Utkast til plan for program for Romforskning

1 Utkast til plan for program for Romforskning 2011-2018 1. Sammendrag Program for Romforskning skal sikre den forskningsmessige utnyttelse av norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOTSA. Med romforskning menes her utforskning av rommet og bruk av satellitter for forskning relatert til Jorden og dens atmosfære. Programmet skal gi grunnforskningsmiljøene en konkurransearena med mulighet for å kunne søke om midler til nødvendig langsiktig satsing. Satsing på grunnleggende forskning innen jordobservasjon er en del av program for Romforskning. Hovedprioriteringene innen norsk romforskning har vært solfysikk, kosmologi og studier av den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Jordobservasjon fra satellitter vektlegger bl.a. klimaovervåking, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåking og forvaltning av polområdene, overvåkning av naturkatastrofer og kontroll av internasjonale konvensjoner. Det er en målsetning å støtte og videreutvikle forskningsfelter der Norge og norske forskere har satset målbevisst og bygget opp høy kompetanse på internasjonalt nivå og forøvrig har spesielle geografiske fortrinn, samt gjøre det mulig å posisjonere norsk grunnforskning i forhold til sentral og ekspanderende internasjonal romforskning. Programmet ønsker også å sikre muligheter for støtte og innenfor nye relevante områder der forutsetningene måtte vokse frem. Rammebetingelsene for programmet er gitt av ESAs vitenskapsprogram og jordobservasjonsprogrammer, de instrumenter og fasiliteter EISCAT og NOTSA kan tilby, samt øvrig ESA-relevant vitenskapelig infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard. Det forutsettes at programmet implementeres i et nært samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører og at det sikres en effektiv og god utnyttelse av ressursene i forskningsmiljøene. Programmet vektlegger rekruttering og kompetanseoppbygging gjennom PhD- og postdocstipender. 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver For at Norge skal kunne dekke sine behov og utnytte sine internasjonale investeringer innen romforskning må en langsiktig satsing gjennomføres. Norges forskningsråd, i samarbeid med Norsk Romsenter og på oppdrag fra departementene NHD og UFD, laget i 2005 utredningen Visjon 2015 Rom for forskning om behovene innen de forskjellige aspekter av

2 romforskning. Denne rapporten er fortsatt aktuell og utreder tre hovedområder: forskning fra rommet (jordobservasjon), forskning i rommet (studier av fenomener i vektløs tilstand) og utforskning av rommet (studier av himmellegemer, sol-jord vekselvirkning m.m.). I rapporten understrekes således viktigheten av en større satsing på forskning som utnytter rommet. Romforskningsprogrammet vil sikre best mulig utnyttelse av norske investeringer i vitenskapelig infrastruktur og internasjonale programmer. Programmet vil videre ha relevans for polarforskning generelt og for studier av jordens globale energi- og strålingsbalanse, som igjen er av betydning for forståelse av klimaen. Begrepet romvær (Space Weather) har også samfunnsmessig relevans, fordi det er knyttet til potensielle skader på teknologisk infrastruktur i rommet og på bakken, samt til en av vær og klima i det globale miljø. En bedre fysisk beskrivelse av romværet kan legges til grunn for varsling og vil ha stor betydning for navigasjons- og kommunikasjonssystemer, spesielt i nordområdene. Program for Romforskning skal støtte norsk romaktivitet innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og NOTSA. Formålet med programmet er å styrke og videreutvikle grunnforskning knyttet til utnyttelsen av medlemskapet i disse organisasjonene samt øvrig ESA-relevant vitenskapelig infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard. Gjennom systematiske