Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Like dokumenter
Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

MILJØREGISTRERING I SKOG

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Alder og utviklingstrinn

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Analyse av skogstrukturer registrert i landsskogtakseringen

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Tilvekst og skogavvirkning

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

Skogbruk og biologisk mangfold

Statistikk over skogforhold og ressurser i Vest-Agder

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Statistikk over skogforhold og ressurser i Akershus og Oslo

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark

Skogressurser og karbonkretsløp

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Oppland

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

MENGDE OG UTVIKLING AV DØD VED I PRODUKTIV SKOG I NORGE

TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG FOR NOEN UTVALGTE MILJØEGENSKAPER

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

Statistikk over skogforhold og ressurser i Nord Trøndelag

Forvaltning av skogens ressursar

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

AREALREPRESENTATIV OVERVÅKING AV SKOG I VERNEOMRÅDER

Metoder og funksjoner

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen [Revidert]

Registrering av biologisk viktige områder

AREALREPRESENTATIV OVERVÅKING AV SKOG I VERNEOMRÅDER

Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

EFFEKTER AV ULIKE MILJØHENSYN PÅ TILGJENGELIG SKOGAREAL OG VOLUM I NORSKE SKOGER

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

AREALREPRESENTATIV OVERVÅKING AV SKOG I VERNEOMRÅDER

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

AREALREPRESENTATIV OVERVÅKING AV SKOG I VERNEOMRÅDER

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Virkestilgang for en skogindustribedrift. Kåre Hobbelstad

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I NORDLAND

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune

Hvorfor plante enda tettere?

Miljøtilstanden i norske skoger

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Registrering av biologisk viktige områder

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Møre og Romsdal

Statistikk over skogforhold og ressurser i Aust-Agder

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Bruk av lukket hogst i Norge

Registrering av biologisk viktige områder

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Registrering av biologisk viktige områder

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

KLIMAENDRINGER OG SKOGSKJØTSEL PÅ VESTLANDET

Transkript:

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra 10. takst - kortversjon Ganmmel skog utvikling siden 7. takst Død ved fordeling på aldersklasser og utvikling siden 7. takst Er det sammenheng mellom sjiktning og forekomst av død ved i gammelskogen? Li7 om effekter av miljøhensyn på 6lgjengelig volum med spesielt fokus på kantsoner 08.06.16 2

Landsskogtakseringens ne7verk av permanente prøveflater Takseres hvert 5. år 10. takst dekker perioden 2010-2014 3 x 3 km under barskoggrensa(1986à) 3 x 9 km over barskoggrensa (2005à) 9 x 9 km i Finnmark utenom barskog (2007à) 22 000 prøveflater Li7 over halvparten i skog 250 m 2 1000 m 2 2000 m 2 08.06.16

Registrerer variabler som dekker: Stående volum og 6lvekst Egenskaper ved voksestedet og bestandet Dri[stekniske forhold Skogbehandling (hogst, skjøtsel) Skader på bestandet og enkel7rær Miljøegenskaper (MiS++) User manual NIBIOs power point template 08.06.16 4

Fakta om skogen i Norge 10. takst 2010-2014 Areal mill. ha % Volum u.b. mill. m 3 % Tilvekst u.b. mill. m 3 % Totalt skogareal 12,19 919,4 25,7 Uproduk6v skog 3,54 29,0 64,9 7,0 1,3 5,1 Produk6v skog 8,65 71,0 854,6 93,0 24,4 94,9 - Skogbruksmark 8,31 96,1 829,4 97,1 23,9 97,9 - Vernet 0,24 2,8 22,1 2,6 0,4 1,6 - Andre skogarealer 0,09 1,1 3,1 0,3 0,1 0,5 08.06.16 5

Passerer 1 milliard m 3 om få år 08.06.16 6

Utvikling andel gammel skog Finnes ulike definisjoner Definisjon av «gammelskog» som er brukt her tar utgangspunkt i bestandsalder gradert e7er treslag og bonitet Nedre grense for bestandsalder varierende fra 81 år (lauvskog på høy bonitet) 6l 156 år (furuskog på lav bonitet) Bestandsalder = grunnflateveid husholdningsalder, dvs gjennomsni7lig biologisk alder vil o[est være en god del høyere 08.06.16 7

Andel «gammelskog» i produk6v skog «Yngre» gammel skog = skog som ikke var gammel skog i 7. takst (1994-1998) Gammel skog utgjør om lag ¼ av arealet i hogstklasse 5 i 10. takst (2010-2014) 08.06.16 8

