Nr. 2 2011 www.ledernett.no Slik lykkes du: Sjef uten personalansvar Konferansene du bør få med deg Effektiv opplæring bruk PCen som klasserom
INNHOLD 16 16 Å lede uten personalansvar Autoritet og innflytelse handler om mer enn formell makt. 24 Flytt helsearbeidet til inntektssiden Gi friske folk muligheten til å holde seg friske og yte sitt beste. Da går sykefraværet ned. 26 Friminutt med Roar Flåthen LO-lederen startet sin karriere som mekaniker på Kongsberg. I dag er han en av Norges mektigste menn. 34 Satser stort på e-læring Med 70 000 ansatte er opplæring en gedigen oppgave i Helse Sør-Øst. E-læring gjør det enklere. 44 HR-konferanser i 2011 Vi har sett på noen spennende HRkonferanser du kan få med deg både i Norge og utlandet i 2011. 48 Ny HR-utdanning Markedshøyskolen i Oslo tilbyr en ny bachelor i HR og personalledelse. 50 Offshoring Mange oppgaver i norske bedrifter gjøres i land hvor det er stor tilgang på kompetent arbeidskraft og lavere kostnader. 54 Lov og regel Er det oppsigelsesgrunn hvis en ansatt blamerer sin arbeidsgiver på facebook og hva skjer hvis en nyansatt blir syk i prøvetiden? 58 Jus på jobben Hvilke rettigheter har en ansatt som kommer tilbake på jobb etter foreldrepermisjon? 26 34 50 personal og ledelse 2-11 3
Redaktør: Ole Alvik Mob.: 976 89 264 Postboks 9231 Grønland 0134 Oslo ole@askmedia.no Journalist: Karine H. Henriksen Mob.: 971 74 469 karine@askmedia.no Annonser: Kjetil Hovda Gråbrødregt. 7 3110 Tønsberg Tlf. og faks: 33 33 04 68 kjhovda@online.no Lena Ørbog Postboks 130 2261 Kirkenær Tlf: 930 90 509 Faks: 62 94 87 05 lena@askmedia.no Abonnement: Abonnementspriser: Layout: Utgiver: Forsidefoto: Ask media AS Pb. 130, 2261 Kirkenær. Tlf. 46 94 10 00 Faks: 62 94 87 05 abo.personal@askmedia.no 640,- pr. år (8 nr.) 760,- pr. år (8 nr.) utland Eureka Design AS Bendik Nerstad Tlf: 415 07 685 bendik@eurekadesign.no Ask media AS Hans Degerdal Redaksjonssjef hans@askmedia.no Colourbox Nr. 2 2011 www.ledernett.no Kostnadseffektiv læring Mitt første møte med e-læring skjedde i e-læringens steinalder. Det var en rolig periode, på jobb i fellesferien, en gang på begynnelsen av 90-tallet, at jeg tilfeldigvis fant en diskett som inneholdt et opplæringsprogram i touchmetoden. Frem til da hadde jeg klart meg godt som ufaglært på tastaturet, men denne disketten visket ut grensene mellom lek og læring. Stadig nye tekster skulle skrives raskest mulig og med stigende vanskelighetsgrad. Trykket jeg på feil tast blinket det rødt. Etter hver øvelse fikk jeg umiddelbar respons på resultatene. Det gikk rett og slett sport i det. Hadde jeg litt ledig tid, fant jeg frem disketten og i løpet av et par sommeruker hadde jeg økt ferdighetene på tastaturet betraktelig. Jeg kunne ikke ha lært touchmetoden på en bedre måte. Dette enkle opplæringsprogrammet ga meg en kompetanse som jeg har hatt utrolig stor nytte av i mer enn 20 år. I denne utgaven av Personal og Ledelse kan du lese om e-læringssatsingen i Helse Sør-Øst, som med sine 70 000 ansatte er Norges største arbeidsgiver. Siden de lanserte sin e-læringsportal for et par år siden, har de registrert nesten 100 000 kursgjennomføringer. Noen er rene e-læringskurs, andre er en kombinasjon av e-læring og vanlig klasseromsundervisning. Mange av disse kursene hadde neppe blitt gjennomført uten at de ble tilbudt som e-læring. TEMA E-LÆRING Dette kontoret Det sier seg selv at er et klasserom! bare en begrenset del av opplæringen i helsesektoren kan gis som e-læring. E-læring er ett av flere virkemiddel for kompetanseheving. Men den store fordelen med e-læring er at det er kostnadseffektivt og i helsesektoren er det Les artikkelen på side 34. viktig. Som arbeidsgiver kan du tilby opplæring til mange ansatte til en lav pris og læringseffekten blir ikke nødvendigvis dårligere