Lokal lønnspolitikk i KS
Lokal lønnspolitikk i KS Lønnssystemet i Hovedtariffavtalen (HTA) i KS forutsetter en lokal lønnspolitikk, jf. kapittel 3, pkt. 3.2, som skal gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiveren tar initiativ til regelmessig revidering av den lokale lønnspolitikken. Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten utarbeider utkast til et lønnspolitisk dokument som drøftes med de tillitsvalgte. Dette dokumentet inneholder ofte både kommunens lønnspolitiske prinsipper og forslag til tiltak på kort og lang sikt. Hovedavtalen er et virkemiddel for tillitsvalgtes medvirkning og medinnflytelse. Den skal bidra til gjensidig forståelse for partenes ulike roller og til gode prosesser mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på alle nivå. I arbeidet med en lokal lønnspolitikk betyr dette en aktiv deltakelse fra tillitsvalgte med direkte påvirkning på den lokale lønnspolitikken. Hva omfatter lokal lønnspolitikk? Den lokale lønnspolitikken omfatter: lønnspolitisk dokument (lønnspolitisk plan), lokale drøftinger forut for lokale forhandlinger, retningslinjer for lokale forhandlinger, og lokale forhandlinger. Lønnspolitisk dokument (lønnspolitisk plan) Et slikt dokument inneholder mål, strategi, retningslinjer og tiltak. Dokumentet utformes etter drøftinger med de tillitsvalgte og revideres regelmessig. NFFs tillitsvalgte må ha som målsetting å påvirke innholdet i dette dokumentet. Dette krever et godt forarbeid og diskusjon med medlemmene, slik at vi er forberedt når vi blir innkalt til slike møter. Det er viktig at NFFs tillitsvalgte er aktive deltakere og bidragsytere inn i dette arbeidet, slik at vi blir lyttet til, og at våre krav og prioriteringer blir tatt hensyn til. Lønnspolitisk dokument skal ikke være et ensidig dokument med arbeidsgivers mål, innhold og prioriteringer. For at et slikt dokument skal ha verdi, må partene søke å bli enige (konsensus). Det er som sagt viktig at NFFs tillitsvalgte er godt forberedt når det gjelder hvilket innhold de mener skal med i lønnspolitisk dokument. Jamfør blant annet Hovedtariffavtalens kapittel 3, hvor følgende fremgår: Lønn forutsettes benyttet som et personalpolitisk virkemiddel. Lønnspolitikken skal bidra til å motivere til kompetanseheving, beholde, utvikle og rekruttere arbeidstakere. Sikre kvalitativt gode tjenester. Ivareta likestillingen mellom kjønnene. Legge til rette for faglige karriereveier og avansementsmuligheter. Kriterier for innplassering i avansementsstillinger. 2
Hva kan være viktig for NFF å få inn i lokal lønnspolitikk? Kriterier for bruk av spesialfysioterapeut Minstelønnssystemet gir muligheter for å innplassere fysioterapeuter i koden 7617 Spesialfysioterapeut. NFF ser at antall fysioterapeuter som er innplassert i denne koden, øker fra år til år. Likevel vegrer flere kommuner seg mot å ta koden i bruk, med forskjellig begrunnelse. Det er derfor viktig at partene lokalt nedfeller kriterier for hvordan man skal ta denne koden i bruk. Og når kriteriene er på plass, er det viktig at endret kode og lønnsplassering skjer som en glidning, og ikke må vente til det blir lokale forhandlinger. Les mer om dette under LØNN OG ANSETTELSE på www.fysio.no. Lønn for NFFs spesialister NFF har en forbundsintern spesialistordning med 13 spesialiteter. Landsmøtet 2010 vedtok nytt spesialistregelverk fra 1. januar 2011 og en fem års overgangsordning for gammel ordning. Felles for begge ordningene er at våre spesialister bør ha lønn som master. Men spesialister etter gammel ordning som ikke har master, kan ikke ha koden 7712 Stillinger med krav om mastergrad.. Les mer om NFFs spesialistordning under FAG på www.fysio.no. Bruk av avansementskoder Aktuelle avansementskoder for fysioterapeuter er 7066 Fysioterapeut I og 7617 Spesialfysioterapeut I. I møteboka til meklingsmannen fra 2008 er det angitt veiledende norm for disse kodene: om lag kr 20 000,- (.) for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet enn 1 år, dog begrenset nedad til 3 måneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig. NFF anbefaler at koden 7066 Fysioterapeut I kan tas i bruk av medlemmer som har lang realkompetanse og/eller som har etterutdanning og kurs, men ikke av en slik systematisk karakter at det kvalifiserer til spesialfysioterapeut. 