ÅRSRAPPORT 2012 GRØNT PUNKT NORGE AS

Like dokumenter
Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

GRØNT PUNKT NORGE AS EIERSTRUKTUR

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

ÅRSRAPPORT 2013 GRØNT PUNKT NORGE AS

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge Hva gjør vi og hvorfor? Hvordan stille krav og hvorfor? Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Grønt Punkt Norges bidrag (til det grønne skiftet) -før -og nå!

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE

Årsrapport Grønt Punkt Norge AS. Bedrifter som bryr seg

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

ÅRSRAPPORT 2015 GRØNT PUNKT NORGE AS

Kari-Lill Ljøstad Kommunikasjonssjef

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: Telefax: Internett:

Grønt Punkt Norge Utvidet produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Emballasjeskolen

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge

Dagsorden. Dagsorden

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge Optisk Sortering fremtiden?

Administrasjonens beretning 2003

Grønt Punkt Dagen 2009

Årsrapport Grønt Punkt Norge AS

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Kvalitetsrevisjoner Årets resultater og funn. Petter Aaby Vebenstad 23. november 2017

Plastemballasje Avfallsforum Rogaland

Innholdsfortegnelse. NORSK RETURKARTONG AS 14 Drikkekartong 15 Kommunikasjon 17 Innsamling 17 Sortering 18 Gjenvinning 19 Emballasjekartong

Merker du emballasjen riktig?

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

FRI AVSETNING Avtale om AV innsamling PLASTEMBALLASJE og behandling av plastemballasje fra husholdninger

Output fra sentralsorteringsanlegg - Hva med kvalitetskravene? Avfallskonferansen Helge Mobråthen Kvalitetssjef Grønt Punkt Norge

Godkjenning av Emballasjegjenvinning AS som returselskap for emballasje

Administrasjonens beretning 2004

Thomas Weihe. Jens Olav Flekke

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Sirkulær plastemballasje - muligheter og utfordringer. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

STANDARD AVTALESKJEMA

Innholdsfortegnelse. Et friere marked 3. Mål for virksomheten 3. Samlede resultater og nøkkeltall 4. Regnskap og balanse - Norsk Returkartong AS 5

Utfordringen: Eneste måten å øke returgraden. Er å få flyttet emballasjen fra «søpla» til sortert avfall!

STANDARD AVTALESKJEMA

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Morgendagens materialgjenvinning. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Foodtech

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

STANDARD AVTALESKJEMA

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Situasjonsbeskrivelse

REGLER FOR MEDLEMSKAP GRØNT PUNKT NORGE AS

Høringsnotat og konsekvensutredning for nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

Forslag til fastsettelse av nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

DESIGN FOR GJENVINNING FRODE SYVERSEN, DAGLIG LEDER MEPEX CONSULT. Nofima

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

Står kildesortering for fall i Salten?

ENDRINGER I GPN-REGLENE

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Brukerveiledning for utfylling av emballasjeavgift

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI

Design for recycling Avfallsforum Rogaland

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nye rammebetingelser for produsentansvar i Norge og Europa. Produsentansvarsdagen, , Christoffer Back Vestli

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Eiermøte Drammen kommune

INNSENDERE. Grønt Punkt v/ Kari-Lill Ljøstad Pulse Communications v/ Hanne Marit Normann og Martin Haukaas MER v/ Gunnar Greve og Liv Johansen

Til innsamlere om Grønt Punkt Norges kvalitetskrav til fiberduk-fraksjonen

Avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Veiledningshefte for innrapportering av vederlag. 2004

Kildesortering i Vadsø kommune

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Eirik Oland Grønt Punkt Norge Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Vederlagshefte Den blir litt bedre. ...når alle tar ansvar.

Design for gjenvinning. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Grønt Punkt Norge AS -Innsamlerdagen Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge

Viktige områder for Autoretur

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Bedriftsnavn

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Revisjonsrapport Kommuneavtale plastemballasje

Kartlegging av produsentansvarsordningene

Resultater og fremtidsutsikter

Bakgrunn Forslag om forbud mot plastposer GPN påviste at det var lite plastposer på avveie Fondsideen ble lansert som et tiltak mot avgift

Design for gjenvinning

Transkript:

ÅRSRAPPORT 2012 GRØNT PUNKT NORGE AS

Innhold Årsrapport 2012 Forord av administrerende direktør 4 Om Grønt Punkt Norge AS Medlemskap Innsamling og gjenvinning: Plastemballasje Innsamling og gjenvinning: Returkartong Regnskap Grønt Punkt Norge AS Regnskap Norsk Returkartong AS Regnskap Plastretur AS 5 6 10 12 13 14 15 Årsapporten 2012 er utarbeidet av Grønt Punkt Norge AS Redaktør Terje Elvsaas Utgitt 2013 Design Amerika Design & Utvikling AS Trykk Konsis Grafisk AS Opplag 1000 Årsrapporten er trykket på Scandia 2000, et Svanemerket papir.