av den grunn, hvis det brukes med fornuft. Hilde Wergeland og Boas Krøgh Nielsen sørger for at ansatte ved Ahus ikke trenger å forlate kurs. arbeidsplassen for å gå på Ved e-læringskurs er det PC-en som er klasserommet. De 70 000 ansatte i Helse Sør-Øst trenger ikke å reise langt for å gå på kurs. De bare logger seg inn på nærmeste PC. TekST og foto: ole Alvik ole@askmedia.no 35 personal og ledelse 2-11 personal og ledelse 2-11 34 Slik lykkes du: Sjef uten personalansvar Konferansene du bør få med deg Effektiv opplæring bruk PCen som klasserom Alle ill.foto: Colourbox Trykk: Grøset ISSN 1503-3449 4 Opplæring handler ikke bare om å prioritere penger, men vel så mye om å prioritere tid. Ikke all opplæring kan skje på rolige arbeidsdager i fellesferien. Derfor må e-læring forankres hos ledelsen fra topp til bunn i virksomheten. Det krever førstelinjeledere som skjermer tid for sine ansatte, slik at de kan sette seg ned foran PCen for å ta kurs i arbeidstiden. Denne prioriteringen er vanskelig, men også helt avgjørende for at satsingen på e-læring skal lykkes enten det er i Helse Sør-Øst eller en hvilken som helst annen arbeidsplass. Ole Alvik Redaktør personal og l e d e l s e 2-11
TEMA E-LÆRING Dette kontoret er et klasserom! De 70 000 ansatte i Helse Sør-Øst trenger ikke å reise langt for å gå på kurs. De bare logger seg inn på nærmeste PC. Tekst og foto: Ole Alvik ole@askmedia.no 34 personal og ledelse 2-11
Hilde Wergeland og Boas Krøgh Nielsen sørger for at ansatte ved Ahus ikke trenger å forlate arbeidsplassen for å gå på kurs. personal og ledelse 2-11 35
TEMA e-læring Ja, e-læring er enkelt og effektivt, mener e-læringskoordinator Merete Laugerud Holsted i Helse Sør-Øst. Vi kan tilby opplæring til en større gruppe av ansatte, og vi gjør det på en måte som både er tids- og kostnadsbesparende. Helse Sør-Øst lanserte sin e-læringsportal i 2008. Når de 70 000 ansatte i helseregionen logger seg inn på portalen finner de per dags dato en kurskatalog med mer enn 200 kurs. Så langt har de registrert nesten 100 000 kursgjennomføringer. Halvparten av kursene er gjennomført i løpet av det siste året og både kurstilbud og antall brukere er økende. Bedre kvalitetssikring Fordelene med e-læring er innlysende i en virksomhet som har mange ansatte, høye krav til kompetanse og virksomheter spredt over et stort geografisk område. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, mener at e-læring bidrar til bedre pasientbehandling. E-læring er et viktig strategisk virkemiddel for å sikre gode og likeverdige helsetjenester. Gjennom effektive og solide e-læringskurs oppnår vi både økt kvalitet, kompetanseutvikling og standarisering, samtidig som det gir oss mer tid til pasientbehandling, sier hun. Linjelederne er nøkkelen Toppledelsens tro på e-læring er viktig, men det er ute på den enkelte poliklinikk eller sykehuspost at opplæringen faktisk skjer. Fleksibiliteten som ligger i at ansatte kan ta kurs ved sin egen PC, uten å forlate arbeidsplassen, er en stor fordel med e-læring. Men her ligger også en av utfordringene. Tenk deg en travel sykehuspost med ansatte som småløper fra den ene arbeidsoppgaven til den andre. Hvor enkelt er det da å skjerme seg for å få tid og konsentrasjon til å ta et e-læringskurs? Boas Krøgh Nielsen, som er e-læringskoordinator ved Ahus, er godt kjent med problemstillingen. Den enkleste løsningen er å skjerme seg fysisk ved å sette seg på et undervisningsrom eller et annet sted hvor man får sitte i fred med en PC, sier han. Helse Sør-Øst Norge er delt i fire helseregioner. Helse Sør-Øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Helse Sør-Øst er Norges største arbeidsgiver. Bente Mikkelsen er konserndirektør i Helse Sør-Øst. (Foto: Helse Sør-Øst) Krøgh Nielsen presiserer at dette er et lederansvar. Det