Utfordringer ved periodontal diagnostikk

Like dokumenter
Gjennomgang av nytt klassifiseringssystem for periodontale sykdommer. Odd Carsten Koldsland

Vedlikeholdsterapi - støttebehandling. Livslang og viktig fase i systematisk periodontal terapi. Morten Klepp

Oral protetikk-terapi 4. For en pasient med periodontal sykdom når og hvordan? Asbjørn Jokstad UiT Norges arktiske universitet

Spesialist i periodonti Morten Klepp Tannlegesenteret Solakrossen 14. Kristiansand 27. mai 2009

Periodontal vedlikeholdsbehandling

Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr Årgang 25

Hvordan oppnå sykdomskontroll?

FORELESNING - HØSTTERMIN Tannpleiere kull 2 PULPASYKDOMMER/DIAGNOSER

KLINISKE RUTINER AVDELING FOR PERIODONTI

SALUD-UNDERVISNING: AVDELING FOR PERIODONTI av Odd Carsten Koldsland

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Prote&kken går &l Helvete. Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort?

Systematisk periodontittbehandling i SALUD

PBL oppgaver 8 semester - opprinnelig teskst og forslag til ny tekst tilpasset ønsket mal.

Prognosevurdering i forbindelse med endo-perio-lesjoner Av stud.odont. Ane Marthe Bruseth og Heidi Sætervold H-O1

TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Diagnostikk av periodontale sykdommer

Diagnostikk av periodontale sykdommer

Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi UiT Norges arktiske universitet

Hvornår er en restaurering defekt - og hvornår og hvordan behandles den? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Kontrollrapport Kontroll av takst 501 etter punkt 6a. Tannlege/tannpleier. Versjon 1.0 Dato:

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

Du skriver inn dine svar under de følgende deloppgaver: Oppgave 1.1., Oppgave 1.2, osv.

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy?

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

KLINISK INNFØRINGSKURS KURS DEL I/ II. klinisk innføring i forebyggende tannhelsearbeid 2013

Depresjon hos barn og unge

1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

SENSORVEILEDNING ENDO 2018

NTFs symposium

Manglende tenner og litt til

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Asbjørn Jokstad. Årsmøte, Norsk Periodontistforening Geilo, Feb 1, ist): def.

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

De periodontale sykdommers epidemiologi og klassifikasjon

K ASUSRAPPORT Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124:

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Hvilke ubesvarte spørsmål har vi innenfor fagfeltet protetikk og bittfunksjon? Asbjørn Jokstad, Klin. Protetikk & Bittfunksjon, UiO

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten ( )

De periodontale sykdommers epidemiologi og klassifikasjon

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander.

Appendix I. Appendix

Erfaring med utredningsprogram

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

Kartleggingskontroll av takst 304 ved innslagspunkt 9 og 10, tannleger

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Forebyggende behandling

rapport 2009:5 Tannhelsestatus i Norge En oppsummering av eksisterende kunnskap Heidi Lyshol Anna Biehl

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

5-6 Tannbehandling Vurdering av stønadsordningen til utgifter til rehabilitering av tanntap som følge av marginal periodontitt

Gjør kloke valg. - en kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

The treatment of periodontal diseases; A randomized, double blind, five year followup, four-arm, placebo controlled clinical intervention trial.

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling nr.

Hjertekarregisteret videre planer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008


Eksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009 kl

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Invitasjon til Vårmøtet mars Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Screening kva er forskingsbasert?

TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL GJELDANDE FRÅ 1. JANUAR 2018 DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA I MØRE OG ROMSDAL

Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?

Transkript:

Midnattssolsymposiet 16.-17. juni 2016 Utfordringer ved periodontal diagnostikk Morten Klepp

En forutsetning for å kunne stille riktig periodontal diagnose som grunnlag for prognose, og planlegging nødvendig behandling, er grundig undersøkelse. Anamnese: 1. Hovedproblem og forventninger 2. Familiehistorie og sosiale opplysninger 3. Dental historie, generell helse historie 4. Oral hygienevaner 5. Røyking 6. Medikamentbruk

SOAP - et nyttig tips

SOAP SOAP (Subjective Objective, Assessment, Plan) er et nyttig verktøy for å strukturere, systematisk journalføre og utveksle informasjon.

