«Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social wellbeing and working ability for people out of work»

SLUTTRAPPORT «Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social wellbeing and working ability for people out of work» Bakgrunn og målsetting for prosjektet I Norge er en stor og økende andel av befolkningen permanent eller midlertidig ute av arbeidslivet. En betydelig andel av langtidssykemeldinger og uføretrygd skyldes sammensatte lidelser og plager, som muskel - og skjelettlidelser, psykiske plager og rusproblematikk. Dette er ofte kroniske lidelser med svært sammensatte årsaksforklaringer og det er behov for nye tiltak, også utenfor helsevesenet, for denne gruppen. Inn på tunet (IPT) 1 er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk, og mange norske gårder har tilbud til mennesker som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Men det var mangelfull kjennskap til omfang og innhold i slike tilbud, og lite kjennskap til hvilke elementer som kan tenkes å ha positive effekter på ulike faktorer som man vet har betydning for å få folk tilbake i aktivitet og arbeid. Hovedmålet for dette prosjektet var derfor å systematisk beskrive IPT-tilbudet i Norge for mennesker som er ute av arbeidslivet. Delmål ved prosjektet var: - Å kartlegge omfang av IPT-tiltak til mennesker som er permanent eller midlertidig ute av arbeidslivet. - Å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse av deltakere og tilbydere for å systematisk kunne beskrive slike IPT-tiltak og dets brukere. - Å undersøke både tilbyderes og brukeres opplevelse av å være involvert i IPT-tiltak. - Å undersøke hvilke helsefremmende elementer, faktorer og mekanismer ved IPT-tiltak som kan virke inn på brukernes motivasjon, livstilfredshet og funksjonsnivå. Resultater som er oppnådd i prosjektet sammenliknet med målsettingen Et omfattende arbeid ble gjort i 2010 for å identifisere IPT-gårder i målgruppen. Kontakt med Fylkesmannen i alle landets fylker ble opprettet for å skaffe en oversikt, noe som resulterte i en liste på omtrent 800 gårder. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at mange av disse ikke var aktive IPT-gårder eller at de hadde andre brukergrupper enn det som lå innenfor prosjektet, noe som resulterte i 130 potensielle inkluderbare gårdsbruk som fikk tilsendt forespørsel om å delta og spørreskjema til tilbyder og brukere i 2011. Det kom inn besvarte spørreskjema fra 98 tilbydere og 201 brukere. 1 Selv om dette prosjektet omfattet både klassifiserte IPT-gårder og andre gårder med relevant tilbud, så vil begrepene IPT-gårder, IPT-tiltak etc. bli brukt som samlebetegnelser i denne rapporten. 1

Resultater - tilbydere Data fra prosjektet og en gjennomgang av nettsider for IPT-gårder viste at nøkkelfaktorene som er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for IPT er tilstede på IPT gårder som tilbyr tjenester til mennesker med sammensatte lidelser og som er ute av arbeidslivet. Nøkkelkomponentene som ble funnet er varierte arbeidsoppgaver, tilpasset arbeid, støtte og veiledning, naturopplevelse og strukturelle rammer for hverdagen (se vedlegg 1: Pedersen I, Dalskau LH, Ihlebæk C, Patil G. Content and key components of vocational rehabilitation on care farms for unemployed people with mental health problems: A case study report. Work. 2015 [Epub ahead of print]) Resultatene fra tilbyderundersøkelsen viste at ca. 40 % av tilbyderne hadde tilleggsutdannelse som var relevant for tilbudet og brukergruppen de hadde på gården. Det var to hovedgrunner som ble oppgitt som motivasjon for å drive med IPT-virksomhet, 53 % oppga økonomiske motiver og 47 % oppga «idealistiske» grunner. Hele 80 % rapporterte at IPT-virksomhet hadde gitt dem økt livskvalitet. Allikevel oppga majoriteten at de opplevde det å være IPT-tilbyder som sosialt krevende, og ca. en