunkt i like rammebetingelser, påpekte Thoresen. MARKEDSGRUNNLAGET Thoresen mente markedsgrunnlaget for å fly bare østfoldinger ut og inn av landet på Rygge kan være noe spinkelt, og hvis folk fra andre kanter av landet skal reise fra Rygge blir det fort et miljøspørsmål. Tog- og bussforbindelsene er ikke og blir ikke som til Gardermoen. - Nettopp derfor mener jeg det mest miljøvennlige er å fly fra og til Gardermoen. Folk kommer fra alle kanter og skal videre. Skal de videre med fly fra Rygge etter å ha landet for eksempel fra Nord-Norge eller Vestlandet på Gardermoen, oppstår det nye transportutfordringer. Vi bør derfor få flybyttene på OSL, da blir grunnlaget for flybytter og fulle fly bedre fra Gardermoen og mer miljøvennlig. I stedet for å bruke København som bytteflyplass, mente Thoresen videre. UNDERLIG KAMP - Vi minnes kampen om Gardermoen. Først ville man ikke ha flyplassen noe sted, så ble det kamp om å få den. I dag ser vi hvor regionalt samlende Oslo Lufthavn er for Østlandet, ja, også for Värmland i Sverige. Minst fire fylker drar daglig nytte av denne virksomheten og brukerne kommer også fra Karlstad i øst. Gardermoen har gitt oss en av Norges og Europas mest attraktive regioner, og i planen for Gardermoen år 2040 ser vi de store perspektivene fra 16 millioner passasjerer i fjor til 42 i 2040. Av Norges befolkning regner vi at cirka en firedel bruker fly, Miljøaspektet som lå til grunn for valget av Gardermoen, blir feil når vi utvikler to flyplasser til. Seniorrådgiver Harald Thoresen i NHO Innlandet inviterte fire fylker til snarlig samarbeid for å se mulighetene. og at denne andelen ikke øker, men at de som flyr, flyr mer. Neste generasjon vil trolig bruke flyet enda mer. Derfor blir denne store arbeidsplassen stadig større, og ringvirkningene av veksten på Gardermoen blir stadig større. I 2040 sier prognosene at 126.000 mennesker kan ha sitt levebrød fra denne motoren i samfunnet. Vi bor i mulighetenes region, derfor må det offentlige og det private samarbeide bedre og styre utviklingsprosessen på tvers av kommune- og fylkesgrenser. KAPRE LOGISTIKK Harald Thoresen var klar på at utviklingen de kommende årene må gå i retning av at myndigheter og utbyggere kaprer logistikkbedrifter som kan slå seg ned rundt Gardermoen og styrke denne transportrelaterte næringen. Dermed tok Thoresen også for seg samferdselsløftet med ny E6 og bane, og han oppfordret kommunene og fylkene til å komme på banen for å sikre seg nødvendige midler fra staten. - Vi ligger så etter på dette området at vi bør gjøre 50 års jobb på 20 år. Nå må Innlandet utvikles, vi må komme til og fra uten køer, og med bedre kommunikasjoner flytter vi de regionale ringvirkningene utover i distriktet kanskje helt ut til de kommunene i vår region hvor ledelsen klør seg i hodet fordi inntektsgrunnlaget forsvinner med netto nedgang i befolkningen hvert år, sa Thoresen. - Det er virkelig bra at Oslo er med oss på dette. Nå er tida inne for et samarbeidsorgan med våre fire fylker Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Nå har vi muligheten til å se mulighetene, og mulighetene til å tenke stort sammen! Vi i NHO stiller selvsagt opp. Gardermoen år 2040 er ikke lenger unna enn 1975 andre vegen, bare det at fram til år 2040 vil alt gå så mye, mye fortere! Tommy Steine bygger Motivasjonshuset! Trenger du hjelp til å gjennomføre et arrangement? Vi har lang erfaring med: Kick off Lanseringer Åpning og innvielser Konferanser osv. Har dine ansatte behov for trening i service og kundebehandling? Ta kontakt med oss i Motivasjonshuset på telefon 4000 3666 eller mail oss på post@motivasjonshuset.no motivasjonshuset.no

