Vedlegg 1 Poleszynski, Mysterud. Sukker en snikende fiende. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004. I det etterfølgende har vi gruppert skadevirkningene i 16 kategorier som enten beskriver generelle virkninger eller effekter på organsystemer. Kategoriene er alfabetisert, slik at vi starter med aldring og avslutter med trafikkulykker. Vi påberoper oss ikke å være fullstendige, og ny forskning vil utvilsomt moderere lista etter hvert. Aldring/overlevelse Sukker kan føre til for tidlig aldring 1 Sukkerfører til dannelse av glykosylert protein (AGE) ved å øke blodsukkernivået 2 Sukker kan gjøre at huden eldes raskere ved å forandre kollagenstrukturen 3 Sukker fører til redusert elastisitet og funksjon i vevene, og jo mer sukker du spiser, desto mer tapes i elastisitet og funksjon 4 Sukker kan føre til katarakt ( grå stær ) 5 Sukker kan føre til nærsynthet 6 Sukker og mat med høy GI kan gjøre at disponerte menn blir raskere skallet 7 Sukker kan gjøre senene mer skjøre/sprøere 8 Et kosthold med mye sukker øker mengden frie radikaler og gir økt oksidativt stress 9 Sukker kan potensielt indusere abnorme metabolske prosesser i et normalt og friskt individ og fremme kroniske, degenerative sykdommer 10 På intensivavdelinger kan en begrensning i sukkerinntaket redde liv 11 Sukker kan skade DNA-strukturen 12 Sukker kan indusere celledød (apoptose) 13 Allergi- og overfølsomhetsreaksjoner Sukker kan gi allergisk bihulebetennelse og astma 14 Sukker kan gi matallergier 15 Sukker kan bidra til eksem hos barn 16 Atferds- og læreproblemer Sukker kan føre til hyperaktivitet, angst, problemer med å konsentrere seg og grettenhet hos barn 17 Sukker kan gi døsighet og redusert aktivitet hos barn 18 Sukker kan påvirke barns skolekarakterer negativt og føre til læreproblemer 19 Sukker kan forverre symptomene ved oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet (ADHD) 20 I forbedringsanstalter, fengsler og spesialskoler for barn og unge har innføring av et næringsrikt kosthold med lite sukker redusert forekomsten av vold (slåssing, overfall, angrep), tyverier, hærverk, selvmordsforsøk, manglende disiplin og hyperaktivitet. Kontrollerte forsøk med å gi vitaminer, mineraler og/eller fettsyrer til klienter på forbedringsanstalter og fengsler har redusert forekomsten av antisosial atferd inntil 40 %. Slike atferdsproblemer tilskrives hovedsaklig et næringsfattig kosthold med mye sukker og ferdigmat. 21
Avhengighet og rusproblemer Høyt sukkerinntak og feilernæring kan være en underliggende årsak til misbruk av alkohol og utvikling av alkoholisme 22 Sukker er et avhengighetsskapende stoff og kan føre til beruselse, tilsvarende alkohol 23 Det raske opptaket av sukker fra tarmen kan fremme et overdrevent matinntak hos overvektige 24 Hjernen/nervesystemet/psyken Sukker kan føre til avvik fra optimale nivåer av hjernesignalsubstanser som dopamin, serotonin (tryptofan 25 ) og noradrenalin 26 Sukkerinntaket er høyere hos folk med Parkinsons sykdom. 27 Sukker kan gi hodepine, inkludert migrene 28 Sukker kan gi en økning i hjernebølger av typene delta (opptrer under dyp søvn og visse hjerneskader), alfa (under normal og våken tilstand) og teta (normalt i visse stadier av søvnfasen og ved følelsemessig stress) 29 Sukker kan bidra til depresjon 30 Redusert sukkerinntak kan øke emosjonell stabilitet 31 Sukker kan bidra til Alzheimers sykdom 32 Sukker kan føre til svimmelhet 33 Sukkerinntak kan gi epileptiske anfall 34 Intravenøs tilførsel av sukkervann kan indirekte redusere oksygentilførselen til hjernen hos for tidlig fødte (pga. barnas reduserte lungekapasitet, som hemmer utskillelsen av CO 2 ) 35 Hjerte- og karsykdom/sirkulasjonsforstyrrelser Sukker og mat med høy GI kan føre til eller bidra til hjerte- og karsykdom 36 Sukker kan føre til aterosklerose (åreforkalkning) 37 Sukker kan føre til økning i blodets triglyseridnivå (nøytralfett) 38 Sukker kan øke blodets kolesterolnivå 