SOAP S. Subjektivt. Pasientens egen beskrivelse av problemer, tilstand, årsaker og sammenhenger. Pasientens primære og sekundære behov, ønsker og mål for tannbehandlingen. O. Objektivt. Generell medisinsk og odontologisk anamnese. Status presens inkl. klinisk og røntgenologisk undersøkelse. Supplerende funn. A. Fastslår diagnose, prognose og målsetning for behandling. P. Plan. Planlagt behandling, utført behandling.

SOAP-metoden. Nyttig for strukturert journalskriving, særlig der det er mye input fra pasient, ulike funn, vanskelige og sammensatte problemstillinger kompliserte vurderinger til grunn for diagnose og plan 1. Det pasient forteller, - er subjektivt 2. Objektivt. Det er dine funn ved us (klinisk,radiologisk + +) 3. 1+2 leder til: Diagnose, prognose, målsetting 4. 3 som underlag for plan og utført behandling Et godt råd: ALLTID skrive journal etter SOAP

Undersøkelse. Systematikk. Først klinisk registrering. Røntgenopptak basert på kliniske funn.

Den hippokratiske ed, fra det 4. århundre før Kristus Først, gjør ikke skade. Tidlig diagnose av periodontitt. Enkel og svært effektiv terapi, inkl opplæring av pasient. Skånsomme og effektive tiltak til å begrense eller tilhele periodontal sykdom, og bedre munnhelse generelt.

Klinisk undersøkelse. Diagnostiske parametre ved periodontal diagnose. Lommedybde (PD) Blødning ved sondering (BOP) Klinisk festetap (CAL): ofte vanskelig å definere emalje-sementgrensen nøyaktig fordi den ligger subgingivalt, eller den er dekket av tannstein eller restaureringer

Lommedybdemåling, blødning ved sondering til lommens bunn Bleeding on Probing, BoP

Lommedybdemåler Hu-Friedy PCP 10 Explorer 12/13 (LM) Naber s probe

Klassifikasjon av periodontale sykdommer System for å gruppere patologiske enheter etter etablerte kriterier. Betraktes som et rammeverk for forståelse av etiologi og patogenese. Fungeres som veiledning for sykdommens behandling. Skal hjelpe klinikeren til å organisere pasientens behandlingsbehov. Har kommet flere forslag, blitt utviklet og revidert. - Vanskelig å gruppere - Internasjonal uenighet Den siste klassifikasjon av de periodontale sykdommer ble utarbeidet i 1999: «1999 International Workshop for a Classification of periodontal Diseases and Conditions»

Oversikt over historiske, reviderte klassifikasjonssystem:

Klassifikasjon av periodontale sykdommer 1999 International Workshop for a classification of periodontal diseases and condtions. Armitage 1999

i International Workshop for a classification of periodontal diseases and condtions Armitage 1999

Diagnoser, tann nivå. Textbook: Clinical Periodontology and Implant Dentistry. Lang & Lindhe, 5 th Edition, 2008

Klassifikasjon av periodontale sykdommer 1999 International Workshop for a classification of periodontal diseases and condtions. Armitage 1999

Klinisk undersøkelse. Diagnostiske parametre ved periodontal diagnose Lommedybde/festetap CAL og blødning ved sondering + BoP er grunnlaget for diagnose og dermed grunnlag for refusjon fra HELFO, innslagspunkt 6A Ved grunne lommedybder 1-3mm inkl blødning ved sondering, BOP er diagnosen Gingivitt. Korrekt behandling supragingival rens, og OH instruksjon. Ingen refusjon HELFO. Indikasjon subgingival rens med refusjon(501) ved lommedybder 4+ mm, BOP

Moderat Avansert Furkasjonsinvolvering

Diagnostiske parametre ved periodontal diagnose Furksjons involvering:

Nabers probe, furkasjonssonde. Grad 1, FI

Nabers probe, furkasjonssonde. Grad 2, FII

Diagnostiske parametre ved periodontal diagnose Registrering av gingivale retraksjoner Millers klassifisering

Retraksjoner, Miller klasse I, II, III, IV

Diagnostiske parametre ved periodontal diagnose Høyde og form på alveolar kjevekam, beintap mønster.