7617 Spesialfysioterapeut I anbefales tatt i bruk av medlemmer som har formell utdanning utover kravene til å bli spesialfysioterapeut. Denne koden kan også brukes av NFFs spesialister etter gammel ordning, men med lønn som master. 3
Lønn for fysioterapeuter med lang ansiennitet NFFs årlige lønnsundersøkelse viser at det er lite lønnsmessig utvikling for fysioterapeuter med mer enn ti års ansiennitet. Det kan derfor være hensiktsmessig å prøve å få løst dette i et lønnspolitisk dokument. Lønn for spesielle funksjoner funksjonstillegg Mange kommuner har nedfelt bestemmelser om funksjonstillegg i sin lønnspolitikk. Det dreier seg om hvilke funksjoner som skal ha tillegg, hvor store tilleggene skal være, osv. Et eksempel kan være rehabiliteringskoordinator. Eller: Hvor store tillegg skal gis til ansatte med fagansvar? Lønnsmessig uttelling for kompetanse Hovedtariffavtalen sier at det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeids takernes kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling (HTA kap. 3 pkt. 3.2). Det er viktig at dette er på plass i den lokale lønnspolitikken, og forholdene rundt fysioterapeuters kompetanse, hvilken kode de er plassert i, og hvilken lønn dette skal gi, er viktig elementer i dette dokumentet. Pass på å ikke legge tak på hvilken kompetanse som skal få lønnsmessig uttelling! (Det fins eksempler på lokal lønnspolitikk som sier at i vår kommune gis det ikke tillegg for kompetanse utover 30 eller 60 studiepoeng.) Arbeidet med lokal lønnspolitikk Arbeidet med innholdet i det lønnspolitiske dokumentet starter i drøftingsmøte med de tillitsvalgte. Deretter utarbeider arbeidsgiver et forslag til lønnspolitisk dokument, som bør omfatte en beskrivelse av ulike forhold/områder med mål, holdninger, tiltak og virkemidler. Når dette dokumentet foreligger, er det viktig at NFFs tillitsvalgte passer på at våre innspill og vår politikk er ivaretatt og kommer tydelig frem. For at dokumentet skal ha en verdi i det videre lønnspolitiske arbeidet i kommunen, bør alle parter være enige om innholdet (konsensus). De lønnspolitiske målene kan nåes på forskjellige måter: Lønnsfastsettelse ved tilsetting Den som blir tilbudt en stilling i kommunen, må kreve lønn i forbindelse ved tilsetting. Det er viktig å få lønn utover minstelønnen, og her kan lønnspolitikken være til hjelp. Denne forhandlingen er et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men den tillitsvalgte kan bidra ved å gi informasjon om lønnsnivået for fysioterapeuter og andre aktuelle grupper i kommunen, samt informere om lønnspolitikken. Lokale forhandlinger Hovedtariffavtalen inneholder flere forhandlingsbestemmelser for lokale forhandlinger. Slike forhandlinger er et virkemiddel som må brukes for å nå målene i det lønnspolitiske dokumentet. 4
