Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Transkript

1 Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

2 Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas mest brukte merke 3

3 Merket Grønt Punkt Grønt Punkt Norge AS har eksklusiv lisens (1997) Fellesmerke: Bedrifter som bruker merket kan søke om sub-lisens. Utstedes forutsatt at vilkår i merkereglement oppfylles. Ingen utstedt eller søkt så langt. Merkereglement Inngå i en returordning som Tar ansvar for all emballasje som omfattes av det aktuelle materialet Har avtaler med alle kommuner som har etablert utsortering Har innsamlingsløsninger for næringslivsemballasje der den oppstår som avfall lokalt Har drift gjennom hele året Rapporterer mengder Tar sin andelsmessige ansvar for gratispassasjerer 4

4 Gjenvinning all emballasje i tonn Drikkekartong Metallemballasje Glassemballasje Emballasjekartong Plastemballasje Bølge/massivpapp 5

5 Utvikling i generert og gjenvunnet emballasje Generert mengde Tonn Gjenvunnet mengde Tonn 6

6 En verden av emballasje 7

7 Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 8

8 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og miljøeffektiv løsning av produsentansvaret Avtaler med kommunene: Alle kommuner behandles likt (lik avtale) Grønt Punkt garanterer henting fritt opplastet over hele landet Grønt Punkt er ansvarlig for sortering og gjenvinning Kommunene godtgjøres pr tonn 1290 kr/tonn plastemballasje 2400 kr/tonn drikkekartong Kvalitetskrav Garanterer maksimal materialgjenvinning for DK og minst 75% på plastemballasje 9

9 Drikkekartong 626 millioner kartonger på markedet tonn 59,9% sendt til materialgjenvinning 2014 Alle har returordning Gjenvinning av utsortert kartong på Fiskeby Board i Sverige Returtransport og 2/3 på skinner Fibrene kan gjenvinnes minst 6-7 ganger 10

10 Emballasjekartong tonn på markedet 45,3 % materialgjenvinning Alle har returordning Gjenvinning sammen med andre fiberfraksjoner I forhold til produksjon fra nytt trevirke bruker vi 25% av energien ved gjenvinning 11

11 Husholdningsplast tonn på markedet Innsamlet fra Kommuner: tonn Utsortert til materialgjenvinning 80,5 % Om lag 93% av befolkningen har en ordning i sin kommune: Ca 70% henteordning i klar sekk Ellers bringeordning, optisk sortering eller sentralsortering Benytter returtransport, 2/3 på tog 12

12 Sorteringsanlegg HH-plastemballasje Anbudskonkurranse i samarbeid med FTI Fire anlegg Forlenget avtale fra 2014 ut 2017: Kedenburg RELUX Eing Swerec Krav: godkjente, sertifiserte mottakere med høy utnyttelsesgrad, høyverdig materialgjenvinning og sporbarhet. Krav om 80 % utsortering til materialgjenvinning.

13 Kvalitetsrevisjoner - en viktig jobb Renest mulig råvare. Egen kvalitetssjef. Nærings og kommuneansvarlig også stort fokus på revisjoner 14

14 Kvalitet og revisjoner husholdning Viktige prinsipper: Alle revideres etter samme mal og metodikk Kommunen må også stille med eget mannskap: læring og erfaring Trekk i betaling ved forurensninger på over 10 % Prioritering: Årstonn over 300 t - årlig revisjon Årstonn under 300 t revisjon hvert 2. eller 3. år Tilbakemeldinger fra sorteringsanlegg Historikk (tidligere revisjoner) Årlig revisjoner 15

15 Husholdning 16

16 Konkurranseutsatt retursystem PLASTEMBALLASJE FRA HUSHOLDNING Lønns- og personalkostnader 2 % Annen administrasjonskostnad 3 % Kommunikasjon 9 % Kompensasjon innsamler 44 % Forhandlinger Transport 20 % På anbud Sortering/gjenvinning 22 % På anbud 17

17 Næringslivsplast tonn ordinær plastemballasje PE-folie, PP-sekk, hardplastemballasje 60,9 % materialgjenvinning tonn EPS (Isopor ) tonn emballasje brukt til farlige stoffer Plast er ikke plast, de ulike typene kan ikke gjenvinnes sammen. I næringslivet er det enklere å samle inn rene fraksjoner. 18