Gammelskogareal fordelt på regioner og høydelag Region Høyde over havet 25 50 20 40 % areal 15 10 % areal 30 20 5 0 Øs,Ak,Os,He Op,Bu,Ve Te,AA,VA Ro,Ho,SF, MR ST,NT No,Tr,Fi 10 0 0-299 300-599 300-899 =>900 08.06.16 9

Areal, volum og 6lvekst i gammel skog fordelt på bestandstreslag 70 60 50 Treslag Areal Volum Tilvekst % 40 30 20 10 0 Gran Furu Lauv 08.06.16 10

Gammel skog: Økning fra 7. takst (1996) 6l 10. takst (2012) 0,8 Utvikling - (samme flater) Gran Furu Lauv Areal (mill. ha) 0,6 0,4 0,2 0,0 1996. 2002. 2007. 2012. Prosentvis økning fra 1996 2012: Granskog Furuskog Lauvskog Totalt 63 % 146 % 278 % 98 % 08.06.16 11

Gammelskog: skogstruktur Areal (mill. ha) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Sjikting Enetasjet Fleretasjet Toetasjet Areal Utvikling 1996 2012: (samme flater) Enetasjet Fleretasjet Toetasjet Alle 1996: mill.ha 0,2571 0,074 0,0510 0,3819 2012: mill.ha 0,3771 0,2763 0,1072 0,7606 0,0 1996. 2002. 2007. 2012. Status % forskjell 31,8 73,3 52,4 49,8 08.06.16 12

Økning mengde død ved fra 7. takst 6l 10. takst Økning fra 57,0 6l 82,8 millioner kubikkmeter (45,2 %) 08.06.16 13

Død ved fordelt på dimensjonsklasser Mest død ved av mindre dimensjoner, men størst prosentvis økning av grove dimensjoner 08.06.16 14

Død ved fordelt på hogstklasser Mest i hogstklasse 5, og minst i hogstklasse 3. 08.06.16 15

Død ved i gammel gran- og furuskog (kubikk per ha) Mest i «eldre» gammel skog 08.06.16 16

Er det mere død ved i sjiktet barskog enn i ensjiktet? Ingen klar overlapp mellom sjiktning og dødvedmengde, kun en viss tendens 08.06.16 17

Vern og miljøhensyn areal og «båndlagt» volum (fra Søgaard mfl. 2012) Søgaard mfl. (2012) es6merte en samlet reduksjon i 6lgjengelig volum på 15 % for de ulike miljøhensynkategoriene inkludert vern og INON, når en tar hensyn 6l overlapping Kantsoner utgjør den vik6gste kategorien ved å gi en reduksjon i 6lgjengelig volum på 4,6 %, forutsa7 at 25 % av volumet er mulig å hogge Miljøhensyn Nasjonalparker og reservater Landskapsvernområder Andel av produk7vt skogareal (%) «Båndlagt» volum (% av totalt volum i produk7v skog) 2,3 1,3 1,1 0,1 MiS 1,3 1,7 Kantsoner 7,0 4,6 INON 3,0 1,7 Byskog 0,3 0,1 Fjellskog 17,1 2,9 Viltbiotoper 0,5 0,4 Livsløpstrær - 1,0 Frilu[sområder 1,9 0,5 Myr- og sumpskog 3,0 0,6 08.06.16 18

Hensyn 6l kantsoner registrert i Landsskogtakseringen 2010-2014 Bestand avvirket i femårsperioden siden forrige takst Usikkert datagrunnlag pga. få flater (0,5 % av skogarealet slu7avirkes per år), men resultatene viser at det er li7 å strekke seg e7er? 08.06.16 19

Oppsummering Betydelig økning av gammelskogarealet siden 7. takst, på tross av at enkelte hevder det motsa9e. 45 % økning av volumet med død ved siden 7. takst Den eldste gammelskogen har mest død ved Ikke mere død ved i flersjiktet gammelskog enn i ensjiktet, kun en svak tendens Miljøhensyn inkludert vern båndlegger om lag 15 % av stående volum Kantsoner alene båndlegger nær 5 % av stående volum Li9 å gå på i forhold Jl gjensekng av kantsoner 08.06.16

Bidragsytere: Rune Eriksen Ken-Olaf Storaunet

Takk for oppmerksomheten agr@nibio.no www.nibio.no