er lederen som bestemmer om en ansatt skal kunne sette seg ned i arbeidstiden for å ta et e-læringskurs. Vi har derfor lagt stor vekt på å formidle til lederne hva som er gevinsten ved e-læring, sier Holsted. Gevinsten er blant annet at e-læring er tids- og kostnadseffektiv. Men lærer de ansatte like mye når de sitter alene foran en PC, som når de deltar på undervisning sammen med andre? Blandet læring Noen ganger er e-læring et fullgodt alternativ. Andre ganger fungerer det kun som et tilskudd til annen undervisning, mener e-læringskoordinator Merete Laugerud Holsted. Et eksempel på dette er kurs i hjertelunge-redning. Kursdeltakerne tar E-læring E-læring er en forkortelse for elektronisk læring. Den som lærer får lærestoffet presentert via internett. Presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere. teoridelen som e-læring før kursstart. Dermed er de bedre forberedt når de møter opp til kurset og foreleseren bruker mindre tid på å gjennomgå teorien. Men selve redningsarbeidet må de trene på med instruktør tilstede. E-læring i kombinasjon med andre læringsformer vil i mange sammenhenger gi større pedagogisk effekt, mener Holsted. 36 personal og ledelse 2-11
(Foto: Akershus universitetssykehus) Ahus Ahus (Akershus universitetssykehus) er et av landets største sykehus og en del av Helse Sør-Øst. Sykehuset, som ligger i Lørenskog utenfor Oslo, har 7700 ansatte og leverer helsetjenester til 460 000 mennesker. Med e-læring kan vi gi et større opplæringstilbud til flere ansatte, forklarer Merete Laugerud Holsted i Helse Sør-Øst og Boas Krøgh Nielsen ved Ahus. Noen kurs er rene e-læringskurs, mens andre kombineres med vanlig undervisning. Deler kompetanse med et tastetrykk Få med fagfolkene Alle ansatte ved sykehuset, inkludert studenter, vikarer og lærlinger, har tilgang til e-læringsportalen, forteller e-læringskoordinator Boas Krøgh Nielsen ved Ahus. Nesten alle kursene i Helse Sør-Øst er utarbeidet internt. Egenutviklede kurs er viktig for kvalitetssikringen, mener Boas Krøgh Nielsen ved Ahus. Vi har tunge fagmiljø som sikrer at innholdet er riktig når de selv lager kursene. Det gjør også at vi enkelt kan oppdatere kursene i tråd med ny forskning og erfaring. E-læringsportalen er lik for alle helseforetakene i regionen, men kurstilbudet er lokalt tilpasset, sier e-læringskoordinator Merete Laugerud Holsted i Helse Sør-Øst. Noen kurs, for eksempel smittevern- og brannvernkurs, er felles for hele helseregionen. Andre er beregnet på mindre målgrupper. Enkelte er utarbeidet av et fagmiljø lokalt, andre i samarbeid med fagmiljøer på andre helseforetak i regionen. E-læring er bare et av flere verktøy i kompetanseutvikling, men ved Ahus har det åpnet for nye måter å formidle kunnskap på. Helse Sør-Øst har samlet alle helseforetakene i regionen på en felles e-læringsplattform. Det gir stordriftsfordeler. Felles e-læringsplattform betyr at alle foretakene i helseregionen bruker et felles verktøy for å utvikle og formidle nye kurs. Verktøyet som brukes er enkelt, basert på faste maler og krever lite forkunnskaper. Et kurs som er utarbeidet ved et hvilket som helst foretak i helseregionen kan gjøres tilgjengelig for alle andre via e-læringsportalen. E-læringsportalen er det nettstedet som alle ansatte kan logge seg inn på for å ta e-læringskurs. personal og ledelse 2-11 37
