Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttetog etablering av krisestøtteenhetfor vannverk Toril Attramadal Fagtreff Norsk Vann 10. februar 2016
Folkehelseinstituttet - en av tre Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Statens helsetilsyn Forvaltning av regelverk og iverksetting av vedtatt politikk Kunnskapsutvikling, helseovervåkning, råd og tjenester Tilsyn med helseog omsorgstjenesten
Folkehelseinstituttet utvidet kunnskapsstøtterolle Folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som gir et helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjon på hele helseområdet. Etater som innlemmes i Folkehelseinstituttet (1.1.2016): Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), uavhengighet videreføres
Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag Hvem FHI er til for: Myndigheter Helsetjeneste Befolkningen Forskningsmiljøer Rettsapparat Påtalemyndighet Politikere Media Tjenester Forskning Beredskap Helseanalyse Råd
FHIs nasjonale beredskapsoppgaver Smittevern / B-beredskap Farlig smitte/agens, nasjonale utbrudd inkl. pandemi Vaksiner Bioterror Miljømedisin / C-beredskap Kjemisk utslipp med helsefare (luft, vann, gass, røyk) Giftinformasjonen fra 1. januar 2015 Rettsmedisin Identifikasjon ved hendelser med mange døde Obduksjon ved hendelser med mange døde Avklaringer av rusmiddelbildet ved storhendelser 5
FHI statens smitteverninstitutt Sentrale oppgaver etter smittevernloven 7-9 Ø Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Ø Vaksineforsyning Programmet Vaksinevakta Produksjon/utvikling Ø Råd og bistand Helsetjenesten Sentrale helsemyndigheter Kommuner, fylker Andre etater Befolkningen Smittevernvakta Mikrobiologisk beredskapsvakt Vaksinetelefon Feltepidemiologisk gruppe Veiledere, www.fhi.no Telefon, e-post, foredrag.
FHIs ansvar innen miljø og helse Folkehelseloven (1.1.2012) Folkehelseloven 25: FHI skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse FHI skal bistå med faglige råd til helsemyndigheter og den kommunale helsetjenesten ved kjemikalieulykker og akutte forurensningssituasjoner. FHI skal raskest mulig komme i kontakt med beredskapsansvarlige i kommunen eller kommuneoverlege ved en akutt hendelse for å sikre et best mulig grunnlag for vurdering av helserisiko og forebyggende tiltak. Forslag til endringer i forskrift om miljørettet helsevern - kommuneoverleger pålegges å varsle FHI ved miljø/kjemikaliehendelser som kan utgjøre en risiko for befolkningens helse.
Dagens beredskap ved FHI - Håndtering av eksterne hendelser Overvåking 24/7 Mottaksapparat for Internasjonale og nasjonale varslingssystemer (IHR/EWRS/VESUV/generiske e-poster) Varsling om enkelttilfeller av varslingspliktige sykdommer og utbrudd Varsling kjemikaliehendelser Rådgivning 24/7; smittevernvakt, Giftinformasjon Mikrobiologisk beredskapsvakt 24/7, inkl påvisning og identifikasjon av høypatogene mikroorganismer i prøvemateriale.. Vaksineberedskap 24/7, inkl øyeblikkelig hjelp til helsetjenesten, planverk for massevaksinasjon, innkjøp av beredskapsvaksiner og logistikkløsninger for håndtering og utsending av vaksiner. Utbruddsoppklaring/etterforskning av opphopning av sykdom (cluster) Rettsmedisinske obduksjoner/id.arbeid og rettsgenetisk beredskap i hastesaker vedr biologiske spor. Oppfølging av kommuner etter en hendelse/normaliseringsfase.