fjerdedel erfarte at de ikke fikk ønsket støtte og råd fra oppdragsgivere (NAV, helsetjenesten etc.). Det var også en del som opplevde at det var vanskelig å holde en profesjonell distanse til brukerne, både mens de var på gården og etterpå, og disse faktorene hang sammen med høyt nivå av opplevd belastning (se vedlegg 1: Ihlebæk C, Dalskau LH, Berget B. Motivations, experiences and challenges of being a care farmer -results of a survey of Norwegian Care farmers. Work. 2015 [Epub ahead of print]). Resultater - brukere Spørreundersøkelsen viste at deltakere på IPT-tiltak hadde svært høy forekomst av subjektive helseplager. Nesten alle oppga å ha opplevd plager siste måned (99.5%), og 64% hadde hatt 10 eller flere plager samtidig. De vanligste plagene som ble rapportert var muskel og skjelettplager, tretthet, og psykiske plager som angst og depresjon. En stor andel av deltakerne hadde vært lenge borte fra arbeidslivet, 20 % av både mannlige og kvinnelige deltakere hadde vært borte fra arbeidslivet i 2-5 år. Det var omtrent en fjerdedel av begge kjønn som hadde vært borte fra arbeidslivet i mer enn 5 år, og 16 % av mannlige og 17 % av kvinnelige deltakere hadde ingen arbeidserfaring i det hele tatt. Deltakerne hadde lav livstilfredstillelse, og mer enn to tredjedeler var misfornøyd med livet (se vedlegg 1: Dalskau LH, Berget B, Tellnes G, Pedersen I, Ihlebæk C. 2016. Understanding the impact of subjective health complaints on satisfaction with life; the psychological component. To be submitted). I 2012 ble det også gjennomført kvalitative intervjuer av 10 brukere som alle deltok i IPT-tiltak innenfor Grønt Arbeid i regi av NAV. Resultatene viste at det var 5 temaer som særlig beskrev hva brukernes positive erfaring med tiltaket på gård var: 1. opplevelse av struktur og fleksibilitet, 2. opplevelse av forståelse og det å bli verdsatt, 3. veiledning og positiv tilbakemelding, 4. kontakten med natur og dyr og 5. et motiverende miljø som gav tro på at man kunne fungere bedre i fremtiden (se vedlegg 1: Dalskau LH, Morken M, Berget B, Pedersen I. Autonomy support and need satisfaction in vocational programs on care farms: The self-determination theory perspective. Work. 2015 [Epub ahead of print]). 2

Kvantitative analyser av brukernes spørreskjemadata ble brukt for å undersøke hvilke faktorer ved IPT-tiltakene som kan føre til økt motivasjon og funksjon for deltakerne. Som teoretisk rammeverk brukte vi Selvbestemmelsesteorien (SBT) utviklet av Deci og Ryan (2000) 2. Sentralt i denne teorien er at alle mennesker har tre iboende psykologiske behov: Selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet. Når disse behovene er tilfredsstilt er vi motiverte, produktive og fornøyde. Resultatene fra prosjektet viste at opplevd sosial støtte fra gårdbruker var viktig for å oppleve tilfredsstillelse av disse tre behovene. Videre ga IPT-tiltaket brukerne en opplevelse av å være en nyttig kollega, og dette var assosiert med økt opplevelse av kompetanse. Det å oppleve gruppetilhørighet med andre deltakere var viktig for selvbestemmelse og tilhørighet. Høy grad av selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet er forbundet med økt motivasjon og funksjon, og det er derfor rimelig å anta at IPT-tiltak er en viktig start arena for mennesker som har vært lenge ute av arbeidslivet, og som trenger å bygge opp basale psykologiske forutsetninger før de kan fungere i et normalt arbeidsliv (se vedlegg 1: Ellingsen-Dalskau LH, Berget B, Tellnes G, Pedersen I, Ihlebæk C. 2016. Understanding how prevocational training on care farms can lead to healthy functioning, motivation and well-being. In press Disability and Rehabilitation). FoU-oppgaver utført, sentrale miljøer. Forskning har vært fokus i dette prosjektet og den har primært forgått ved Institutt for