INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Muller M T, Williems D L, Hensikt Design Deltagere Hovedresultat Kvalitet Å undersøke Kvalitativ 22 Fra tidspunkt for flytting følte noen pasienter hvordan studie over tid (først 30) økende følelse av verdighet, mens noen opplevde sykehjems- en nedadgående trend eller ingen endring. To pasienters følelse mekanismer var spesielt viktige; å føle at en har av verdighet endrer kontroll over livet sitt og å føle at man blir satt Medical seg over tid og hva pris på som en viktig person. 5 støttende Ethics Commitee of som bidrar til dette. faktorer: 1) finne en måte å takle situasjonen 2) the VU University ble kjent med levesettet og strukturen i Medical Center, institusjonen 3) fysisk forbedring med eller uten Amsterdam hjelpemidler 4) være sosial med personale, beboere og pårørende 5) være blant andre Grundig metodedel mennesker med nedsatt funksjonsevne i et miljø beskyttet fra holdningene i samfunnet. Å få innsikt i Kvalitativ 30 Sykdomsrelaterte faktorer kunne true identiteten hvordan descriptive og den sosiale verdenen til pasienten. Livet på sykehjems- studie sykehjemmet i seg selv var ikke direkte årsaken pasienter opplever til at pasienter følte seg mindre verdt.
Onwuteaka Philipsen B personlig verdighet Funksjonstapet og avhengighet av pleie førte til Medical D og hvilke faktorer nedsatt følelse av verdighet. Pasienter følte seg Ethics Commitee of Journal of Advanced som bevarer eller diskriminert i samfunnet og ikke tatt alvor som the VU University Nursing svekker den. følge av alder eller sykdom. Beskyttende: God Medical Center, 2013,Nederland sykepleie, å få respekt, godt sosialt nettverk og Amsterdam god evne til mestring. Truende: å vente på hjelp, å få lite oppmerksomhet og å få ordre/ bli diktert Grundig metodedel av pleiere. 3. Komatsu M, Hamahata Å undersøke Kvalitativ 8 Det ble oppdaget og kategorisert faktorer som A og Magilvy J K hvordan eldre deskriptiv støttet tilpasningen: mennesker takler studie Bakgrunn og personlige faktorer Japan Journal of Nursing forandringene I Faktorer relatert til flyttingen Science levemiljø etter å ha Fysisk og sosialt miljø Pasientene og 2007, Japan flyttet på alders- Cognitive appraisal familiene deres institusjon. Adaptive tasks godkjente studien. Mestringsevne Etiske vurderinger er Direkte resultat av flyttinga godt beskrevet. Grundig metodedel 4. Wiersma E og Dupuis Å undersøke den Fenomen- 3 Funnene knyttet til opplevelsen av S L levde erfaringen av ologisk studie institusjonaliseringa ble kategorisert I fem Journal of Aging Studies å flytte på kategorier: Å plassere kroppen
2010,Canada sykehjem samt Å definere kroppen Kroppsfokus sosialiser- ingen Å mestre/ta hånd om kroppen Dybde- intervjuer inn i sykehjems- Å sette kroppen inn i en sammenheng over lang tid, studien kulturen og miljøet virker grundig Publisert i seriøst tidsskrift 5. Gran S V, Festvåg L S Å undersøke Kvalitative 15 To dimensjoner av smerte ble identifisert og Landmark B T hvordan dybdeintervju fysisk smerte og smerte i form av lidelse International Jounal of sykehjems- Older People Nursing pasienter opplever 2009, Norge smerte og hvordan Regional dette påvirker Ethics Commitee dagliglivet deres. Grundig etisk vudering 6. Slettebø Å Hvordan opplever Kvalitativ 14 Livet i sykehjemmet er en trygg, men ensom Vård i Norden sykehjems- hermeneutisk opplevelse. Positive faktorer var respekt, 2008, Norge pasienter livet i omsorg, og trygghet, følelse av autonomi. syke- hjemmet? Pleierne bør møte beboernes sosiale behov på en bedre måte.