14 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 Innovasjon & Næringsliv - 04/07 15 Artikkelannonse På terskelen til et digitalt kraftsenter på Øvre Romerike tilbyr: nettverk. Nettverk gir styrke - for store og små! salg og mye mer. IG tilfører medlemmene relevant informasjon, oppretter møteplasser, innbyr til samarbeid, igangsetter prosjekter og ikke minst gir deg tilgang til nye markeder. Målet for IG er å bidra til økt verdiskapning og lønnsomhet for våre medlemsbedrifter. Dette skjer gjennom aktiv påvirkning og deltakelse i den regionale utviklingen, på flere arenaer. Gjennom samarbeid utvides nettverket, man bygger relasjoner til andre mennesker både samarbeidspartnere og konkurrenter. NYE BEDRIFTER I IG Byggmakker Kværner 2040 Kløfta Eidsvoll Verk Utvikling AS 2074 Eidsvoll Verk Bohus Leto Møbler AS 2080 Eidsvoll Garder kurs- og konferansesenter 2060 Gardermoen Lauritz Fladby AS 2065 Gardermoen Park Med videre utvikling, styrking og lokal tilrettelegging står Digitale Gardermoen (DGI) på terskelen til å bli det digitale kraftsenteret man trenger for framtida på Øvre Romerike. Øvre Romerike kan allerede betraktes som et kraftsenter på mange måter. Norges hovedflyplass, fire felts motorvei, godt utbygget jernbane er eksempler på dette. Øvre Romerike er det området i Norge som vokser mest både befolkningsmessig og med etablering av virksomheter. Alt som følge av en vel utbygget infrastruktur og ikke minst kommuner som kontinuerlig arbeider for å legge forholdene til rette for at folk skal bosette seg, trives og finne gode arbeidsmuligheter. Da skulle vel alle forutsetninger for videre vekst være til stede? Infrastruktur mer enn transportveier I vårt moderne samfunn er infrastruktur mer enn bare transportveier. Det omfatter også et velfungerende kommunikasjonssystem for transport av tele- og datatjenester. Undersøkelser gjort på Øvre Romerike har vist at området ligger betydelig dårligere an med dette sammenliknet med områder ellers i landet. Av nærmere 32.000 husstander er nesten 3.000 uten noen mulighet for bredbåndstjenester, altså ca ti prosent. Veksten i næringslivet er nå på et nivå hvor dagens kommunikasjonsinfrastruktur ikke lenger klarer å ta unna trafikken med den kapasitet og kvalitet som kreves. Moderne kommunikasjonsnett med stort mangfold og valgmuligheter mht bredbåndstjenester er en nødvendighet for en positiv videreutvikling av et samfunn. Dette gjelder innen offentlig sektor, næringsliv og boligsektoren. Moderne og velutviklet Offentlig sektor på Øvre Romerike har trolig allerede fått et av de mest moderne og velutviklete bredbåndsnett i landet. Dette gjennom kommunenes initiativ for noen år tilbake om å etablere Digitale Gardermoen. Nær hundre prosent av alle kommunale virksomheter i området har tilknytning til dette superraske bredbåndsnettet som Digitale Gardermoen i samarbeid med Hafslund har etablert. Det dekker mer enn 200 virksomheter og strekker seg gjennom samtlige kommuner på Øvre Romerike. Nettet er nesten 50 mil langt og har en kapasitet på flere millioner samtidige telefonsamtaler. Nettet ble bygget på mindre Av nærmere 32.000 husstander er nesten 3.000 uten noen mulighet for bredbåndstjenester, altså ca ti prosent. enn ni måneder og sto ferdig til bruk ved årsskiftet 2005/2006. Per i dag er det nærmere 2.500 brukere av nettet, men det er kun for en dråpe i havet å regne i forhold til hvor mange som kan knytte seg på. Næringsliv og private Et viktig poeng i denne saken er at forut for etableringen av nettet vedtok eierne Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad prinsippet og visjonen om at også næringslivet og innbyggerne skulle få muligheten til å knytte seg til det digitale supernettet. Dette var og er et svært viktig signal om at kommunene ønsker å bidra til kontinuerlig videreutvikling av området, og denne gangen gjelder det digitaliseringen. Selv om det har tatt tid, så gjelder vedtaket og prinsippet like fullt i dag. Det er mer aktuelt enn noen sinne. Vi i Digitale Gardermoen mottar ukentlig flere henvendelser fra den enkelte innbygger og næringslivsledere med spørsmål om vi kan hjelpe dem med å få bedre og raskere bredbåndstjenester som kan bidra til en bedre digital hverdag. Det går nesten ikke en dag hvor det ikke kommer henvendelser vedr tilknytningsmuligheter til nettet. Full satsing privat Det har blitt noen leveranser utenom offentlig sektor i 2006 og 2007, men det er først i 2008 vi forventer å starte opp for fullt. Selskapet har vært helt nødt til å ha