Forord Av Jaana Røine Administrerende direktør Veien mot kretsløpsøkonomien «I år 2050 lever vi et godt liv i en verden med begrensede ressurser. Vår velferd og vårt miljø er resultat av en innovativ kretsløpsøkonomi, der ingenting sløses bort, og der naturressursene forvaltes på en måte som øker samfunnets robusthet. Veksten i vår lavutslippsøkonomi har lenge vært koblet fra ressursforbruket, og bestemmer tempoet for en verdensomspennende bærekraftig økonomi». Dette er forslaget til visjon i EUs syvende miljøhandlingsprogram som har tittelen: Living well, within the limits of our planet. Grønt Punkt har en viktig rolle i arbeidet med å sikre en kretsløpsøkonomi. Vår oppgave er å bygge opp fungerende markeder for sekundære råvarer. Det innebærer at vi jobber for at alle former for brukt emballasje skal få en positiv verdi, gjennom å sikre at det blir en etterspurt råvare. Gradvis får stadig mer brukt emballasje en positiv verdi, noe som fører til lavere emballasjevederlag for våre medlemmer. Men vi må hele tiden sikre at det er noen som ønsker å benytte de råvarene vi leverer. Grønt Punkt er med andre ord en garantist for at det som kildesorteres blir gjenvunnet. Også i 2012 har vi oppfylt de målene som stilles i bransjeavtalene. Disse ligger langt over de kravene som stilles fra EU, så de er også oppfylt. Returandelene på avgiftsbelagt drikkevareemballasje stiger mot nye høyder og dermed reduseres miljøavgiften, siden folk og bedrifter hele tiden blir flinkere til å kildesortere. Men det er nye mål på gang, både internasjonalt og nasjonalt. I Brüssel er de i gang med revidering av emballasjedirektivet, og nye mål for emballasjegjenvinning skal være klare i løpet av 2014. Nasjonalt jobber som kjent Miljøverndepartementet med en avfallsstrategi, og det vil ikke forundre oss om det vil føre til nye nasjonale gjenvinningsmål. Samtidig utredes og vurderes ordningen med avgiftsbelagt drikkevareemballasje. Også dette skal være klart i løpet av 2013, så dette blir et meget spennende år for Grønt Punkt. Vi er uansett trygge på at vi skal kunne ta de utfordringene som måtte komme. Og vi gjør det ikke alene. I emballasjedugnaden er vi mange, og for at vi skal oppnå gode resultater er vi avhengige av mange som gjør jobben. I emballasjekjeden er det mange deltagere: forbrukere og bedrifter, private og kommunale innsamlere, sorteringsanlegg og gjenvinnere. Og ikke minst bedrifter som velger å bruke gjenvunnet materiale i sine produkter. Jeg vil benytte anledningen til å si tusen takk til alle våre medlemmer og kontrollmedlemmer fra både privat og offentlig sektor som gjør en massiv innsats for emballasjedugnaden. Og ikke minst alle i kommuner og næringsliv som gjør en fantastisk jobb med å samle inn den brukte emballasjen og sørger for at den blir sendt til gjenvinning. Vi er veldig glade for å ha dere på laget og sammen skal vi sikre full oppslutning om emballasjedugnaden. forord 4

Dette er Grønt Punkt Norge Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene for emballasje, og står for vederlagsinnkreving og medlemsservice for samtlige materialselskaper. Det vil si Norsk Glassgjenvinning AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Norsk Resy AS, Norsk Returkartong AS og Plastretur AS. Eies av materialselskapene for emballasje Sikrer finansiering av returordningene Innsamling og gjenvinning av dette er grønt punkt norge 5