TEMA e-læring Fordeler og ulemper Som alle andre verktøy har e-læring både fordeler og begrensninger. Dette er noen av de viktigste: Fordeler: + Alle kan ta kurset i sitt eget tempo og ta pauser etter behov. + Det er en rask og effektiv metode for kunnskapsformidling. + Arbeidsgiver sparer tid og penger på grunn av mindre behov for reise, overnatting, kursholdere og lokaler. + Alle som tar kurset får eksakt det samme innholdet, uten at dette tolkes av en foreleser. Strålevernansvarlig ved Ahus, Camilla Lunder Jensen, har vært med på å utvikle et nytt e-læringskurs om strålevern. Samler fagmiljøene E-læringsportalen åpnet nye muligheter for strålevernansvarlig Camilla Lunder Jensen ved Ahus. Som strålevernansvarlig ved Ahus har Camilla Lunder Jensen ansvar for opplæring av leger og sykepleiere i strålevern. Tidligere ble all opplæringen gjennomført som tradisjonell undervisning. Nå har hun og kolleger ved et annet sykehus, Sykehuset Buskerud, samarbeidet om å lage et e-læringskurs som erstatter deler av klasseromsundervisningen. Camilla Lunder Jensen synes det fungerer godt. Temaet passer godt som e-læring fordi det er mange som har behov for opplæringen, samtidig som det er enkelt å formidle prinsippene og det er godt definert hva som skal læres, forteller hun. Kurset er også tatt i bruk av Sykehuset Østfold, Sykehuset Telemark, Sørlandet sykehus og Oslo Universitetssykehus. Alle sykehusene i regionen er på samme e-læringsplattformen. Dermed slipper de å gjøre den samme jobben flere steder. Det var enkelt å lage kurset rent teknisk. Det som tok tid var å tilrettelegge det faglige innholdet. Til gjengjeld har vi fått et kurs som er kvalitetssikret fra A til Å, sier Camilla Lunder Jensen. Men det må implementeres ute på avdelingene, legger hun til. Det er ikke tilstrekkelig at kurset tilbys i kurskatalogen. Vi må også ut på avdelingene og informere om det. + Flere enheter kan samarbeide om å utarbeide kurs, for eksempel fagmiljøer ved ulike sykehus. + Stor fleksibilitet med hensyn til hvor og når kurset kan gjennomføres. + Systemet holder orden på hvem og hvor mange som har gjennomført kurset. Ulemper: Det er ingen foreleser å spørre til råds eller andre kursdeltakere å diskutere problemer med. Det kan være vanskelig å skjerme seg for å ta e-lærings kurs i arbeidstiden. Brukeren må ha tilgang til PC og kompetanse til å bruke den. Brukerne må ha gode nok språkkunnskaper til å forstå innholdet. Ansatte kan oppleve at de mister et gode når de får færre tilbud om å reise på kurs. Det kan være vanskeligere å motivere ansatte til å ta e-læringskurs enn vanlige kurs. Det sosiale aspektet ved opplæringen forsvinner. Standardiserte kurs som skal nå en stor målgruppe kan oppleves som lite relevante. 38 personal og ledelse 2-11
Et HR-verktøy som går rett hjem E-læring handler om kompetanseutvikling. Det er innholdet og ikke de tekniske løsningene som skal styre. Derfor er det HR som sitter i fører-setet. Det er HR-direktøren i Helse Sør-Øst som er systemeier. Dette er ikke først og fremst et IKT-system. Det er det innholdsmessige vi skal ha fokus på, presiserer e-læringskoordinator Merete Laugerud Holsted i Helse Sør-Øst. HR-direktør Jan Inge Pettersen ved Ahus mener at e-læringsportalen er et godt og viktig verktøy. God kvalitet i pasientbehandlingen forutsetter at personalet har riktig kompetanse. Det er helt grunnleggende for et sykehus, sier han. Pettersen trekker frem tre momenter som han mener er særlig positivt ved e-læring. Det er effektivt og fleksibelt, det er lett å administrere og det sikrer en minstestandard som alle ansatte skal gjennom, sier han. Ingen kurs ingen adgang I HR-avdelingen jobber også Hilde Wergeland. Hun er koordinator for opplæringsprogrammet for nyansatte. Ved Ahus må samtlige nyansatte gjennom en obligatorisk grunnopplæring før de begynner på sykehuset og får utdelt ID-kort. Alle nyansatte registreres i e-læringsportalen 30 dager før de begynner. Da kan de logge seg inn og ta de obligatoriske kursene hjemme i sin egen stue, forteller hun. Kursene skal sikre at de ansatte får viktig grunnopplæring før de begynner på sykehuset. Hilde Wergeland er koordinator for opplæringsprogrammet for nyansatte ved Ahus. Grunnopplæringen gjennomføres som obligatoriske