Beredskap i vannforsyningen - Folkehelseinstituttets roller og ansvar

Transkript

1 Beredskap i vannforsyningen - Folkehelseinstituttets roller og ansvar Toril Attramadal Folkehelseinstituttet (FHI) Fagtreff vann Gardermoen 23. oktober 2012

2 Disposisjon Beredskap forankring ved FHI Lovverk, føringer mv. Utbruddsoppklaring FHIs rolle og ansvar Beredskap innen miljø/kjemikalier nye føringer Responstid Vurdering av helserisiko ved eksponering Analysedata behov og kapasitet Miljømedisinsk beredskap - hva må på plass?

3 FHI visjon og hovedmål Visjon: Et friskere folk Hovedmål: Beredskap mot akutte helsetrusler Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse

4 FHIs fagdivisjoner Smittevern Miljømedisin Epidemiologi Psykisk helse Rettsmedisin og rusmiddelforskning

5 Beredskap et viktig virkemiddel for FHI Råd og Tjenester Beredskap Overvåkning Forskning Forskning og overvåkning utgjør hovedgrunnlaget for våre råd og tjenester. Løpende overvåkning er grunnlag for god beredskap.

6 Beredskapsarbeid ved FHI - Lovverk, føringer mv. Lovverk Smittevernloven, Folkehelseloven Overordnede strategier og planer ved FHI Utbruddshåndboka Forvaltningsstøtteavtale med MT Samarbeid med andre statlige aktører (Hdir, Klif) Rollefordeling innen miljø-/kjemikalieberedskap

7 Smittevernloven 7-9 Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) er statens smitteverninstitutt Overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen Drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner, antimikrobiell resistensutvikling, laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og skadedyrbekjempelse.

8 Forvaltningsstøtte fra FHI til MT på området vannforsyning ihht avtale rev Generelt - faglige råd av helsemessig betydning Råd og bistand ved hendelser og/eller fare for utbrudd av vannbåren sykdom Råd om nye smitteagens Kvalitetsparametere for drikkevann Vurdering av vannbehandlingsmetoder, inkl. effekt Råd ved vurdering av tiltak for å ivareta sikker vannforyning sett i helhetsperspektiv (vannkilde, behandling, ledn nett) Råd ved vurdering av korrosjonsprodukter, slamansaml., biofilm Vurdering av materialer i kontakt med drikkevann i ledn nett og i vannbehandlingsanlegg, inkl. rengjøringsmidler.

9 Håndtering av vannbårne utbrudd Ha en plan Oppdage utbruddet Varsle og informere Samarbeid og rolleforståelse Finne årsaker Gjøre tiltak Forebygge gjentagelse Evaluere og rapportere

10 Folkehelseinstituttets bistand Smittevernvakta for varsling og bistand Varsle i Vesuv ( Diskutere diagnose, utbrudd, kasusdefinisjon Bidra med hypoteser om smittekilder Råd om etterforskning og tiltak Råd om vannkvalitet og tekniske forhold Råd om kommunikasjon Råd om epidemiologiske metoder Sammenlikne smittestoff fra pasienter og mistenkte kilder Feltepidemiologisk gruppe

11 Folkehelseinstituttet gir støtte ved lokale utbrudd Bistand, råd, veiledning og informasjon Døgnåpen smittevernvakt Overvåkingssystemer MSIS og VESUV Overvåkingslaboratorier Feltepidemiologisk gruppe

12 Hva kan være nyttig info fra vannverk i etterforskning av utbrudd Varsling ved avvik/helsefare Vannverkets ROS analyse? Kunnskap om vannkilde, vannbehandling, distribusjonsnett, trykkforhold Hendelser/aktiviteter/værforhold Distribusjonskart og oversikt abonnenter Oversikt over prøveresultater