39 Sukker reduserer blodets nivå av HDL-kolesterol (transporterer kolesterol fra vevene til leveren) 40 Sukker fører til økt LDL-kolesterol (lipoproteiner med lav tetthet) 41 Sukker kan gi nedsatt funksjon av viktige transportproteiner i blodet, inkludert albumin og lipoproteiner, hvilket kan redusere kroppens evne til å omsette fett og kolesterol 42 Sukker kan gjøre blodplatene mer klebrige og dermed forårsake blodpropp, 43 særlig hos personer med dårlig blodforsyning i det perifere sirkulasjonssystemet (mikrokapillærsykdom) 44 Sukker kan øke nivået av fastende blodsukker 45 Sukker kan føre til åreknuter 46 Sukker kan gi økt blodtrykk 47 Sukker kan svekke det beskyttende cellelaget på innsiden av blodårene (endotelcellene) ved å danne glykosylerte proteiner i åreveggen (AGE) 48 Homeostatisk regulering Sukker kan føre til hypoglykemi (lavt blodsukker) 49 Høyt sukkerinntak kan forstyrre den fysiologiske likevekten i mange kroppssystemer 50
Sukker ser ut til å kunne føre til væskeansamlinger i kroppen 51 Sukker kan øke nivået av blodglukose i en test av glukosetoleransen med komplekse karbohydrater 52 Sukker kan svekke den fysiologiske likevekten til mange systemer hos levende organismer 53 Fordi glukose (sukker) har nesten samme form som vitamin C (askorbat), konkurrerer de to molekylene om plassen på pumpene som transporterer askorbat inn i cellene. Et høyt blodsukkernivå reduserer f.eks. opptaket av askorbat i hvite blodlegemer, som er viktige for vårt immunforsvar 54 Hormonforstyrrelser/-påvirkninger Sukker kan gi hormonell ubalanse; noen hormoner blir underaktive og andre blir overaktive 55 Sukker kan gi en rask stigning i adrenalinnivået hos barn 56 Sukker kan bidra til trette ut binyrene fordi sukker kan føre til kronisk økt adrenalinproduksjon 57 Sukker kan redusere utskillelsen av veksthormon fra hypofysen 58 Sukker kan øke østradiolnivået (det mest virkningsfulle østrogenet) hos unge menn 59 Sukker kan forverre premenstruelt syndrom (PMS) 60 Sukker øker nivået av blodsukker og dermed insulinutskillelsen mer hos p-pillebrukere enn hos dem som ikke bruker p-piller 61 Sukker kan redusere insulinfølsomheten 62 Sukker og mat med høy GI kan bidra til diabetes type 2 63 Sukker kan øke insulinutskillelsen hos mennesker som spiser et kosthold med mye sukker i forhold til dem som spiser lite sukker 64 Sukker og mat med høy GI kan gi disponerte individer kviser fordi det gir en insulinstigning som påvirker nivåene av hormoner som insulin og androgener 65 Infeksjonssykdommer og svekking av immunforsvaret Sukker kan undertrykke immunsystemet 66 Sukker bidrar til å redusere forsvaret mot bakterieinfeksjoner og øker derved forekomsten av infeksjonssykdommer 67 Sukker øker risikoen for poliomyelitt (virussykdom) 68 Insekter og parasitter Sukker i blodet tiltrekker seg mygg, insekter og parasitter 69 Kreft Sukker (glukose) er næring for kreftsvulster 70 Sukker og mat med høy glykemisk indeks (GI) kan føre til kreft i bryster, prostata, endeog tykktarm 71 Sukker kan bidra til kreft i bukspyttkjertelen hos kvinner 72 Sukker kan øke risikoen for magekreft 73 Sukker kan være en risikofaktor for kreft i gallegangen og galleblæra 74 Et høyt sukkerinntak kan være en viktig risikofaktor for lungekreft 75
I en pilotstudie fikk to barn med kreft et kosthold med lite sukker og karbohydrater, men mye fett og protein (ketogen diett). Det ene barnet ble helt friskt. 