18 Kommunikasjon mot forbruker: Målgruppen er i utgangspunktet hele befolkningen. 73 % av befolkningen deltar i returordningene i dag Voksne menn kildesorterer litt mindre enn kvinner Vi ønsker å påvirke de slappe til å starte Samtidig gi bekreftelse til de flinke år litt slappere enn resten av befolkningen Vanskeligere å nå med tradisjonelle medier Sterkere «reklamefilter» 19

19 Grønt Punkt trilogien We Can Do More TV, kino, print, utendørs unike visninger på Youtube (organisk) Stort engasjement Stolthet 2014 Superhelt TV, web TV, print, utendørs unike seere på YouTube (organisk og kjøpt) Forsøk på involvering (selfies) 2015 Valget Er Ditt TV, web TV, involvering skaper print 20

20 2015: Valget er ditt 21

21 Involvering på sosiale medier 22

22 Skisser på lokal annonse 23

23 Målsetting: 24

24 Resirkulert lyd år 2 Samarbeid med Gunnar Greve og musikkselskapet MER Egne kampanjelåter Slippes digitalt og egen kampanjeside. Deltagelse på festivaler og events gjennom sommeren Konsert med alle deltagere Målsetting: komme på dagsorden / gjøre resirkulering litt mindre «kleint» Ungdom dårligere til å kildesortere enn eldre. Økning på 5 %p over sommeren

25 Workshop - innledning

26 Men hva konkurreres det om? Vi møter konkurranse! 1. Vederlag/Bidrag: altså finansiering av et retursystem 2. Innsamlings- og gjenvinningssystem Må være like vilkår 27

27 Konkurranse er sunt! Vi har sammen levert langt utover bransjeavtalene på de fleste fraksjoner Spennende utfordringer! 28

28 Kostnadseffektivitet! Hva innebærer dette? Vi må se nærmere på : Godtgjørelser Marginale fraksjoner Gjenvinningsstasjoner Lastebil/vei kontra tog Krav til næringsinnsamlere Kvalitetskriterier Alt dette må også sees opp mot nye og økte mål! 29

29 Vi vil fortsatt: Være det foretrukne returselskapet Være en seriøs og ryddig avtalepart Sette miljø og kvalitet i høysetet Ha full åpenhet i alt vi gjør Ha materialgjenvinning som hovedfokus Være et non-profit selskap 30

30 Workshop - oppgave 1. Hva er utfordringer med dagens innsamlingsløsninger: Plastemballasje Drikkekartong Emballasjekartong 2. Hvilke konkrete forslag ser dere til forbedringer? Også for å øke innsamling og materialgjenvinning

31 Gruppeinndeling Fagtur kommuner 20-21/5-15: Name Gruppe Agder Renovasjon IKS Hilde Hvoslef 1 Agder Renovasjon IKS Hege Langerød 2 AvfallSør Husholdning John Kleivset 3 Bærum kommune Karin Solberg 4 Bærum kommune Blair Malcolm 1 Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Trond Sørensen 2 Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Per Arne Eriksson 3 Grønt Punkt Norge AS Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Svein Erik Rødvik Hias IKS Geir Randen 4 Hias IKS Espen Skogly 1 Lofoten Avfallsselskap IKS Geir Nilsen 2 Lofoten Avfallsselskap IKS Anders Iversen 3 Lofoten Avfallsselskap IKS Iren Markussen 4 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Bård Sandnes 1 Oslo kommune, Renovasjonsetaten Stine Gundersen 2 Oslo kommune, Renovasjonsetaten Morten Karlsen 3 Renovasjonsetaten Oslo kommune Lars Haug Andersen 4 Romerike Avfallsforedling IKS Terje Skovly 1 Romerike Avfallsforedling IKS Lars Inge Fjellestad 2 Vesar AS Terje Kirkeng 3 ÅRIM IKS Øystein Solevåg 4 32

32 Aktuelle tema Godtgjørelse Kvalitet Annen plast? Annen fiber? Andre fraksjoner i samme enhet (eks gul sekk)? Transport? Sortering og gjenvinning (i Norge? Utsorteringskrav) 33