og langsiktige teoretiske og eksperimentelle studier har norske romforskere oppnådd en høy faglig status, og norsk romforskning er anerkjent i det internasjonale fagmiljø for en gjennomgående høy vitenskapelig kvalitet. Den høye kvaliteten fremgår klart av evalueringen av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (gjennomført i 2009/2010), hvor store deler av romforskningen får en særdeles høy karakter. Det er viktig å merke seg at høyteknologisk spisskompetanse har vært og er en forutsetning for å kunne hevde seg i eksperimentell romforskning og at norske grupper i betydelig grad har bygget opp slik kompetanse. Norge har i tillegg investert flere hundre millioner kroner i infrastruktur og medlemskap i internasjonale organisasjoner knyttet til romvirksomhet. Hovedinnsatsen siden 1987 har vært i ESA, der Norge betaler et betydelig bidrag til ESAs obligatoriske vitenskapsprogram og jordobservasjonsprogrammene, og i tillegg har det vært bevilget store offentlige bidrag til NOTSA, EISCAT, EASP og installasjoner på Svalbard og i Nord-Norge. Det er således viktig å sikre utnyttelsen av investeringene, spesielt relatert til norsk grunnforskning innen disse områdene. Romforskningsprogrammet vil gi forskerne muligheter til nødvendig langsiktig satsing innenfor stabile og adekvate økonomiske rammer. Rekruttering til fagfeltet er et sentralt virkemiddel for å sikre bibehold og oppbygging av kompetanse. Romforskningens behov for avansert tungt utstyr er relevant i forbindelse med Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskningsmiljøene bør oppfordres til å søke slike finansieringsordninger for å anskaffe nødvendig instrumentering i forbindelse med sine prosjekter. Det samme kan sies om behovet for kapasitet ved tyngre regneoppgaver, der det kan søkes om kjøretid på nasjonale tungregneanlegg. 2.2 Faglige perspektiver Hovedprioriteringene innen Program for romforskning har vært solfysikk, kosmologi og studier av den øvre atmosfæren og det nære verdensrom, og i senere år har jordobservasjon kommet til gjennom øremerkede bevilgninger fra KD og MD. Norske miljøer har markert seg sterkt internasjonalt og vist at det er mulig å utøve forskning av høy internasjonal kvalitet innen felt der Norge har spesielle fortrinn. Vårt fortrinn er en synergi av faglig og teknologisk

3 styrke med adgang til meget gode, til dels unike eksperimentelle verktøy. Disse verktøy er knyttet til tung forskningsinfrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard, til ESAs satellittprosjekter og til anvendelse av Nordic Optical Telescope (NOT) gjennom deltagelse i NOTSA. ESAs prosjekter SOHO, Hinode, Cluster, ASIM, Cassini/Huygens og Planck er ideelt tilpasset de norske miljøenes erfaring og kompetanse. Svalbard gir oss helt unike fortrinn når det gjelder studier av vekselvirkningen mellom solvinden og jordens atmosfære på jordens dagside. Fra norsk område kan vi direkte observere forholdene i den midlere atmosfære, ionosfæren og magnetosfæren i hele nordlysovalen så vel som inne i polkalotten, både med instrumenter på bakken og med sonderaketter og ballonger. Svalbards geografiske beliggenhet er også spesielt godt egnet for nedlesning av data fra satellitter i polar bane. Tilsvarende har NOT dannet grunnlag for nye, viktige forskningsresultater innenfor nye satsinger, spesielt innen kosmologi, samt gitt adgang til internasjonale nettverk gjennom NOTSA. Innenfor jordobservasjon har ESAs satelitter ERS og Envisat vært, og er fremdeles, den vesentligste datakilden for forskningsformål. I løpet av 2009-2010 har de tre første Earth Explorer-satellittene, GOCE, SMOS og CryoSat, blitt skutt opp og begynner nå å gjøre tilgjengelig helt nye typer data for forskningsmiljøene. I løpet av noen få år vil ytterligere tre Earth Explorers bli skutt opp, og flere er under planlegging. Det