Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)
|
|
- Anders Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NGF Geilo- symposium 2012 Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Silje Lund Sørland PhD- student ved GFI (UiB) Asgeir Sorteberg (UiB) og Roy Rassmusen (NCAR)
2 Innhold Bakgrunn og mo;vasjon Introduksjon ;l monsunlavtrykk Data og metode LiA resultat Vidare arbeid
3 Definisjon av monsun
4 # #
5 Indiske monsun Dry monsoon 15 (i) Constant-pressure surface Height (km) 10 C2 W2 5 C1 W S Latitude 50 N
6 Indiske monsun Moist monsoon Height (km) (i) C2 Constant-pressure surface W2 5 0 C1 W1 40 S Latitude 50 N
7 Indiske monsun Juli august 850 hpa vind
8 Indiske monsun 4 N 25 3 N 20 2 N N 5 6 E 7 E 8 E 9 E 10 E 0 Dagelig gjennomsnias nedbør i JJAS
9 Monsunlavtrykk 15 AUGUST 2010 K R I S H N A M U R T H Y A N D A J A Y A M OHAN 4289 Krishnamurthy and Ajayamohan, 2010 FIG. 2. Evolution of a typical LPS during its life cycle. The circulation is represented by 850-hPa streamlines (m s 21 ) and precipitation is represented by shaded contours (mm h 21 ). The dates of the LPS, its intensity (LW: low, DP: depression) are indicated in each panel.
10 Monsunlavtrykk FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days composite and non-lps-days composite. The composites are cal- Nedbør for dagar med lavtrykk nedbør dagar uten lavtrykk
11 FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days Monsunlavtrykk Dagar uten lavtrykk
12 FIG. 3. Composites of daily precipitation (mm day 21 ) during (a) LPS days, (b) non-lps days, and (c) difference between LPS-days Monsunlavtrykk Dagar med lavtrykk L
13 Monsunlavtrykk og ekstrem nedbør Målsetning: Studere monsunlavtrykka i reanalyse/ observasjonsdatasea. Plukke ut ekstreme ;lfeller, og sjå på kor oue det er ekstrem nedbør når det er eit lavtrykk, og evt kva som er årsaken ;l at det blir ekstrem nedbør.
14 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: (1) Tracking algoritme ζ,8max Data: Reanalyse ERA- Interim rela;v virvling (ζ ) ved 850hPa kvar 6. ;me Kriterier: Virvling maksimum ForflyAesle av lavtrykket Leve;d Mslp minimun i nærheten av lavtrykket Kald kjærne i nedre del av atm, og varm kjærne lenger oppe. Fjernar LPS over høg topografi Plukkar iut lavtrykk som er innanfor 10-30N, E og dei som beveg seg i nordvest retning ζ,7max ζ,6max ζ,5max ζ,4max ζ,3max ζ,2max ζ,1max
15 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: (1)Tracking algoritme Track density Tot 234 LPS på 32 år= 7 lavtrykk per sesong (Obs: Gj.sniA 13 lavtrykk per sesong) 3 N N N E 8 E 9 E 10 E 0
16 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: ERA- Interim 4 N 99.5prctile of JJAS precip from ERA Interim ( ) Nedbørsdata: (1) ERA- Interim (2) IMD- nedbørsdatasea 3 N 2 N 1 N E 8 E 9 E 10 E Ekstremnedbør definert som 99.5 prosen;len 4 N IMD rainfall 99.5%tile precip JJAS N N N E 8 E 9 E 10 E 0
17 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: (2) Nedbørsdata- ekstreme hendingar 4 N Prosent of events that exceed99.5percentile in both IMD and ERA ( ) N N % 20 1 N E 7 E 8 E 9 E 10 E
18 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: ) IdenIfisere monsunlavtrykk i ERA- Interim 2) Felles ekstreme nedbørshendingari IMD og ERA: 3) Kombinere dei ekstreme nedbørshendingane med monsunlavtrykk Viss det er ein ekstrem hendelse innan for eit influens område av lavtrykket, vi seie lavtrykket kan knyaast ;l ein ekstrem nedbørshending.