Mikrobiologisk diagnostikk. Identifisere tilstedeværende periopatogener, Sensitivitets testing, for analyse antibiotikaterapi

Klassifikasjon av periodontale sykdommer 1999 Klassifisering med fokus på sykdommens etiologi og patogenese. Vesentlige forandringer pr 1999: Etablert gruppe I for de gingivale sykdommer. Adult periodontitis ble erstattet med chronic periodontitis. Early-onest periodontitis ble ersattet med aggressive periodontitis. Refractory periodontitis fjernet. Etablert gruppe IV «Periodontitis as a manifestation of Systemic Diseases»

Klassifikasjon av periodontale sykdommer 1999 Basert på essensialistisk klassifiseringsprinsipp: fokus på sykdommens etiologi og patogense. Vesentlige foranderinger: Etablert gruppe I for de gingivale sykdommer. Adult periodontitis ble erstattet med kronisk periodontitt. Early-onest periodontitis ble ersattet med aggressiv periodontitt. Refractory periodontitis fjernet. Etablert gruppe IV «Periodontitis as a manifestation of Systemic Diseases»

Kronisk periodontitt Tidligere ble kalt adult periodontitis World workshop i 1999 har produsert definisjon av kronisk periodontitt: An infectious disease resulting in inflammation within the supporting structures of teeth, progressive attachment and bone loss. It is characterized by pocket formation and/or gingival recession.the most occuring form of periodontitis. Mest utbredt hos voksne, også hos ungdommer/barn Mengde destruksjon er forenlig med: - Plakknivå - Lokale predisponerende faktorer, assosiert til tannrelatert (emaljeperler), iatrogene (subgingival fyllinger og kronekanter) - Subgingival tannstein er vanlig. Assosiert med mikrobial sammensetning biofilm.

Kronisk periodontitt Lokalisert form, antall tenner < 30%: Generalisert form, antall tenner > 30% Modifisert av: - Lokale faktorer: Subgingival tannstein, iatrogene skader - Systemiske risikofaktorer: Røyk, stress, diabetes, HIV, immunforsvar, overvekt Progresjon langsom til moderat, men perioder med hurtig nedbrytning. Festenivå tilpasses preperasjonsgrense marginalt (Biologisk dimensjon 2.5-3mm) Prognostiske faktorer er avhengig av utbredelse, alvorlighetsgrad(festetap): Mild: 1-3mm ld, Moderat: 4-6mm ld, Avansert: 7+med med mer ld, FII/FIII

Kronisk periodontitt. Lokalisert. Mann, ikke-røyker

Kronisk periodontitt. Lokalisert. Mann, ikke-røyker

Kronisk periodontitt, generalisert avansert

Aggressiv Periodontitt Felles trekk for generalisert (>30%) og lokalisert (<30%) form Primære trekk: Friske individer, utover periodontitt. Ikke medvirkende medisinsk historie. Hurtig festetap og beindestruksjon Familiær opphopning av tilfeller (en genetisk sammenheng) Vertikalt beintap vanlig, (ikke diagnostisk kriterium) AgP inkluderer gruppene tidligere klassifisert som - Prepubertal periodontitt - Juvenil periodontit - Raskt progredierende periodontitt

Aggressiv Periodontitt Sekundære trekk: Sparsomt med plakk i forhold til avansert festetap. Forhøyde mengder av Aggregatibacter actinomycetemcomitans (A.a) Porphyromonas gingivalis (P.g) Fagocytt-abnormaliteter Hyper-responderende makrofagfenotype (inkulderende forhøyet produksjon av PGE2 og IL-1) i respons på bakterielle endotoksiner. Progredierende festetap stopper av seg selv, brenner ut

D: Lokalisert aggressiv periodontitt (frisk ung mann, f 1995)

Steffen 2016 BW rtg

Generalisert aggressiv periodontitt 1. Starten inntreffer vanligvis hos personer yngre enn 30 år, men pasienter kan være eldre. 2. Rask vevsdestruksjon rundt de fleste tenner. 3. Uttalt episodisk forløp og festetap 4. Ofte assosiert med de periodontale patogenene Aa og Pg. 5. Svak antistoff respons mot infiserende agens 6. Det rammer minst 3 tenner andre enn 1. molar og incisiver

D: Aggressiv Periodontitt, AgP, generalisert (f. 1984 frisk kvinne)

Etter perio terapi, inkl ekstraksjoner. Reeval us

Kronisk/Aggressiv periodontitt. Diagnosekriterier er en utfordring

Kronisk/Aggressiv periodontitt. Diagnosekriterier for trygderefusjon: Diagnose må foreligge og dokumenteres. Det ytes ingen refusjon for forebygging, inkl behandling av gingivitt. Minst 2 flater på 2 ulike tenner, med lommedybde 4+mm, og blødning ved sondering til lommens bunn (Bleeding on Probing, BoP) for å stille diagnosen kronisk periodontitt.