er derfor av stor viktighet at forskningsmidler er tilgjengelige for å dra full nytte av disse nye datakildene i norske forskningsmiljøer. Fra 2013 vil også de såkalte Sentinel-satellittene bli skutt opp. Disse satellittene bygges for å understøtte tjenestene innenfor GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Selv om de bygges for operative formål, vil de også representere en datakilde av fundamental betydning for grunnforskning. Det må også understrekes at av nye operative tjenester alltid bygger på en underliggende vitenskapelig forståelse av hva man observerer og hvordan disse observasjonene kan brukes. Det er et sterkt behov for oppgraderinger av EISCAT-radarene på fastlandet, både fordi de begynner å bli gamle, og fordi det radiofrekvensområdet som benyttes av radarene etter hvert tas over av mobiltelefoni og digitalradio. EISCAT_3D er et prosjekt for etablering av et nytt EISCAT-radarsystem i Nord-Skandinavia. Forslaget inkluderer én ny fasestyrt sender/mottaker og to til fire nye mottakere og vil muliggjøre tredimensjonal kartlegging av den øvre atmosfære med meget høy oppløsning i tid og rom. EISCAT_3D er også kommet inn på ESFRIs veikart for fremtidige europeiske forskningsinfrastrukturer, etter forslag fra Sverige og med støtte fra Norge og Finland. Dersom dette forslaget realiseres vil byggingen ta to til tre år, mens anlegget antas å ha en levetid på 30 år. Universitet i Tromsø deltar som norsk partner i forberedelsesfasen for EISCAT_3D. Data fra EISCAT og fra jordobservasjonssatellitter er sentrale komponenter i ESFRI-prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS). Ut over å drive NOT representerer NOTSA Norden i andre internasjonale sammenhenger, spesielt OPTICON (et EU-finansiert samarbeid mellom bakkebaserte optiske teleskoper), og ASTRONET som har til oppgave å koordinere planleggingen av europeiske aktiviteter innen astronomi. Et viktig aspekt er ASTRONETs European Telescope Strategy Review Committee (ETSRC), som i en rapport har understreket viktigheten av å koordinere europeiske 2-4 m teleskoper, herunder NOT, hvilket har ligget til grunn for NOTSAs strategi de siste årene. Gjennom en slik koordinering vil norske forskere få adgang til et bredt spekter av teleskoper og instrumenter.

4 For alle de nevnte områder er det nødvendig med målrettet og langsiktig innsats for å sikre at kvaliteten opprettholdes og for å sikre mulighet for å komme inn på nye prioriterte områder. Moderne romforskning er avhengig både av avanserte teoretiske og eksperimentelle metoder, og norske grupper må opprettholde høyteknologisk kompetanse for å kunne delta i fremtidige prosjekter. Videre må det fremheves at fortsatt norsk styrke innenfor disse feltene er helt avhengig av at det utdannes høyt kvalifiserte forskere, hvilket krever adgang til et bredt spekter av avanserte forskningsfasiliteter innenfor de relevante fagområdene. Romforskningsprogrammet skal muliggjøre en nødvendig langsiktig strategi. Det er viktig å samle ressursene om veldefinerte prosjekter av en viss minimumsstørrelse, men samtidig beholde fleksibilitet som kan ivareta nye ideer og ta hensyn til behovet for tidsbegrensede rekrutteringsstillinger. ESAs programmer for de neste ti årene omfatter en rekke nye, interessante prosjekter innen kosmologi, sol- og astrofysikk, sol-jord relasjoner og jordobservasjon, i tillegg til pågående prosjekter som f.eks. SOHO, Planck, Hinode, ERS, Envisat, GOCE, SMOS og CryoSat. Norsk romvirksomhet generelt er begrunnet ut fra behov for å utvikle og sikre varig industriog annen næringsvirksomhet og å dekke nasjonale brukermessige og vitenskapelige behov. Resultater fra Romforskningsprogrammet, som skal støtte grunnforskningen, vil også stimulere til anvendelser for industri og brukere i nært samarbeid med Norsk Romsenter. Programmets prosjekter vil således kunne danne grunnlag for innovasjon og av næringsvirksomhet knyttet til romvirksomhet. 