76 Ulike kreftpasienter reverserte vekttapet på en ketogen diett som varte i en uke. 77 Mage- og tarmkanalen Sukker kan føre til økt syredannelse i mage- og tarmkanalen, noe som bl.a. kan føre til halsbrann 78 Sukker kan gi dyspepsi/fordøyelsesbesvær 79 Sukker senker matens transittid gjennom mage- og tarmkanalen 80 Sukker binder seg til og ødelegger enzymet fosfatase og gjør derved fordøyelsesprosessen vanskeligere 81 Sukker kan føre til forandringer som ofte finnes hos personer med sår i magen eller på tolvfingertarmen 82 Høyt sukkerinntak øker risikoen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt 83 Sukker bidrar sterkt til ukontrollert vekst av Candida albicans (gjærinfeksjoner) 84 Sukker kan føre til gallestein 85 Sukker kan føre til blindtarmbetennelse 86 Sukker bidrar indirekte til treg avføring (pga. mangel på fiber og protein) 87 Sukker kan forårsake hemoroider 88 Mineral- og vitaminbalansen Sukker kan forrykke kroppens mineralbalanse 89 Sukker kan føre til krommangel 90 Sukker (er i rottestudier) vist å kunne gi kobbermangel 91 Sukker hemmer opptaket av kalsium og magnesium fra tynntarmen 92 Sukker kan bidra til osteoporose (beinskjørhet) 93 Sukker (glukose) kan redusere nivåene av alfatokoferol (vitamin E) i blodet ved å stimulere produksjonen av frie oksygenradikaler, øke kroppens oksidative stress 94 Sukker påvirker negativt sammensetningen av elektrolytter i urinen 95 Organskader/fysiologiske endringer Sukker og mat med høy GI bidrar til fedme 96 Sukker kan øke størrelsen på leveren ved to mekanismer: 1) ved å øke mengden fett og 2) ved å stimulere til økt kollagensyntese 97 Sukker kan øke nyrestørrelsen og gi sykelige forandringer i nyrene 98 Sukker kan bidra til dannelse av nyrestein 99 Sukker kan hemme bukspyttkjertelens insulinproduksjon og dermed bidra til utviklingen av sukkersyke 100 Sukker kan øke risikoen for å få gikt 101 Sukker kan føre til at hypotalamus blir overfølsom for et bredt spekter av stimuli 102 Sukker og mat med høy GI kan gi hudsykdommen acanthosis nigricans, som opptrer under armene, knærne og skrittet (viser seg som brunsvart, fløyelsaktig, ujevn og furet hud). 103 Sukker og mat med høy GI kan føre til utviklingen av godartede utvekster i huden ( skin tags ). 104
Sukker og mat med høy GI kan gjøre at kvinner får polycystisk ovariesyndrom (blærer i eggstokkene). 105 Sukker kan forandre strukturen til en rekke proteiner ved å binde seg til dem, inkludert en rekke enzymer som derved får redusert aktivitet. På denne måten kan sukker føre til permanente endringer i måten proteinene fungerer på i kroppen 106 Svangerskap, fødsler og nyfødte Høyt sukkerinntak øker risiko for svangerskapsforgiftning (preeklampsi) 107 Et høyt sukkerinntak hos gravide ungdommer er assosiert med en doblet risiko for å føde undervektige barn 108 Et høyt sukkerforbruk kan føre til vesentlig redusert varighet av svangerskapet hos unge gravide. 108 Sukker (glukose) gitt til for tidlig fødte (premature) kan påvirke mengden karbondioksid de produserer. Fordi lungene hos premature er ufullstendig utviklet, vil CO 2 holdes tilbake og øke blodets surhetsgrad. Dette kan indirekte føre til dehydrering fordi syreoverskuddet må skilles ut via nyrene. 109 Sukker kan gi babyer med lav fødselsvekt 108 Inntak av sukkerholdig eller sterkt bearbeidet mat med høy glykemisk indeks (GI) i svangerskapet kan øke risikoen for fødselsskader som ryggmargsbrokk 110 Hyppig bruk av sukker for å berolige babyer som er yngre enn 31 uker gamle, kan øke risikoen for at de utvikler dårligere motorikk, fysiologi og atferd 111 Tann- og munnproblemer Sukker bidrar til tannråte. 112 Sukker kan føre til tannkjøttsykdommer. 113 Sukker bidrar til surere spytt. 114 Trafikkulykker Høyt inntak av sukker og mat med høy GI kan bidra til trafikkulykker. Sukkerinntaket kan føre til en for sterk insulinrespons som gir etterfølgende hypoglykemi (lavt blodsukker). Da kan hjernen få for liten tilgang på glukose, og man blir døsig og uoppmerksom 115 1 Lee & Cerami 1992. 2 Furth & Harding 1989. 3 Dyer mfl. 1993. 4 Cerami mfl. 1987, Lee & Cerami 1992. 5 Furth & Harding 1989, Monnier 1990, Simmens 1990, Veromann mfl. 2003. 6 Yudkin 1972, s. 132-5, Cordain, Eaton, Brand Miller, Lindeberg & Jensen 2002, Cordain, Eades & Eades 2003. 7 Cordain, Eades & Eades 2003. 8 Kohn mfl. 1984. 9 Ceriello 2000. 10 Fields 1998. 11 Van den Berghe mfl. 2003, Mesotten mfl. 2004. 12 Lee & Cerami 1990. 13 Donnini mfl. 1996.