husdyrfag Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og Seksjon for folkehelsevitenskap, ILP, NMBU. Deler av resultatene inngår i en PhD avhandling ved Seksjon for folkehelsevitenskap, ILP, NMBU, og her har også Gunnar Tellnes ved UiO bidratt som veileder. Resultater og kunnskap som har kommet ut av prosjektet har også blitt trukket inn i undervisningen på masterstudiet i folkehelsevitenskap ved NMBU, og to studenter har skrevet sine masteroppgaver i tilknytning til prosjektet (se vedlegg 1). Særlig i den innledende fasen av prosjektet var den utvidede prosjektgruppen som bestod av forskere innen ulike fagfelt, representanter fra Bondelaget og Norges Bonde og Småbrukarlag, arbeids og velferdsdirektoratet og NAV, samt en brukerrepresentant, viktige i å kvalitetssikre utarbeidelsen spørreskjema (se vedlegg 2). Samarbeidet med Jan Hassink, Wageningen University i Nederland har også vært sentralt i denne sammenheng. Gjennom prosjektet har det vært mulig å bidra inn mot den nye handlingsplanen for IPT som kom i 2013, samt å utvikle et nordisk nettverk for forskning på IPT. I 2013 var Bente Berget trukket inn i arbeidet med forskningsdelen av den nye nasjonale handlingsplanen for IPT, der erfaringer og kunnskap fra prosjektet var viktige. I 2012 var Bente Berget også en av initiativtakerne til å få i stand en Nordisk Workshop om forskning på Grønn omsorg i Trondheim, med deltakere fra alle de nordiske landene som opprettet et nordisk nettverk. Dette ble fulgt opp i 2015 med en egen nordisk nettverkssamling i tilknytning til en nasjonal Inn på tunet konferanse i Stavanger, som ble tilrettelagt og koordinert av Grete Patil og Bente Berget. Grete Patil deltok også på en studietur til Østerrike om IPT i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landbruksavdeling i 2014. 2 Deci EL, Ryan RM. The "What" and "Why" of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry 2000;11(4):227-268. 3

Prosjektgjennomføring og ressursbruk Ved oppstart av prosjektet fantes det ikke noen samlet oversikt over IPT. Derfor gikk mye tid og ressurser med i starten for å skaffe en oversikt over aktuelle gårder, samt å rekruttere tilbydere og brukere til å delta i prosjektet. Prosjektgjennomføringen har ellers stort sett gått som planlagt når det gjelder gjennomføring og ressursbruk. Et unntak er at vi opprinnelig hadde et ønske om å knytte sykemeldingsdata fra NAV til de IPT-deltakere som ble kartlagt for å se på om disse deltakerne kom tilbake til arbeid i større eller mindre grad enn andre stønadsmottakere. Fordi det viste seg at tilbudet på IPT-gårder er svært heterogent, både i omfang, innhold, varighet og deltakere, så ble denne delen av problemstillingen ble forkastet, da det ville bli vanskelig å få noen valide resultater ut av en slik type kobling. Gjennomføringen av dette prosjektet tatt lenger tid enn planlagt. Lina Dalskau som ble ansatt som stipendiat på prosjektet har hatt tre svangerskapspermisjoner i løpet av prosjektperioden, prosjektleder Camilla Ihlebæk har vært langtidssykemeldt i et år på grunn av kreft (Grete Patil har vikariert som prosjektleder fra H-14), og prosjektkoordinator Bente Berget fikk ikke noe nytt engasjement når hennes prosjektperiode var over i 2013, noe som har forsinket progresjonen. Men dette har ikke så langt vi kan vurdere, gått ut over forskningsprosjektets intensjoner, innhold og resultater. To studenter fra NMBU s masterprogram i folkehelsevitenskap har vært trukket inn som ressurser i prosjektet, og samarbeid med andre forskere innen fagfeltet på Seksjon for folkehelse, ILP, NMBU har vært en viktig ressurs i arbeidet. I den opprinnelige søknaden var det planlagt å arrangere et avslutningsseminar for tilbydere og andre interesserte, men på grunn av omstendighetene beskrevet over har ikke dette vært mulig å gjennomføre. Men formidlingen har vært godt ivaretatt