19 Data og metode: Data: ERA- Interim, IMD nedbør Tidsperode: (3) Kombinere dei ekstreme nedbørshendingane med monsunlavtrykk TRACKS with extreme precip (99.5percentile). Total 39 tracks. 4 N 32 o N 24 o N 16 o N 8 o N 64 o E 72 o E 8 E 88 o E 96 o E
20 KomposiA: Nedbør Mean P(all timesteps) N= W 8 N 10 Mean P(max precip 24h) N= W 8 N 10 Mean P (only max timestep) N=64 18 W 8 N W 9 E W 9 E W 9 E Bevegelsesretning
21 KomposiA: Ver;kal has;ghet (omega) Mean w750(all timesteps) N= W 8 N 0.2 Mean w750(max precip 24h) N= W 8 N 0.2 Mean w750 (only max timestep) N=64 18 W 8 N W 9 E 0 9 W 9 E 0 9 W 9 E Bevegelsesretning
22 KomposiA: Ver;kal has;ghet vs nedbør Mean w750 (only max timestep) N=64 18 W 8 N 0.25 Mean P (only max timestep) N=64 18 W 8 N W 9 E 0 9 W 9 E Det som styrer ekstremnedbør er: Den fuk;gadiaba;ske lapsrate Ver;kal has;ghet (oppover) Temperaturen der nedbørsekstreme skjer Tykkelsen på skya
23 Nedbør vs omega 1 All timestep.1 highest number: corr= N= all timestep. 1 highest numbers: corr= N= omega omega max P max P Plukka ut den høgaste nedbørsverdien for kvart ;dssteg ;l lavtrykket Plukka ut den lavaste omega for kvart ;dssteg ;l lavtrykket
24 Arbeid vidare Modellere lavtrykka knyaa ;l ekstrem nedbør med den regionale Weather Research and Forcas;ng modellen (WRF). Skal bruke ein ny versjon; WRF- Hydro. Studere sensi;viteten ;l lavtrykka mhp eit varmare klima (pertubere SST). Analysere resultata med fokus på korleis ekstrem nedbør knyaa ;l monsunlavtrykk påvirkar avrenning.
25 Takk for oppmerksonheten!
Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap
Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerFrekvens Volum Intensitet
2.11.1 Alexander Kirketeig Hvordan trener verdens beste styrkelø6ere h8ps://www.youtube.com/watch? v=jonvojuf34s 1994 Startet å trene og deltok på først konk. 1996 Første Nordisk mesterskap 2 Første Junior
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerGEF2200 Atmosfærefysikk 2017
GEF2200 Atmosfærefysikk 2017 Løsningsforslag til sett 3 Oppgaver hentet fra boka Wallace and Hobbs (2006) er merket WH06 WH06 3.18r Unsaturated air is lifted (adiabatically): The rst pair of quantities
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerForskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
DetaljerSEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
DetaljerSatellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes
Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Jörg Trentmann 1, Karsten Fennig 1, Uwe Pfeifroth 1, Richard W. Müller 1 presented by Gudrun Rosenhagen 2 German Meteorological Service (DWD) 1 Satellite
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerSammenlikning av værforhold hos søkere til VM i alpint 2025
MET info Nr. [26]/[2018] ISSN 1894-759X [KATEGORI], 31.10.2018 Sammenlikning av værforhold hos søkere til VM i alpint 2025 [Undertittel] Hans Olav Hygen og Jostein Mamen Sammendrag MET er bedt om å vurdere
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPEIGE UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Reidar Kristoffersen, tlf.: 73 59 35 67 EKSAMEN I TEP 4110 FUIDMEKANIKK Bokmål/Nnorsk/English
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerVarmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerKan klima bli næring?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerDownscaling for impact studies
Downscaling for impact studies Fredrik Wetterhall FoUh, SMHI Kings College London Uppsala university Stockholm University Outline Introduction Statistical downscaling Model output statistics (bias correction)
DetaljerSkiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090
Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
Detaljer0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23
UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk
DetaljerFlomnivåer er beregnet for forskjellige gjentaksintervaller og er presentert i tabellen nedenfor:
Notat Til: Fra: Sandnes kommune Per Helge Ollestad Kopi: Dato: 2. juni 2014 Emne: Åsedalen, Beregninger av flomnivå gjennom utbyggingsområdet I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Åsedalen
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerFortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerData Sheet for Joysticks
Available with Potentiometers or Hall sensors Several handle options Small size at low installation depth The 812 series is available with several different handle options. These small joysticks are recommended
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerData Sheet for Joysticks
Available with Potentiometers or Hall sensors Several handle options Small size at low installation depth The 812 series is available with several different handle options. These small joysticks are recommended
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerFremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold. Knut Alfredsen, NTNU
Fremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold Knut Alfredsen, NTNU Vannføring og vanntemperatur før, i dag og fremtiden- det store bildet. Endring i flomstørrelser, vanntemperatur
DetaljerKlimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerAccuracy of Alternative Baseline Methods
Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerEffekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerSupplementary Materials for
stm.sciencemag.org/cgi/content/full/11/56/eaau8217/dc1 Supplementary Materials for Treating murine inflammatory diseases with an anti-erythrocyte antibody Andrew R. Crow, Rick Kapur, Sandra Koernig, Ian
DetaljerBPS TESTING REPORT. December, 2009
BPS TESTING REPORT December, 2009 Standardized Testing BPS SAT Reasoning Test SAT Subject Tests Advanced Placement ACT Massachusetts Comprehensive Assessment System (MCAS) MCAS Growth Data 2 SAT Reasoning
DetaljerSOS 301 og SOS31/ SOS311 MULTIVARIAT ANALYSE
1 SOS 301 og SOS31/ SOS311 MULTIVARIAT ANALYSE Eksamensdag: 8 desember 1997 Eksamensstad: Dragvoll, paviljong C, rom 201 Tid til eksamen: 6 timar Vekt: 5 for SOS301 og 4 for SOS31/ SOS311 Talet på sider
DetaljerKlimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007
Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerVegingeniørenes bruk av vær- og klimadata
Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-
DetaljerRapport etter økt overvåking av pinsenedbør
METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK 1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Mandag 4. desember 2006. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er
DetaljerSoftware applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
DetaljerRepeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:
Repeterte målinger Eirik Skogvoll 1.amanuensis dr.med. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) Det medisinske fakultet, februar 2008 1 Repeterte målinger Mer eller mindre synonymt med... Repeated measurements
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerØkosystemene på kysten og i fjordene
4 Øksystemene på kysten g i fjrdene 4.1 Kystklima Klimatilstanden i kystfarvannene bserveres regelmessig på faste hydrgrafiske stasjner fra Lista til Ingøy (t til fire ganger per måned) (Figur 0.1). På
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerSTRAUMMÅLING. Firda Sjøfarmer AS, lok. Gråvika
STRAUMMÅLING Målingar frå. april -. mai 1 INNHALD LOKALITETEN METODIKK VEDLEGG: Utskrifter frå straummålar-programvara LOKALITETEN Denne straummålinga vart utført på, i tida mellom. april og. mai 1. Instrumentet
DetaljerTor Halmrast Sjefingeniør, akustiker: Musikkrom
Tor Halmrast Sjefingeniør, akustiker: Musikkrom STORE ROM EN-BRUK Bach skrev musikk for samme kirke i 16 år I dag: FLERBRUK «Skal brukes til alt- Kan ikke brukes til noenting» Byggherre Akustikk/Teater/Forestillings-kompetanse?
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Geir Vatne Tlf.: 73 59 81 05 Eksamensdato: 26.05.2014 Eksamenstid: 6 Studiepoeng: 15 Sensurdato: 18.06.2014
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
DetaljerKlima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerOppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
DetaljerCAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.
CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerGodt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerAlkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag
Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen
DetaljerNorges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden
Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden Norges Energidager Oslo 19.10.2018 Torjus Folsland Bolkesjø NMBU Kraftprisprognose fra 2018 - snitt av 75 tilsigsscenarier 60 50 Mean SRMC
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerFacebook Social Report for Folkehøgskolene. Jul 01, Jul 31, 2017
Facebook Social Report for Folkehøgskolene 1, 217-31, 217 Page info Siden for alle norske folkehøgskoler. Vår hjemmeside: www.folkehogskole.no Folkehøgskolene Total Fan Count: 18,32 Quick Stats Posts 41
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerSubsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø
Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk
DetaljerIn honour of Thor Heyerdahl bridge builder, challenger and boundary breaker
The Thor Heyerdahl Institute In honour of Thor Heyerdahl bridge builder, challenger and boundary breaker An institute that reflects the visions of Thor Heyerdahl Larvik, Norway What is the mission of the
DetaljerInternasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master
DetaljerAppendix 1: All 26 cases with statistics
Appendix 1: All 26 cases with statistics *Cases with significant differences between the two groups. The participants were given 6 treatment options to each case to choose from in the questionnaire: 1)
DetaljerFacebook Social Report for Dyreparken. Aug 01, Aug 31, 2017
Facebook Social Report for Aug 1, 217 - Aug 31, 217 Page info Den levende parken i Kristiansand med dyr, underholdning, aktiviteter, badeland og overnatting. Total Fan Count: 211,216 Quick Stats Posts
DetaljerEn TAF skal være så kort som mulig og med så få endringsgrupper som mulig.
Amendingsregler for TAF iht «Meteorologiske koder for flyværtjenesten», versjon 1.2, datert 16.03.2010 og Annex 3, 18th ed July 2013 (Text in English follows on page 4) Innledning: En TAF består av grupper
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:
Detaljer