Automatisk lønnsøkning I det lønnspolitiske dokumentet kan det avtales at man automatisk får økt lønn når forutsetningene for dette er oppfylt. Dette kan være når kriteriene for bruk av spesialfysioterapeut er nådd, eller når man har økt kompetansen sin etter tilsetting, for eksempel ved å ha tatt en videreutdanning som gir 60 studiepoeng, en master osv. Sentrale forhandlinger Lønnsdannelsen for kapittel 4 i Hovedtariffavtalen fastsettes i hovedsak sentralt, og omfatter: endringer av minstelønnssatsene, endringer i ansiennitetstrinn, avsetting av penger til lokale forhandlinger (pott), og eventuelle føringer for potten (hva potten skal brukes til lokalt). I tillegg vil partene forhandle om et eventuelt generelt tillegg og størrelsen på dette. Hvis det blir satt av penger til lokale forhandlinger, vil de sentrale parter også bestemme virkningstidspunkt, når forhandlingene skal være avsluttet, og frist for å sende inn brudd til ankebehandling. Stillingskoder for fysioterapeuter NFF har de fleste medlemmene i dette kapittelet. Stillingskodene her er: 7066 Fysioterapeut 7066 Fysioterapeut I 7617 Spesialfysioterapeut 7617 Spesialfysioterapeut I 7712 Stillinger med krav om master 7451 Leder: avdelingsleder m/særaldersgrense, kommunefysioterapeut eller sjeffysioterapeut 7453 Fagleder: avdelingsleder m/særaldersgrense, kommunefysioterapeut eller sjeffysioterapeut Lokale forhandlinger og de forskjellige forhandlingsbestemmelsene Lokale forhandlinger (4.A.1) De sentrale partene kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen. Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt for når de lokale forhandlingene må være sluttført. 5
Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt. Kravene fremmes overfor den enkelte arbeidsgiver. Forhandlinger etter 4.A.2 og 4.A.3 Forhandlinger etter 4.A.2 Særskilte forhandlinger og 4.A.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere bør skje før overlevering av krav til forhandlingene etter 4.A.1. Dette må avklares i de lokale drøftingene som foregår forut for de lokale forhandlingene. Det er viktig å kjenne disse forhandlingsbestemmelsene og ta dem i bruk. Dette er forhandlingsbestemmelser som brukes for sjelden, og det vil kunne være nyttig å også bruke dette virkemiddelet for å heve fysioterapeuters lønn. Arbeidsgiveren har plikt til å innkalle den tillitsvalgte til forhandlinger i løpet av 14 dager. Det er ikke lett å få lønnstillegg i slike forhandlinger, og det følger ingen pott med, men det er viktig å være offensiv og prøve å få til et resultat også i disse forhandling ene. Hvis det viser seg at dere ikke får et tilbud, eller et resultat som er godt nok, kan den tillitsvalgte vurdere å overføre kravet til 4.A.1-forhandlingene. Kapittel 3 og 5 Disse to kapitlene har ingen sentral lønnsdannelse. Her forhandles det en gang i året lokalt i hver enkelt kommune. De lokale partene forhandler om den økonomiske rammen og om fordelingen av den. Ofte ligger resultatet fra de sentrale forhandlingene til grunn for rammen, og lønnspolitikken som er utarbeidet lokalt, vil også være førende for disse forhandlingene. I kapittel 3.4.2 har NFF flere virksomhetsledere og noen sjeffysioterapeuter som de tillitsvalgte skal forhandle for. I kapittel 5 fins koden for rådgiver, og det fins også noen sjeffysioterapeuter plassert her. Lokale drøftinger Lokale forhandlinger forutsetter at partene har gjennomført ett eller flere drøftingsmøter. Arbeidsgiver innkaller til drøftingsmøtene, som samlet omfatter alle kapitlene 3, 4 og 5. Bruken av forhandlingsbestemmelsene 4.A.2 og 4.A.3 skal også drøftes. I de årlige lokale drøftingene tar partene utgangspunkt i: kommunens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, vedlegg 3 i Hovedtariffavtalen Retningslinjer for lokale forhandlinger, bruk av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser, og eventuelle sentrale føringer. 6