gjennom hele prosjektperioden, og mye ressurser har vært brukt på dette. Alle involverte i den interne prosjektgruppa har bidratt aktivt med formidling til andre forskere og fagmiljøer, forvaltningsnivået, næringen og tilbydere på ulike nasjonale og internasjonale arenaer (se vedlegg 3). Betydning og nytteverdi av resultatene Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen i forskningsfeltet «Care farming», der Norge er et av foregangslandene. Mange av forskningsresultatene vil også kunne ha stor nytteverdi på forvaltningsnivå, samt for næringen. Data fra prosjektet har vist at IPT-tiltak oppleves som et positivt tiltak for de gruppene av mennesker som har vært lenge borte fra arbeidslivet og som har en lang vei tilbake til deltakelse, og at det er kontekstuelle og sosiale faktorer ved IPT-tiltaket som kan være med på å styrke deres motivasjon, funksjon og tilfredshet. Slik sett kan IPT-tiltak for mange fungere som et viktig og nødvendig første trinn i en lengre arbeidsrettet rehabiliteringsprosess. Funnene fra brukerundersøkelsen kan også være av praktisk betydning for tilbydere som ønsker å «skreddersy» tiltak spesifikt mot denne brukergruppen. Forskningsprosjektets medlemmer har under hele perioden vært aktive i å formidle resultater direkte til næringen. I 2011 ble det avholdt en egen sesjon for Grønn omsorg på det årlige Husdyrforsøksmøtet, der prosjektleder, koordinator og stipendiat bidro. En annen viktig arena har vært de nasjonale Inn på tunet konferanser og konferanser for Fylkesmenn, der vi har deltatt og formidlet resultater fra prosjektet. 4

Beskrivelse av planene for formidling og for utnyttelse av resultatene Som beskrevet over er resultatene fra dette prosjektet fortløpende formidlet gjennom hele prosjektperioden. Det er derfor ikke lagt noen konkrete planer for videre formidling, bortsett fra at stipendiat Lina Dalskau skal ferdigstille sin PhD avhandling som vil inneholde tre vitenskapelige artikler. Denne skal forsvares ved en offentlig disputas, forhåpentligvis i løpet av høsten 2016. Vi har også intensjoner om å publisere noen flere artikler fra dette materialet. Beskrivelse av hvilke resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt Som beskrevet er stipendiat Lina Dalskau blitt forsinket i arbeidet med sin PhD. Denne vil derfor ferdigstilles etter at prosjektet er avsluttet. 5

Vedlegg 1. Resultater Vitenskapelige artikler Basert på data fra prosjektet Dalskau LH, Morken M, Berget B, Pedersen I. 2016. Autonomy support and need satisfaction in vocational programs on care farms: The self-determination theory perspective. In press WORK [Epub ahead of print]. Dalskau LH, Berget B, Tellnes G, Pedersen I, Ihlebæk C. 2016. Understanding the impact of subjective health complaints on satisfaction with life; the psychological component. To be submitted. Ihlebæk C, Dalskau LH, Berget B. 2016. Motivations, experiences and challenges of being a care farmer -results of a survey of Norwegian Care farmers. In press WORK [Epub ahead of print]. Ellingsen-Dalskau LH, Berget B, Tellnes G, Pedersen I, Ihlebæk C. 2016. Understanding how prevocational training on care farms can lead to healthy functioning, motivation and well-being. Disability and Rehabilitation; 1-10 [Epub ahead of print]. Pedersen I, Harvold Dalskau L, Ihlebæk C, Patil G. 2016. Content and key components of vocational rehabilitation on care farms for unemployed people with mental health problems: A case study report. In press WORK [Epub ahead of print]. Relatert til prosjektet Berget B, Braastad BO. 2011. Animal-assisted therapy with farm animals for persons with psychiatric disorders. Ann Ist Super Sanita.;47(4):384-90. Berget B, Grepperud S, Aasland OG, Braastad BO. 2013. Animal-Assisted Interventions and Psychiatric Disorders: Knowledge and Attitudes among General Practitioners, Psychiatrists, and Psychologists. SOCIETY & ANIMALS; 21(3):284-293 Pedersen I, Patil G, Berget B, Ihlebæk C, Gonzalez MT. 2016. Mental health rehabilitation in a care farm context: A descriptive review of Norwegian intervention studies. In press WORK [Epub ahead of print] Mastergradsoppgaver, antologier, bokkapitler Morken M. 2012. "Når jeg går med trillebår, har jeg ikke tid til å sjekke mobilen" - Detakernes erfaringer fra Grønt arbeid. Masteroppgave folkehelsevitenskap, ILP, Norges Miljø - og Biovitenskapelige Universitet, ÅS. 6