Regional Health Ethics Commitee for Medical Research 7. Hovdenes G H Å undersøke hvilke Kvailitativ, 9 Pleier- pasientrelasjonen er essensiell for at Vård i Norden faktorer som bidrar dybde- intervju pasientene skal oppleve livet i sykehjemmet som 2002, Norge til at sykehjems- meningsfylt. pasienter opplever livet som Regional meningsfylt. komitè for medisinsk forskningsetikk 8. Franklin L-L, Å undersøke synet Kvalitativ 12 Funnene ble satt i tre kategorier, hvorav de to Ternestedt B-M og på verdighet hos hermeneutisk første truet verdigheten og den siste beskyttet Nordenfelt L eldre verdigheten sykehjemspasienter Den ugjenkjennbare kroppen Nursing Ethics Skjørhet og avhengighet Fyldig beskrivelse av 2006,Sverige Indre styrke og opplevelse av sammenheng etiske vurderinger og metode
«Research Ethics Comitee» 9. Stabell Aa, Lindström På hvilken måte Hermeneutisk 5 Eldre personer som er avhengige av andres hjelp U Å opprettholder er sårbare for tap av verdighet og integritet. Vård i Norden beboerne sin Personalets holdninger er avgjørende. For å 2003, Norge verdighet og oppleve kontroll endret pasientene indre verdier. integritet? Datatilsynet og regional komite for medisinsk forskningsetikk har gitt samtykke til undersøkelsen. 10. Schenk L, Meyer R, Å identifisere Kvalitativ 42 Ti dimensjoner ble identifisert: Behr A, Kuhlmey A og dimensjoner som Sosial kontakt Holzhausen M påvirker livs- Selvbestemmelse og autonomi kvaliteten til Privatliv Qual Life Res sykehjems- Fred og ro Grundig metodedel beboere Variasjon i stimuli og aktiviteter 2013, Tyskland Å føle seg hjemme
Trygghet Helse Å få informasjon og bli inkludert Meningsfullt aktiviteter 11. Bergland Å og Å beskrive Kvalitativ. 26 Kirkevold M sykehjemspasienter Descriptive For å bidra til trivsel måtte forholdene til s oppfatning av exploratory medbeboere oppleves som positive og Journal of Clinical hvor viktig design meningsfylte. Personlige relasjoner til Nursing forholdene til medbeboere var ikke essensielt for å opplevee Etisk vurdert. medbeboere var for trivsel hos alle pasientene i undersøkelsen. Noen 2008, Norge å oppleve trivsel av beboerne som oppgav at de trivdes, uttrykte Norwegian Social ønske om å etablere et personlig forhold til en Science Data Services medbeboer. Pleierens rolle var sentral i å og Regional Ethical tilrettelegge samhandling mellom beboerne for å Committee for skape meningsfylte relasjoner som bridro til Medical Research. trivsel. sykehjemsledelsen og informert samtykke fra pasienter.
12. Bergland Å og Å utforske Kvalitativ. 26 To kjerneaspekter som påvirket trivselen ble Kirkevold M kognitivt intakte Descriptive identifisert: Beboernes vurdering av å bo på sykehjemspasienter exploratory sykehjem, og kvaliteten på pleien. Beboernes International Journal of s oppfatning av hva design vurdering var viktigst. Fem tilleggsaspekter ble Nursing Studies som bidrar til identifisert: positive forhold til medbeboere, Etisk vurdert. trivsel i sykehjem deltagelse i meningsfylte aktiviteter, muligheter 2006, Norge til å bevege seg utenfor sykehjemmet, positive Norwegian Social forhold til familien og kvaliteter i det fysiske Science Data Services miljøet. og Regional Ethical Committee for Medical Research. sykehjemsledelsen og informert samtykke fra pasienter. 13. Bergland Å og Å utforske Kvalitativ. 26 Å motta pleie av god kvalitet fra vennlige pleiere Kirkevold M sykehjemspasienter Descriptive gjorde livet enklere for alle beboerne. For noen s opplevelser og exploratory var dette tilstrekkelig for at de skulle trives, Research in Nursing & oppfatninger av design mens en gruppe rapporterte at personlige Health relasjonene til relasjoner med pleierne var avgjørende for at de Etisk vurdert. pleierne og hvor skulle trives. Noen pasienter foretrakk ikke-
2005, Norge viktig disse relasjonene var for pasientenes trivsel 14. Nakrem S, Vinsnes A G og Seim A International Journal of Nursing Studies 2011, Norge personlige forhold til pleierne, mens en gruppe foretrakk et litt distansert forhold til pleierene. Personlige forhold til pleierne var altså ikke avgjørende for trivselen for alle beboerne. 15 Viktigheten av at pleierne erkjente beboernes individuelle behov for stell og pleie, helsefremming og forebygging av komplikasjoner. Integriteten kunne føles truet på følgende områder: Balansen mellom autonomi og avhengighet, den endrede rollen fra selvstendig hjemmeboende til sykehjemspasient, ydmykelse, forringelse av sosial status. Beboerne uttrykte at pleierne hadde en viktig rolle for at de skulle oppleve psykososialt velvære. Pasientene trengte hjelp av pleierne med å balansere Norwegian Social Science Data Services og Regional Ethical Committee for Medical Research. sykehjemsledelsen og informert samtykke fra pasienter. Etisk vurdert. Regional Committee for Medical and Health Ethics Research. Informert skriftlig og muntlig samtykke fra pasienter.
behovet for sosial kontakt med behovet for å være alene, og til å bevare et sosialt nettverk.