Design for gjenvinning

Transkript

1 Design for gjenvinning Kommunesamling på Værnes, 1. oktober 2016 Lars Brede Johansen, Ansvarlig for utvikling

2 Sirkulær økonomi / Design for gjenvinning Medlemmer tar produsentansvar Design for gjenvinning Bruke resirkulerte råvarer Biosourcing Produksjon Bruk Tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialgjenvinning Sentralsortering - Etter kildesortering - Restavfall (ROAF-type) Vasking Ny råvare av god kvalitet Resirkulering Avhending Kildesortering til ren fraksjon eller «tørt» restavfall Innsamling: Hente- eller bringeordning, næringsliv, gjenvinningsstasjoner 2

3 Design for gjenvinning i Grønt Punkt 1. Hjelpe medlemsbedriftene Kunnskapsgrunnlag Enkle kjøreregler for alle Store medlemmer, dypere samarbeid 2. Differensierte vederlagssatser Design for gjenvinning Resirkulert råvare 3. Systemnivået kildesortering, innsamling og gjenvinning Kunnskap og motivasjon Kildesortering i næringslivet Kommuner/IKS Godtgjørelser som virkemiddel 3

4 4 Hvorfor materialgjenvinning? GWP

5 Hvorfor bruke resirkulert råvare? GWP 5

6 1. Hjelpe bedrifter Prinsipp: Forebyggende miljøarbeid Kjente fag: Livsløpsanalyse, miljødesign (DfE, DfX), økodesign, emballasjeoptimering, avfallsminimering Krever kunnskap om emballasjevalg vs. gjenvinnbarhet. Materialegenskaper: Forming, sveising, trykking, hva som selger, barrierer (O2, CO2, H20, lys), mekanisk styrke Krav til emballasjen gjennom verdikjeden Dematerialisering (verdiskapning/emballasjevekt) Matsvinn og trygg mat System for innsamling av avfall i kommuner og IKS Sammensetning av avfallet Sorteringsteknologi Markedet for utsorterte/resirkulerte råvarer Bruk av resirkulert råvare i ny emballasje, inkl. matkontakt Sirkulær forretningsutvikling 6

7 Design for gjenvinning Dine emballasjevalg materialslag sammensetning form, farge, størrelse Påvirker Veien til nytt produkt Valgene avgjør om emballasjen vil bidra positivt eller negativt til en sirkulær økonomi. Hva skjer med emballasjen etter bruk? ren fraksjon (monomaterialer), mixed plastics eller energiutnytting 7 kildesortering i hjemmet sentral- og ettersortering (kildesortert eller restavfall) avsetningsmarkedet produksjon med resirkulerte råvarer

8 Kunnskapsrapport Mål Kunnskap om sammenhengen mellom emballasjevalg og gjenvinnbarhet. Metode Litteraturgjennomgang Kontakt/Møter med ROAF, Tomra, utenlandske sorteringsanlegg og gjenvinnere Frokostseminar Arbeidsmøter med teknologileverandører, emballasjeprodusenter, vareprodusenter Samarbeid med FTI (Grønt Punkts svenske søsterselskap) Mepex er konsulent i prosjektet 8

9 Design for gjenvinning-workshop Hos ROAF Sammen med Frode Syversen, daglig leder MepexConsult Deltakere: Tine, IKEA, Bama, Orkla HPC, Mills DA, Coca Cola, Norgesgruppen/UNIL, Fjordland, Diplom-Is 9

10 Plastemballasje i Norge fra avfallsanalyser Plastfraksjon Prosent Snitt [kg/innb.] Spredning Plastfolie totalt 52,9 % 14,1 13,3 15,2 Plastfolie - PE-folie 37,5 % 10,0 9,1 11,7 Plastfolie - PE-laminat 7,2 % 1,9 1,6 2,4 Plastfolie - PP & annet 8,2 % 2,2 1,9 2,6 Hard plastemballasje totalt 36,7 % 9,7 8,9 10,5 Hard plastemballasje - PET-brett 6,9 % 1,8 1,2 2,5 Hard plastemballasje - PET-flasker 3,7 % 1,0 0,7 1,1 Hard plastemballasje HDPE 5,5 % 1,5 1,4 1,5 Hard plastemballasje PP 10,4 % 2,8 2,5 3,0 Hard plastemballasje PS 3,2 % 0,8 0,8 0,9 Hard plastemballasje Annet 1,5 % 0,4 0,1 0,6 Hard plastemballasje - Svart 5,5 % 1,5 1,3 1,7 Andre plastprodukter 10,4 % 2,8 2,5 3,3 Plast totalt 100,0 % 26,6 25,8 28,3