3. Mål Hovedmål: Romforskningsprogrammet er et grunnforskningsprogram i Avdeling for naturvitenskap og teknologi, Divisjon for vitenskap. Programmet skal bidra til å gi vesentlig, grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom økt forståelse av viktige fysikalske prosesser, samt av de nødvendige teknologiske verktøy. Programmet omfatter også det nære verdensrom, dvs. vekselvirkninger mellom kosmisk stråling, prosesser på solen og i solvinden og jordens øvre atmosfære. Innen jordobservasjon skal programmet bidra til økt forståelse av Norges store og nordlige havområder, klimaendringenes innvirkning på hav, is og land, miljøtrusler, nasjonal kartlegging og overvåkning, samt styrke grunnleggende forskning som er nødvendig for av nye tjenester. Strategi/delmål: Sentral norsk deltakelse i prioriterte satellitt- og rakettprosjekter gjennom ESA Sentral norsk deltakelse i vitenskapelige prosjekter som utnytter EISCAT og NOT I snitt bidra til 80-100 vitenskapelige publikasjoner årlig i anerkjente internasjonale tidsskrifter med peer review-ordning Sikre rekruttering til fagfeltet ved årlig finansiering av seks til åtte årsverk (PhD- og postdoktorstipend) i forskerutdanning Sikre minst en tredjedel kvinneandel i rekrutteringsstillinger Støtte internasjonalisering av norsk forskning gjennom forskerutveksling Vektlegge populærvitenskapelig presentasjon i media av prosjekter og oppnådde resultater, samt arbeide for rekruttering av unge til naturvitenskaplig forskning.

5 Kompetanseoppbygging: Enkelte av romforskningsgruppene har en skjev aldersfordeling, som gjør det helt nødvendig å satse på rekruttering og utdanning av nye forskere. Man må sikre samarbeid, kontakt og koordinering på det nasjonale og internasjonale plan. En rekke virkemidler må tas i bruk med henblikk på: Finansiering av PhD- og postdoktorstipender Sikre langsiktig oppbygging av kompetanse for eksisterende og nye prosjekter Sikre muligheter for utenlandsopphold for forskere og studenter. Gjøre det mulig å invitere utenlandske gjesteforskere til Norge. Arbeide for en større kvinneandel av forskerne. De løpende og foreslåtte vitenskapelige prosjekter innen program for Romforskning gir svært gode muligheter for utfordrende teoretiske og eksperimentelle oppgaver fra mastergrad til postdoktornivå. Kombinasjonen av de langsiktige satellittprosjektene med observasjoner fra bakken og fra raketter gir stor fleksibilitet i definisjonen av eksperimentelle oppgaver for studentene. 4. Prioritering av forskningsoppgaver Det er nødvendig å satse på områder der norske forskere har de beste forutsetninger og er ledende eller har klart potensial til å bli dette. Med dette utgangspunkt og med henvisning til utredningen Visjon 2015 - Rom for forskning (2005) samt Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (2010) prioriteres tre hovedområder: Område 1: Sol-Jord fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og i dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker det globale miljø og teknologiske systemer. Område 2: Universets med vekt på forståelse av fundamentale astrofysiske prosesser. Område 3: Jordobservasjon fra satellitter med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene. Innen område 1 og 3 har Norges og Svalbards geografiske posisjon særlig relevans, fordi vi kan studere viktige prosesser i polarområdene. Sentrale FoU-oppgaver vil eksempelvis være: Område 1: Sol-Jord fysikk som skal bidra til å løse vesentlige solfysiske problemstillinger og øke vår kunnskap om solens påvirkning på jorden (romvær): Hvordan og hvorfor varierer sola som energikilde, og hvilke mekanismer genererer magnetiske felt på solen? Hvordan er vekselvirkningen mellom stråling og materie i solens atmosfære?

