Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Like dokumenter
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geohazards and the transport sector under climate change

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Skred- og flomfare i kongeriket

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Fjellskredovervåking. GeoForum Hedmark og Oppland Øyer 7. februar, Einar Anda Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Klimautvikling og Skred

Vegdrift sommerdrift

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Naturdata Nordområdene

Plan for skredfarekartlegging

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

IPCC, From emissions to climate change

InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre

Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

NorACIAs klimascenarier

Slope-Intercept Formula

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Klimaendringer og naturskade

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

ROS-analyser i Arealplanlegging

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Hvordan blir klimaet framover?

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Norges vassdrags- og energidirektorat

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Fagplan for skredfare

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia

Skredfarekartlegging

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum

DOK NVE sine temadata

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

Klimaendring og sårbarhet

"Her har det aldri gått skred før" Hvor sjeldne og ekstreme er sjeldne og ekstreme skred? Christian Jaedicke, Dieter Issler, Peter Gauer, NGI

DOK NVE sine temadata

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Klar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Norges vassdrags- og energidirektorat

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprojeksjoner for Norge

Skredfarevurdering og vurdering av sikringsmuligheter for tidligere barnehage, Skjæringa

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Transkript:

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI

GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker sammenheng mellom historiske skredhendelser og vær / klima B. Modellering av fremtidige klimascenarier med fokus på ekstremvær og skredaktivitet C. Detaljerte studier i fire områder (Otta, Hjelledalen, Oslo, Tromsø) D. Studere og kvantifisere sosioøkonomiske konsekvenser for samfunnet ved endret klima Finansiert over fire år fra NFR

GeoExtreme Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur

Skred i Norge Skred forekommer i alle deler av landet Ulike skredtyper dominerer i ulike områder Ca. 2000 omkomne de siste 150 år Vanskelig å estimere økonomiske kostnader gjennom denne perioden Mest kjente hendelser: År Sted Skredtupe Antall omkomne 1345 Gauldalen Kvikkleire 500? 1679 Several in Sunnmøre Snøskred 130 1789 Eastern Norway ("Storofsen") Jordskred og flom 68 1868 Nordvestlandet og Oppdal Snøskred 161 1893 Verdalen Kvikkleire 112 1905 Loen Steinskred og flodbølge 61 1934 Tafjord Steinskred og flodbølge 41 1936 Loen Steinskred og flodbølge 73 1956 Lofoten Snøskred 21 1986 Vassdalen Snøskred 16

GeoExtreme/NGI skreddatabase Ca. 21 000 skred inkludert Kilder: NGU, NGI, Statens Vegvesen, UiO Inkluderer hendelser fra 900 t.o.m. 2005

Ulike skredtyper i Norge

Fordeling av skredtype i databasen

Månedsvis fordeling av skredtype

Fordeling av skadeskred / skredtype

Antall omkomne / hendelse

Antall registreringer / kilde

Hvor representative er registreringene? 8000 7000 6000 5000 Number of slides 4000 3000 2000 1000 0 1800 1820 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Skredregistreringer de siste 200 år

Homogene data? Ingen skred på Hardangervidda? Ingen skred i øst? Hva skjer her?

Norske skredregistreringer Fra 900 til i dag God dekning av skadeskred siden 1700 tallet (A. Furseth) Systematisk registrering av skadeskred først fra 1970 Flest hendelser registrert i sammenheng med infrastruktur og dødsulykker Nesten ingen registreringer i fri natur Registreringenes hyppighet og kvalitet avhengig av institusjon, observatør og måleprotokoll >> Varierende standarder >> Datatilfanget er inhomogent både i rom og tid >>Registreringene kan bare delvis brukes til frekvensanalyser

Vær / klima Hvilke værparametre fører til utløsning av de ulike skredtypene? Finnes det variasjoner i landet? Kommer dette til å endre seg i fremtiden?

Historiske værdata Stasjonsdata finnes tilbake til 1870-årene Landsdekkende observasjoner etter ca. 1920 Data som interpolerte kart med 1 km grid etter 1960 >> Datatifanget er homogent >> Velegnet til statistiske analyser >> Mange analyser er gjennomført (RegClim etc.)