Partene skal også drøfte: utarbeidelse av relevante kriterier for lønnsfastsettelsen, og målsetting for forhandlingene. Tallmateriale På drøftingsmøtet skal også arbeidsgiver hvert år legge frem tallmateriale/statistikk som viser lønnsnivå og lønnsutvikling, blant annet fordelt på kjønn og stillingskoder, for også å kunne drøfte likelønn. Tillitsvalgte har rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevante for forhandlingene. Desentraliserte forhandlinger Hvis arbeidsgiver eller andre organisasjoner tar opp spørsmålet om forhandlingene skal gjennomføres som desentraliserte forhandlinger eller etter forhandlingssammenslutningsmodellen, drøftes dette. Forhandlinger på desentralisert nivå innebærer at pengene for området følger med. Et eksempel på dette kan være at det føres egne forhandlinger for skole og oppvekst. Foreslås slike forhandlinger for ett eller flere områder, må NFFs tillitsvalgte på forhånd ha tenkt gjennom hvilke konsekvenser dette kan få for forhandlingene for våre medlemmer. Desentraliserte forhandlinger krever enighet mellom partene. Det samme gjelder hvis det foreslås at potten fordeles pro rata, noe som betyr at gruppene kun kan forhandle om lønnstillegg ut fra egen lønnsmasse, ikke forhandle på fritt grunnlag om hele potten. NFF anbefaler ikke pro rata -forhandlinger, og stiller spørsmål ved om våre medlemmer er tjent med desentraliserte forhandlinger. Kriterier for bruk av potten I drøftingsmøtet diskuterer partene hvordan potten skal brukes i årets forhandlinger. Lønnspolitisk dokument og eventuelle føringer fra de sentrale parter ligger til grunn for denne diskusjonen. Det er viktig for NFFs tillitsvalgte å synliggjøre vår politikk og prioriteringer og få dette nedfelt i referatet. Krav som ikke er begrunnet i forhold som partene har diskutert i møtet, er vanskeligere å få gjennomslag for i forhandlingene. I drøftingsmøtet skal det tilstrebes enighet mellom partene når det gjelder kriterier for forhandlingene. Prioriteringer og begrunnelser skal være tydelige. Uorganiserte I dette møtet må også arbeidsgivers forhold til de uorganiserte diskuteres. Hvis arbeidsgiver gir tilbud til uorganiserte, skal dette komme frem samlet i 1. tilbud. Organisasjonene ønsker i utgangspunktet at det kun forhandles for organiserte arbeidstakere, men lønnsmassen til uorganiserte er en del av utgangspunktet for pottens størrelse. Dette medfører at vi motvillig må godta at uorganiserte også kan få tillegg i forbindelse med de lokale forhandlingene. Men de har ikke anledning til å fremme krav, og tillitsvalgte skal aldri forhandle på vegne av dem. 7
Rekkefølgen i forhandlingene I enkelte kommuner forhandler store organisasjoner først, i andre kommuner trekkes rekkefølgen. Rekkefølgen er ikke avgjørende for resultatet. Selv om man forhandler til slutt, skal det være reelle forhandlinger som innebærer at potten ikke er brukt opp. Vi gjør oppmerksom på at Hovedtariffavtalens vedlegg 3 Lokale forhandlinger god forhandlingsskikk skal følges hvis partene ikke blir enige om noe annet på drøftingsmøtet. Referat fra drøftingsmøte Det skal skrives referat fra drøftingsmøtet, hvor det skal fremgå om det foreligger enighet. Uenighet skal også fremgå av referatet. Det er arbeidsgiver som skriver dette referatet, som sendes de tillitsvalgte til uttalelse før det blir et endelig referat. I referatet fra drøftingsmøtet er det viktig at NFFs synspunkt kommer tydelig frem, både når det gjelder egen politikk og egne synspunkt, og når det gjelder uenighet med arbeidsgivers synspunkt eller synspunkt fremmet av andre organisasjoner. Lokale forhandlinger gjennomføring I de lokale forhandlingene, hvor partenes forhandlingsgrunnlag er nedfelt i referatet fra drøftingsmøtet retningslinjer for lokale forhandlinger dette året gjenstår nå forhandlingene. Det er vanlig at arbeidsgiver gir tre tilbud. Organisasjonene har rett til å begrunne kravet sitt før 1. tilbud gis. Dette betyr at hver organisasjon kan møte arbeidsgiver for å begrunne kravene sine utover den skriftlige begrunnelsen som er gitt. Dette er også en grei måte å sikre at alle krav er kommet med, og eventuelt rette opp feil eller misforståelser. Hvordan dere skal gjennomføre dette, avtales i drøftingsmøtet. Hvis ikke annet er avtalt, skal det gis et samlet 1. tilbud til alle organisasjonene. Dette gjør det mulig å sjekke graden av tilbud til uorganiserte, men kan også gi en oversikt over hvilket tilbud andre organisasjoner får, og hvilken strategi arbeidsgiver har i sitt tilbud. Etter at 1. tilbud er gitt, er det vanlig at organisasjonene forhandler hver for seg. Men det er viktig å få informasjon om hva de andre organisasjonene får underveis. Hvordan dette skal gjøres, må avtales i drøftingsmøte. 8
