Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014
Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene system og funksjon? Vi skal frem til en felles definisjon for begrepene
Mystiske systemer Hvilke deler er det i dette systemet? Hvordan virker de ulike delene sammen? Hva er funksjonen til systemet? (Hva kan det gjøre?) Se på flere systemer, beskriv ett Diskusjon i plenum
Mystiske 1. 2. 3. systemer 4. (1.) 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.
Mystisk system 1
Mystisk system 2 & 3
Mystisk system 4
Mystisk system 5
Mystisk system 6
Mystisk system 7
Mystisk system 8 & 9
Mystisk system 10
Mystisk system 11
Mystisk system 12
Mystisk system 13
Faser i utforskningen Hva har vi vært innom? (se på utforskningsskjema) Forberedelse Data Diskutere resultater Kommunisere resultater
Ord og begreper i Forskerføtter Begrepsforståelse er viktig for å forstå det naturfaglige innholdet Fokus på et lite utvalg av naturfaglige nøkkelbegreper Elevene møter nøkkelbegrepene gjentatte ganger gjennom ulike aktiviteter: lese, skrive, snakke og gjøre Ord undervises som del av et nettverk bestående av andre ord og begreper
Fra ord til begrep Habitat Beskyttelse Mat Vann Lys Begrep Ørken Habitat Strand Skog Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. Pearson et et al. al. 2011; Bravo et al. 2008 Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til Form, struktur, system, etc.
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til Form, struktur, system Hjulets funksjon er å trille
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til Form, struktur, system Hjulets funksjon er å trille Når vi skal lage et system må vi tenke på hvilken funksjon de ulike delene i systemet har
Lærerøvelse: Fra ord til begrep Funksjon Ordnivå Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Eksempel Klare å lese og uttale ordet Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til Form, struktur, system Hjulets funksjon er å trille Når vi skal lage et system må vi tenke på hvilken funksjon de ulike delene i systemet har Hvis vi vil vite noe om en gjenstands funksjon, kan det hjelpe å se på formen til gjenstanden. Sykkelhjulet er rundt, derfor triller det lett.
Hva vet vi om begrepslæring? Begreper læres best i sammenheng med andre ord og begreper i en kjent kontekst Et lite utvalg av nøkkelbegreper gjør det enklere for elever og lærer å vite hva man skal fokusere på for å forstå det faglige innholdet Utforskning som innebærer at elevene gjør en praktisk aktivitet og samtidig reflekterer ved hjelp av diskusjon, lese- og skriveaktiviteter, bidrar til begrepsforståelse. Men, for at dette skal skje kreves en tilrettelegger: Læreren!
Eksempler fra klasserommet 3. trinn Utforske blandinger Materialer og egenskaper
Eksempler fra klasserommet Nøkkelbegreper: Materialer og egenskaper Elever i 3. klasse Lærer Emma (L): Husker dere hva egenskaper var? Hva kunne egenskaper være? Mai: Hvordan det lukter L: Ja, vi tar det først (skriver lukter på flip-over). Mona: Smaker L: Smaker (skriver på flip-over). Dina: Høres ut L: Mm, høres ut, vi skriver det og? (skriver på flip-over). Kristian: Føles
L: Føles, ja (skriver på flip over). Dere husker jo mye, jeg er imponert. Mm, nå skal vi se. Hva var materialer? Hva betydde det? Husker du, Jon? Jon: Som gummi? L: Ja, gummi kan være et materiale. Men hva er et materiale? Ida. Ida: Det er hva ting er laget av. L: Ja, hva ting er laget av. Husker dere noen materialer? Dina? Dina: Metall. L: Ja (skriver metall). Tea Tea: Jern Oppramsing av ulike materialer fortsetter til læreren sier de må stoppe, og elevene går og setter seg på plassene sine.
Nøkkelbegreper: Materialer og egenskaper Elever i 3. klasse Lærer Ellinor (L): Egenskaper. Hva er egenskaper. Vet du det, Sam? Sam: Det du kan se, lukte, smake, kjenne eller høre på noe. L: Ja, kjenn på pulten deres. Kan du si noe om egenskapene til pulten? Elise Elise: Den kjennes glatt ut L: Den kjennes glatt ut, ja. Nå, ordet materiale. I naturfag er materialer og stoffer det som ting er laget av. Sprettballer for eksempel. Hva er sprettballer laget av? Siri: Gummi L: Ja, gummi er et materiale. Hvis du skal designe eller lage noe, hvorfor er det viktig å tenke på materialet du skal bruke da? (ingen respons)
L: Ok, la oss si at dere skulle designe en stol (drar ut en stol), hva må dere tenke på da? Lea: Ehh, hvordan du skal lage den L: Hva slags materiale ville dere bruke? Lea: Tre T: Ja, du kunne bruke tre. Hvorfor er det smart å bruke tre? Sara: Det er beina, de bør være av tre, fordi det er hardt Martin: Metall eller plastikk T: Metall, plastikk. Mm. Hvorfor? Martin: Fordi denne stolen her (reiser seg opp og peker på stolen sin) har metallbein fordi de kan ikke knekke, og det jeg sitter på er plastikk. Så dette er en plastikkstol. Diskusjonen fortsetter i flere minutter hvor elevene foreslår forskjellig materialer og forklarer hvorfor, eller hvorfor ikke, de kan brukes til å lage ulike deler av stolen.
Lite effektiv begrepslæring Tradisjonell undervisning hvor det fokuseres på definisjonen til et og et ord om gangen uten å sette det inn i en kontekst Skjer spesielt under oppsummering eller repetisjon i starten av påfølgende time Elevene må utfordres til å ta i bruk naturfaglige begreper og lage koblinger mellom kjente og ukjente ord og begreper
Underveisvurdering Pågår kontinuerlig og kan ikke skilles fra læring Forskerføtter har fokus på nøkkelbegreper og elevenes forståelse av disse vurderes kontinuerlig Krever at læreren har kunnskap om utvikling av begrepsforståelse
Diskusjonsfase konsolidering av kunnskap I diskusjons- og kommunikasjonsfasen blir det synlig for læreren hva eleven kan og ikke kan. Læreren kan bruke «fra ord til begrep» for å tolke elevenes utsagn og se hvor langt elevene er kommet i begrepsforståelsen, og kan handle deretter.
Hvordan hjelpe elevene til konsolidering? Tilrettelegge for situasjoner hvor begrepet brukes: i forhold til egen utforskning i nye situasjoner lager koblinger mellom kjente og ukjente ord koble ny kunnskap mot eksisterende kunnskap, ny naturfaglig kunnskap mot kunnskap fra egen hverdag Eks.: Hvilken funksjon har filteret i system 1? Kjenner dere andre systemer fra hverdagen med filtere? Hvilken funksjon har de?
Diskusjonsfase FFLR er bygd opp med flere diskusjonsfaser. Læring skjer gjennom alle faser av en utforskning, men det har vist seg at undervisning som vektlegger diskusjonsfasen fører til større forståelse for det fenomenet som er utforsket. «Fra ord til begrep» og underveisvurdering er verktøy og strukturer som læreren kan bruke til å utvide diskusjonsfasen og dermed begrepsforståelsen