6 Hvordan og hvorfor oppvarmes de ytre lag av solen, og hvilke mekanismer akselererer partikler ut fra solen? Hvordan og hvorfor påvirker magnetfeltet og partiklene fra sola jordens nære verdensrom? Hvordan transporteres masse og energi fra solvinden i magnetosfære-ionosfære systemet? Hvilke prosesser styrer forholdene i den øvre polare atmosfæren og hvordan kobles dette til den midlere og nedre atmosfære? Hva er vekselvirkningen mellom klimatiske forandringer og forholdene i den midlere og øvre atmosfære, og hvilke prosesser styrer denne? Hvilken betydning har elektriske utladninger i atmosfæren for det globale elektriske kretsløpet, og hvilke effekter kan dette ha dette for klimaet? Hvordan påvirkes teknologiske systemer av romværet? Hva kan vi lære om fundamentale prosesser på solen fra studier av aktivitet på sollignende stjerner? For å oppnå forskning av ypperste kvalitet som kreves for å gi vesentlige bidrag til ovennevnte spørsmål vil det kreve en koordinert strategi, som kan sammenfattes med: Strategi for Område 1: Synergi mellom fagfelt og verktøy Utnytte ESA-samarbeidet med vekt på utnyttelse av prosjektene SOHO, Hinode, IRIS og Cluster. Utnytte kosteffektive muligheter innen ESA, eksempelvis gjennom Hinode-datasenteret. Prioritere prosjekter som forutsetter samarbeid med forskjellige verktøy og mellom fagmiljøer. Et eksempel er en koordinert utnyttelse av EISCAT, raketter og øvrig romrelatert infrastruktur i Nord-Norge og på Svalbard, et annet koordinerte samtidige observasjoner med Hinode og et bakkebasert solobservatorium som SST. Sikre tilgang til satellittbaserte data etter SOHO og Cluster, som f.eks. SDO og Solar Orbiter. Undersøke hvordan de viktigste fysikalske prosessene virker i andre parameterrom, eksempelvis gjennom deltakelse i Cassini-Huygens, BepiColombo og GAIA. Støtte av verktøy for utnyttelse av slike data. Støtte av numeriske modeller til fortolkning og forståelse av observasjonene. Denne målsetning med tilhørende strategi vil videreutvikle de områder der Norge og norske forskere har kompetansemessige fortrinn og samtidig posisjonere norsk forskning i forhold til et sentralt og ekspanderende internasjonalt forskningsfelt, det såkalte «Space Weather» (romvær). Med den økende tekniske kompleksitet i samfunnet generelt og satellitter spesielt vil forståelsen av romvær være av stor samfunnsmessig og økonomisk betydning. NASA, ESA og JAXA (Japan), samt andre organisasjoner, samarbeider om grunnleggende romforskning, også når det gjelder romværproblematikk. Gjennom etableringen av programmet International Living With a Star (ILWS) har flere organisasjoner gjensidig tilgang til romplattformer og vitenskapelige data. Dette kan i fremtiden gi også norske forskere større muligheter i valg av ESA-relaterte prosjekter.