13 FHIs vannverksregister (VREG) Nasjonal database basert på årlig innsamling av vannverksdata (data innrapportert via MATS overføres jevnlig til VREG) FHI utarbeider rapport med nøkkeltall (informasjon om eierform, ledningsnett, vannkilder, -uttak, -behandling, desinfeksjon mv.) Grunnlag for rådgivning og til helsestatistikk/epidemiologi, overordnede myndigheters behov for forvaltningsstøtte, KOSTRAnøkkeltall, Norsk Vann/Bedre VA-databasen, Norgeshelsadatabasen, nasjonal/internasjonal rapportering og statistikk, samt beredskap Mål om bedre utnyttelse av datamaterialet i VREG opp mot eksponeringsforskning og inntaksberegninger fra mat og vann Historiske vannverksdata kan kobles mot helseregistre for å finne årsakssammenhenger i epidemiologiske studier

14 FHIs rolle som ekspertorgan innen miljøeksponering og helse FHI - kommunehelsetjenestens ekspertorgan innen miljørettet helsevern Kunnskapsinstitusjon og rådgiver ovenfor Mattilsynet og Klif på områdene mat, vann, kosmetikk, kjemikalier og luftforurensning Vurderer helseeffekter av kjemiske fremmedstoffer i mat og drikke, forbrukerprodukter og luftforurensning, rådgiver innen vannhygiene (drikkevann, badevann) Bistår med vurdering av både akutte og evt. langsiktige helseeffekter ved miljøutslipp eller kjemikaliehendelser

15 Beredskap innen miljø/kjemikalier to viktige utfordringer Spesialområde hvor kommunene har behov for å bli understøttet av kompetanse, systemer, råd og veiledning fra nasjonale spesialistmiljøer Manglet eksplisitte krav til nasjonalt system for å ivareta folkehelserettede tiltak inne kjemikalievern Den nye folkehelseloven legger til rette for å løse disse utfordringene på en bedre måte!

16 Folkehelseloven FHIs ansvar Folkehelselovens 25: FHI skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer* bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse FHI får et lovfestet ansvar til å bistå kommuner også ved akutte miljøhendelser FHI skal bistå kommunene med kartlegging av omfang, risikovurdering etc. ved kjemikaliehendelser eller andre miljøhendelser med betydning for befolkningens helse I lovens 28 gis forskriftshjemmel til å stille nærmere krav til kommunenes beredskap innen miljørettet helsevern, herunder meldingsplikt om større kjemikaliehendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom eller helseskade relatert til kjemikalieeksponering *biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer

17 Miljømedisinsk beredskap - nye føringer og utfordringer Bygge opp FHIs arbeid innen miljømedisinsk beredskap etter samme modell som på smittevernområdet Mange flere og mer varierte typer agens og kilder og derfor også mange flere aktører enn innenfor smittevern Behov for koordinering av innsats på helsesiden ved miljøhendelser Både akutte og langsiktige helseeffekter må vurderes kan være en møysommelig jobb

18 Beredskapsrådgivning i mulige vannrelaterte krisesaker Rådgivning på det vannfaglige området til Mattilsynet og kommunelege ved vannbårne utbrudd eller kokevarsel (typisk krisesak) Generell beredskap for helsemyndigheter og kommuner/vannverk i vannspørsmål Rådgivning (vakttelefon) overfor oljeselskaper ved akutte problemer i vannforsyning offshore (mindre hyppig, få personer berøres) Generell rådgivning om kjemiske stoffers toksiske egenskaper ved utslipp fra industri etc. (utslipp til luft vanligst, men kan også ha utslipp til jord og vann) Kjemisk analytisk kompetanse og analyseutstyr for deteksjon av stridsmidler i vann (sjelden krise) Flom, vulkanutbrudd eller andre miljøkatastrofer som kan påvirke vannforsyning/vannkvalitet

19 Responstid og tid fra hendelse til helserisikovurdering 1 dags responstid ved miljøhendelser/kjemiske hendelser Tidsbruk fra miljøkatastrofe oppstår til vurdering av helsetrusselen foreligger? - Avhengig av effektiv varsling, raskt tilgjengelige analysedata, relevant fagekspertise