Sætre K. 2015. Selvbestemmelsesteorien kan gi en forståelse av sammenhengen mellom subjektive helseplager og tilfredshet med livet. Masteroppgave folkehelsevitenskap, ILP, Norges Miljø - og Biovitenskapelige Universitet, ÅS. Ihlebæk C, Dalskau L, Berget B. 2011. Grønn omsorg: Gården og naturen som arenaer for helsefremmende og rehabiliterende aktiviteter. Antologi: Publikasjoner fra Husdyrforsøksmøtet. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU & NVH. Ås, Pp212-215. Berget B, Grepperud S, Aasland OG, Braastad BO. 2011. Dyreassisterte intervensjoner og psykiske lidelser - kjennskap og holdninger blant leger og psykologer. Antologi: Publikasjoner fra Husdyrforsøksmøtet. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU & NVH. Ås, pp220-223. Pedersen I, Martinsen EW, Berget B, Ihlebæk C, Kirkevold M, Nordaunet T, Braastad BO. 2011. Grønn omsorg: Arbeid og kontakt med husdyr for mennesker med klinisk depresjon. Antologi: Publikasjoner fra Husdyrforsøksmøtet. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU & NVH. Ås, pp224-227. Berget B, Ihlebæk C. 2011. Animal-Assisted Interventions; Effects on Human Mental Health - A Theoretical Framework. Chapter 5 in: "Psychiatric Disorders Worldwide Advances (Ed, Toru Uehara). InTech, Kroatia, pp 121-138. Berget B. 2013. Benefits of Animal-assisted Interventions for Different Target Groups in a Green Care Context. In: Green Care: For Human Therapy, Social innovation, Rural Economy, and Education. Nova Science Publishers, Inc. 2013 ISBN 978-1-62618-777-1 Rapporter/del av rapport Green Care in the Nordic countries - a research field in progress. Report from the Nordic research workshop on Green Care in Trondheim, June 2012. Editors: Berget B, Lidfors L, Palsdottir AM, Soini K, Thodberg K. Rapport, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet, Ås. Dalskau L, Berget B, Ihlebæk. 2012. A Nationwide Survey of People Out of Work Participating in Green Care Interventionson Farms in Norway. In: Green Care in the Nordic countries - a research field in progress. Report from the Nordic research workshop on Green Care in Trondheim, June 2012, pp 24-25. Berget B. 2012. Research on green care in Norway an overview. In: Green Care in the Nordic countries - a research field in progress. Report from the Nordic research workshop on Green Care in Trondheim, June 2012, pp 17-22. 7

Vedlegg 2. Medlemmer av prosjektgruppe Intern prosjektgruppe: Camilla Ihlebæk, professor, prosjektleder, NMBU (vikar fra H-14: Grete Patil, førsteamanuensis, prosjektleder) Bente Berget, forsker, prosjektkoordinator, NMBU Lina H. Dalskau, stipendiat, NMBU Utvidet prosjektgruppe ved oppstart 2010: Bjarne O. Braastad, professor, NMBU Sverre Grepperud, professor UiO Gunnar Tellnes, professor UiO (medveileder) Jan Hassink, forsker, Wageningen University, Nederland Svein Guldal, leder i Bondelaget Ann Merete Furuberg, leder i Norges Bonde og Småbrukarlag Gina Krogsvold, seniorrådgiver, Arbeids- og Velferdsdirektoratet Mari Anne Lundberg, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Anne-Grete Klunderud, adm. Leder, Mental Helse Søren Brage, seniorrådgiver NAV og Arbeids - og Velferdsdirektoratet 8