Historiske nedbør- og temperaturdata Rasterdata interpolert fra stasjonsobservasjoner Daglige kart 1 km x 1 km fra 1961 t.o.m. i dag Produsert av met.no/nve www.senorge.no

Metode Avalanche/slide type Event/None-event Region Number of avalanches snow events Grasdalen, Stryn 1430 snow none-events Grasdalen, Stryn 810 snow events Norway 6550 snow none-events Norway 6520 (50 m cells), 6550 (100 m cells) clay events Norway 1170 clay none-events Norway rock and debris events Norway 6870 rock and debris none-events Norway 13750 (50 m cells), 13750 (100 m cells) 13750 (1000 m cells) Table 2. Overview of avalanches or slides for which climate variables have been derived. Non-events are days without avalanches or slides. Events are avalanche or slide days. Klimavariabler for ulike skredtyper (skred/ikke-skred)

Metode Utløsningsfaktorer: Samspill mellom ulike prosesser Prediktorer varierer fra landsdel, kortsiktiglangsiktig 41 testet Metode: klassifikasjonstre Table 1 Climate variables extracted for each avalanche type Climate variable Slide/avalanche type Snow Debris Rock Clay 1 day precipitation (avalanche date). x x x x 3 days precipitation sum (avalanche date + 2 days before avalanche). x x x x 5 days precipitation sum. x x x x 7 days precipitation sum. x x x x 10 days precipitation sum. x x x 14 days precipitation sum. x x x 30 days precipitation sum. x x x 60 days precipitation sum. x x x 90 days precipitation sum. x x x Extreme precipitation: 1 day value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 100 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 100 years, for the x snow avalanche season. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 50 years, for the snow x avalanche season. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 100 years, for the x snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 1 day value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 1 day value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 3 days value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 3 days value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 5 days value with return x period of 50 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation for temperatures below 2ºC: 5 days value with return x period of 100 years, for the snow avalanche season. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 50 years, for the whole x x x year. Extreme precipitation: 1 day value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 50 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 3 days value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 50 years, for the x x x whole year. Extreme precipitation: 5 days value with return period of 100 years, for the x x x whole year. Extreme snow amounts (accumulated snow water equivalents): return period x of 50 years, for the whole year. Extreme snow amounts (accumulated snow water equivalents): return period x of 100 years, for the whole year. Ratio between 1 day precipitation and annual precipitation (the standard x normal period 1961-1961). Ratio between 3 days precipitation and annual precipitation (standard normal x period 1961-1990). Ratio between 5 days precipitation and annual precipitation (standard normal x period 1961-1990). Annual precipitation (standard normal period 1961-1990). x x x Mean temperature for the avalanche date. x x x x Mean temperature during the last 7 days before the avalanche data. x x x x Mean temperature during the last 30 days before the avalanche data. x x x x Number of cold periods from the start of the avalanche season until the x x x x avalanche date (an event of five consecutive precipitation free days when the temperature is below -5ºC). Number of freeze-thaw events from the start of the avalanche season until the x x x x avalanche date (number of events with daily mean temperatures crossing 0ºC). Number of positive and negative degree days from the start of the avalanche x x x x season until the avalanche date. Number of positive and negative degree days during the last 5 days before the avalanche date. x x x x

Klassifikasjonstre: Metode

Resultater Snøskred

Resultater 41 meteorologiske parametre ble testet Best samsvar for snøskred Dårligst resultat for store steinskred Løsmasseskred kan forklares med både korte intense nedbørekstremer og langvarig nedbør over mange dager Spørsmål Endring i skredaktivitet i framtiden? Samfunnmessige kostnader?

Hva er konsekvensen? skredavsetninger dagens skredfaresone Fremtidig skredfaresone?

Utsatte verdier

Eksempel: Skadefrekvens gitt at det går et skred Snow - buildings - 100 years Stone - roads - 100 years 0.1 0.06 0.09 0.08 0.05 Frequency 0.07 0.06 0.05 0.04 0.03 Basis Adaptation Frequency 0.02 0.01 0 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 0.04 0.03 0.02 Basis Adaptation 0.01 0 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 Percent damaged Percent damaged Avhenger av: - Hva slags skred? -Fart og masse - Hva treffer skredet?

Tilpasningstiltak Debris - buildings - 100 years 0.08 0.07 0.06 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01 0 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 Frequency Basis Adaptation Percent damaged - Reduser sannsynligheten for en hendelse (regulering, voll) - Tiltak for å redusere sårbarhet for skred (byggestandarder, varslingssystemer)

Sammendrag Norge er et skredutsatt land Det er tydelige sammenheng mellom skredutløsning av ulike skredtyper og været Ekstremvær en stor utfordring for klimamodellene Villere og våtere vær fører til flere og andre skred Endring i skredhyppighet fører til endringer i 1000 års grensene Økonomiske analyser kan hjelpe å ta gode avgjørelser for/mot utbygging eller sikring

Forandring i nedbørsekstremer VINTER Moderat økning i Ekstremnedbørmengde (6-20%) 1,5 til 2 ganger så mange tilfeller med ekstrem nedbør Forandring i de 0.5% av nedbørsdagene med mest nedbør (%) Forandring i antall dager (%) Scenario A1B 2080-2100 minus 1961-1990 (Resultater fra 19 IPCC modeller)