fokus på offentlige forvaltningssystemer i første omgang. Nå begynner dette å falle på plass og trinn to (bredbånd) vil kunne iverksettes. Vinteren og høsten 2007 benyttes til å planlegge, samt tilpasse selskapets bredbåndsvirksomhet før aktiviteten tar til for fullt. Om det blir i form av et datterselskap, partnerskap med andre aktører, eller gjennom dagens selskap er for tidlig å si. Selskapets administrasjon og eiere arbeider kontinuerlig med dette i disse dager. Selv om alt ikke er klart rent formelt og organisasjonsmessig, så er selskapet i leveransemodus i dag sammen med vår partner på nettbygging, Hafslund Telekom. Det er noen strekk under bygging i dag, spesielt ved Gardermoen Næringspark. Vi tegner også avtaler for leveranser fra tidlig neste år av. Mange bedrifter sliter veldig med kapasitet, stabilitet og høyst variabel tjenestekvalitet. Vi setter alt inn på hjelpe dem så godt vi kan. I starten vil vi konsentrere oss om næringslivsområder som ligger i nærheten av mulige koplingspunkter i dagens nett, og deretter bygge oss videre utover etter hvert som markedet etterspør. Ekstra spennende vil det være i områder hvor bedriftene ligger tett, alternativt hvor flere befinner seg i samme bygg. I slike tilfeller vil det være muligheter for å etablere nett og tjenester i form av spleiselag. Tilbud til innbyggerne Hva så med innbyggerne? Det legges opp til at alle skal få tilbud etter hvert. Kanskje ikke alle på fibernett, men via andre teknologier som igjen er tilknyttet hovednettet. Det har å gjøre med hvor boligene ligger rent geografisk med tanke på atkomstmuligheter, tetthet, hvorvidt det er eneboliger, blokker, rekkehus eller andre boformer. Digitale Gardermoen kommer til ta for seg område for område i form av konkrete markeds- og informasjonstiltak. Straks man har oppnådd et nødvendig antall, en såkalt kritisk masse i et område, så vil utbygging starte opp. Dette betyr at alle med tilknytning til fibernettet vil kunne få telefoni, data/internett og multimedia/ TV over én og samme fiberkabel. Konseptet innbyr til fullt valg- og tjenestefrihet. Kundene skal over tid kunne shoppe de tjenestene man ønsker uten å måtte forholde seg én leverandør av akkurat den tjenestepakken. Vi vil jevnlig følge opp markedet med oppdatert informasjon, byggeplaner og tjenesteutvikling. De som allerede nå er interessert i mer informasjon, kan kontakte Digitale Gardermoen ved morten.braarud@dgi.no Digitale Gardermoen nettverket som lønner seg allerede i morgen! er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen. Ønsker du annonse i IG avisen? Har du noen synspunkter du vil dele med andre? Ris eller ros om IG-avisen? Ta kontakt: Clara Eline Faraasen Tlf: 64 82 22 90 clara@innovasjon-gardermoen.no IG har i dag et stort antall medlemsbedrifter, alt fra store konsern til enkeltmannsforetak. IG byr på et nettverk du kanskje ellers ikke ville ha kommet i kontakt med. Gjennom nettverket tilbyr vi verdifulle kontakter, erfaringsutveksling, kjøp og DETTE KAN INNOVASJON GARDERMOEN TILBY: Nettverksbygging Påvirkning Nyskapning Læring Kjøp og salg Bli medlem i du også! Trenger du mer informasjon? Besøk oss på www.innovasjon-gardermoen.no Du kan ta kontakt med oss på post@innovasjon-gardermoen.no eller telefon 64 82 22 90. Tom Lund Kunstformidling 2040 Kløfta Maxbo Kløfta 2040 Kløfta Digit Media Norge AS 2050 Jessheim Via Travel AS 2050 Jessheim Viken Fjernvarme AS 2060 Gardermoen Betong Øst AS Bedriften omsetter totalt for ca 300 mill i 2007 og har 10 produksjonsanlegg for betong i Akershus, Hedmark og Oppland. Vi er en av Norges største produsenter av betong. Vi selger betong under vår merkevareserie DØNN, og Dønn Armert er blitt et begrep i bransjen og hos våre kunder. Vi var hovedleverandør av betong til flyplassutbyggingen gjennom selskapet Gardermoen Betong DA. Vi leverte totalt ca 350.000 m 3 betong på 3,5 år fra 1995 til 1998. Du finner mye info på våre hjemmesider www.betongost.no. Medlemsliste www.innovasjon-gardermoen.no/ medlemskap.asp Ta kontakt: Clara Eline Faraasen Tlf: 64 82 22 90 clara@innovasjon-gardermoen.no