14 Cheng mfl. 2002. 15 Appleton 1996, kap. 3. 16 Cleave 1975, s. 133. 17 Goldman mfl. 1986, Prinz & Riddle 1986. 18 Behar mfl. 1984. 19 Schauss 1981, Molteni mfl. 2002. 20 Girardi mfl. 1995 (gjelder glukose), Berdonces 2001; se også Bräuner 2002. 21 Schoenthaler 1982, 1983a,b,c,d,e,f,g,h, 1985, Schoenthaler mfl. 1986, Somer mfl. 1987, Schoenthaler 1991, Schoenthaler mfl. 1997, Schoenthaler & Bier 1999, 2000, Schoenthaler mfl. 2000, Bräuner 2002, Gesch mfl. 2002, Raine mfl. 2003. 22 Poulos mfl. 1976, Abrahamson & Pezet 1977, kap. 6, Yung mfl. 1983, Colditz mfl. 1991. 23 Colantuoni mfl. 2002. 24 Ludwig mfl. 1999. 25 L Christensen & Redig 1993. 26 Lechin mfl. 1992. 27 Hellenbrand mfl. 1996. 28 Grant 1979. 29 L Christensen 1991. 30 L. Christensen & Burrows 1990, L. Christensen 2001. 31 L. Christensen mfl. 1985. 32 Frey 2001. 33 Lonsdale 1994. 34 Egger mfl. 1989, Murphy 2001. 35 Sunehag mfl. 1999. 36 Yudkin 1964, 1971, 1987, Yudkin & Roddy 1964, Cleave 1968, Reiser 1985, Yudkin & Eisa 1988, Vaccaro & Stamler 1992, Suadicani mfl. 1996, Tominaga mfl 1999, Liu mfl. 2000, Augustin mfl. 2002, Brand-Miller 2003. 37 Pamplona mfl. 1993. 38 Szanto & Yudkin 1969, Reiser 1985, Kanazawa mfl. 2003. 39 Reiser 1985. 40 Albrink & Ullrich 1986, Frost mfl. 1999. 41 Pamplona mfl. 1993, Lewis & Steiner 1996. 42 Monnier 1990. 43 Yudkin 1987. 44 Szanto & Yudkin 1969. 45 Kelsay mfl. 1974, Thomas mfl. 1982. 46 Cleave 1975, kap. 4. 47 Hodges & Rebello 1983, Stern & Tuck 2000. 48 Pamplona mfl. 1993. 49 Bl.a. Sandler 1951, Ballentine 1978, Ross 1978, Budd 1981, Reed mfl. 1983, Crook 1984, Poleszynski 1984, Appleton 1996, s. 60-1, Joint FAO/WHO Expert Consultation 1998, Bräuner 2002, kap. 3. 50 Ceriello 2000. 51 Goulart 1991. 52 Reiser mfl. 1986.