Medlemskap Grønt Punkt Norge fikk i 2012 flere nye medlemmer enn noen gang tidligere. Ved årets utgang var det totale antall medlemmer 4 874, hvorav 1 875 kontrollmedlemmer. Alle emballasjematerialene der Grønt Punkt Norge driver verving, viser betydelig økning. I løpet av året er det gjennomført tiltak for å forenkle medlemskapet og sikre mer effektiv og målrettet verving av nye medlemmer. Målet er at dagens administrasjon skal kunne håndtere en fortsatt økning i antall medlemmer og rapporterte emballasjemengder. Medlemsservice Når målet er lojale og fornøyde medlemmer, er virkemidlet riktig og enkel rapportering. Medlemmenes tid er penger, og det samme gjelder administrasjonen i GPN. Når antall medlemmer stiger, og fortsetter å stige, må endringer gjøres for å redusere tidsbruken per medlem. Nye rapporteringsavtaler Et prosjekt for å endre medlemmenes rapporteringsavtaler har derfor vært viktig. Med virkning fra 1. 1. 2012 fikk over 2 000 medlemmer forenklet sitt medlemskap, enten ved å rapportere færre ganger per år, eller kun å betale et fast årlig beløp som reflekter den faktiske emballasjebruken. Dette gir en reduksjon på flere tusen i antall rapporteringsskjema som medlemmene hvert år må fylle ut. Samlet reduksjon i tidsbruk og dermed tidskostnad, er betydelig og bra for medlemmene. I tillegg får GPN bedre mulighet til å styrke oppfølgingen av medlemmene. Rapportert emballasje i 2012 (Drikkekartong i mill. stykk, resten i tonn ) returordning 2012 2011 endring budsjett avvik Plastemballasje 124 040 115 243 8 796 115 000 9 040 Drikkekartong 702 mill. 719 mill. - 17 mill. - - Emballasjekartong 40 468 39 870 598 38 500 1 968 Bølgepapp og massivpapp 197 698 188 199 9 499 190 000 7 698 Glassemballasje 53 197 51 600 1 597 - - Metallemballasje 13 798 14 254-456 - - medlemskap 6

Nye tilleggsavtaler For å sikre smidig rapportering, og forebygge misnøye og misforståelser, er det i 2012 skrevet tre nye tilleggsavtaler. Avtalene gjelder: Rapportering av landbruksfolie Formål : Fjerne medlemmenes mulighet til å påvirke vederlaget ved å endre tidspunkt for innrapportering ved endring i vederlagssatsen. Leiepakking Formål : Leiepakking er et område der det kan være litt vanskelig for medlemmene å fastslå om det er bestiller eller leiepakker som skal rapportere til GPN. Tilleggsavtalen er laget for å forebygge misforståelse ved å bli enige om hvem som tar ansvaret. Vederlagskontroller I 2012 gjennomførte vi nær 130 vederlagskontroller. I tillegg til kontroll av store og spesielle medlemmer, ble også bedrifter med lav rapportering i forhold til bransje og størrelse plukket ut. Resultatet ble at noen større feil ble avdekket sammen med en rekke mindre. I etterkant har det vært uvanlig mange diskusjoner med kontrollerte medlemmer. Flere opplever det krevende å bli etterfakturert for relativt høye beløp når de er vant til å betale bare litt. Men reglene er like for alle, og medlemmer i GPN har selv ansvar for å rapportere riktige emballasjemengder. Overføring av produsentansvaret Formål : Gjøre produsentbetaling av emballasje mer fleksibel og brukervennlig, blant annet når vareprodusenter (emballasjebrukere / pakkerefyllere) selv ønsker å rapportere bølgepapp som i utgangspunktet har produsentbetaling. Leverandører til kontrollmedlemmene Potensielle medlemmer Totalt antall unike GPID-er Kun registrert med org.nr. 6 412 11 187 20 385 I tillegg anslås det at 4 000 bedrifter er indirekte medlemmer ved at de kjøper emballasje fra emballasjeprodusenter som betaler vederlaget direkte til GPN. Medlemmer Kontrollmedlemmer Antall 2011 4 174 Mål 2012 4 500 Antall 2012 4 847 Netto økning fra 2011 2012 = 673 Antall 2011 1 528 Mål 2012 1 750 Antall 2012 1 875 Netto økning fra 2011 2012 = 347 Oppslutning fra emballasjebrukerne er en forutsetning for å oppnå GPNs visjon om Full oppslutning om emballasje- dugnaden. Antall medlemmer, både totalt og kontrollmedlemmer, er viktige indikatorer på utviklingen mot dette målet. medlemskap 7