7 Mulighetene for å bidra vesentlig innen Område 1 avhenger av en langsiktig og forutsigbar satsing. Det kan også være aktuelt å vurdere satsing på andre tilgrensende områder hvor forutsetningene synes å være tilstede. Når det gjelder kosmologi innen Område 2 har en vesentlig del av grunnlagsoppbyggingen involvert bruk av NOT gjennom deltakelsen i NOTSA, men i de senere år er aktiviteten spesielt blitt konsentrert om ESA-satellitten Planck (skutt opp i 2009) som undersøker den kosmiske bakgrunnstrålingen. Sentrale oppgaver vil her være: Område 2: Universets Besvare spørsmål som for eksempel: Hvilken utvidelseshastighet (Hubble-parameteren) har og hadde universet? Hvordan var de fysiske forholdene i det tidlige univers, og hvilke konsekvenser har det i dag? Hvordan ble strukturene i universet til, spesielt galaksehoper, og hvordan har de utviklet seg fra universet var en million år gammelt fram til i dag? Hva er universets midlere massetetthet og hva er tettheten av ordinær (baryonisk) materie? Hva består den "mørke materien" av, som utgjør 80-85% av universets masse? Hva er mørk energi, som utgjør mer enn 70% av universets energitetthet? Disse spørsmålene er av fundamental betydning for erkjennelsen av tilblivelsen og en av universet. I Norge er det bygget opp en kompetanse som gjør det mulig for oss å kunne gi vesentlige vitenskapelige bidrag på internasjonalt nivå. Dette forutsetter en økt satsing på rekruttering og deltakelse i internasjonale prosjekter. Strategi for Område 2: ESA og NOTSA Utnytte erfaringsoppbygningen i ESAs prosjekt Planck til å sikre fullt vitenskapelig utbytte av de fundamentalt viktige observasjonene fra denne satellitten. Utvikle og bruke medlemskapet i NOTSA for å utnytte de eksepsjonelt gode observasjonsforholdene på Kanariøyene gjennom observasjoner med NOT og andre teleskoper som NOTSA vil gi adgang til. Øke synergien mellom bruken av NOT og satellittene XMM, Planck, Herschel, samt JWST (2015). Posisjonere norske forskningsmiljøer for mulig deltagelse i Euclid (etter 2017) eller andre nye større prosjekter, som Fundamental Physics Probe, LISA og JWST. Selv om dagens observasjonelle innsats er konsentrert om studier av den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen, spesielt med Planck, må viktigheten av en bredere observasjonell basis fremheves, hvilket også understrekes i Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge (2010). Spesielt kan synergien mellom f.eks. bakkebaserte observasjoner og utnyttelse av Euclid fremheves. En slik bredere basis kan være av avgjørende betydning for fremtidig utdanning av nye forskere innenfor fagfeltet.

8 I Evaluering av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i Norge påpekes det at norsk medlemskap i organisasjonen European Southern Observatory (ESO) bør vurderes. Dette ville gi norske astronomer tilgang til teleskoper som er vesentlig større og mer avanserte enn NOT. Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene, samt grunnleggende forskning for av nye tjenester. Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon Sentrale oppgaver er: Øke forståelsen av Norges store og nordlige havområder, fra oseanografi og miljø til sikkerhet og naturressurser. Øke innsikt i klimaforandringers innvirkning på hav, is og land. Bidra til nasjonal kartlegging og overvåking, spesielt knyttet til internasjonal rapportering. Overvåking av miljøtrusler. Det er en betydelig forskningsinnsats som trengs for å kunne forstå, tolke og evaluere data fra nye satellittinstrumenter. Fremtidige utfordringer ved bruk av satellitter er knyttet til instrumentering, metoder for måling, algoritme for dataekstraksjon, satellittobservasjoner i kombinasjon med numeriske modeller, assimilasjon inn i modeller og av robuste metoder. Strategi for Område 3: Grunnleggende forskning innen jordobservasjon Forståelse av hva satellittene måler og av gode metoder for overgangen fra elektromagnetisk måling til geofysiske eller biofysiske parametre (signalforståelse) Aktiv deltagelse i konsept- og definisjonsfasen for nye forskningssatellitter Bidra til rekruttering (særlig gjennom PhD-stipender) innen signalforståelse Gjøre informasjonen tilgjengelig og tilrettelagt for forskere og andre brukere Danne grunnlag for av samfunnsnyttige anvendelser 5. Internasjonalt samarbeid Deltagelse i ESA, EISCAT og NOTSA er i sin natur organisatorisk internasjonalt, men gir også direkte muligheter for internasjonalt vitenskapelig samarbeid. Innen alle tre organisasjonene blir de fleste prosjekter først valgt ut i internasjonal konkurranse. Det legges vekt på koordinering også av det internasjonale samarbeid, slik at det settes klare vitenskapelige mål for deltakelsen i ESAs, EISCATs og NOTs prosjekter. Det er helt nødvendig og naturlig at romforskningsprogrammet implementeres i et nært samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører. Forholdene må legges til rette for en effektiv og god utnyttelse av ressursene. Dette innebærer en samling om større prosjekter, der en fornuftig arbeidsdeling tar hensyn til de enkelte norske gruppers spesialiteter. Norske romforskere bør oppfordres til å delta i søknader til EUs rammeprogrammer.