Vedlegg 3. Formidling Konferansebidrag og foredrag 2010 Dalskau L. «Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet», Strategiplanmøte, IPT Ihlebæk C. «Effects of activeties and work on a farm and its natural surroundings on health, social well-being and working ability for people out of work», NaKuHel, International Workshop Ihlebæk C. «Natur, helse og livskvalitet», OFA-seminar (Oslofjordalliansen) Dalskau L. «Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet», Fylkesmannens nettverksamling, IPT Ihlebæk C. «Natur, helse og livskvalitet», Fylkesmannens nettverksamling, IPT 2011 Dalskau L. «Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet; effekter på helse og arbeidsdeltagelse», Prekonferanse om forskning på arbeidsrettet rehabilitering Ihlebæk C. «Grønn omsorg: Gården og naturen som arenaer for helsefremmende og rehabiliterende aktiviteter», Husdyrforsøksmøtet 2011 Berget B. «Dyreassisterte intervensjoner og psykiske lidelser- kjennskap og holdninger blant leger og psykologer», Husdyrforsøksmøtet 2011 Berget B. «Helse UMB og dyreassisterte intervensjoner», Akershus-benken på Stortinget Ihlebæk C. «Grønne tilbud til mennesker som er ute av arbeidslivet foreløpige erfaringer», Nasjonal Inn på Tunet konferanse Berget B. «Holdninger blant terapeuter til dyreassisterte intervensjoner for mennesker med psykiske lidelser», Nasjonal konferanse for Inn på tunet Berget B. «Helse UMB og dyreassistert terapi», Møte med Kommunalkomitéen på Stortinget Berget B. «Arbeid og kontakt med husdyr for mennesker med psykiske lidelser», Norges forskningsråd og Landbruk- og matdepartementet 2012 Berget B. «Forskning på Inn på tunet», Lanseringsseminar for Strategiplanen for Inn på tunet; LMD Ihlebæk C. «Green care using the farm environment for rehabilitation»,nordic symposium in Behavioral Medicine, Stockholm. Berget B. «Research on Green care in Norway», International Conference on Multifunctional Agriculture and Urban - Rural Relations Ihlebæk C. «Grønne tjenester helseeffekter», Avslutningskonferanse Natur og Næring, NFR Berget B. «Forskning på Inn på tunet i Norge», Seminar om Green care ved Nordisk ministerråds sommermøte 9

Dalskau L. «Effects of activities and work on a farm and its nature sorroundings on health, social well-being and working ability for people out of work», Health Promotion Reseach - An International Forum Dalskau L. «Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet; effekter på helse og arbeidsdeltakelse», Workshop i grønn omsorg, HiHe Dalskau L. «Metodiske utfordringer i feltet - forskning på grønn omsorg», Workshop i grønn omsorg, HiHe Ihlebæk C. «Green care using the farm environment for rehabilitation», The 6th International conference on monitoring and management of visitors in recreational and protected areas, Danmark. Berget B. «Effekter av arbeid og kontakt med husdyr for mennesker med psykiske lidelser», Fagseminar, Sykehuset Skien, DPS Dalskau L. «People out of work participating in green care interventions on farms in Norway», 2. Nordiske konferanse i arbeidsrettet rehabilitering. Ihlebæk C. «Grønn omsorg som folkehelse og NAV metode», Natur og kultur som folkehelse, Nasjonal konferanse, NaKuHel Dalskau L. «Grønne tilbud på gård for mennesker som er ute av arbeidslivet», Nettverksmøte for Inn på tunet-tilbydere 2013 Berget B. «Forskning og kompetanse for IPT. Status og veien videre», Erfaringskonferanse for IPT i Sør-Trøndelag 2015 Dalskau L. «Effekter av grønt arbeid», Nasjonal konferanse "Med maistring som ballast", Stavanger Patil G. «Kva effektar har hagearbeid og naturkontakt på helse og livskvalitet, Nasjonal konferanse», "Med maistring som ballast", Stavanger Media Berget B, Ihlebæk C. «Grønn dose for syke», Bergens tidene Ihlebæk C. «Natur og helse», Fredrikstad blad Berget B. «Får unge til å mestre livet igjen», Dagsavisen Berget B. «Hjelper det å ha omsorg og kontakt med dyr for mennesker som sliter psykisk», Naturens verden, NRK radio 10