11 Eksempel på anbefalinger (PP) Emballasjevalg Generell anbefaling Forklaring Fargevalg Unngå svart og gjennomfarget materiale Svart (carbon black) kan ikke automatisk utsorteres med dagens teknologi Kork/lokk Laminater Forseiling/pakning Sleeve og etiketter Trykk og trykkfarger Lim, o.l. Velg samme type materiale, evt. PE Unngå Ingen rester igjen etter åpning eller rest i PP/PE Velg samme materiale. Unngå PVC, PET, metallbelegg, mv. Ikke for store etiketter EUPIA, moderat omfang av direkte trykk Vannløselige produkter, minst ved 80 C Kan normalt akseptere inntil 5 % PE. PE har lavere smeltepunkt og vil dermed inngå i en homogen blanding med PP Rester i annet materiale vil delvis kunne fjernes i vaskeprosesser, men ikke fullt ut. Feilsortering med NIR er hovedutfordringen, vaske og gjenvinningsprosess kan normalt skille de ulike typene plast rimelig godt. Papir er uønsket. Viktig at det er mulig å vaske av effektivt i vaskeanlegg.

12 Optimering overordnet hensyn Definisjon Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialgjenvinning og energiutnyttelse. Hensyn til gjenvinnbarhet må avveies mot: matsvinn trygg mat emballasjevekt brekkasje i verdikjeden Grønt Punkts holdning: Både - og -- Pose og sekk -- Ja takk, begge deler 12

13 2. Differensierte vederlagssatser Mål Stimulere til utvikling av gjenvinnbare emballasjeløsninger og bruk av resirkulerte råvarer i egen emballasje Styrke Styrker business caset til sirkulære valg hos Grønt Punktmedlemmer Svakhet Kan fremme suboptimale løsninger hvis virkemidlet ikke favner alle effektene av emballasjevalg 13

14 Diff.: Før, nå og aktuelle endringer Før: Lik vederlagssats for all plastemballasje Fra : Differensiering mellom HH-plast, transportfolie, hardplast næring, landbruksfolie, PP-sekker og EPS. Vederlagssats proporsjonalt med Grønt Punkts totale gjenvinningskostnader per gjenvinning. Videre: Premiere sirkulære tiltak, dvs. bidrag til høyere andel materialgjenvinning: Design for gjenvinning Bruk av resirkulert råvare i emballasjen 14

15 Tanker om diff. vederlagssatser basert på DfR Prinsipp: Gi en bonus for gjenvinnbar emballasje (ikke malus) Hvordan vurdere gjenvinnbarhet: Basert på egenutviklede DfR-kriterier CO2-regnskap Bruk av resirkulert råvare Ev. DfR-regler blir dynamiske, og endres med ny kunnskap, systemer og teknologi Samarbeid med FTI Seneste avklaring/innføring i vederlagssystemet: 1. april

16 Framdrift for DfR i Grønt Punkt Rapport med kunnskapsgrunnlag klar januar/februar 2017 DfR-veileder til alle medlemmer 1. kvartal 2017 Samarbeidsprosjekter med store medlemmer i 2017 Prinsipper for måling av DfR og differensiering ferdig utviklet medio 2017 Medlemmene informeres innen utgangen av

17 Bruk av resirkulert råvare Motivasjon: Viktig for emballasjens miljøprestasjon Grønt Punkts rolle: Bidra til å styrke markedet for resirkulert råvare Hjelpe medlemmer finne resirkulert råvare Mulige Grønt Punkt-tiltak: Samle og formidle markedsinformasjon om resirkulerte råvarer Lage en markedsplass for resirkulerte råvarer Differensiere vederlaget basert på andel resirkulert råvare 17

18 3. Systemnivået Utvidet produsentansvar handler også om systemnivået, altså systemet som påvirker alle enkeltprodukter og -emballasjer Utvikling av ny teknologi (sortering, gjenvinning, bruk av resirkulert råvare) Infrastruktur (innsamlingsløsning) Design og redesign på all nivå Enkeltprodukter design for gjenvinning Enkeltprodukter bruk av resirkulerte råvarer Holdningsskapende arbeid (kildesortering) Innsamlingssystem Sorteringsteknologi Materialstrømsanalyse i Norge helhet og samarbeid Avsetning børs eller industribygging 18

19 Garantitester hos ROAF (Mepex, september) Plasttype Utbytte vekt % Renhet vekt % PE-folie (inkl PE-laminat) PEHD PP-hard PET- flasker PET-beger/brett (inkl film)

20 Garantiverdier IVAR-anlegget (Mepex, sept.) Plasttype Utbytte Renhet Folie % Min 99,7 % PEHD % Min 99,7 % PP % Min 99,7 %

21 Godtgjørelse til kommuner dagens bilde Godtgjørelse + transport + gate fee [kr/tonn] Innsamling [kg/innb.] 21

22 Godtgjørelse «likebehandling» Godtgjørelse [kr/tonn] Innsamling [kg/innb.] 22

23 Godtgjørelse trappetrinnsmodell Godtgjørelse [kr/tonn] Innsamling [kg/innb.] 23

24 Godtgjørelse flat trappetrinnsmodell Godtgjørelse [kr/tonn] Innsamling [kg/innb.] 24