Verving Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn Ved utgangen av 2012 var nærmere 70 kommuner, 10 fyl- keskommuner og 6 fylkesmenn kontrollmedlem i GPN. Alle kommunene i Norge har fått vervebrev fra GPN. Brevene er fulgt opp per telefon. Minst 17 kommuner har blitt kontrollmedlem som direkte følge av denne oppfølgingen. Offentlige innkjøp beløper seg til 350 milliarder per år. Fokuset på verving av leverandørene til denne sektoren er følgelig strategisk viktig, og kontrollmedlemsskapet er viktigste virkemiddel. Det er fortsatt en utfordring å kommunisere til kommunene at de etter det offentlige innkjøps- regelverket skal stille krav. Derfor er kontrollmedlemskapet med tilhørende service og verktøy, et viktig virkemiddel for å verve leverandørene. Bransjer Det har vært jobbet aktivt for å øke oppslutningen innen sko og tekstil. Verving i disse bransjene har i flere år vært utfordrende, blant annet fordi effekten av vervemekanismene reduseres når samme aktør styrer både import- og handelsleddet. I 2012 falt endelig flere av de største aktørene på plass, og løftet dekningsgraden fra dårlig til bra. Hvis vi lykkes med pågående verving, er vi svært nær målsetningen om full oppslutning. Den vellykkede innsatsen mot EE-bransjen i andre halvdel av 2011 fortsatte gjennom 2012. Mange har blitt medlemmer, men fremdeles gjenstår viktige aktører. Det jobbes systematisk med verving, og bedriftene faller på plass en etter en. Nye store medlemmene bidrar allerede til økningen i innrapporterte emballasjemengder i 2012. Kontrollmedlemmer i GPN 2012 medlemskap 8

Vervemekanismer GPN har utviklet flere effektive mekanismer som oppmuntrer virksomheter til å melde seg inn. Disse gir en jevn strøm av nye medlemmer, og omfatter: Kontrollmedlemskapet Nær 2 000 kontrollmedlemmer plikter å stille krav til sine norske vareleverandører om medlemskap i GPN. EPD-basen Leverandører til «de fire store» i dagligvarehandelen må være medlem i GPN for å få tilgang til produktregisteret («strekkoderegisteret»). Storfisk 480 bransjer på 5-sifrede NACE-nivå er analysert og gitt en score mellom 0 og 6, som uttrykker forventet emballasjeintensitet (emballasjebruk per omsetning). Multiplisert med virksomhetenes omsetning, gir NACE-score en sorteringsverdi som hjelper oss å identifisere de viktigste ikke-medlemmene. Fra og med 2012 prioriteres verving av slike storfisker. Nå arbeides det kontinuerlig med å identifisere og verve de største ikke-medlemmene. Samtidig gir vervemekanismene en jevn strøm av nye medlemmer av alle typer. Miljøfyrtårn Bransjekrav om medlemskap i GPN i relevante bransjer. Svanen (Ecolabel) Krav om medlemskap ved Svane-merking av produkter. Samarbeid med returselskapene for EE Samarbeidsavtale med returselskapene og tilleggsavtale med aktuelle medlemmer, gjør det enkelt å rapportere emballasjen rundt EE-produkter. medlemskap 9