e-læringskurs. Både hun og HR-direktør Jan Inge Pettersen mener at kursene gjør at nyansatte finner seg raskere til rette ved sykehuset. Når du er nyansatt er du veldig motivert for å lære og det er mye som skal læres. Derfor starter vi opplæringen i god tid før de begynner, sier HR-direktør Jan Inge Pettersen. De nyansatte kan logge seg på fra hvor som helst. Det betyr at når sykehuset rekrutterer svenske sykepleiere, kan de ta kursene hjemme i Sverige. Absolutt alle skal gjennom opplæringen. Noen synes at det er tungvint at de må gjennom så mye opplæring for å få utdelt ID-kortet, men de fleste synes at det er nyttig, sier Wergeland. I tillegg til e-læringen har de vanlig klasseromsundervisning for nyansatte. Denne starter som en generell innføring og spisses deretter mot den enkelte yrkesgruppe. Mye av opplæringen ved sykehus er lovpålagt og tilsynsmyndighetene krever dokumentasjon. Systemet gir god oversikt over hvilke ansatte som har gjennomført ulike kurs, sier HR-direktør Jan Inge Pettersen. personal og ledelse 2-11 39
TEMA e-læring Tre ansatte tre ulike oppfatninger Anestesisykepleier Karin Heggeli (f.v.), turnuslege Ingjerd Røeggen og bioingeniørstudent Pia Holm har nylig gjennomført introduksjonsprogrammet for nyansatte ved Ahus. Pasienten i sengen er en dukke som brukes for å øve på hjerte-lungeredning. Personal og Ledelse har møtt to nyansatte og en student i praksis ved Ahus. De har akkurat gjennomført de obligatoriske e-læringsprogrammene, og meningene er delte. Anestesisykepleier Karin Heggeli, turnuslege Ingjerd Røeggen og bioingeniørstudent Pia Holm er alle nye ved Ahus. Alle tre har gjennomført e-læringskursene for nyansatte. Karin Heggeli er mest positiv. Det var fint å sitte hjemme på kveldstid og ta kurset i fred og ro. Det gjorde at jeg fikk tid til å tenke og reflektere underveis. Jeg var i grunnen kjempeimponert og det medvirket til at jeg følte meg godt mottatt ved sykehuset, sier hun. Turnuslege Ingjerd Røeggen har kun jobbet ved sykehuset i en uke da vi møter henne, men har allerede vært gjennom elleve obligatoriske e-læringskurs i en travel periode som nyansatt. Fire av dem før hun begynte i jobben og sju etterpå. Jeg opplevde kursene som brukervennlige, men alt kursinnholdet var ikke relevant for meg. At det oppleves som relevant er veldig viktig når vi skal gjennom så omfattende opplæring i løpet av kort tid, sier hun. Pia Holm studerer til bioingeniør og er på Ahus i en praksisperiode. Hun har vært gjennom seks e-læringskurs siden hun begynte i februar. Noen av kursene har hun tatt hjemme i sofaen og noen på jobben. Jeg har ikke vært borte i et slikt konsept før og skulle gjerne hatt en muntlig forklaring før jeg begynte på kursene. Men jeg fikk god oversikt i løpet av kort tid og synes egentlig dette er en genial måte å lære opp folk på en såpass stor arbeidsplass. Travel start for Ahus E-læring ved Ahus fikk sin ilddåp da 5 000 ansatte flyttet inn i nytt bygg i 2008. Døgnkontinuerlig drift, syke pasienter og store mengder med komplisert medisinsk utstyr er bare noen av utfordringene når et nytt sykehusbygg skal tas i bruk. En slik overgang krever opplæring av de ansatte. Ved Ahus ble noe av grunnopplæringen gitt i form av obligatoriske e-læringskurs. Det ble registrert ca 20 000 gjennomførte e-læringskurs i forbindelse med flyttingen. 40 personal og ledelse 2-11
