Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2011/29-1 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Uttalelse til KS Strategikonferanse - Debatthefte 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 18.01.2011 Rådmannens innstilling Generelt bør KS gjennomføre en evaluering om kommunene i forhold til de årlige debattheftene finner spørsmålsstillingene relevante og hensiktsmessig formulert for de saker kommunene er opptatt av. For øvrig gir Overhalla kommune de svar som fremkommer i saksutredningen.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 03.01.2011 Uttalelse til KS Debatthefte 2011 Saksopplysninger KS har sendt ut debatthefte som forberedelse til den årlige strategikonferansen for 2011. Debattheftet Interessepolitikk og Arbeidsliv stiller i alt 13 spørsmål som kommunene blir bedt om å behandle i politiske organer forut for konferansen. Den enkelte kommune selv kan velge å svare på alle spørsmålene eller prioritere noen av disse. Debattheftet er todelt og har hovedfokus på: Interessepolitikk Forventninger i oljefondets tid Statlig styring Samhandlingsreformen Økt gjennomføring i grunnopplæringen Klima og transport Arbeidsliv Forhandlinger 2011 Likere deling av arbeid og omsorg Flere veier til høyere nærvær i kommunesektoren Rådmannen legger frem innspill til utvalgte spørsmål til formannskapets drøfting. Vurdering Spørsmål og innspill til svar fra Overhalla kommune: Forventninger i oljefondets tid Spørsmål 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? For lokale folkevalgte vil det være viktig å legge vekt på følgende forhold: Etablere en sunn balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Det må derfor legges vekt på å begrense utgiftsveksten gjennom stram prioritering og krav til effektivisering. Dette innebærer at ambisjonsnivået må tilpasses i forhold til de inntektsforutsetninger man har. Begrense veksten i lånegjelden, og samtidig sikre at rentefølsomheten reduseres. Bygge opp reserver (buffere).
For folkevalgte på nasjonalt nivå: Sikre at kommunesektoren får forsvarlige økonomiske rammebetingelser. Det må kompenseres reelt for oppgaveendringer og demografisk utvikling. Statlig detaljstyring bør begrenses i størst mulig grad. Spørsmål 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? KS kan først og fremst bidra gjennom den posisjonen organisasjonen har gjennom sin løpende kontakt med staten, f.eks gjennom de årlige konsultasjonsmøtene, for å dokumentere kommunesektorens inntektsbehov. KS bør være pådriver for at de ulike kriteriene i inntektssystemet gjennomgås for å oppnå en bedre tilpasning til rammevilkårene i kommunene. Kostnadsnøkler og objektive kriterier bør få et fast system med oftere oppdateringer for å være mer i samsvar med utvikling og endringer i kommunene. Statlig styring Spørsmål 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? Innenfor økonomiområdet vil øremerkede statlige ordninger med strenge krav til rapportering og kontroll kunne oppleves som problematiske. Slike ordninger kan være ressurskrevende å følge opp, og legger ofte beslag på uhensiktsmessige store ressurser både innenfor kommunal og statlig forvaltning. Spørsmål 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring Gjennom effektive og helhetlige løsninger for interkommunalt samarbeid på de områder der kommunene ser det som hensiktsmessig, kan kommunene etablere gode fagmiljøer med økt fokus på kvalitet i tjenestene. KS kan her bidra ved å påvirke sentrale myndigheter til å legge til rette for at lovverket gir kommunene mulighet til å samarbeide på de måter kommunene finner det mest hensiktsmessig. Samkommuneorganisering er et slikt eksempel. Kommunene må jobbe videre med systematisk oppfølging og utvikling av kvalitet på tjenestene. KS kan her bidra gjennom videreutvikling av løsninger som bedrekommune.no og veiledere for kvalitetsutvikling. Samhandlingsreformen Spørsmål 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? (Ikke forberedt innspill til svar) Spørsmål 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av