Innsamling og gjenvinning Plastemballasje Næringsliv Grønt Punkt har et nettverk med ca. 120 innsamlere i næringslivet som gjør en betydelig innsats for å samle inn og sende ulike typer plastemballasje fra næringslivet til materialgjenvinning. Alle som ønsker får tilbud om en standard innsamlingsavtale med Grønt Punkt. Avtalen regulerer forhold som kvalitet, markedsføring og godtgjør- else fra Grønt Punkt. Hvert 3. år revideres disse og ny avtale har blitt utarbeidet i samarbeid med innsamlerne i 2012, med avtale gjeldende fra 1. januar 2013. Enkelte større innsamlere tegner i tillegg en avsetningsavtale som tillater salg av plastemballasje til egne utvalgte gjenvinnere eller tradere. Rundt 40 innsamlere har slik avtale, og også denne har blitt revidert i 2012. Nye avsetningsavtaler fra 1. januar 2013 har fokus på økt materialgjenvinning, og å sikre bedre sporbarhet. Avsetning av plastemballasje skjedde i 2012 i økende grad i et fritt og globalt marked. Mye i Europa og Østen, men store mengder folie ble også gjenvunnet i Norge. Det var positive priser for alle fraksjoner, men de varierte ut fra den kvalitet innsamlerne klarte å levere. Innsamlerne varierer fra mindre aktører som opererer i sitt nærmiljø til større landsdekkende kjeder med stort ned- slagsfelt. Grønt Punkt støtter opp om deres arbeid med forskjellige tiltak. Mest konkret var de nye brosjyrene og plakatene som viser hvordan forskjellige plasttyper skal sorteres. Siden ulike plasttyper brukes i forskjellige markeder, annonserte Grønt Punkt i løpet av 2012 i relevante bransjemagasiner for de ulike plasttypene. avsetningsavtaler for 2013 har fokus på økt materialgjenvinng bedre sporbarhet Kommuner I 2012 hadde ca 90 % av Norges befolkning tilbud om kildesortering av plastemballasje. En slik utbredelse gjør at vi i større grad kan kjøre nasjonale kampanjer. Vi hadde i 2012 radioreklame som oppfordrer til innsamling av ren plastemballasje. For å støtte opp om budskapet om innsamling av ren plastemballsje ble det også annonsert i 40 lokal/ regionalaviser. En «Advertorial» informerte om kildesortering og ga ideer om lure sorteringsløsninger ble rykket inn i flere interiør- og boligmagasiner. Det ga god respons på blant annet sortere.no. Grønt Punkt benytter byrået Pressenytt for å produsere og distribuere pressemeldinger. Det er sendt ut 7 pressemeldinger som blant annet har hatt plastbudskap. Meldingene har blitt tatt godt i mot og brukt av pressen. Kildesortering av plastemballasje fra husholdninger øker jevnlig, og i 2012 ble nær 29 500 tonn sendt videre til sortering. Av dette ble over 79 % sortert ut og sendt videre til materialgjenvinning. Dette er vi særdeles fornøyde med og bringer oss i Europatoppen hva utsorteringsgrad angår. Utsorteringen i 2012 skjedde hos Swerec i Sverige, og ALBA, DELA og GAR i Tyskland. Etter anbudskonkurranse i 2011 fortsetter Bring transporten av plastemballasjen for oss, og over 2 / 3 av alle kjørte kilometer går på toglinja. Selv om transport utgjør en minimal belastning i forhold til fordelene med materialgjenvinning, er det gledelig med en så høy andel transport på skinner! Til øvrig transport som går på vei benyttes «returtransport», dvs. biler som ellers ville gått tomme tilbake til sin base på kontinentet. Det ble i 2011 innledet et samarbeid med vår svenske søsterorganisasjon FTI om fellesanbud på sortering av plastemballasje fra husholdninger. Dette har blitt et særdeles positivt samarbeid, og vi vil i 2013 lage nytt felles anbud for anbud for fremtidig sortering av plastemballsje, gjeldende fra 2014. innsamling og gjenvinning 10