10 gode råd E-læringskoordinatorene Merete Laugerud Holsted og Boas Krøgh Nielsen har følgende råd til deg som skal innføre e-læring i store organisasjoner. 1. Forankring Innføring av e-læring bør forankres med en beslutning i toppledelsen. I tillegg må det jobbes med forankring og informasjon mot både mellomledere og førstelinjeledere. 2. E-læring = kompetanseutvikling Husk at e-læring handler om kompetanseutvikling. Få oppmerksomheten bort fra teknologi og integrer e-læring i strategier for kompetanseutvikling. 3. E-læring for alle Inkluder hele organisasjonen som målgruppe i en e-læringssatsing. E-læring bør ikke begrenses til spesielle grupper. 4. Enkelt brukergrensesnitt Sikre at et nytt system har et enkelt grensesnitt. Sluttbrukere med digital basiskompetanse må kunne benytte systemet uten opplæring. 5. Digital kompetanse Gi opplæring på forhånd til de som ikke har digital basiskompetanse. I større virksomheter (over 51 ansatte) mener ca 20 prosent av lederne at de ansattes kompetanse ligger under virksomhetens kompetansekrav til bruk av relevante dataverktøy (Vox-barometeret 2010). 6. Relevant og interessant innhold Forsøk så fort som mulig å skape mye relevant og interessant innhold. Godt innhold er et must for en e-læringssatsing. 7. Intern utvikling Hvis det skal skapes mye relevant innhold, må det ofte intern utvikling til. Da vil det være en fordel med et enkelt utviklingsverktøy som kan benyttes av mange, og eventuelt et mer avansert verktøy for spesialister i tillegg. 8. Pedagogisk analyse Gjør hjemmeleksen i forkant av en kursutvikling. Sjekk mål, målgruppe, rammebetingelser osv. Bruk gjerne didaktisk relasjonsmodell (Bjørndal & Lieberg 1978). 9. Tenk kombinert E-læring fungerer ofte bra sammen med andre læringsformer. Dette gjelder spesielt opplæring der det er behov for meningsutveksling, praktisk trening eller gruppe-prosesser. 10. Sikre gjennomføringen Rett oppmerksomhet på gjennomføringen før utvikling av nye e-læringskurs settes i gang. Sikre at det er gode planer for å få gjennomført opplæringen. Selv det beste innhold er ingen garanti for en vellykket gjennomføring! Kurs i intervjuteknikk Lær deg det mest treffsikre, profesjonelle og rettferdige kandidatintervjuet! Kurset er beregnet for erfarne HR-medarbeidere og konsulenter. Kursdatoer: 6. april og 19. oktober Ta kontakt på info.norge@cut-e.com eller tlf. 22 36 10 35 for påmelding eller mer informasjon! www.cut-e.no personal og ledelse 2-11 41 CUT-E PL02-11.indd 1 28-02-11 10:19:21
TEMA e-læring Opplæring øker sikkerheten Ansatte ved Akershus universitetssykehus får ikke gjort jobben sin om de ikke hele tiden bærer personlige ID-kort utstyrt med chip og kode. Ingen får kortet før de har gjennomført fire obligatoriske e-læringskurs. Tekst og foto: Even Rise Samtlige ansatte ved Ahus har ID-kort (smartkort). Kortene gir dem individuelt tilpasset adgang, avhengig av arbeidsoppgaver, ansvarsområder og øvrige behov. Men før de får utdelt ID-kortet må de gjennomføre fire e-læringskurs; grunnopplæring ID-kort, brannvern, informasjonssikkerhet og bli kjent i sykehuset. Kravet om gjennomføring av e-læringskursene, er også absolutt for eksterne samarbeidspartnere som av hensyn til sine arbeidsoppgaver på sykehuset trenger smartkortet. Allerede i parkeringshuset får de ansatte bruk for smartkortet sitt. Videre er det en nødvendighet å bruke det for å komme seg inn personalinngangen, og videre gjennom garderobeanlegget og inn til de enkelte kontorene. Til og med ved uttak av arbeidstøy, som skjer i egne automater, må kortet brukes. Det samme kan også brukes ved kjøp i kantinen, forteller avdelingssjef Sverre Knutsen ved Ahus. De ansatte må også bruke sitt personlige kort og sin egen pinkode for å komme seg inn på datasystemet. Smartkortene er en revolusjon, ID-kortet brukes til å identifisere den ansatte, slik at riktig tøy og størrelse kommer ut av automaten, sier IKT-leder Sverre Knutsen ved Ahus. (Foto: Even Rise) blant annet med tanke på sikkerheten når det gjelder hvem som kan gjøre uttak av medisiner og betjene sykehusets rørpostsystem, sier Knutsen. Sykepleier June Eline Høyer har eget sertifikat i ID-kortet som gir henne tilgang til medisinskapene. 42 personal og ledelse 2-11