samhandlingsreformen? KS bør bistå i forhold til økonomi og ansvarsfordeling. Spørsmål 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? KS bør bistå i forhold til økonomi og ansvarsfordeling. Økt gjennomføring i grunnopplæringen Spørsmål 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? 1. Bedre informasjonsoverføring i alle overganger fra barnehage til videregående opplæring. a. Kvalitativt gode tiltak kan best iverksettes når man besitter best mulig informasjon. Et stadig tilbakevendende problem er at informasjon ikke følger barnet ved overganger, skifte av skole/kommune etc. b. Det kan eventuelt opprettes en oppvekstmappe på hvert enkelt barn etter hvert som de kommer inn i barnehage/skole. Denne mappen følger barnet uavhengig av barnehage/skole/kommune/fylkeskommune. Mappen inneholder all relevant informasjon fra alle involverte etater. 2. Enklere prosedyrer med henhold til informasjonsutveksling mellom etater. a. Enkelte etater sitter noen ganger på informasjon som er av stor betydning for barnehage/skole uten av de har mulighet til å formidle dette videre på grunn av taushetsplikt. Lovverket rundt taushetsplikt mellom offentlige etater burde vært endret, slik at viktig informasjon kan utveksles når dette er viktig for barnets oppvekstvilkår. 3. Bedre muligheter for praksisretting av ungdomsskolen. Som et minimum bør det være mulig for elever å ha 190 årstimer med praktiske fag årlig på ungdomstrinnet. Klima og transport Spørsmål 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? (Ikke forberedt innspill til svar) Spørsmål 10 Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunenes har vedtatt? Rammevilkår. For eksempel er rammevilkårene for oppvarming med bioenergi ikke langsiktige og sikre nok, slik at risikoen blir for høy. Bevilgninger til gang- og sykkelveger er et annet eksempel. Samhandling / rollefordeling mellom forvaltningsnivåene. Kommunene bør framover ha en mer formell og definert rolle i forhold til kollektivtransport enn i dag, eksempelvis slik som i Sverige. Det er et koordineringsbehov mellom kommune, fylke og stat for å få til en målrettet, helhetlig og rasjonell innsats. Koordineringsansvaret er i dag ikke tydelig plassert og
koordinering er ikke godt nok ivaretatt. Fylkeskommunene bør ha en sentral rolle som initiativtaker og pådriver i denne koordineringen. Målingsverktøy og resultatparametre. Det er nødvendig for å holde trykket og interessen opp å kunne måle resultater over tid. For klimagassutslipp er utslippstallene pr. i dag for usikre på kommunenivået. Ressurser, kompetanse og holdninger. Kommunene mangler til dels ressurser og kompetanse til selv å kunne se, planlegge og gjennomføre effektive klima- og energitiltak. Bruk av konsulenter kan være nærliggende å ty til, men det kan samtidig være en fallgruve. For eksempel kan ordningen med energisparekontrakter bidra til å avlaste kommunen for arbeid og risiko, men det kan på den annen side gå på bekostning av eierskap og kompetansebygging i kommunen, samtidig som de økonomiske gevinstene dels går ut av kommunen. KS kan her med fordel bidra til etablering av mer langsiktige programmer for kompetanseheving og kunnskapsutvikling for kommunene. Eksempelvis prosjektet Livskraftige kommuner vil kunne være noe å bygge videre på. Lokale virkemidler. Det bør vurderes om ikke en andel av de økonomiske virkemidlene Enova i dag rår over for å oppnå energieffektivisering hos husstander spesielt, kan kanaliseres gjennom kommunene i stedet, og med utvikling av et partnerskap mellom Enova og kommunene. Kommunene er nærmest innbyggerne, og kan gjennom lokal dialog og informasjonsarbeid trolig utløse effektive tiltak. En slik tildeling av rolle til kommunene vil også kunne utløse økt lokalt fokus og engasjement i forhold til klima- og energiutfordringene og gjennomføring av tiltak. Spørsmål 11 Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? KS bør påvirke lovverkets rammevilkår. Primært bør endringene skje i lovverket og minst mulig gjennom tariffavtaler for å unngå kostnadsvridning i kommunenes disfavør. Hvert enkelt tilfelle vil koste mer og antall tilfeller vil øke ved at familier har en tendens til å utløse ytelsen hos den arbeidsgiver som yter mest. Videreutvikling av folketrygdloven: For eksempel: Innenfor en tredeling av stønadsperioden bør det vurderes om fedrekvoten (ftrl 14-12) bør utvides ytterligere. Videre oppfølging av Likelønnskommisjonens innstilling: 1. Det må vurderes om taket på 6G bør heves. 2. Der hvor mor og far har likere inntekt og arbeidstid, deles det likere på permisjonstid. Det betyr bl.a. at deltidsproblematikken fortsatt bør være et fokusområde. 3. Det vil trekke i riktig retning å få en jevnere fordeling av kvinner og menn i hele arbeidstokken, noe som bør komme tydeligere på dagsorden innenfor arbeidsgiverpolitikken. Spørsmål 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? Vi registrerer at KS i dette debattheftet har valgt å avgrense sterkt hvilke tema som skal diskuteres og besvares, noe som for så vidt ikke er nærmere begrunnet.