Kommuneavtalen for levering av plastemballasje gikk ut i 2011. Det ble innledet forhandlinger med Avfall Norge om ny kommuneavtale i 2011, men av forskjellige grunner ble ikke denne, med tilhørende ny kvalitetsveileder, sluttført før i 2012. Partene ble enige om at gammel avtale skulle gjelde for 2012. Målsettingen er ikke bare å avdekke feil og mangler, men vel så mye veilede og rettlede for å bedre kvaliteten. Revisjonsrapporten inneholder også forslag til forbedringer som må følges opp dersom forurensningene overstiger kvalitetskravene. Både gjennomføring, oppfølging og hjelp med ulike tiltak er blitt svært godt mottatt hos de fleste aktører. 90 % Av Norges befolkning hadde tilbud om kildesortering av plastemballasje i 2012 I bransjen er det stadig utskifting av arbeidskraft og det kreves oppdatering og opplæring av både nye og gamle. Grønt Punkt arbeider spesielt mot næringsaktørene ved å avholde kurs med fokus på håndtering, kvalitet og en grundig gjennomgang av alle plasttyper. I 2012 deltok over 100 personer på ulike kurs arrangert forskjellige steder i Norge. Kvalitet, revisjoner og opplæring Kvaliteten på materialet som samles inn er særdeles viktig, både ut fra et økonomisk synspunkt, graden av materialgjenvinning og korrekt rapportering til myndighetene. Derfor gjøres det kvalitetsrevisjoner hos innsamlerne i næ- ringslivet og kommunene for å hindre innblanding av forurensninger, andre plastprodukter osv. For å styrke dette arbeidet ble det opprettet en kvalitetssjefstilling i 2011, og antallet revisjoner ble mer enn doblet i 2012. Det ble også praktisert trekk i oppgjør dersom forurensningene i plastemballasjen fra kommunene oversteg kvalitetskravet. I den nye kommuneavtalen med tilhørende kvalitetsveileder, gjeldende t.o.m. 2014, er det innført automatisk trekk i oppgjør dersom forurensningene overstiger avtalekravet. Behovet for oppsøkende virksomhet til innsamlere, både i næringslivet og i kommunal sektor er stort. Dette arbeidet skal ytterligere forsterkes i 2013. Revisjonene foregår hos avtalepartnerne eller deres underentreprenører med aktiv medvirkning fra aktørene selv. Økt innsamling av EPS og hardplast Grønt Punkt ønsker en økt innsamling av hardplast og EPS da disse plasttypene er spesielt vanskelige å samle inn og bearbeide før gjenvinning kan skje. I 2012 begynte vi å se resultater av prøveprosjektene som er satt i gang på utvalgte gjenvinningsstasjoner i kommunene. Prosjek- tet i Mjøsregionen med deltakere fra 6 interkommunale selskaper har vist at det er store mengder EPS å samle inn fra private husholdninger. Dette sendes til HIAS som har EPS-presse som gjør det mulig å komprimere mater- ialet før videre transport. Enkelte innsamlere i næringslivet er også tilsluttet dette samarbeidet. Det prøves samtidig ut en innsamling av øvrig plastemballasje på de samme gjenvinningsstasjoner. Vår oppgave har vært å tilrette- legge, koordinere og i samarbeid med komunene markedsføre disse ordningene. I tillegg til Mjøsregionen og Østfold, skal prøveprosjektet i 2013 utvides til Kristiansandområdet og deler av Sunnmøre. Prøveprosjektene skal evalueres i løpet av 2013. innsamling og gjenvinning 11

Innsamling og gjenvinning Returkartong Landsdekkende Hele den norske befolkningen har et tilbud om å levere kartong i sin kommune. Innsamlingssystemene varierer, men i de fleste kommuner samles både drikke- og emballasjekartong inn sammen med papp og papir. Kjennskap Annenhver måned gjennomfører Ipsos MMI omnibusundersøkelser for Grønt Punkt Norge. Til sammen svarer over 6 000 respondenter i løpet av et år, noe som gir et meget godt statistisk grunnlag med lave feilmarginer. I 2012 svarte 83 % av befolkningen at de kjenner til returordningen for drikkekartong i egen kommune. Dette er opp ett prosentpoeng fra året før. Det er fortsatt befolkningen i Hamar-området som har landets høyeste kjennskap med hele 98 %. Iflg. målingene gjennomført har returgraden (kjennskap ganger bruk av ordningen) økt med fire prosentpoeng i 2012, noe som er en signifikant økning. Gjenvinning Grønt Punkt Norge solgte også i 2012 all kartong til IL Recycling som blant annet er innkjøpsorganisasjonen til Fiskeby Board AB. Her blir drikkekartongene gjenvunnet til emballasjekartong. Grønt Punkt Norge har alternativ avsetningskanal gjennom vår søsterorganisasjon i Sverige, FTI. Drikkekartong kan i krisesituasjoner håndteres sammen med den svenske tonnasjen. Ikke utsortert drikkekartong og emballasjekartong følger andre papirstrømmer til materialgjenvinning. Disse papirfabrikkene ønsker primært andre fiberkvaliteter (avis- og magasinpapir eller bølgepapp), men nyttiggjør også all fiber i kartongen. Kommunikasjon I 2012 var målsettingen å begeistre til kildesortering. Vi lagde en nesten 4 minutters musikal sketsj med Didrik Solli Tangen med en overraskende, pompøs og humoristisk film om kildesortering. Filmen ble publisert på YouTube og vist i nedkuttede versjoner på kommersiell TV og kino. Også i trykte medier og web annonsering har bygd opp under samme konsept, med gjenkjennende kjendiser og elementer fra filmen. For innsamling av drikkekartong, emballasjekartong og husholdningsplast ble det rykket inn annonser i 40 lokal- og regionalaviser med gjennomsnittlig 8 10 annonser i hver avis. I tillegg hadde vi kampanjeperioder i nasjonale aviser/magasiner og plakater på buss, trikk og T- bane. I 2012 så 130 000 unike filmen på YouTube. Den ble kommentert, likt og delt på sosiale medier. På TV valgte vi å kjøre reklamefilmen med et jevnt, begrenset trykk gjennom året istedenfor tradisjonelle, tunge kampanjeperioder. Dog var målet at over 70 % av målgruppen 25 50 år skulle se den minst 3 ganger i løpet av hver 2 måneders periode. Filmen var Norges best likte nye TV reklame på Reklamebørsen i april 2012. Høsten 2012 ble det kjørt egne kampanjer for Returkartonglotteriet. Både på trykte medier som Her&Nå, Se&Hør, i lørdagsmagasiner og på riksdekkende kommersiell radio ble det minnet om at lotteriet fortsatt eksisterer. Det sendes jevnlig ut pressemeldinger som fokuserer på miljønytten av å levere kartong til gjenvinning, kretsløpet, transporteffektivitet, fare ved brenning hjemme, retursystem og annet. På denne måten kan sikres troverdigheten. Med Pressenytts hjelp fikk vi i 2012 en bred dekning i avisene med mer enn 600 forbrukerrettede klipp til nesten 18 millioner lesere. Dette kommer i tillegg til fortsatt god lokal dekning av lotterivinnere. Det ble til skoleåret 2012 / 2013 utviklet et helt nytt materiell «Redd verden med LORAX» i samarbeid med Regnskogfondet. Dette nye handlingsutløsende materiellet ble tatt i bruk annet halvår 2012. Første halvår ble «Jakten på Kartongmeterskatten» sendt ut. Til sammen har nær 7 000 klassesett gått til landets skoler og barnehager, noe som betyr at om lag 175 000 barn har brukt materiellet. Dette er en økning på hele 25 000 barn fra fjoråret. innsamling og gjenvinning 12