20 Helserisikovurdering Kan en gitt miljøpåvirkning eller eksponering utgjøre en risiko for helseskader eller uønskede helseeffekter i en befolkning? Krever kunnskap om: Nivå, hyppighet og varighet av eksponeringen for et stoff (dosemål) Stoffenes toksiske effekter i celler, dyr eller mennesker (dose-respons sammenheng)

21 Hvordan blir vi eksponert? Luft / støv Mat Vann Hudkontakt

22 Eksponeringskarakterisering Indirekte: Måle konsentrasjon i miljøprøver og beregne opptaksdosen ved å relatere til inntatt mengde (luft, mat, vann) Direkte: Måle konsentrasjon av stoffet eller dets metabolitt i fra prøver fra mennesker som blod, morsmelk, urin, hår (human bio-monitorering, HBM)

23 Helserisikovurdering en prosedyre som består av flere trinn EKSPONERINGSKARAKTERISERING Måle og beskrive eksponering Hvor stor er eksponeringen fra ulike kilder? Hvem er utsatt? FAREIDENTIFISERING/-KARAKTERISERING Hvilke effekter kan oppstå? Ved hvilke doser oppstår effektene? Hvis vi ikke ser effekter ved visse doser, kan vi være rimelig sikre på at disse ikke opptrer? RISIKOKARAKTERISERING / SAMLET VURDERING AV RISIKO -Foreligger helserisiko ved den aktuelle eksponeringen?

24 Fra mulig helsefare til iverksettelse av tiltak RISIKOVURDERING RISIKOHÅNDTERING Helsefareidentifisering Kan stoffet utløse skadelige effekter? Utvikle alternative forvaltningsmessige tiltak Dose-responsvurdering Sammenhengen mellom dose og skade? Risikokarakterisering Hva er sannsynligheten for skade i den aktuelle befolkningsgruppen? Vurdere konsekvenser av alternativene (økonomiske, sosiale, politiske) Eksponeringsvurdering Hyppighet, varighet, hvem er utsatt? Forvaltningsmessige beslutninger og iverksettelse av tiltak

25 Hvordan framskaffe analysedata? Hvem tar prøver i felten? Hvem analyserer? Moderne, bærbare analyseapparater kan (kvalitativt) påvise flere typer farlige gasser i luft (visse stridsgasser og industrigasser). Ved industriulykker vil virksomheten ofte selv ha kompetanse på prøvetaking og kvantitativ måling av aktuelle kjemikalier Ved transportulykker viser merkingssystemer hvilken fare som kan foreligge og hvilket farlig stoff eller stofftype som transporteres Må avklares hvem som har et overordnet ansvar for å vurdere hvilke prøver som må tas

26 Analysekapasitet - kjemikalieområdet FHI ønsker bedre oversikt over tilgjengelig analysekapasitet for å sikre rask tilgang til analysedata relevante for human helserisikovurdering FHI har metoden som er etablert for å verifisere stridsmidler i vann, men utover dette vil metoder for analyse av humant materiale prioriteres Satsning hos FHI: Human biomonitorering (analysere prøver fra et representativt utvalg av befolkningen) for å bl.a ha referanseverdier for miljøgifter i befolkningen

27 Beredskap innen miljø og helse hva bør på plass? Varslingsplikt til FHI ved akutte miljøhendelser FHI med som ekspertorgan i alle faser for vurdering av akutte og langsiktige helseeffekter Rask mobilisering av fagekspertise med tilstrekkelig opplæring i kriseberedskap og -kommunikasjon på aktuelt områden (kjemikalier, vann, luft, mat) Behov for bedre oversikt over analysekapasitet Database over hendelser og sykdom/helseskader Kompetanseutvikling i kommunene Koordinering og samarbeid Beredskapsøvelser

28 Grenseoppgang mot andre aktører Mattilsynet vann, mat, varsling, koord. Klif kjemikalier, farevurderinger, analyser Helsedirektoratet koordinering Giftinformasjonen rolle i den akutte fasen NBC-senteret Ullevål Forsvarets Forskningsintitutt (FFI)

29 Takk for oppmerksomheten