9 6. Kommunikasjon og formidling Romforskningen har stor appell i allmennheten, og forskerne har derfor et vesentlig ansvar i forbindelse med formidling. Dette gjelder for fagfeltet selv, men i større grad for å bidra til å øke interessen for realfag og naturvitenskap generelt. Den positive betydning for rekruttering til universitetsstudier må fremheves. Det er viktig at informasjon og formidling konkretiseres i prosjektplanleggingen og at det stilles konkrete og oppfølgbare krav til forskningsgruppenes formidling. Dette kan gjøres enten ved at en viss prosent av programressursene allokeres av programmet til slik virksomhet, eller ved at klare formidlingsaktiviteter defineres inn i prosjektene. Dette gjelder både på det faglige og populærvitenskapelige plan. Den faglige formidling må skje ved publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, men i tillegg er presentasjoner i faglige internasjonale fora viktige. Det er videre et klart behov for bedre populærvitenskapelig formidling, og det vil være ønskelig med bedre skolering av forskerne på det siste feltet, slik at man effektivt kan nå målgruppene. Internett må utnyttes ved at hvert prosjekt er klart synlig og tilgjengelig på forskningsgruppenes websider. Forskerne må også ha en utadrettet og aktiv holdning til media og søke tid og spalteplass til informasjon om forskningen. Igjen må det understrekes at slik formidling krever ressurser, både personell og penger. I dagens mediesamfunn kommer forskningen ofte til kort, og forskerne bør anspores til å benytte profesjonell kompetanse. Programstyret må samarbeide med forskningsgruppene, kommunikasjonsmedarbeidere i Forskningsrådet, på universitetene og andre aktører for å utarbeide og implementere en effektiv informasjons- og formidlingsstrategi for programmet og prosjektene. Tentativt bør det allokeres 1-2% av programmets midler til dette arbeidet. 7. Finansiering Skal de vitenskapelige mål nås, må norske forskere kunne delta med tyngde i ESAs, NOTSAs og EISCATs programmer, ved å følge opp de forpliktelser og initiativer som er tatt i forbindelse med eksisterende og initierte prosjekter og ved å delta aktivt i planlegning, utforming og implementering av viktige nye vitenskapelige oppgaver. Romprosjekter er også i sin karakter oftest meget langsiktige. Det må derfor sikres adekvat og stabil finansiering i programperioden. Programmet har varighet på 8 år (2011-2018). Det skal gjennomføres en midtveisevaluering av programmet etter 4 år, og dette kan gi grunnlag for budsjettjusteringer. Ved oppstart av ny programperiode er samlet årlig budsjett for Program for Romforskning på 18 mill. kr, fordelt som følger: Hovedområder Beløp (mill.kr) Finansierende dep. Område 1 og 2 15,0 mill. kr KD Område 3 3,0 mill.kr MD og KD Sum 18,0 mill. kr

10 I tillegg har Utenriksdepartementet gitt en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr. per år i tre år (2010-12) øremerket jordobservasjon. Denne bevilgningen legges til Program for Romforskning og kommer i tillegg til beløpene indikert i tabellen ovenfor. 8. Forhold til andre relaterte virkemidler i Forskningsrådet Bruk av satellittdata har en rekke anvendelser innen sentrale satsingsområder som klima, miljø, marin og maritim virksomhet. En økt satsing på forskning som utnytter rommet har sammenfallende interesser med Nordområdesatsingen, både med tanke på utnyttelse av nordområdenes unike forskningsmuligheter og innovasjon og nærings i de nordlige landsdeler. Data fra romrelatert infrastruktur på Svalbard har stor betydning for ESFRIprosjektet SIOS, som ledes av Norges forskningsråd. Romforskningens behov for finansiering av tungt vitenskapelig utstyr er relevant for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskerne bør søke om tildeling av ressurser for tungregning gjennom evita-programmet. Det bør sikres god koordinering mellom Romforskningsprogrammet og Norsk Romsenters virkemidler. 9. Organisering Programstyret består av anerkjente internasjonale forskere innen relevante felter og har bevilgningsfullmakt. Alle søknader til programmet vurderes av to eller flere internasjonale fageksperter eller av internasjonalt fagpanel.