Det skal i nær framtid fattes meget viktige beslutninger for kommunesektoren. Bl.a. ventes endringsforslag av folketrygdloven slik at arbeidsgiver skal belastes større andel av kostnadene ved langtidsfraværet. IA-prosessen har først og fremst foregått innenfor korporativ kanal med grupper av eksperter og arbeidslivets organisasjoner etc.. I lovgivingsprosesser med så store konsekvenser for kommunesektoren burde de demokratiske organer / kommunestyrene selv få anledning til å uttale seg om hensiktsmessigheten av foreslåtte tiltak og av ikke forslåtte tiltak for eksempel om hvor fornuftig det er, at bare arbeidsgiver og overhodet ikke arbeidstaker, skal være med å bære risiko/økte kostnader ved sykefravær. KS kan bidra på ulike måter til forsøksordninger. (Samtidig som debattheftet stiller spørsmålene, blir leserens oppmerksomhet i heftet på vanlig måte veiledet i retning av bestemte svaralternativ og svar.) KS kan være pådriver for å utløse statlige midler (jf. debattheftet selv). En skal samtidig ikke se bort fra at det kan forekomme relevante bidrag både fra private og kommunesektoren selv og andre og at ikke alle forsøk trenger koste betydelig ekstraressurser og at KS kan spille en rolle som pådriver mv. også der. KS kan påvirke tema, omfang, utforming osv. av forsøksordninger. KS kan bidra til en viss treffsikkerhet av forsøk ved systematisk å involvere kommunene og artikulere deres behov og ideer. Det betyr ikke at ikke forskningsmiljøer etc. skal bidra for å sikre kvalitet på forsøkene, eventuelt også etter initiativ mv. fra KS. KS kan etter omstendighetene selv ta ansvar/medeierskap/eierskap for ulike faser av forsøk. Når det gjelder spørsmålet om hvilke områder som det er hensiktsmessig å prøve ut forsøk på, kan ordet områder ha forskjellig betydning som for så vidt ikke er drøftet/presisert i heftet. Hvis forsøk skal innrettes mot bestemte tjenesteområder, spørs det hvor det er mest å hente. Det kan for det første være der det er lengst vei å gå i forhold til måloppnåelse etter IAavtalen. Det synes klart at helse & sosial, renhold og dels barnehager for tiden er spesielt utsatte grupper. Størrelsen på arbeidsstokken innenfor tjenesteområdet kan være relevant som kriterium. Likeledes hvilke områder som kan ha størst knapphet på arbeidskraft framover, noe som KS har oppdaterte analyser / prognoser på. Når det gjelder hvilke typer forsøk det er hensiktsmessig å satse på, bør det tas utgangspunkt i den rykende ferske NOU 2010:13Arbeid for helse: Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren (Almlid-utvalgets rapport ). For å sikre en bred tilnærming til problemet og ivareta behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området, foreslår utvalget tiltak på fem innsatsområder: 1. Styrke kunnskap og kompetanse 2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold 3. Bedre tilrettelegging for gravide 4. Bedre seniorpolitikk 5. Tettere oppfølging av sykmeldte. Spørsmål 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? Bistand kan dreie seg om tiltak som: a) bidrar til at en redusert funksjonsevne går minst mulig ut over produktiviteten b) kompenserer økonomisk for redusert produktivitet
Tiltak under a) kan være at arbeidsgiver får bistand til utredning av mulige tilretteleggingstiltak og iverksetting av slike, både i konkrete enkeltsaker og rent generelt for virksomheten (for eksempel tekniske hjelpemidler, universell utforming, kompetansehevende tiltak, tilrettelegging av produksjonsprosesser mv.) Tiltak under b) kan være forskjellige former for økonomisk kompensasjon Det vil bidra til å senke terskelen for arbeidsgiver for å tilsette personer med redusert funksjonsevne: a) jo mer kompensasjonsordningene (for eksempel lønnstilskudd) er varige og ikke gulrøtter som faller bort etter en viss tid og b) jo mer det er rom for utprøvingsperioder med midlertidig tilsetting innenfor forsvarlige rammer.