Underskrift av forhandlingsprotokollen Etter at forhandlingene er avsluttet, skal det skrives protokoll. Det er arbeidsgiver som utformer denne. Her er det viktig å passe på at alle tilbud NFF har fått underveis, er med. Protokoll skal underskrives samlet til slutt, når alle organisasjonene er ferdig med forhandlingene. Dette sikrer at alle kan ha totaloversikt og passe på at hele potten er brukt opp. Enkelte kommuner ønsker at organisasjonene skal underskrive protokoll etter hvert som de har et resultat, men NFF anbefaler at dette utsettes til slutt og gjøres samlet, slik det står i vedlegg 3 i Hovedtariffavtalen. Til protokollen Det kan skrives protokolltilførsler som er ensidige eller felles. En ensidig protokolltilførsel brukes når det er nødvendig å si ifra skriftlig om sin misnøye om resultatet eller prosessen. Den må formuleres skriftlig fra den tillitsvalgte og leveres arbeidsgiver. Husk: Det er også mulig å utrykke sin misnøye muntlig. En felles protokolltilførsel skrives av partene i fellesskap, og forplikter dem. Et eksempel på en slik protokolltilførsel kan være at partene skal komme sammen for å lage kriterier for bruk av spesialfysioterapeut etter at forhandlingene er over (hvis dette ikke er en del av lokal lønnspolitikk og ikke skal inn i dette dokumentet). Brudd i lokale forhandlinger Hvis NFF og arbeidsgiver ikke blir enige i forhandlingene, blir det brudd. Det skal da skrives en bruddprotokoll, utarbeidet av arbeidsgiver. I denne protokollen skal arbeidsgivers siste tilbud og kravene fra NFF fremgå, og at partene ikke ble enige. Årsaken til bruddet kan være at: NFF har ikke blitt hørt eller fått tilstrekkelig gjennomslagskraft for sine krav, retningslinjene for forhandlingene er ikke fulgt, NFF har fått dårlig uttelling i lokale forhandlinger gjennom flere år, andre organisasjoner har fått innfridd sammenlignbare krav, det ikke har vært reelle forhandlinger, eller arbeidsgiver lar være å gi tilbud til enkeltmedlemmer grunnet personalsaker/konflikter. 9
Hva skjer med bruddene? 4.A.1 Brudd i lokale forhandlinger i henhold til forhandlingsbestemmelsen 4.A.1 behandles i organisatorisk behandling mellom NFF sentralt og KS. Ved et brudd er alt forarbeidet NFF har gjort i forkant av forhandlingene viktig for den videre behandlingen sentralt. Vi har erfart at KS i stor grad forholder seg til innholdet i det lønnspolitiske dokumentet og referatet fra drøftingsmøtet. I tillegg blir det lagt vekt på hva NFF har fått også tidligere år. Når bruddet er et faktum, skal saken sendes til NFF sentralt. Forsendelsen skal inneholde: oppsummering av forhandlingsforløpet, bruddprotokoll, referat fra drøftingsmøtet, lønnspolitisk plan, oversikt over den totale potten og hva NFF har fått, og eventuelt forhandlingsresultat for andre organisasjoner. Gjennom den organisatoriske behandlingen kan partene bli enige om et resultat, sende saken tilbake til nye forhandlinger, eller hvis det ikke oppnås enighet, sende saken til sentral ankenemnd. 4.A.2 Brudd i disse forhandlingene skal behandles i lokal nemnd. Se eget skriv om dette. 4.A.3 Her er det ingen muligheter for å gå til brudd. Det er arbeidsgivers siste tilbud som gjøres gjeldende. Kapittel 3 og 5 Brudd i disse forhandlingene behandles i lokal nemnd. Les mer om lokale forhandlinger under LØNN OG ANSETTELSE/Tariffområde KS på www.fysio.no. 2011 Norsk Fysioterapeutforbund Illustrasjon: istockphoto Grafisk produksjon: SIGNUS 10