53 Ceriello 2000. 54 Hickey & Roberts 2004, s. 110. 55 Yudkin 1987, Lutz 1998. 56 Jones mfl. 1995. 57 Lechin mfl. 1992. 58 Gardner & Reiser 1982. 59 Yudkin & Eisa 1988. 60 For en oversikt, se Werbach 1999, s. 371-3. 61 Behall mfl. 1980. 62 Beck-Nielsen mfl. 1978, Brynes mfl. 2003. 63 Yudkin 1964, Salmeron mfl. 1997a,b, Augustin mfl. 2002, Brand-Miler 2003, Gross mfl. 2004; nye amerikanske data om brusdrikking hos kvinner framlagt av Matthias B. Schulze (Harvard School of Public Health) på den 64. vitenskapskonferansen til American Diabetes Association (Anonymous. Study: Soda may increase diabetes risk for women. USA Today 2004; 8. juni (www.usatoday.com/news/2004-06-08-diabetessoda_x.htm). 64 Reiser mfl. 1986. 65 Cleave 1975, s. 133, Cordain, Lindeberg mfl. 2002, Cordain, Eades & Eades 2003. 66 Sanchez mfl. 1973, Bernstein mfl. 1977, Nauss mfl. 1984. 67 Ringsdorf mfl. 1976. 68 Sandler 1951, van Meer 1992. 69 Dufty 1975, s. 214. 70 Nebeling mfl. 1995, Fearon 1988, Fearon mfl. 1988, Rothkopf 1990, Quillin 2000. 71 Brystkreft: Seely & Horrobin 1983, Bruning mfl. 1992, Peyrat mfl. 1993, Hankinson mfl. 1998, Yee 1998, Augustin mfl. 2001, 2002, Brand-Miller 2003, Cordain, Eades & Eades 2003, Romieu mfl. 2004. Prostatakreft: Hsing mfl. 2001 (henviser til høyt insulinnivå, som kan forårsakes av sukker og annen høyglykemisk mat), Augustin mfl. 2002, Cordain, Eades & Eades 2003. Tykktarmskreft: Slattery mfl. 1997, Brand-Miller 2003, Cordain, Eades & Eades 2003. Endetarmskreft: Franceschi mfl. 2001, Augustin mfl. 2002, Cordain, Eades & Eades 2003. Higginbotham mfl. 2004. 72 Michaud mfl. 2002. 73 Cornée mfl. 1995. 74 Moerman mfl. 1993. 75 De Stefani mfl. 1998. 76 Nebeling mfl. 1995. 77 Fearon mfl. 1988. 78 Yudkin 1980. 79 Yudkin 1972, s. 129. 80 Kruis mfl. 1991. 81 Lee & Cerami 1992. 82 Yudkin 1972, s. 129. 83 Person mfl. 1992. 84 Olsen & Birkeland 1976, Crook 1986, 2003, BD Reed mfl. 1989; se også Weig mfl. 1999. 85 Heaton 1973, 1984, Scragg mfl. 1984, Misciagna mfl. 1999. 86 Cleave 1975, s. 120-5, 189-90.
87 Cleave 1975, s. 16-7; jf. Goulart 1991. 88 Cleave 1975, kap. 4. 89 Piering mfl. 1968, Lennon 1986, Wyshak & Frisch 1994, Heaney & Rafferty 2001. 90 Kozlovsky mfl. 1986. 91 Fields mfl. 1983. 92 Lemann mfl. 1970. 93 Tjäderhane & Larmas 1998 (rottestudie), Wyshak mfl. 1989, Wyshak & Frisch 1994, Wyshak 2000. 94 Mohanty mfl. 2000. 95 Blacklock 1987. 96 Ludwig mfl. 2001, Augustin mfl. 2002, Brand-Miller 2003. 97 Yudkin 1987. 98 Yudkin mfl. 1980. 99 Blacklock 1987, Curhan mfl. 1998, 2004. 100 Cleave 1975, kap. VII, Colagiuri & Brand Miller 2002, s. S32. 101 Yudkin 1972, s. 141-2. 102 Lonsdale 1994. 103 Cordain, Eades & Eades 2003. 104 Cordain, Eades & Eades 2003. 105 Cordain, Eades & Eades 2003. 106 Cerami mfl. 1987, Monnier 1990. 107 Cleave 1975, s. 132-3, Clausen mfl. 2001. 108 Lenders mfl. 1997. 109 Sunehag mfl. 1999. 110 Shaw mfl. 2003. 111 Johnston mfl. 2002. 112 Mäkinen & Philosophy 1972, Mäkinen mfl. 1998, Tougher-Decker & van Loveren 2003. 113 Glinsmann mfl. 1986. 114 Tougher-Decker & van Loveren 2003. 115 Roberts 1971, Bricklin 1972.