Kunnskapsstøtte fra FHI innen vannforsyning (jfr. kunnskaps- og forvaltningsstøtteavtale mellom FHI og Mattilsynet, 2015) Kunnskapsbasert rådgivning innen vannforsyning gjelder særlig forhold av helsemessig betydning. Råd ved vurdering av tiltak for å ivareta sikker vannforsyning sett i helhetsperspektiv (vannkilde, behandling, ledningsnett) Råd og bistand ved hendelser eller fare for utbrudd av vannbåren sykdom, informere tidlig om nye smitteagens Toksikologiske vurderinger ved utslipp av kjemikalier i vannkilde eller inntrengning i ledningsnettet Helserisikovurdering av vannbehandlingskjemikalier Råd om vannbehandling, korrosjonsprodukter, slam, biofilm mv. Kvalitetsparametere for drikkevann Vannverksregisteret (VREG) nasjonal database med vannverksdata
Meld St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Behov for mer systematisk satsning på drikkevannsområdet fra statlige aktører Kunnskap om sammenhengen mellom drikkevannskvalitet og sykdomsutbrudd, metodeutvikling, forskning Kunnskap om smittekilder og forebygging Mer samarbeid med Sverige flom, overflatevann, økt risiko for parasitter (Cryptosporidiumi Sverige 2011-12, Giardia i Bergen 2004) Klimaendringer, avrenning fra landarealer, nye smittestoffer Trusselbilde i endring
Nasjonale mål under WHOs protokoll for vann og helse (2014) Den første vedtatte internasjonale avtalen for å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Nasjonale myndigheter forpliktet til oppfylle fastsatte mål fram mot 2020 som vil ha betydning både for vannverkene og for offentlig forvaltning. FHI og MT skal skaffe bedre oversikt over små vannforsyningssystemer og fortsatt ha fokus på ledningsnett og vannbehandling. Økt oppmerksomhet på vannverkene og deres forpliktelser, inkl. beredskap Informasjons- og rådgivningsarbeid, spesielt til små vannforsyninger (600000) Bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av vannkilder og levering av best mulig drikkevann Bedre metoder og systemer for innrapportering av tilfeller med vannbåren sykdom eller sykdomsutbrudd (VESUV) Kartlegging av sykdom forårsaket av drikkevann (studie) Bedre grunnlag for å vurdere effekt av tiltak
Hvor mange blir syke av drikkevann? Lite kunnskap om hvor mange som smittes via drikkevann Utfordringer: De fleste sykdommer som overføres via drikkevann gir en forbigående diaré. Mange kontakter ikke lege Vanskelig å avgjøre om drikkevann er smittekilden Mulige tilnærminger: Utbruddsetterforskning Legebesøk Spørreundersøkelser MSIS Konsultasjoner i primærhelsetjenesten Forekomst av sykdom i befolkningen Risiko i vannforsyningssystemet som fører til eksponering Søkestatistikk på nett, salg av legemidler etc.
Spørreundersøkelse, SMS-studie Oppstartintervju med kartlegging av ulike risikofaktorer, eksponeringer og sykdom rekruttering til SMS-studie SMS-spørreskjema 1-2 ganger per måned i 12 måneder: Registrering av vannkonsum og gastroenteritt hos et tilfeldig utvalg av abonnenter ved store, mellomstoreog små vannverk Løpende registrering av vannkvalitetsparametere og driftsforstyrrelser ved de utvalgte vannverkene Tidsplan: Vår 2016 sommer 2017
Utbruddsetterforskning - vann Nyttig informasjon fra vannverk: Varsling ved avvik/helsefare Vannverkets ROS analyse? Kunnskap om vannkilde, vannbehandling, distribusjonsnett, trykkforhold Hendelser/aktiviteter/værforhold Distribusjonskart og oversikt abonnenter Oversikt over prøveresultater
Hovedprinsipper innen beredskap Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde. Nærhet: Kriser håndteres på lavest mulige nivå. Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man opererer med til daglig, jf. ansvarsprinsippet. Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering
Systematisk beredskapsarbeid Planlegging og organisering Utarbeide og gjennomføre tiltak Gjennomføring av ROS-analyse Kontroll og revisjon
Ansvar og roller ved en beredskapssituasjon i vannforsyningen Redning Regional koordinering Strategisk ledelse Operativ ledelse og gjennomføring av tiltak BEREDSKAPSANSVARLIGE Lokal redningssentral og redningsetatene Fylkesmannen Kommunal kriseledelse Rådmann eller ordfører Kommunal operativ ledelse Kommunehelsetjenesten (ved helsefare) Teknisk enhet /etat ved svikt o leveranse Vannverket Leder beredskapstiltak i vannforsyningssystemet RÅDGIVNING, TILSYN OG RESSURSBISTAND Mattilsynet FHI DSB/ Sivilforsvaret Miljødirektoratet Andre (NVE, SSV, KYV)
Krisestøtteenhet hvordan? MÅL: Tryggest mulig vannforsyning Hvordan bruke 3 mill. på en mest mulig klok måte? Nasjonalt nettverk for krisestøtte innen vannforsyningen Trygghet og faglig støtte til vannverkseier IKKE OVERTA KRISEN Må sørge for samsvar med beredskapsprinsippene (ANLS) og dagens roller og ansvar (jfr tidligere slides) Folkehelseinstituttets rolle som sekretariat i tråd med dagens beredskapsansvar Fokus på små og middels store vannverk, vurdere å knytte opp mot driftsassistansene (jfr. krav om kompetansemiljø)
FHI som sekretariat for et krisestøttenettverk innen vannforsyning Behov for støtte og råd FHI Sekretariat/«koblingsboks» 24/7-tjeneste Formidle kontakt Etablert nettverk av eksperter innen VA VA ekspertbistand Koord. med andre aktører ihht gjeldende roller og ansvar Helsefaglig støtte/råd Driftsassistanse Vannverk/ kommuner
Krisestøttenettverk hva kan vi oppnå? Trygghet i rollen for vannverkseiere og kommuner spesielt små vannverk Hjelp til å håndtere kriser på lavt nivå (ihht. nærhetsprinsippet) God nettverksbygging og læring på tvers Mer samordnet og helhetlig beredskap Økt trygghet for forbrukerene/befolkningen
Takk J