11 Vedlegg Satellitter innen Romforskning: ESA-program Varighet Fagområde (programområde) Status Norsk prioritering SOHO 1995-2012 Sol-jord (1) Pågående UiO Cluster 2000-2012 Magnetosfære (1) Pågående UiO, UiB Cassini/Huygens 2004-2017 Planetatmosfære/ Pågående UiO magnetosfære (1) Hinode (med Japan) 2006-2010 Solfysikk (1) Pågående UiO Planck 2009-2011 Astrofysikk (2) Pågående UiO SDO (med NASA) 2009-2014 Solfysikk (1) Pågående UiO Solar Orbiter 2018-2025 Solfysikk /magnetosfære (1) Under IRIS 2012 - Solfysikk (1) Under Bepi Colombo 2013-2021 Planetfysikk (1) Under Gaia 2012-2017 Astrofysikk (2) Under JWST 2014-2019 Astrofysikk (2) Under LISA (med NASA) 2018 - Astrofysikk (2) Under planlegging UiO UiO UiO, UiB UiO UiO UiO Satellitter innen Jordobservasjon: ERS 1995- SAR og annen instrumentering (3) Envisat 2002- SAR og annen instrumentering, bl.a. for atmosfæresammensetning (3) GOCE 2009- Tyngdefeltet og geoide (3) CRYOSAT 2010- Tykkelse, høyde, masseendring av pol-is og isbreer (3) SMOS 2009- Jordfuktighet og saltholdighet i havet (3) ADM-Aeolus 2012- Vindmåling med laser (3) Pågående Pågående Pågående Pågående Pågående Under SWARM 2012- Jordens magnetfelt (3) Under EarthCARE 2013- Skyer, aerosoler, stråling (3) Under Sentinel satellitter 2012- Mikrobølge og optiske instrumenter (3) Under Radarsat-2 2006- Jordobservasjon (3) Pågående

12 Liste over akronymer og instrumentnavn ALOMAR ARS ASIM Bepi Colombo Cassini Cassini/Huygens Cluster EASP EISCAT ESA ESFRI ISS JAXA JWST KD MD NASA NOT NOTSA Planck SDO SIOS SOHO Solar Orbiter SST XMM Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research Andøya Rakettskytefelt Atmosphere-Space-Interaction-Monitor; eksperiment på ISS ESAs satellitt for utforsking av Merkur Satellitt mot Saturn Huygens (m. Cassini) skal utforske Saturns måne Titan Satellitter for studier av jordens magnetosfære, som del av ESAs Horizon 2000 Esrange/Andøya Special Project European Incoherent SCATter Scientific Association European Space Agency European Strategy Forum on Research Infrastructures International Space Station Japan Aerospace Exploration Agency James Web Space Telescope Kunnskapsdepartementet Miljøverndepartementet National Aeronautics and Space Administration (USA) Nordic Optical Telescope (på La Palma) Nordic Optical Telescope Scientific Association Satellitt for utforsking av kosmisk bakgrunnsstråling Solar Dynamics Observatory Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System Solar and Heliospheric Laboratory ESA-satellitt for utforsking av solen Swedish Solar Telescope (på La Palma) ESAs satellitt for røntgenstråling