Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
|
|
- Klaus Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
2 Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over Svalbard Infrastruktur, og den nye nordlysstasjonen Kjell Henriksen Observatoriet Forskningsområder i dag innen romfysikk på Svalbard Bilde av nordlys sett fra romferga (NASA).
3 Litt historie Erkjennelsen at nordlyset hadde noe med sola og gjøre kom i små steg: rundt 1741 oppdaget Olof Hiorter ( ) og Anders Celcius ( ) at nordlyset opptrer når det er forstyrrelser i magnetiske kompass i 1770 sier Johan Carl Wilcke ( ) at nordlysstråler retter seg etter magnetfelt linjer i 1851 viser Sir Edwart Sabine ( ) at solas 11 års solflekk syklus, og jordas geomagnetiske aktivitetssyklus er den samme
4 Litt historie Men først når Kristian Birkeland ( ) kom på banen ble sammenhengen forstått i klartekst. Birkeland konkluderte sine undersøkelser i 1902/03 med at nordlyset er assosiert med elektriske strømmer som flyter langs jordas magnetfeltlinjer (Birkeland strømmer). Dette ble ikke bevist før nøyaktig 60 år senere ved hjelp av satellitt data. Hans berømte Terrella eksperimenter, viste at dersom elektroner ble skutt mot en magnetisert sfære i vakuum, fikk man en lysende ring rundt polene. Birkeland var den første ordentlige nordlysfysikeren! Birkeland var beviset på at: eksperimenter + teori = innovasjon (60 patenter).
5 Den norske 200 kr seddelen Forsiden av 200 kr seddelen, med nordlysbue og Terrellaen. Mer om baksiden senere.
6 Sola vår nærmeste stjerne
7 Sola vår nærmeste stjerne Fotosfæren er den synlige overflaten til sola, og her finner vi solflekkene En prominence er en sky av gass som står ut fra overflaten
8 Prominence Bue-formen kommer av sterke magnetfelt som fanger inn den ioniserte gassen.
9 Solar flare Ett av de sterkeste utbruddene på sola. Denne typen utbrudd kan forårsake store skader på blant annet satellitter i bane rundt jorda.
10 Solvinden Solvinden En av de viktigste kildene til solvinden er koronahull Energetiske elektroner og protoner strømmer fra sola, og lager en vind av partikler som kommer mot jorda i stor hastighet. Jordas magnetfelt verner oss fra farlig partikkelstråling
11 Solvinden i dag:
12 Jordas magnetosfære Legg spesielt merke til IMF og CUSP området
13 Åpen og lukket magnetosfære
14 Nordlyset lages av solvindpartikler
15 Dag og nattnordlys Nordlysovalen står i ro i forhold til sola. Jorda roterer under.
16 Baksiden av den norske 200 kr seddelen
17 Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen
18 Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen
19 Romforsknings-infrastruktur på Svalbard God infrastruktur for romforskning på Svalbard Kjell Henriksen Observatory (LYR) EISCAT (LYR) SvalRak drives av Andøya Rakettskytefelt (NYA) Nordlysstasjon, UiO (NYA) Nordlysstasjon, Kina (NYA) Nordlysstasjon, Russland (BAB) Ser nærmere på to av disse: EISCAT og KHO Foto: A. Simmons Foto: M. Blixt
20 EISCAT Svalbard Radar (ESR) European Incoherent SCATter radar 32 m styrbar, og 42 m fast (langs magnetfeltet) måler på parametere i ionosfæren: elektron-tetthet, elektrontemperatur, ione-temperatur og ione-hastighet høydeprofiler ~ km EISCAT har som mål å kjøre 24/7 under IPY. Foto: D. Lorentzen
21 Kjell Henriksen Observatory Den gamle Nordlysstasjonen nær 30 år gammel. Utdatert, for lite plass, økende lysforurensning. Prof. Dr. 2 Kjell Henriksen Den gamle Nordlysstasjonen. (Foto: F. Sigernes).
22 Kjell Henriksen Observatory
23 Kjell Henriksen Observatory
24 Kjell Henriksen Observatory
25 Forskningsfokus Solvind/magnetosfære/ionosfære vekselvirkninger Dagnordlys og plasmafysiske prosesser relatert til dette, e.g.: ion outflow polar cap patches magnetospheric boundary layers For å få dette til sammenstilles data fra bakkebasert radar og optikk, samt rakett og satellitt målinger.
26 Optikk og rakettmålinger Magnetospheric boundary layers NASA SCIFER (aka Jeltsin-1) data og optikk fra nordlysstasjonen i Adventdalen (Lorentzen et al.)
27 Optikk, radar, satellitt og rakett Ion outflow atmosfæren puster ut oksygen: NASA, SERSIO (Lorentzen, et al.)
28 Applikasjoner for denne type grunnforskning GPS
29 Kommunikasjon Applikasjoner for denne type grunnforskning
30 Klimastudier Applikasjoner for denne type grunnforskning
31 Applikasjoner for denne type grunnforskning Romvær varsling av uvær i det nære verdensrommet
32 Applikasjoner for denne type grunnforskning Nordlysstudier på andre planeter (f.eks. Jupiter og Saturn)
Stråling - Nordlys. 10. November 2006
Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor
DetaljerBreinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS
Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
DetaljerProfessor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene
Professor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene Kings Bay jubileums-seminar 13. desember 2016 ROMVÆR SOLAS ATMOSFÆRE KOBLER TIL JORDAS ATMOSFÆRE Foto: Leif Johnny Eilertsen
DetaljerRomrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
DetaljerÅrsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)
Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai
DetaljerEn reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerSunspotter. Klasseromressurs for skoleelever
Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.
Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere
DetaljerKap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27
Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter
DetaljerSola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever
Sola og solstormer Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten finner dere informasjon om sola og stråling som oppstår på grunn av solstormer. I de påfølgende aktivitetene
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerNewton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20
Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerRomforskning og media
Romforskning og media Program og ordliste 10. september 2008, Soria Moria hotell, Oslo Arrangør: Universitetet i Bergen, ved polarårprosjektet IPY-ICESTAR http://www.ipy-icestar.uib.no Program Kl. 0900:
DetaljerKap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27
Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter
DetaljerRomfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10.
Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10. februar 2009 Historie Bygger på lange tradisjoner fra observatoriet på Haldde fra 1899.
DetaljerKap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kap 27
Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer
DetaljerKap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning:
Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer
DetaljerRomvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære
Romvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære Njål Gulbrandsen Universitetet i Tromsø Romvær Tidsvariable forhold i rommet som kan ha innvirkning på rombåren eller bakkebasert teknologi. Plasma
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerForskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring
Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no www.sarepta.org 1 Norge er en av verdens største romnasjoner
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerÅrsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Romforskning
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Romforskning Programmets hovedmål: Å bidra til å gi vesentlig, grunnleggende kunnskap om verdensrommet gjennom øket forståelse av viktige fysikalske prosesser
DetaljerReferat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.
DetaljerHva er nordlys? Prosjektarbeid for barnehage
Hva er nordlys? Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Har dere stått ute en gnistrende kald vinternatt og sett det vakre fargespillet på himmelen. Dette har fascinert mennesker til alle tider.
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske
DetaljerDet dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?
UNIVERSITY OF BERGEN Department of Physics and Technology Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? B. K. Humberset 1,2 (beate.humberset@ift.), J. W.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerProgramrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING
Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING Sammendrag Program for romforskning (ROMFORSKNING) skal styrke og videreutvikle grunnleggende forskning knyttet til utnyttelsen av norsk medlemskap
DetaljerKOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.
9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens
DetaljerHolte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012
Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,
DetaljerÅrsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )
Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK (2003-2018) Året 2010 Norske forskere har i 2010 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Cassini, Planck, CryoSat (vellykket oppskytning i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerNordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Nordlys av Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland Prosjekt i FY1303 Elektrisitet og magnetisme Våren
Detaljer2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerKlima, is og forskerfeil
Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerNår stormen er på vei!
Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerDe mindre kjente stedene i solsystemet
De mindre kjente stedene i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten De fleste elever kjenner nok til planetene i solsystemet vårt, kanskje de også kan rekkefølgen på dem, og de
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerRomværinfrastruktur i Norge
Romværinfrastruktur i Norge - eksisterende og ønsket infrastruktur NRS-rapport 2012/2 Jordobservasjon og samfunnsnytte Romværinfrastruktur i Norge - eksisterende og ønsket infrastruktur Av Vigdis Lonar
DetaljerNordlysforskningens historie
Nordlysforskningens historie Per Pippin Aspaas HIFO Tromsø Nordlyset fascinerer og har fascinert mennesker i årtusener, men når fikk det nedtegnet sin historie? HIFO Tromsø har sett nærmere på nordlysforskningen.
DetaljerStephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17
Utvikling av månen og de jordlignende planetene Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway Om mløp psbaner og rotasjo on Egenskapene for vårt solsystem Masse fordeling:
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerForskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon
Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon Bo Andersen og Terje Wahl Norsk Romsenter 1 Innhold Rom: Visjon 2015 Næringsliv Samfunnsdrift Muliggjører for næringsliv FoU Forskningsdrevet
Detaljer"Vår strålende verden"
TEMAHEFTE OM NORDLYS laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Et stort nordlysutbrudd setter fantasien i sving. Dette himmellyset har inspirert kunstnere gjennom generasjoner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerTil Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no
Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan
DetaljerRomfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik
DetaljerStore måleprogrammer i Observatoriets historie
Store måleprogrammer i Observatoriets historie Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU bjorn.pettersen@nmbu.no 1 Christopher Hansteen - grunnleggeren Født 1784 i Christiania
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerSolsystemet. Av Mats Kristoffersen
Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Elevaktiviteter Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 1-2 timer Elevene skal planlegge eksperimenter, svare på spørsmål inkludert gjenkjennelse og kontroll av variabler
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerOppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene
Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle
DetaljerProgram for "Solmøte 2015"
Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi
DetaljerKap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning:
Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning: Lære at permanente magneter og elektromagneter har samme årsak: -- ladninger i bevegelse / strømsløyfer
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerDenne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart.
Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh.
DetaljerNTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten
1 PROSJEKTET NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten 2 VEIEN TIL SATORI et observatorium for kontemplasjon, refleksjon og ettertanke Fløya, Tromsø Skissen som jeg har tegnet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: Sola Høst 2019 Sola Diameter av Sola: 1.4 millioner km Omtrent 109 ganger jordens diameter Masse: 333 000 jordmasser! (1/3 million) Tyngdekraft ved overflaten:
DetaljerUTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT
UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerVerdensrommet. Ola Normann
Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEksperiment- og oppgavehefte
Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerÅrsrapport. Svalbard Science Forum
Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen
DetaljerESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerVerden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?
Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Harald Ellingsen Direktør harald.ellingsen@unis.no UNIS.Svalbard @UNISvalbard #UniSvalbard unisinfo 1 Forskning og næringsutvikling i fremtidens
DetaljerModul nr Nordlys - Himmelsk dans
Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om
DetaljerGravitasjonsbølger og LIGO-detektorene. Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv
Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv Gravitasjon og gravitasjonsbølger En masse som er i ro forårsaker et gravitasjonsfelt som peker mot massen. Feltstyrken
DetaljerESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene
DetaljerProgram for "Solmøte 2015"
Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi
Detaljer