Regnskap Grønt Punkt Norge Driftsinntekter 2012 2011 2010 2009 Vederlag 187 156 694 172 535 862 167 729 130 165 615 142 Driftsinntekter 207 913 031 190 567 185 183 830 181 182 906 822 Driftskostnader 2012 2011 2010 2009 Innsamlings- og gjennvinningskostnader 141 173 467 126 348 976 123 753 134 126 850 764 Lønnskostnader 21 050 086 19 471 301 17 349 731 17 907 883 Avskriving varige driftsmidler 217 693 201 059 220 617 196 885 Annen driftskostnad 46 248 879 45 140 906 41 885 596 37 851 745 Sum driftskostnader 208 690 125 190 567 185 183 209 078 182 807 277 Driftsresultat - 777 094-595 057 621 103 99 545 Finansinntekter / - kostnader 2012 2011 2010 2009 Renteinntekter 560 989 927 850 277 162 716 632 Rentekostnader 10 940 8 560 74 101 53 093 Annen finanskostnad 110 006 259 681 16 151 0 Netto finansinntekt 440 043 659 609 186 910 663 539 Resultat før skatt - 337 051 64 552 808 013 763 084 regnskap grønt punkt norge as 13

Regnskap Norsk Returkartong AS Verving / vederlag 10% Innsamlings- og gjenvinningskostnader 32% 13% Administrasjon 45% Kommunikasjon Inntekter Vederlag Kostnader 38 499 721 Innsamlings- og gjenvinningskostnader 12 984 618 32 % Salg av emballasje 253 201 Kommunikasjon 18 368 311 45 % Annet 0 Administrasjon 5 498 906 13 % Netto finans - 103 310 Verving / vederlag 4 149 703 10 % Sum inntekter 38 649 612 Sum kostnader 41 001 538 100 % regnskap norsk returkartong as 14

Regnskap Plastretur AS Adminstrasjon 9% 5% Verving / vederlag 6% Kommunikasjon Innsamlings- og gjenvinningskostnader 80% Inntekter Kostnader Vederlag 153 249 172 Innsamlings- og gjenvinningskostnader 128 188 849 80 % Salg av emballasje 0 Kommunikasjon 9 743 483 6 % Annet 1 569 577 Administrasjon 14 169 741 9 % Netto finans 4 733 733 Verving / vederlag 7 423 854 5 % Sum inntekter 159 522 522 Sum kostnader 159 525 926 100 % regnskap plastretur as 15

Full oppslutning om emballasjedugnaden